Pave Frans er død. Det er jo trist, for jeg tror han var en fin mann og en god pave. Men selv paver lever ikke evig, og han har vært syk i vinter og har dårlig lungekapasitet etter å ha fjernet en del av den ene lungen tilbake på 50-tallet. Han har levd et langt liv. Han ble 88 år gammel. Mest sannsynlig var det en naturlig død, men man kan jo aldri vite.

Det er fremdeles påske, og i Norge står tradisjonen med påskekrim sterkt. Muligens sterkere enn de kristne påske-tradisjonene. Og vi som har lest eller sett en del krim vet at den som er morderen ofte er den siste som så den døde i live. Elementært. min kjære Watson, som Sherlock Holmes ville ha uttrykt det.
En av de siste som så Pave Frans i live var den amerikanske visepresidenten JD Vance.

Paven var døpt Jorge Mario Bergoglio, og var fra Argentina. Han var den første ikke-europeiske paven på 1.300 år.
Da han ble valgt til pave tok han navnet Pave Frans. Det ble oppfattet som at han tok inspirasjon fra Frans av Assisi, som var kjent for sterk kritikk av rikdom og materialisme.
Pave Frans valgte å bo i et enkelt hus i stedet for i den overdådige paveboligen, og kjørte en liten Fiat i stedet for Limousine.

Jeg er overbevist om at Trump – og Vance – liker folk som kjører Limousine og bor i overdådige boliger langt bedre enn de liker folk med enkle hus som kjører rundt i en gammel Fiat.  Selv om jeg på ingen måte vil påstå at de r planer om å rydde alle Fiat-eiere av veien. Overklassen trenger underklassen. Hvis ikke ville de ikke vært overklasse.

Pave Frans var langt mer liberal enn forgjengerne i verdispørsmål om skilsmisse, homofili og prevensjon.
For meg fremstår ikke Trump og folka i hans regjering direkte liberale når det kommer til slike spørsmål.
Jeg hevder ingen ting, jeg bare kommer med noen betraktninger.

Pave Frans markerte seg også innen miljøspørsmål, og ga sin støtte til arbeidet for å komme fram til bindende klima-avtaler. Så sent som i 2023 kom han med et skriv der  han advarte om at det allerede var gjort uopprettelige skader på jorda.
Vi vet alle hvordan Trump møter slike skriv. Fake news! Ingen kan komme å hevde at Trump er en klima- og miljøforkjemper.

Paven engasjerte seg og i aktuelle politiske saker.
Han kom med mange oppfordringer om å få til fredelige løsninger på krigene i Ukraina og i Midt-Østen. Han fordømte Israels bombing av Gaza, og kritiserte stormaktene for ikke å gjøre mer for å få til varig fred i området.

Som om ikke indisierekka mi er lang nok allerede; Pave Frans kritiserte president Donald Trump i sterke ordelag for massedeportasjonene av migranter uten lovlig opphold i USA.
Er det noe jeg har merket meg så er det at Trump er relativt dårlig på å ta i mot kritikk på en konstruktiv måte.

Jeg lurer jo på hvorfor Vance tok turen til Paven i påsken. Er han katolikk? Var han velkommen? Var han invitert? Han var jo en tur på Grønland for kort tid siden hvor besøket ikke ble tatt så godt i mot.

Det jeg finner ut om det er at Vance en gang var en evangelisk hillbilly, så ble han en venstreorientert ateist, deretter tilhenger av Nietzsche, før han konvertert til en antiliberal og postmoderne katolisisme.
Nå er han i følge flere kilder en slags over-katolikk som tror han kan forklare sin egen kirke hva troen egentlig handler om.

Så jeg antar at Vance tok turen til Roma for å belære Paven om hva troen egentlig handler om.
Et slikt møte kan jo være relativt belastende på en eldre, klok mann. Jeg vet jo hvordan jeg kjenner blodtrykket stige når jeg hører uttalelser som jeg finner provoserende.

Nei, jeg kommer ikke med konspirasjonsteorier eller mord-anklager. Jeg bare tenker litt høyt. Reflekterer litt over ting som skjer, slik kjerringer ofte har det med.
Jeg mener heller ikke å krenke noen som i dag føler sorg for at Pave Frans har gått bort. Han var en stor mann, og en fin pave. Han var og en 88 år gammel syk mann. Det kan alle som så bildene av paven som ble tatt da han viste seg under påskemessen i går se.
Det eneste jeg kunne ønske var at Vance hadde latt den gamle, kloke mannen få være i fred.

