Det er sommer, det er sol og det er søndag! I det minste føles det som sommer her jeg sitter i gyngestolen på terrassen og koser meg i sola.
Jeg sov litt lenge i dag. Var ikke oppe før klokka var over 8. Når Charlie Chihuahua sto opp en drøy time etter meg, tok vi dagens første luftetur i kjole og crocs uten tanke for jakke og skikkelig fottøy. Utrolig godt!!
Putene til pallesofaen på terrassen hadde blitt båret ned i går. Nå var det min jobb å dansere de. Men her må nok nye puter til, for det var jordslag på nesten alle trekkene, og mange av innetputene hadde fått hull. Vel, de fleste av de har vi overtatt fra andre via finn.no og det er noen år siden. Så det er greit med litt fornying.
De fleste putene gikk rett i søpla. Er par fikk være med et år til. Og de sitteputene vi har brukt i ryggen får et opphold i havegynga på plena. Det er ikke så ofte vi sitter der, men de passer i farge selv om de har litt jordslag.
Mannfolk!!! Ja noen ganger kan ei kjerring som meg bli både frustrert og forbanna, for trur dere ikke Gamle Gubben Grå nekter å bli blogger!!?!!
Hvis du har lest innlegget Noen må ta ansvar….før i dag skjønner du hva jeg mener. Hvis ikke, gå inn og les ddeg opp på hvorfor jeg har et slikt brennende ønske om at Gamle Gubben Grå skal opprette en blogg.
Ja jeg synes Gamle Gubben Grå er direkte vrang i dag. Jeg har jo kun bedt han om å opprette en blogg. Jeg har overhode ikke forlangt at han skal blogge!
Ikke får jeg opprettet en blogg inne på miniblogg.no heller. Han nekter plent å svare på om han har en Gmail konto, og hva passordet på den er. Nei vi er ikke et slikt par som vet alt om hverandre og har hverandres passord. Vi har tillitt nok til å la den andre ha et privatliv.
Ja, ja. Kanskje jeg bare skal innse at selv om jeg hadde syntes det var gøy å dele bloggtoppen med Gamle Gubben Grå, så er ikke det hans drøm….
Dette toppbloggerkonseptet blir rarere og rarere, og hvis ikke bloggtoppen skal bli en ren farse, så må noen ta grep. I dag dukket et nytt blog-navn opp på topplista. Før jeg klikket meg inn lot jeg bloggnavnet ta et par ekstra runder i hjernevinningene. Hadde jeg vært innom bloggen Christineemilie før? Det er mange blogger med kvinnenavn. Men nei, jeg klarte ikke å relatere noe til navnet. Spent klikket jeg meg inn. Nykommere er spennende, og nykommere jeg ikke ha registrert må ha et bra budskap siden den fyker rett inn på fjerdeplassen.
Når jeg kommer inn på bloggen blir min forundring stor, for denne nykommeren på bloggtoppen har ikke kommet med et eneste innlegg.!
Hvordan kan en blogg uten et eneste blogginnlegg nå bloggtoppen?
Må ikke nye blogger starte på mimiblogg – eller hva det heter? Jeg mener jeg har lest noe slikt….
Jeg klikker meg inn på “om meg”, og da går et lys opp for meg.
For Christine Emilie er ikke et nytt navn på blogghimmelen. Om vi ikke har lest så mye hun har skrevet, så har de fleste av oss lest mye om henne.
Klikk inn her så tror jeg dere forstår hvorfor jeg ikke kommenterer ytterligere. Det er noe med et Huskors.
Så Christine Emilie når bloggtoppen uten å ha skrevet et eneste blogginnlegg noensinne.
Ida Wulff er på bloggtoppen selv om hun ikke har kommet med noe nytt innlegg på mange dager.
Føles ikke det litt urettferdig for alle som blogger og blogger uten å nå mer enn halvveis opp på blogglista? Det finnes jo så utrolig mange flotte blogger der ute. Mange som hadde fortjent å komme opp og frem. Mange som har så bra innlegg at det hadde vært riktig og få deres budskap frem.
Mamma på hjul og mannen hennes ble sittende ensomme tilbake da resten av familien dro på hytta.
