Dette blir en fin dag….

Dette blir en bra dag!
Jeg smilte for meg selv allerede førklokka var 6.  Fastende blodsukker før medisiner var historisk lavt for å være meg.  Kanskje det går an å få en god dag? (Vel, fremdeles fastende blodsukker noen timer senere, og etter medisinering var ikke like bra… Det er noe jeg ikke skjønner…) Vel, det skal ikke få ødelegge dagen min!

Da jeg sjekka mobilen hadde jeg fått en melding fra en av de foreldrene som kjemper hardt for å beholde Hønefoss skole.  Jeg er vel en av de politikerne de har erfart at lytter, deler deres syn  og er verdt å samarbeide med. For han fortalte at de drev og laget et notat til en sak angående skolen som skal opp til behandling i kommunestyret på torsdag. Han lurte på om han kunne få lov til å sende den til meg når den var ferdig.
Jeg blir glad av slike henvendelser. Skolesaken er en sak jeg virkelig har engasjert meg i, og ønsker å bli best mulig orientert om.  Den endelige kampen kommer til å stå etter valget.  Men jo bedre informert man er, des bedre.  Sa de måtte sende notatet til Nanna og. Det er hun som skal til Kommunestyret denne uka. (jeg er jo bare vara enn så lenge…)

Rett før helga prøvde jeg  få kjøpt ett par nattbord på en slik kjøp-salg gruppe på Fb.  Vi avtalte pris og tid for henting, men det kom noe i veien for selgeren gang på gang, til slutt ble det stilt.
Jeg hadde og sett at det var kommet en del høyere bud etter at vi var blitt enige om pris, og regnet med at selgeren hadde latt seg friste av å tjene litt mer enn den skarve 100-lappen jeg hadde tilbudt henne.  Greit nok. Men litt dårlig gjort.
I dag sendte hun plutselig ny melding.  Hun lurte på om jeg fremdeles var interessert? I så fall kunne jeg få dem. Hun hadde dårlig samvittighet for at det ikke var blitt noe av i helga,  Jeg s sa ja takk til det, og tilbød meg å hente de når hun måtte ønske.  Enden på det var at hun en snau time senere sto på døra mi og leverte nattbordene.  Snakk om service!
Nå formelig kribler det i hele meg etter å begynne å pusse opp disse to, gamle flotte nattbordene.

 

 

Antrekk

Synes du du har sett antrekket mitt før?
Vel jeg hadde sett flere av bildene i Isabell Raad der oppe på bloggtoppen sitt innlegg om antrekk fra før.  Jeg er nesten sikker på at dette er noe hun nettopp har delt at hun har klikket hjem fra Nelly

Omsorg…

Har du lest boka eller sett filmen om 100 åringen som krabbet ut av vinduet og forsvant? Hanrømte fra sykehjemmet og forsvant ut i verden på spennende eventyr.  Om  95 åringen som forsvant fra sykehjemmet her i byen søndag ettermiddag hadde lest boka, vet jeg ikke.
I boka er dette innledningen på en humoristisk historie full av boblende fortellergalskap.  I virkeligheten er det alvor.
Heldigvis gikk det bra denne gangen. Den eldre sykehjemsbeboeren ble funnet i god behold klokka ett om natta i en hage i nærheten av sykehjemmet, rundt 5 timer etter at han forsvant.

Men det er et par ting i Enhetslederens fremstilling i lokalavisa som jeg reagerer på.
Hun sier at ingen av beboerne ved Hønefoss sykehjem har vedtak som gjør at de ansatte kan holde de igjen i institusjonen.
Det forstår jeg, Men det er ikke snakk om å “holde igjen noen mot sin vilje”. Det saken handler om er å ha tilsyn med beboere man er satt til å ivareta omsorgen for. Slik jeg forstår det var det ingen som så beboeren forlate syke-hjemmet – ergo ingen som kunne ha stoppet han om han hadde hatt vedtak på det. Så å bortforklare hendelsen med at man ikke hadde juridisk mulighet til å stoppe beboeren mener jeg er ansvarsfraskrivelse, For hadde noen sett han på vei ut av sykehjemmet, og ut av området vil jeg tro at de ansatte hadde ikke bare kov til, men og plikt til å spørre hvor han skulle, følge etter han og hjelpe han tilbake til sykehjemmet- selvsagt uten bruk av makt.