Påsken går mot slutten! Andre påskedag i dag, siste påskedag er her altså. Og som Allan kan jeg oppsummere med at det har vært en fin påske. Kjerringa har kost seg med god mat og drikke og Påske-yazy og Påskekrim og ikke en eneste skitur. Selv familiens påskeksirenn foregikk uten at folk hadde ski på beina.

Jeg kan for eksempel nevne at jeg også har gått rundt i rar kyllinglue, sånn som Allan. Eller kanskje mer kjerring-kylling-lue, altså hønelue. Bildet er fra i fjor, men hønelua var selvsagt på også under årets påskeskirenn. Mens Allan har tuslet rundt i gul t-skjorte, har denne kjerringa vandret rundt i påskegul jakke.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Jeg regner med at alle dere kjære blogglesere nå har fått med dere at topp-bloggere går med gule klær og høne- eller kyllingluer i påsken, og derfor vil gjøre alt som står i deres makt for å skaffe dere slikt i god tid før påsken 2026. Dere vil vel gjerne være like trendy som Allan og Kjerringa?

Håper og produsenter av slike hønse-luer og andre påske-klær kjenner sin besøkelsestid og kontakter Kjerringa og Allan for å sikre seg samarbeidsavtaler med to av blogg.no mest populære blogger, slik at vi kan tjene oss steinrike på reklamepenger.
Alle forbinder påske med Kvikk-lunsj og Solo. Allan og Kjerringa kan gjøre så hønseluer når den samme statusen!

Men nå blir det bildedryss kjære bloggleser. Scroll deg bare nedover, så kan du se hvordan selveste Kjerringa har feiret påsken 2025.  Klikk gjerne først på youtube-lenken under, så får du litt sånn påskemusikk til bildedrysset.

Hyttetur

I går var jeg i kirken. Vi var 12 sjeler der. Da var presten medregnet. Det virker som om at tanken på at det sitter 10-12 personer i en kirke her og en kirke der spredd utover landet provoserer enkelte. På en Palmesøndag, starten på Påskeferien for svært mange, er det altså provoserende at noe bruker en times tid på å reflektere over grunnen til at vi har noen ekstra fridager denne uka.

Tenk tanken at myndighetene fant ut at påskebudskapet betyr null og niks for folk, hva er da vitsen med hele påskefeiringen? Med fridagene og helligdagstillegget til de som må jobbe på de såkalte “røde” dagene. Tenk hva vi som samfunn kunne spare hvis vi fjernet hele påsken, jula, pinsen og Kristihimmelsprett. Det ville være en enorm gevinst for samfunnet.
De som bestemmer har gjort slikt før. I 1771 forsvant halvparten av datidens helligdager i Danmark Norge i Festdagsreduksjonen (helligdagsreformen). Forordningen ble underskrevet av kong Christian VII 20. oktober 1770, og gjaldt fra og med 1771. Med den forsvant hele 9 Høytidsdager.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hva tror dere hadde skjedd hvis Jonas og co hadde foreslått å fjerne påsken, pinsen og Kristihimmelsprett? Jula hadde han nok ikke tort å røre.  Hvis Brenna hadde snaket om å komme seg opp om morgenen, også på disse dagene. Tror dere ikke det hadde blitt bråk? Tror dere ikke folk hadde kommet med høylytte protester og sinte leserbrev?
Hvem tror dere hadde protestert mest og høyest? De 12 sjelene i Hval kirke i går, og deres trosfeller rundt i landet, eller de som sitter opp i fjellheimen og tilber den hellige appelsin, kylling eller påskesola?

Slapp av. Vel er jeg rød og radikal, men jeg tar ikke til orde for en ny festdagsreduksjon. Jeg tror mange har godt av de fridagene påsken og de andre høytidsdagene gir. Jeg vil vel heller være den som tar til orde for å gjeninnføre tredje jule-, pinse- og påskedag, Helligtrekongersdag, Kyndelsmesse, Maria Budskapsdag, jonsokdag, Marias besøkelsesdag, Mikkelsmesse og Allehelgensdag som helligdager.
Jeg kommer jo fra helsesektoren. Der gir alle helligdager helligdagstillegg som alltid kommer godt med på en slunken lønnskonto.