Etter en litt kjedelig fredagskveld var det bare en ting å gjøre. Pakke bilen og dra etter.
Nå ble Gamle Gubben grå og jeg sittende alene igjen i går kveld vi og. De to eldste ungene har jo flyttet ut for lengst, og Yngste Sønn dro til en kollega fra jobben for litt sosialt samvær en lørdagskveld.
Gamle Gubben Grå og jeg pakket ikke bilen og dro etter. Er ikke sikker på om det hadde blitt så populært om vi hadde gjort det. …
Da er det bare en blogger til igjen å kommentere. Mette Ask. I mitt innlegg Toppbloggeren feilinformerer….. kommenterte jeg at jeg mener Mette Ask kom med feilinformasjon. Det var to ting i hennes innlegg på fredag jeg reagerte på.
Det ene var at hun skrev at helsearbeidere har en plikt til å la seg vaksinere. Det har de ikke, men jeg forstår at mange kan føle et press for å ta vaksinen.
Det andre var at innlegget hennes kunne gi inntrykk av at ikke alle ville få gratis vaksine. Det vil vi.
Når Mette Ask i dag skriver om at hun er redd for å ha påvirket noen negativt kan jeg forstå det. Men jeg synes innlegget hennes på fredag med unntak av de to små setningene var balansert og bra.
Jeg tolket ikke henne som en vaksinemotstander, men som ei som reflekterte over hvor vidt hun ønsket å ta en vaksine, ikke bare følge regjeringens anbefalinger uten å reflektere. Det er bra. Man bør alltid reflektere over sine valg.
Jeg som ikke er i tvil om at jeg skal ta covid-19 vaksinen, tok ikke svineinfluensavaksine- og det var et bevisst valg.
Da Covid-19 kom til landet var min største bekymring at helsevesenet skulle kollapse. At arbeidsdagene på sykehuset skulle bli uutholdelige, at kollegaer skulle bli stående i umenneskelige dilemmaer.
Mye av min tid og energi de første ukene gikk med til å tilrettelegge for at det ikke skulle skje. avtaler måtte inngås, turnuser måtte endres.
Jeg har egentlig ikke vært så redd for egen helse. Til tross for at jeg har et par underliggende sykdommer som gjør at jeg er i risikogruppa hvis jeg skulle bli smittet, så har det ikke vært noe som har gjort meg engstelig.
Jeg kan basale smittevernruiner, hoster i albuen, vasker hendene og holder mg hjemme nå jeg er syk.
Jeg har og fulgt alle de andre smittevernreglene og anbefalingene som har kommet og ikke bekymret meg så veldig ut over det. Jeg har litt sånn holdning til livet at jeg ikke tar bekymringene på forskudd, men løser de hvis de dukker opp. Samtidig er jeg klar over at ungene og Gamle Gubben Grå har væt langt mer redd for meg enn det jeg har vært selv.
Jeg har ikke vært så engstelige for dem. Jeg tror heller ikke de har vært engstelige for egen sikkerhet heller. Ingen av de er i risikogrupper.
Nå Mette Ask skriver at Covid-19 ikke har rammet oss i Norge så hardt som vi fryktet, har hun helt rett i det. Vi har vært heldige når vi sammenlikner oss med mange andre land.
Jeg antar at en av grunnene til det er at vi ikke bor så tett her i landet som mange andre steder, og at nordmenn stort sett har vært lydige mot de viktige smittevernrådene.
Jeg håper så mange som mulig tar vaksinen. Jeg tror det er veien til å få myndighetene til å gjøre det vi alle ønsker, åpne samfunnet vårt igjen. Men alle må ta sitt valg. Vi har heldigvis ikke vaksinetvang her i landet. Jeg ville ikke likt å leve i et samfunn hvor myndighetene med makt sprøytet medikamenter inn i innbyggerne mot deres vilje.
I går hadde jeg en alle tiders Lørdag. Jeg koste meg i sola på torget sammen med gode venner. Det var så utrolig godt! Jeg vil så gjerne dit igjen at det føles som den naturligste ting i verden og ikke som en ekstraordinær fantastisk hendelse.
Hva lærte jeg av toppbloggerne i dag?
