I går kveld var jeg i Påskenattsmesse i Norderhov kirke. 
Det var en flott gudstjeneste. En stemningsfull seanse.  En bibellesning og noe av prekenen provoserte meg. Men det er greit. Kirken skal engasjere.  Hvis menigheten nikker søvnig og ingen følger med hva er vitsen da? 
Påskenattsmessen starer i en totalt mørklagt kirke.
Så kommer prosesjonen inn med tente stearinlys, de går langsom oppover midtgangen mens de synger og langsomt tenner stearinlysene til de som sitter ytterst på benkeradene (vi har fått utlevert stearinlys da vi kom).  
Mens kirken kun er opplyst av blafrende stearinlys er det tre tekstlesninger.  Mer salmer og vakker sang, orgelspill og en god og fin opplevelse. 
Det elektriske lyset blir skrudd på før prekenen. Hun unge presten er flink. Jeg har hørt henne tidligere. I går klarte hun å provosere meg litt, men det er greit.  Jeg liker at mennesker får meg til å tenke.
Mer vakker salmesang.  Ikke så mange salmer jeg kjente i går.  Men en høytidelig og flott stemning.  Jeg nyter den refleksjon og den tid for ettertanke som kirkerommet gir meg.  Noe åndelig?  
Nattverd.  Jeg går av forskjellige grunner ikke til nattverd. Det er et prinsipp jeg har.  Be meg ikke forklare. For det kan jeg ikke. Men det er et standpunkt jeg har tatt.  Tro er privat, og antakelig kan jeg ikke forklare det godt for meg selv heller. Men det føles riktig.  
Så går prosesjonen ut og menigheten følger etter. I våpenhuset får vi atter tenne lysene, og så går vi ut på den mørke kirkebakken. Klokka har passert midnatt.
På kirkebakken danner vi en ring, i lys av de blafrende stearinlysene og kun akkompagnert av Eli på trompet synger vi to salmer før man ønsker hverandre God Påske og langsomt reiser hjem i den mørke påskenatten.  
En utrolig flott og stemningsfull gudstjeneste.  Jeg kommer gjerne tilbake neste år.

Annonsørinnhold

Gir vann i munnen: Spiselige julegaver som virkelig frister😋

Det er noe nostalgisk med papp-påskeegg fylt til randen av godteri.  Og i år hadde jeg bestemt meg for å gi slike påskeegg til Mamma og Pappa.  
Som de som jevnlig leser bloggen min har fått med seg var jeg ganske så sur på onsdag da jeg fant ut at hele Hønebyen var utsolgt for papp-påskeegg- 
Men snille Lillian reddet påsken, og sammen med gjenbruk av påskeegget vi hadde fått av de som låner bilen vår når de skal på Harry-tur, ble det påskeegg både til Mamma og Pappa.
Begge eggene ble fylt til randen av yndlingsgodteriene deres. 
Så var det bare å leke påskehare, og sprette av gårde for å levere påskeegg.
I går spratt jeg avgårde til sykehjemmet og ga Mamma påskeegget sitt.  I dag var jeg hos Pappa og lekte påskehare og ga han påskeegget hans.  Påskeeggene ble tatt godt i mot begge stedene.  Selv om de begge har fylt 80, er man aldri for gammel til å få påskeegg.

I går var jeg i grunn litt sur, og klaget litt over at hele Hønebyen var utsolgt for helt vanlige papp-påskeegg. Også jeg som hadde bestemt meg for å lage påskeegg til mine foreldre i år.  

Lillian leser bloggen min, og svarer at hun har nok av tomme papp-påskeegg fra ungene var mindre.  Hun skal på mine kanter i dag, og kan godt legge et egg i ei postkasse eller på en tram.  Tenk at det finnes slike mennesker!  For jeg kjenner ikke Lillian, hun er bare en som leser bloggen min og jevnlig legger igjen hyggelige kommentarer.  Jeg vet jo at hun bor ikke alt for langt unna, men dog.  Slike ting gir meg tro på menneskene.  Jeg blir oppriktig glad når folk bryr seg om andre, selv om det bare gjelder et papp-påskeegg.

Annonsørinnhold

100 gode julegavetips til han som (tror han) har alt

Så i dag møttes vi på en bensinstasjon.  Snille Lillian skulle få slippe omveien oppom meg.  Jeg fikk et papp-påskeegg, og hun fikk en blomsterkvast for at hun gledet meg ved å vise omtanke.  
Nå har jeg to påskeegg som jeg skal fylle, og i morgen skal jeg leke påskehare og levere påskeegg til Mamma og Pappa..