Jeg tror og mennesker har godt av de små pausene i hverdagen som helligdager gir.
Men jeg skjønner ikke at det kan skade om man skjenker årsaken til at man har fri, til hva som gjør denne dagen eller dagene til en høytid, en tanke eller tre. Er det ikke bare historieløst å fortrenge årsaken til at man har fri? Mister vi ikke i samme slengen litt av vår kultur?

Jeg pynter med påskekyllinger, lar påskeharen komme med påskeegg, leser påskekrim og ser på påskeskirennet som min families viktigste tradisjon i påsken og vil absolutt ikke ta kosen fra noen.  Ja jeg blir til og med på denne merkelige, noe sære tradisjonen med å reise etter vinteren når den endelig ar forsvunnet. I morgen setter også jeg snuta mot påskefjellet og hytta med utedo langt ned i lia.

Jeg tror ingen foreldre reagerer om Påskeharen tar seg en tur innom barnehagen før påske, ja hvis det han har med i egget er vegansk, og uten sukker da.
Men hvis Jesus tok en tur innom den samme barnehagen, ja da ville det bli ramaskrik. Og nei, det ville ikke være foreldrene som tilhører en annen religion som ville skrike høyest.
Det burde være et tankekors for flere enn meg at det er mer greit at barna tror at haren legger egg enn at en skjeggete mann døde for våre synder.

La oss kose oss i høytidsdagene på den måten vi selv finner best. Om det blir ved å besøke utedoen langt nede i lia eller nærmeste kirke. Det ene utelukker jo heller ikke det andre.
La oss bryte brødet og drikke vinen, enten det gjøres ved alterringen eller rundt bordet på familiehytta.
La folk ha by-påske, hytte-påske, hjemme-påske, arbeids-påske eller den påsken de selv ønsker eller har mulighet til.
La oss ikke provosere om kirkeklokkene skulle kime, naboen skulle snekre platting, eller unger leker på trampoline.
La oss ha litt mer forståelse for at ikke alle tenker, tror og mener det samme som oss.
La oss ikke provosere at noen går i kirken og leser Bibelen, eller at andre heller vil sitte i hytteveggen og  lese krim.

Men la oss ikke bli så historieløse at vi glemmer årsaken til at vi har fri disse påskedagene, og la oss ikke provosere at noen fremdeles tror på påskebudskapet og grunnlaget for høytiden. Uten dem ville vi jo ikke ha noen grunn for å ha fri i det hele tatt.

Vivian forteller i sitt innlegg om en sønn som maser på moren om påskepynt. Her i Drømmehuset er det omvendt. Her er det jeg som maser på Yngste Sønn om å få påskepynten ned fra loftet. Pymtinga skal jeg nok klare å ta meg av, og er vel ikke så veldig interessert i å overlate til noen andre. Men jeg skulle gjerne ha tak i påskepynten.

Yngste Sønn bor på loftet, og trappa er fylt opp av hans ting på mellomlagring mellom etasjene. Å bære en eske med påskepynt ned den trappa uten å tråkke i stykker noe eller snuble i noe og risikere knekte ben, armer eller nakke ser jeg på som en utfordring. Derfor maser jeg i stedet for bare å gjøre jobben selv.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Jeg tror sønnen til Vivian ser et langt større behov for å få pyntet til påske enn det Yngste Sønn har. Han mener at hvis han bærer den påskepynten kommer jeg bare til å mase om at han skal bære den opp igjen om en uke eller to. Noe han for så vidt har rett i.

Jeg tror at hvis jeg skal ha et håp om snarlig påskepynt her i Drømmehuset bør jeg satse på å vinne “Vandrehøna” på familiens påskeskirenn senere i dag.
(Nei. Jeg har ikke tenkt å gå på ski. Jeg tror knapt det er snø dit vi skal.)

Her om dagen da Gamle Gubben Grå og jeg var på vår Kreta-tur var vi på vår rundtur innom Nordre torg. Der er det en bruktbutikk som heter Ganske fint.  I vinduet til butikken sto dette kruset, og ja jeg måtte bare ha det i min samling av påske-krus.  Er ikke dette et krus til å bli glad av så vet ikke jeg!

Det er bare noen få uker til påske, så jeg har allerede tatt det i bruk selv om de andre påske-krusene fremdeles er oppe på loftet. (Eller er de i kjelleren?)