Jeg tror Gamle Gubben Grå snart må få egn blogg, (han trenger jo ikke blogge)
Sola skinte, husarbeidet var utført og for første helg på over er en måned er butikker og kafeer her i Hønefoss åpne. Det måtte bli en kaffe-latte på kafé i dag.
Valget på hvilken kafé var også enkelt. Kafeen til Kirkens Bymisjon på torget er det perfekte stedet på en slik dag.
Så da ble det lunsj på torget. Baguet med reker og kaffe-latte. Det var herlig å sitte der i sola og nyte folkelivet! Så utrolig godt å se folk i gatene igjen.
Da jeg hadde fått i meg baguetten og kaffen fikk jeg øye på ei ung jente med en kuleis på en krakk i nærheten. Jeg så bedende på Gamle Gubben Grå og han gikk raskt inn for å oppfylle mine drømmer.
Mens han var for å kjøpe is sjekka jeg telefon. Da så jeg at jeg hadde fått melding fra Barndomsvenninna. Hun skrev st hun satt på Kanel, og lurte på om jeg var i byen og hadde lyst på kaffe. Jeg svarte st jeg satt i sola på torget og spiste is, og at hun kunne ta en tur til torget til meg.
Det tok ikke lang tid før hun kom oppover Storgata og satte seg ned hos oss. Utrolig hyggelig! Det er vel ett par måneder siden sist vi skravla sammen.
Etterhvert kom samboeren hennes også. Totalt satt vi i sola på torget og koste oss i godt over to timer. Nøt bylivet og menneskene som myldret rundt oss. Det var utrolig hyggelig- og en slik lørdag jeg trengte nå.
Til og med jeg tror akkurat nå at alt blir bra igjen om ikke så lenge.
I dag har jeg latt noen av de små paprikaspirene få litt bedre plass. Jeg sådde for en tid tilbake noen frø fra en paprika, og de har spirt villig. 11 planter er nå over i større potter. Men jeg kunne sikkert ha skaffet meg flere paprikaplanter. Det er mange spirer igjen å potte om. Men hvor mange paprikaplanter trenger vi egentlig?
Jeg pottet om tomatplantene for en tid siden. 48 tomatplanter vokser seg større. Også der har jeg mange planter igjen som kunne vært plantet om. Men trenger vi egentlig så veldig mye mer enn 48 tomatplanter?
Jeg har ikke plantet om chiliplantene ennå, men samme spørsmålstillingen dukker opp rundt de og.
Etterpå gikk jeg ut og gravde ned ei bøtte med ferdig kompostert husholdningsavfall i en av plantekassene i kjøkkenhagen. Der vil forhåpentligvis etterhvert det gro friskt med grønnsaker. Squash for eksempel.
Så gikk turen ned i kjelleren hvor pelargoniene ble hentet frem fra vinterdvalen. De ser litt tørre ut, men jeg krysser fingrene og setter de i karnappvinduet. Så får vi se…
En utfordring på bloggen sin. Hun ville at vi skulle sende bilder av oss hvor vi danset våren inn til henne, og så skal hun publisere de i Galleri Frodith.
Jeg tenkte at det, det skal jeg gjøre i morgen når jeg kommer ned fra fjellet og snøen. Ja, jeg som elsker våren skal danse barbeint på plenen i ren våryrhet.
Vel på mandag så det slik ut på den plena. Danselysten forsvant, det var ikke spor av våryrhet å finne hos denne kjerringa.
Men nå er sola, våren og gleden tilbake! Og i dag har jeg danset på plenen til ære for Frodith og våren, og til den sedvanlige underholdningen for nabolaget.
Det ble ikke barbeint som lovet. Plutselig ble jeg redd for at Charlie Chihuahua skulle ha lagt i fra seg en kabel eller to på plenen.
Kom igjen. Bli med å dans du og! Send bildene til Frodith La oss fylle Galleri Frodith med glade dansebandet.
Ganske drøyt ikke sant? Starte bloggen med å beskylde en blogger-kollega for løgn! Nå er kjerringa ute etter å skape ufred og bråk igjen, tenker du kanskje.
Egentlig er jeg ikke det. Men noen ganger er det betimelig å påpeke direkte feilinformasjon Som influenser har man vel et ansvar for ikke å spre usannheter?