Denne hendelsen føyer seg inn i hendelser jeg kjenner fra andre av kommunens omsorgsinstitusjoner. (Det som før kaltes sykehjem) Jeg kjenner til beboere som ikke fikk mat fordi de sa nei når noen sto i døråpningen og spurte om de ville ha mat, ikke bare ett måltid men flere måltid på rad. Bortforklaringen, ledelsen hadde var at de ansatte ikke hadde myndighet til å gi beboere som ikke ønsket mat mat mot deres vilje.
Men gamle syke mennesker som ikke ønsker å være til bry spiser kanskje hvis de blir nødet to ganger… eller tre?
For å få en sykehjemsplass, ja jeg kaller det fremdeles det, i Ringerike kommune må man være så svekket fysisk eller kognitivt at man svært ofte ikke er i stand til å ta ansvar for sin egen omsorg. Da må de som er satt til å ivareta omsorgen, altså omsorgssenteret, sykehjemmet, ivareta den omsorgen. Det er deres mandat. Deres plikt.

Selvsagt har ikke omsorgssentrene mulighet til å holde noen igjen med makt og tvang eller tvinge mat i mennesker som nekter å spise. Men slik jeg ser det har de plikt til å påse at mennesker de har omsorgen for ikke forsvinner eller sulter.

Jeg kan forstå hvorfor det skjedde.
Det var rundt klokka 20 en søndag kveld. Helgebemanning og midt i leggetiden på sykehjemmet.
De ansatte var sikkert opptatt med stell inne på pasientrommene. Det var ingen ekstra øyne som kunne holde øye med denne eldre, relativt fysisk spreke beboeren. Ekstra øyne og ekstra hender er mangelvare på våre sykehjem.

Heldigvis gikk det bra denne gangen.
Neste gang er man kanskje ikke like heldig.
Er det en risiko vi er villig til å betale for å ha en mest mulig kostnadseffektiv eldreomsorg?

 

Sommerfest

Isabell Raad som fremdeles troner på bloggtoppen var ute og feiret sin mors fødselsdag i går.  Det var en skikkelig jentedag med shopping, en lang gåtur og drinker på teaterkafeen. Og masse skravling.
Jeg var og i festlig lag i går. Rødt sin sommerfest.. Det var ingen drinker, vi kjører alkoholfritt på alle partiarrangement. Det er helt greit De fleste kjører.
vi var ute hos ei i styret og hennes mann til stort grillselskap.  Vi var 15 voksne, en god del barn og en hund.  Stemningen var høy. Skravla gikk og latteren satt løst. Quiz var det og.  Og selvsagt diskusjon om fasiten var riktig.
Vi er en fin gjeng, og det ble en fin ettermiddag.  Den sluttet ved 19.30 tida. Da gikk ungene med foreldre til elva for å bade, og vi gamle hjem for å lese kommunestyrepapirer og forberede oss til dagens forberedende møte.

Snart er det valgkamp.  Jeg gleder meg!

Mitt beste tips når det gjelder brunfarge….

I likhet med Isabell Raad der oppe på bloggtoppen liker jeg å komme med mine beste anbefalinger til dere i ny og ne. Ofte på de samme problemstillingene som Isabell eller andre toppbloggere tar opp.  Og merk dere dette; mine anbefalinger er alltid langt rimeligere – og som regel minst like gode. I dag vil jeg tipse dere om hvordan bli fort brun, og hvordan man beholder den gyldne brunfargen mye lenger.

Punkt 1,for å bli brun. Vær ute i sola!  Smør deg med solkrem, og du bør kanskje ikke ligge pal rett ut en hel dag i den sterkeste sola, men mer være fysisk aktiv. En hel dag med hesjing av høy gir en fin farge  opplevde jeg da jeg var ung. En dag på en madrass på toppen av A-blokka på Ullevål (hybelhuset jeg bodde på i studietida) gir en mer rosa farge, er også en erfaring jeg har.

Hvis du på død og liv skal proppe i deg betakaroten, gå for gulrøtter.  Langt rimeligere enn å spise solskinnsbjørner, Sunny Bears som de kalles, eller andre kosttilskudd. Hvis du spiser 100g gulrøtter får du i deg 10mg Betakaroten. Det er også mye betakaroten i grønnsaksblandinger, tomater, frukt og bær. Dog ikke så mye som i gulrøtter. Vitenskapskomiteen for Mattrygghet konkluderer med at betakaroten fra vanlige grønnsaker og frukt medfører ingen helserisiko.  Tvert i mot viser forskning at høyt inntak av grønnsaker og frukt reduserer faren for flere ulike kreftformer og beskytter mot en rekke andre sykdommer.
Og du, når vi snakker om gulrøtter.  De er sunne uansett i hvilken form du spiser dem, men hvis du koker eller moser den tar kroppen din opp tre gager så mye av næringsstoffer som vitamin A enn om du knasker råe gulrøtter.  Som alle bloggere vet er vitamin A rene foryngelseskuren for huden.  Vitamin A gjør at hudcellene fornyes raskere.