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Hadde det vært tre uker igjen til jul hadde vi for lengst vært godt i gang med advent, da hadde ingen reagert på at man drakk te av jule-krus, så jeg mener påske-krus 23. mars er helt innafor.
På mange måter er vel faste-tiden, altså tiden fra fastelavn og frem til påske påskens svar på advent så jeg burde hatt påske-krus (og påske-marsipan) fra starten av mars i år.

I 1970 bygde foreldrene mine ei hytte ved Damtjern på Krokskogen. Her tilbragte jeg påskene fra jeg var 4 og til jeg ble så stor at hyttetur med familien ikke var det man prioriterte å bruke fridagene på.

Etter som vi søstrene vokste opp og fikk oss familier og barn begynte vi å arrangere årlige påskeskirenn på hytta. Det er ei lita hytte. Under 50 kvm, og uten strøm. Helt klart ikke et sted storfamilien stuer seg sammen hele påsken, men et perfekt sted for dagsturer.

Familien vokser stadig. I dag var vi 20 stykker som dro til denne lille hytta for vennskapelig kappestrid.  Hva vi kappes om? Heder og ære, og vandrehøna som dere ser på bildet øverst. Andre konkurranser har vandrepokal. Vi har vandrehøne.

Det er ikke vei helt frem til hytta. De siste rundt 500 meterne må vi gå på ski eller beina.
Jeg gikk på ski i fjor. Min første skitur etter ankelskaden. Jeg likte det ikke. Jeg har liksom ikke kontroll på fot og ankel på samme måte når jeg har ski på beina. Og så er jeg redd for å falle. 2 relativt kompliserte brudd på grunn av fall fra egen høyde gjør ar jeg ikke tenker “det går sikkert bra.”
Men hvis snødybden er dyp og skaren ikke holder ei litt velvoksen kjerring kan det å stampe flere hundre meter gjennom djup snø også være relativt belastende for en skadet ankel. Så jeg var spent på hvor mye snø det var på selve tjernet. Og hvor hard den snøen var.
Skiene ble med, men jeg håpet at jeg slapp å bruke de.

Hvis du nå tenker at det er rart denne kjerringa er så opptatt av å komme på påskeskirenn hvis hun ikke har tenkt å gå på ski må jeg forklare at det er flere tiår siden jeg prøvde å vinne vandrehøna. Jeg har fast jobb i sekretariatet. Noen må jo være tidtaker og. Rennet er null-løp. Man skal gå to runder like fort. Da å noen prøve å ha oversikten på rundetidene.
I 2016 eller der omkring ble jeg til og med utstyrt med startpistol, men de siste årene har de ment at det kanskje er tryggest å ikke gi meg skytevåpen.

Vi kom opp, og jeg sjekka forholdene. Fra veien kunne jeg se at de første alt var fremme på hytta. Jeg visste at et par av dem ikke gikk på ski. Det så ut som om det gikk greit for dem, så jeg tok med meg et par skistaver og labbet i vei.
Fikk tilbud til å sitte på i pulken til en av de unge voksne. Alle ungene hans gikk til hytta på egne ski, yngste mann har ikke fylt 3 år ennå.
Jeg takket høflig nei til å sitte i pulken. Jeg er ikke så gammel ennå. Siste gang Mormor (altså moren min)  var med på  påskeskirennet ble hun dratt til hytta på skikjelke av to spreke barnebarn. Da var hun 80 år gammel. De behøver ikke hente frem den gamle skikjelken ennå, selv om Datteren påpekte at den står klar i skjulet.

Det gikk helt greit å komme seg til hytta uten ski. Det var bare i bakken fra tjernet og opp til hytta det ble noen litt dype fotspor. Ikke mange, og med stavene til hjelp gikk det greit å gå likevel.

Når alle var samlet på hytta og hadde fått hilst og skravlet litt ble det snart tid for skirennet, dagens høydepunkt.

De som hadde tatt vare på startnumrene fra tidlige års påskeskirenn forklarte at de ikke hadde fått inn igjen alle numrene etter  fjorårets renn, og at det var blitt oppdaget for sent til at de fikk supplert med nye numre. Vi manglet for eksempel numer,3, 8 og 17, 18 og 20.
Noen kom med egne numre de forlangte å bruke, som 610 og 236.
Det sekretariatsmedlemmet som skulle holde styr på nummer og navn ble både svett i panna av å holde orden på alt. Det ble ikke lettere av at enkelte deltakere insisterte på å bytte numre – og panikken tok vedkommende nesten da det viste seg at de ikke hadde til hensikt å starte i den rekkefølgen de hadde fått utdelt nummer i.
Eller at sekundanten som ropte opp starttider, mellomtider og sluttider konsekvent ropte opp navn på den som hadde de forskjellige rundetdene – ikke nummer. (Det var jeg som var så smart)
La meg og legge til at han var et relativt nytt medlem av denne gjengen, har bare møtt de fleste en gang før (påskeskirennet for et par år siden) og muligens ikke husker hva alle heter. Vi er jo som sagt en del mennesker.