Nok en gang, TUUUSEN takk, snille Lillian

I min barndom fikk vi påskeegg stappfulle av godteri av Bestemor på Påskeaften.  
I Gamle Gubben Grå sin familie dukket Påskeharen opp med påskegodt og påskeegg på Påskeaften, og denne tradisjonen har vi bragt videre til våre barn da de var små. Påskeharen har gjemt påskegodtet på de merkeligste steder oppe i hytta på fjellet, og ungene har endevendt hytta hver påskeaften morgen for å finne alt godteriet som var gjemt. 
Ja så godt har godteriet vært gjemt til tider at små sjokoladeharer i sølvpapir først spratt frem når Bestemor dro for gardinene en gang i høstferien.

Ungene er store nå. Egne penger og alt. Vet ikke hvor gøy det er med påskeegg lengre, selv om de nok fremdeles setter pris på å få påskegodteri.. Så i år fikk jeg den gode ideen at jeg ville gi påskeegg til mine foreldre.
Mamma og Pappa er i 80 årene, og det er sikkert svært mange år siden de fikk påskeegg, hvis de noen gang har fått det.  

Annonsørinnhold

Festsesongen er i gang: Slik blir du festens mest glamorøse

Så i dag dro jeg til byen for å kjøpe to helt vanlige påskeegg i papp.  Regnet med at det var det mest nostalgiske for disse godt voksne menneskene.  Men det å finne helt vanlige papp-påskeegg i Hønefoss onsdag i påskeuka viste seg umulig.
Nille var tom, det samme var Søstrene Grene, Europris og Rusta.  Ark og Notabene hadde noen bittesmå papp-egg, men de rommet jo ingenting.  Litt godt hadde jeg jo tenkt å unne de gamle.  

Det er noe rart ved jul og påske og handelsstanden.  
Allerede tidlig i september begynner de mest ivrige å hale frem nisser og juletrebelysning, og påskekyllingene dukker frem sånn midt i fastelavn. Når man så kommer i midten av desember, eller når palmesøndag, ja så er det å få solgt unna julepynt og påskeegg på salg slik at lagrene er tomme i god tid før jul og påske. 
Vi er liksom ferdig med høytiden og i grunn litt lei når den endelig begynner.  Snakk om å leve livet på forskudd, alltid halsende etter neste opplevelse.  
Regner med at 17.mai sløyfer og norske flagg allerede ligger klare i forretningene og kommer opp så fort vi bare får ryddert vekk denne påsken alle i grunn er ferdig med for lengst.

Vi fikk et godt gammeldags papp-påskeegg fredag før palmesøndag av de menneskene som låner hengeren vår når de skal på harrytur.  Godteriet ble lagt over i et porselens-påskeegg her om dagen da vi pyntet til påske (Det som ikke var spist opp, da) Det papp-påskeegget skal en av foreldrene mine få, Så får jeg pakke inn godteriet på annet vis til den andre hvis det ikke dukker opp et påskeegg til før påskeaften.  
Og til neste år skal jeg være tidlig ute og sikre meg påskeeggene allerede i januar!

I dag var det nydelig vær, og vi bestemte oss for å ta en tur vi har snakket om lenge. En tur til Brønnøya i Asker.
Vi har utsatt det en stund i påvente av vår. Men nå er det vår, eller nesten vår, så vi dro av sted. 
Det er spennende å gå på oppdagelsestur på steder vi aldri har vært.  

Annonsørinnhold

100 gode julegavetips til han som (tror han) har alt

Om sommeren går det kabelferge som du må trekke deg selv over med mellom Nesøya og Brønnøya, men om vinteren er det bro.  

Det var fint og vårlig, men litt mye is på veiene ennå.  Men jeg klarte meg fint – ingen fall.  
På Brønnøya har de samme system som på Kongsberg. Halvparten av veibanen på gangveiene er strødd, og halvparten av veibanen er fri for sand – og klar for spark-kjøring.  Det sto mange sparker, og kjerrer låst fast i gjerder rundt om kring på øya og ventet på eierne sine.  Idyllisk plass hvor jeg gjerne skulle hatt en feriebolig, men det er nok alt for dyrt for min bankkonto.

Granskog har vi i grunn nok av hjemme.  Det var kysten og våren vi var kommet for å oppleve,  Men vandret rundt litt på måfå og kikket oss rundt.

Det var lett å finne vårstemningen.   Lukt av tang, tare og saltvann kilte i nesebora til ei landkrabbe fra det indre av  Østlandet.  Måkene skrek, og jeg ble enda sikrere på at det kommer en sommer i år også….

På Brønnøya er det en gammel kalkovn, og den måtte vi jo bort å studere litt nærmere. 
Kalkovnen ved Sandbukta ble oppført i 1874 og var i drift frem til1888.  
Deler av ovnen kollapset i 2012, men har nå blitt gjenreist og restaurert slik at det skal være mulig å brenne kalk i den.
Dette arbeidet ble startet i 2014, Når jeg googler så finner jeg ut at de under restaureringen og oppbyggingen gjenbrukte de gamle steinene i den grad det var mulig, og supplerte med kalkstein fra Ringerike.  