Nei, det er ikke Ida Wulff jeg sikter til.
Hun har ikke kommet med noen løgner siste døgn. Hun ha ikke kommet med et eneste ord. Men det er noen dager igjen før jeg opplever hennes innlegg som løgn. Det er noen dager til uka er gått, så hun har ennå tid til å komme med et blogginnlegg som lovet.
Eller, jeg ville ikke gjort så veldig stort nummer av om Ida ikke kom med et innlegg i løpet av uka. Noen ganger går bare dagene uten at man får gjort halvparten av det en hadde tenkt. Å ikke rekke alt en har planer om opplever jeg ikke som løgn.
Mamma på hjul tror jeg heller ikke farer med løgn.
Jeg håper og tror at fridagen hennes var så fin som det hun beskriver. Og skulle det være noen kjedelige eller litt kjipe ting som hun har utlatt i sin fremstilling er hun unnskyldt.
Men jeg er litt spent på om det har blitt utført hjortejakt på nattevakta i natt
Julia Nyland, dere husker hun som stakk til Spania bare for det at hun hadde lyst – og ikke ønsket å følge strømmen. Det der med reiseforbud var jo bare en anbefaling sant?
Hun er heldigvis fremdeles i Spania. Kommer nok ikke hjem før samfunnet åpner igjen he.
Tror ikke det er så kult der nede siden det er relativt stille fra henne.
Og Julia, det er fremdeles påbudt med munnbind i Spania. Det er ikke en anbefaling. Det er heller ikke unntak selv om man er blogger og bare må ta bilder. Så jeg er litt usikker på om alle forsikringene du har gitt om at du vil følge smittevernreglene der du er muligens er løgner… Det kan virke slik av bildebevisene du deler på blogg…
Men denne løgnen opprører meg ikke. Den er som forventet.
Den bloggeren som fikk meg til å velge denne overskriften er Mette Ask.
Blogginnlegget hennes inneholder to feil, som jeg mener det er viktig å påpeke og rette opp. Sorry Mette, men direkte feilinformasjon kan ikke få stå uten at jeg påpeker det.
For nei. Verken du, jeg eller andre helsearbeidere har vaksinasjonsplikt når det kommer til Covid-19 vaksine. (Eller andre vaksiner) Det er ikke vaksinetvang her i Norge. Heller ikke for arbeidstakere i helsevesenet.
Vi blir oppfordret sterkt til å ta vaksine, og jeg håper alle tar vaksinen. Men ingen kan faktisk pålegge deg det.
Å velge å ikke ta vaksinen kan få følger for arbeidsforholdet ditt. Du kan bli fjernet fra pasientrettet arbeid. Du kan være uaktuell til stillinger i etterkant . Man ønsker fortrinnsvis å ansette arbeidstakere som er vaksinert osv. Men ingen arbeidsgiver kan med sprøytenåla i hand vaksinere en arbeidstaker som ikke ønsker det.
Så. Mette og alle andre helsearbeidere. Vi har ikke en vaksineplikt, men jeg er veldig glad hvis ale lar seg vaksinere frivillig.
Feil nummer to.. Mette skriver
Får du tilbud om gratis vaksine, vil du ta den, og om du ikke får den gratis, ville du tatt den i min situasjon?
Alle norske borgere får tilbud om gratis vaksine. Så, det er ikke noen grunn for folk her til å stikke av gårde på Vaksinereiser elle bestille sprøyter med vaksine på internett.
Hva tar jeg med meg fra toppbloggerne dag?
Jeg må ut å danse våren inn. Hvis ikke er det jeg som farer med usannheter på blogg.
Da er møte både med fastlegen og Fretex unnagjort. Da kan jeg senke skuldrene og virkelig ta helga. Det er effektivt at både legebesøk og møte med Fretex foregår på telefonen. Hadde jeg skulle møtt opp fysisk på to steder, hatt litt ventetid og litt ris mellom avtalene hadde hele dagen gått. Nå har jeg tatt møte med Fretex sammen med tekoppen etter frokost, og rakk å ta en liten tur med Charlie Chihuahua i hundremeterskogen rett her borte før legekonsultasjonen.