Rennet gikk bra. Ingen brøt. Ingen hadde noen store fall og jeg tror og det foregikk relativt skadefritt.
Gamle Gubben Grå ble under tvil innvilget dispensasjon fra å starte i rennet, han dro 60-års kortet. Han har fylt 60 år siden forrige påskeskirenn. Han fikk raskt tildelt ansvaret for grillen.

På en slik dag blir det selvsagt tatt mange bilder, men få av de kan deles på blogg. Det kryr jo av folk på de. Så for at dere skal få med dere noe av stemningen deler jeg dette bildet av meg, kjerringa. Da får dere og se den gule jakka jeg skrøt av i innlegget Første dag i påsken går mot slutten.

Det var grilling av pølser, mat og sosialt samvær.
Samt premieutdeling. Alle fikk som seg hør og bør medalje, og vandrehøna fikk ny eier det neste året. .
Noen hadde med trekkspill og det førte fort til allsang.
Alt foregikk selvsagt utendørs. Det er ikke plass til 20 stykker inne i hytta.

Været var bra, eller greit. Vi har hatt sol, vi har hatt regn, vi har hatt tåke og vi har hatt snøbyger i løpet av dagen. Kom vel frem til at det vi manglet av vær var hagl, lyn og torden.

Når dagen gikk mot kveld satte vi alle kursen mot bilene. Snøen var blitt litt mer råtten i løpet av dagen. Jeg tro litt lenger ned i snøen på vei tilbake, men det gikk fremdeles grei. Glad jeg hadde skistavene. Det gjorde det lettere å få opp igjen foten når den kom litt dypt i snøen. Også på denne turen fikk jeg tilbud om skyss. Denne gangen på en ake-matte. Takket og høflig nei til det tilbudet.

Vi var alle enige om at det hadde vært en fin dag pleide man å avslutte stiler om slike dager den gang jeg gikk på barneskolen. Jeg håper det utsagnet stemmer også i dag. Håper vi ikke har skremt de som er relativt nye i familien. Vi er en fin gjeng med godt samhold  og tar varmt i mot nye medlemmer. Her er alle velkomne.
Jeg har kost meg masse. Satte særlig pris på at hele flokken min var med.

I går var det kommunestyremøte. Fra klokka 12 til klokka 19.30 befant jeg meg på rådhuset.  Som vanlig kanskje litt vel aktiv. I det minste var det en sak som virkelig engasjerte meg. Jeg blir så forb*** når politiske ringrever prøver å skyve ungdommen ut over sidelinja med politisk spill. En stund der var jeg litt usikker på om jeg representerte både Venstre og Rødt.
Kommer sikkert tilbake til kommunestyret i senere innlegg.

Når jeg kommer hjem fra slike møter hvor jeg har fått brukt meg selv på en god måte er jeg utrolig sliten. Hodet har gått på høygir i 8 timer. I tillegg er jeg stiv og støl etter å ha sittet mye i ro på en og samme stol. De turene jeg tar opp på talerstolen kan nesten ses på som nødvendig bevegelse for å holde ryggen sånn noenlunde i slag.
Så når jeg endelig kommer hjem til Drømmehuset er jeg sliten. Ordentlig sliten.  Lufta har gått ut av ballongen. Veien til å innta horisontalen på sofaen er relativt kort.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Så hva skuer jeg der jeg ligger på sofaen og babler høyt om alt som har opprørt og engasjert meg i løpe av møtet? Det er slik jeg avreagerer etter slike møter på. Om Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn lytter er egentlig underordnet. Det siste jeg ønsker er en ny debatt.
Fra min stilling i horisontalen skuer jeg påskehøna mi!!!
Gamle Gubben Grå har vært på loftet og hentet ned påskepynt og påskekrus.  I dag skal jeg kose meg og pynte til påske.