I dag hadde vi tatt med oss kaffe på termos og kanelsnurrer, så vi fikk oss en kosestund på en benk mens vi stirret utover sundet, og koste oss i vårsola.  
Dette var en fin dag vi kommer til å leve på lenge.

Sto opp i dag til sol fra skyfri himmel, og måtte jo selvsagt tilbringe dagen ute.
Det ble en litentur i sentrum med Kjøteren før frokost,  Så hjem til Gamle Gubben Grå og frokost 
Vi spiste raskt mens vi diskuterte hva vi skulle gjøre i dag.  Stor enighet om at vi skulle være ute.  Vi tenkte litt på en gåtur på litt historiskgrunn som vi har hørt om, men fant ut at det antakeligvis var for mye snø i det området fremdeles.
Til slutt falt valget på en gåtur elvelangs og med littby-sightseeng  Vi er litt urbane i dag, etter å ha vært på skitur på skauen i går.  Det ble en to timers tur i flott vær, og det var mye folk ute.  På Gladtvett var nesten alle krakkene opptatt av folk som nøt vårsola.  Noen med termos og niste.
Vel hjemme satt jeg meg ute i solveggen på terrassen med kaffe, påske-marsipan og godt lesestoff.  Man behøver ikke reise så langt for å få påskefølelsen.

Annonsørinnhold

Gir vann i munnen: Spiselige julegaver som virkelig frister😋

Barndommens påskeferier var turene på hytta på Damtjern.  Hytta lå 7 -8 km hjemmefra, var som hytter bygd tidlig på 70-tallet, lita og uten innlagt vann, strøm og all den luksusen som ofte hører med dagens hytteliv.  
Mine barndoms vinterferier på hytta husker jeg ofte som endeløse skiturer, gjerne i snøføyke, kalde fingre og tær og nelglespretten.  Jeg har aldri vært så veldig glad i å gå på ski, og dannet baktroppen i disse endeløse skiturene.  Vinterferier var noen ganger mer slit enn kos.
Men påsken derimot. Da satt vi gjerne i solveggen med nesa mot sola og forsøkte å bli brune. Ansiktet ble jevnlig smurt inn med nivea.  Det var radio på i solveggen, og det var mulig å kose seg med ei bok der i solveggen.  (Jeg har alltid vært mer glad i bøker enn i skier…) 
Halve byga var bortom hytteveggen vår. Mange gravde snøgroper hvor de satt og solte seg.  Jeg husker ei av damene hadde laget en krave av aluminiumsfolie ett år, for virkelig å få maks refleksjon og maks farge av solstrålene.  Pappa og Mamma serverte ertesuppe kokt på knoke og tørre gule erter som hadde ligget i bløt natta over.  Det var liv og røre og endeløse dager fylt med sol fra blå himmel.
Da ungene våre var yngre, arrangerte søstrene mine og jeg familieskirenn der en del påsker. Vandrepokal ble kjøpt inn, ei diger metall-høne som ikke kunne knuses så lett -vandrehøna.  Det var en hektisk og koselig påske-dag. Meg, mine søstre våre familier med til slutt totalt 8 barn, våre foreldre og gjerne et vennepar av mine foreldre.  Ski, unger, pølsegrilling, aking, og masselatter og gode minner.
Så var det noen påsker med andre planer, vi dro på hytter på fjellet, jobbet og ungene vokste til.  
For to år siden tok nevøen min initiativ til å dra i gang påskeskirennet på nytt.
Da var totalt 4 generasjoner samlet til tradisjonelt påskeskirenn, Yngste mann, sønn til niesa mi, ankom i pulk, og eldste mann, Mamma – som nå var blitt oldemor på snart 80 ble dratt til hytta på skikjelke, Alle skal med.  Det ble en fin dag med nesten hele slekta samlet.
I dag var det på ny påskeskirenn på hytta på Damtjern. Også i år var det nevøen min som hadde tatt initiativet,  I alt 15 personer var samlet til uhøytidelig kappestrid, grilling og hyggelig samvær. 
I år er det så mye snø, at jeg bare kunne glemme å komme meg til hytta uten ski. Jeg har ikke gått på ski  siden jeg knuste øvre delen av leggen for snart 5 år siden. .  Mest lyst hadde jeg til å bli hjemme.  Det hadde vært det enkleste. Men jeg hadde jo så lyst til å være med, være der, sammen med de andre.  
Så ski og skistøvler ble funnet frem, og jeg kom meg frem og tilbake til hytta uten knall og fall.  (Meldte meg som tidtaker under selve skirennet, så jeg slapp å utfordre skjebnen.)  
Glad for å ha blitt med. Har hatt en alle tiders dag sammen med slekta, og samlet mange nye minner.

Annonsørinnhold

Gir vann i munnen: Spiselige julegaver som virkelig frister😋