Så gikk jeg inn på NAV og vips var sykemelding hos arbeidsgiver uten at jeg trengte å ta turen innom jobb
Jeg liker den effektiviteten som er ved å organisere tjenestene på denne måten.
Så nå, nå tar jeg helg med god samvittighet! Rusle rundt å stelle i Drømmehuset og glemme klokka. Telefonen settes tilbake på lydløs og jeg bare er.
Litt godt å oppdage at jeg ikke er blant de fem øverste på bloggtopplista lenger. Nummer seks passer meg bra. Da slipper jeg å kommentere min egen blogg i dag.
En annen blogg jeg slipper å kommentere er Ida Wulff. Ikke noe nytt nå heller.
Andrea Sveinsdottir har kjøpt seg nye hvite joggesko, eller sneakers som det heter nå. De er fra Nik, og du finner en rabatkode inne på reklameinnlegget til Andrea.
Hvite joggesko. var og på moten da jeg var ung, sånn en gang på 80-tallet. Hvite Adidas joggesko med svarte striper der knytingen er. Hvite joggesko og hvite seilerstøvler, gjerne fra Viking.
Mange av dere som leser bloggen min er på min alder. Derfor lurer jeg på om dere opplevde det samme fenomenet som jeg gjorde på Dalsbråten ungdomsskole på 80-tallet.
For de skoa og de støvlene skulle være hvite. Ikke tvil om det! Men de skulle ikke være for hvite.
Det var ikke innafor å komme med så hvite sko at de lyste hvite og rene opp hele skolegården. Det skulle liksom ikke synes at de var nye.
Så når man da fikk de nye joggeskoa eller støvlene på, så måtte en gå i litt løs sand eller grus å sparke litt slik at de ikke var helt kritthvite nå en ankom skolegården.
Fottøyet skulle selvsagt ikke være for møkkete heller.
Joggesko fikk jevnlige tuer i vaskemaskinen. Og jeg har skurt hvite gummistøvler med Ata skurepulver etter en litt vel gjørmete speiderleir . Var det sånn hos dere og?
Mamma på hjul har fått første dose vaksine.
Det er vel nærliggende å reflektere litt over vaksinering i dag siden regjeringen ikke har en plan B .I 10 måneder stengte de ned samfunnet i større eller mindre grad mens legemiddelindustrien arbeidet på spreng slik at akkurat deres firma skulle være det første til å komme med en vaksine.
Jeg er litt usikker på om markedskreftene liksom ville være de kreftene jeg hadde satset på hvis jeg skulle bekjempe en pandemi. Markedskreftene i legemiddelindustrien, en industri som er kjent for utstrakt forskningsmanipulering, resultater som ikke offentliggjøres, bivirkninger som hemmeligholdes og korrupte diagnosesystemer.
Det er ikke tvil om at det er penger i legemiddelindustrien, mye penger. Legemiddelindustrien er den største industrien i verden– og den med aller høyest profitt. Legemiddelindustrien bruker dobbelt så mye på markedsføring som på forskning. Jeg våger påstanden om at legemiddelindustrien har mer fokus på bunnlinja, på økonomisk gevinst enn på å lege sykdom. Og denne gjengen har vi satt all vår lit til? For i planen til Høie og co er det jo de som skal redde oss alle.
Jeg vet at jeg nå hørs ut som en vaksinemotstander. Det er jeg overhode ikke.
Når jeg får tilbud om koronavaksine vil jeg ta den, å la være har aldri vært et alternativ for meg.
I går når man på regjeringens pressekonferanse snakket om at det kanskje skulle bli åpnet for at Aztra Zeneca vaksinen kunne gis frivillig til de som ønsket det, som et supplement til det ordinære vaksineprogrammet., vurderte jeg om det var noe jeg ville gå inn på. Altså om jeg ville ta sjansen på Aztra Zeneca vaksinen for å oppnå vaksinering raskere.
Jeg har ennå ikke konkludert.
En annen ting i innlegget til Mamma på hjul som jeg undrer meg over er at brukerne av helsetjenestene ikke kan levere avvik i avvikssystemene men er avhengig av at tjenesteyterne skriver avvikene inn i systemet.
Det burde være en enkel måte brukerne kunne gi tilbakemeldinger på tjenestene på.