I går kveld var jeg i Påskenattsmesse i Norderhov kirke. 
Det var en flott gudstjeneste. En stemningsfull seanse.  En bibellesning og noe av prekenen provoserte meg. Men det er greit. Kirken skal engasjere.  Hvis menigheten nikker søvnig og ingen følger med hva er vitsen da? 
Påskenattsmessen starer i en totalt mørklagt kirke.
Så kommer prosesjonen inn med tente stearinlys, de går langsom oppover midtgangen mens de synger og langsomt tenner stearinlysene til de som sitter ytterst på benkeradene (vi har fått utlevert stearinlys da vi kom).  
Mens kirken kun er opplyst av blafrende stearinlys er det tre tekstlesninger.  Mer salmer og vakker sang, orgelspill og en god og fin opplevelse. 
Det elektriske lyset blir skrudd på før prekenen. Hun unge presten er flink. Jeg har hørt henne tidligere. I går klarte hun å provosere meg litt, men det er greit.  Jeg liker at mennesker får meg til å tenke.
Mer vakker salmesang.  Ikke så mange salmer jeg kjente i går.  Men en høytidelig og flott stemning.  Jeg nyter den refleksjon og den tid for ettertanke som kirkerommet gir meg.  Noe åndelig?  
Nattverd.  Jeg går av forskjellige grunner ikke til nattverd. Det er et prinsipp jeg har.  Be meg ikke forklare. For det kan jeg ikke. Men det er et standpunkt jeg har tatt.  Tro er privat, og antakelig kan jeg ikke forklare det godt for meg selv heller. Men det føles riktig.  
Så går prosesjonen ut og menigheten følger etter. I våpenhuset får vi atter tenne lysene, og så går vi ut på den mørke kirkebakken. Klokka har passert midnatt.
På kirkebakken danner vi en ring, i lys av de blafrende stearinlysene og kun akkompagnert av Eli på trompet synger vi to salmer før man ønsker hverandre God Påske og langsomt reiser hjem i den mørke påskenatten.  
En utrolig flott og stemningsfull gudstjeneste.  Jeg kommer gjerne tilbake neste år.

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

Det er noe nostalgisk med papp-påskeegg fylt til randen av godteri.  Og i år hadde jeg bestemt meg for å gi slike påskeegg til Mamma og Pappa.  
Som de som jevnlig leser bloggen min har fått med seg var jeg ganske så sur på onsdag da jeg fant ut at hele Hønebyen var utsolgt for papp-påskeegg- 
Men snille Lillian reddet påsken, og sammen med gjenbruk av påskeegget vi hadde fått av de som låner bilen vår når de skal på Harry-tur, ble det påskeegg både til Mamma og Pappa.
Begge eggene ble fylt til randen av yndlingsgodteriene deres. 
Så var det bare å leke påskehare, og sprette av gårde for å levere påskeegg.
I går spratt jeg avgårde til sykehjemmet og ga Mamma påskeegget sitt.  I dag var jeg hos Pappa og lekte påskehare og ga han påskeegget hans.  Påskeeggene ble tatt godt i mot begge stedene.  Selv om de begge har fylt 80, er man aldri for gammel til å få påskeegg.

Annonsørinnhold

Topp 10 mascaraer på markedet

I går var jeg i grunn litt sur, og klaget litt over at hele Hønebyen var utsolgt for helt vanlige papp-påskeegg. Også jeg som hadde bestemt meg for å lage påskeegg til mine foreldre i år.  

Lillian leser bloggen min, og svarer at hun har nok av tomme papp-påskeegg fra ungene var mindre.  Hun skal på mine kanter i dag, og kan godt legge et egg i ei postkasse eller på en tram.  Tenk at det finnes slike mennesker!  For jeg kjenner ikke Lillian, hun er bare en som leser bloggen min og jevnlig legger igjen hyggelige kommentarer.  Jeg vet jo at hun bor ikke alt for langt unna, men dog.  Slike ting gir meg tro på menneskene.  Jeg blir oppriktig glad når folk bryr seg om andre, selv om det bare gjelder et papp-påskeegg.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Så i dag møttes vi på en bensinstasjon.  Snille Lillian skulle få slippe omveien oppom meg.  Jeg fikk et papp-påskeegg, og hun fikk en blomsterkvast for at hun gledet meg ved å vise omtanke.  
Nå har jeg to påskeegg som jeg skal fylle, og i morgen skal jeg leke påskehare og levere påskeegg til Mamma og Pappa..

Nok en gang, TUUUSEN takk, snille Lillian