Et eget avvikssystem for brukere? Avvikssystemer jo tenkt brukt som kvalitetsforbedring. Da må det jo være av interesse å få inn meldinger når brukerne opplever at kvaliteten på tjenestene avviker fra det de forventer?
Helsetjenestene er jo der for brukerne, og ikke omvendt.
Selvsagt ville man få inn mye i et slikt avvikssystem. Mange har store krav til tjenestene. I løpet av mine 30 år i helsetjenesten har jeg opplevd flere pasienter eller pårørende med urealistiske. forventninger til tjenestene. Det har vært klager som ha vært både berettigede og uberettigede. Men jeg tror det kunne vært mye lærdom i å ha et slikt system. Ikke minst ville man få et mål på hvilket nivå befolkningen ønsker seg at tjenestene skal ligge på.
Så har turen kommet til Mette Ask.
Mette Ask har bestemt seg for å ta grep. Hun vil ha kroppen sin tilbake til slik den var før siste svangerskap.
Jeg kan se situasjonen hun skriver om for seg.
Hun kommer i garderoben etter endt nattevakt. Vrenger av seg klærne, litt sliten i kroppen slik man er etter nattevakt. Kaster et blikk nedover kroppen i det man skifter til privat tøy. En litt sliten kvinnekropp på 40+ under ett år etter en svangerskap og etter endt nattevakt….
Hjemme venter den unge, uthvilte ektemannen.
Jeg kan helt klart forstå behovet Mette følte for å ta grep.
Samtidig er Mette ei flott dame!
At det har satt seg noen kilo etter et svangerskap eller tre er ikke annet enn å forvente. Kvinnekroppen er i stadig endring.
Jeg var utrolig slank som ung. Var 175 cm høy og veide 54 kilo.
Nå etter en god del år og fem svangerskap veier jeg over dobbelt så mye nå uten at høyden har doblet seg.
Det er jeg glad for.
Ja, at jeg ikke er 3 og en halv meter lang mener jeg. Det kunne bydd på en god del utfordringer i hverdagen. Langt flere utfordringer enn vektøkningen min, når jeg tenker meg om….
Men nå skal jeg snart bli sank igjen!
Fastlegen har endret diabetesmedisin En sprøyte skal tas en gang i uka i tillegg til noen av de tablettene jeg har tatt tidligere. En “bivirkning” av sprøyta er at jeg kan forvente en viss vektnedgang.
Vel de ukene jeg har forsøkt har jeg i det minste løpt en del mer på toalettet…
Hva har jeg lært av toppbloggerne i dag?
At det er tid for hvite sneakers, eller joggesko.
At man kan stille seg spørsmålet om brukerne er til for helsevesenet når det egentlig burde være omvendt.
Og kanskje kan vi ikke forvente å leve opp til ungdommens skjønnhetsideal når livet og barnefødsler har begynt å sette sine spor.
Tror dere jeg har ligget og sløvet under pelspleddet i hele dag? Og nei, ikke denne kjerringa her nei! Men jeg skal innrømme at det var det jeg hadde mest lyst til i dag tidlig. Det krevde en kraftanstrengelse og gjøre seg klar og komme seg av gårde. Litt stolt over at jeg klarte akkurat det i dag….
Så var det seks timer med digitale møter som tillitsvalgt.
Ble sittende litt etterpå og regne og drodle litt om lønnsforhandlingene. Leke med tall. Få min egen oversikt på hvor store utfordringene er.
Godt å være mentalt i gang. Tiden går fort i eget selskap – og det var kveld før jeg dro hjem.
Har laget middag, wok md kylling. Kjøleskaprens, eller man tager hva man haver. Kjært ban har mange navn.
Skavlet litt om alt og mest om ingenting med Gamle Gubben Grå.
Nå har jeg skjenket meg et glass rødvin. Jeg har tatt helgen. I morgen har jeg fri.
Skal bare ha et telefonmøte med veilederen min hos Fretex. Dere husker hun som liksom skal finne noe fornuftig jeg kan brukes til.
Skal og ha en telefonkonsultasjon med fastlegen
Og et møte i Fylkestingsgruppa når jeg tenker etter.
Men utenom det har jeg helt fri.