Sverger du fortsatt til Sunny Bears. De smaker så godt, og gjør seg bedre på Insta. Når så du Isabell Raad med ei gulrot i munn sist liksom? Husk da at når det gjelder Betakaroten i kosttilskudd anbefaler Vitenskapskomiteen for Mattrygghet at du skal holde deg til en dagsdose på kun 4 mg. Komiteen konkluderer med at Betakaroten tilsatt i kosttilskudd gir økt risiko for lungekreft hos røykere.  4 mg tilsvarer 2 av disse solskinnsbjørnene.

Konklusjon.
Du vil kunne øke dosen Betakaroten hvis du holder deg til grønnsaker, noe som vil hjelpe på brunfargen og å beholde den. I stedet for å øke kreftrisikoen minsker du den.  Og i tillegg vil du spare penger, som du kan bruke på noe annet gøy. Shopping for eksempel.

Det er av sine egne man skal ha det

Yngste Sønn kom hjem fra hytta ved det stille skogstjernet i ettermiddag. Han og Eldste Sønn hadde vært over siden slektssamlinga i går. På hjemveien hadde de vært innom Høvdingen og hadde med en konvolutt til meg. I konvolutten lå fire eksemplarer av dette bildet i forskjellige størrelser.  Dere kan tro jeg ble glad…..

For se godt på bildet.

Hva ser du? Ser du som meg en gutt i begynnelsen av ten-årene, eller kanskje litt yngre? Det var det jeg så og, første gangen jeg så bildet.

Jeg husker det godt. Det var en dag sent i august 1978. Jeg hadde fylt 12 noen få dager i forveien og fotografen som hadde tatt klassebilder av oss uka i forveien var kommer tilbake for å dele ut resultatet. Vi var endelig de største på barneskolen, neste uke skulle vi dra på leirskole på Sørlandet. Haraldvigen leirskole utenfor Kristiansand. Neste år skulle vi begynne på ungdomsskole inne i byen. Vi følte oss store, nesten voksne.

Nå gikk fotografen rundt i klasserommet og la mapper med bilder på pultene våre. Mapper med klassebilde, portrettbilder og passbilder som vi kunne dele med kjekke gutter fra andre skoler på leirskolen som ventet uka etter.  På pulten min ramla det nee ei mappe med mange eksemplarer av denne totalt fremmede gutten.

Jeg var utrolig sjenert på den tiden, men likevel ropte jeg fotografen tilbake og forklarte at jeg hadde fått feil bilder. Fotografen så på meg, og på bildet og så at “Nei, det var rett bilde”. Jeg protesterte. Og han spurte hvem jeg da mente var på bilde. Hvem av de andre i klassen. Jeg så at det var ingen i klassen vår. Han måtte ha blandet inn et bilde av en elev fra en annen skole.

Læreren hadde fått med seg at jeg, som var en av de mest stille elevene var tydelig opprørt over noe og kom til unsetting. Men også han hevdet det samme som fotografen. Det var jeg som var på bilde. Han ba meg se på klassebilde. Der satt også denne ukjente gutten på den plassen jeg hadde sittet på da vi tok klassebilde. Denne ukjente gutten hadde og på seg den fine røde skjorteblusa med de lange spissene på kraven, den blå vesten og de røde La Paz buksene jeg hadde fått til skolestart, og som jeg følte meg så utrolig tøff i. Motvillig måtte jeg innrømme at det nok, desverre, var meg.

Jeg delte ikke ur passbilder til kjekke gutter på leirskolen. Ikke det at etterspørselen var så stor. Og jeg gjemte bildene langt nede i en skatolskuff og håpet de ble glemt for alltid.

I dag, over 40 år senere kommer altså poden hjem og overrekker meg bildene. Jeg forteller han hvor misfornøyd jeg var med dem. Han sier trøstende “Du ligner på meg da jeg var yngre.” Jeg gir han rett i det. Faktisk ser jeg godt på det bildet hvor mye han ligner på meg. “Men du er gutt!” sier jeg frustrert. “Det er meningen at du skal se ut som du er en gutt. Jeg var liksom JENTE!”

Fretexfunn…

Tenkte jeg skulle vise dere denne fine, “gamle” verktøykassa som jeg fant på Fretex her om dagen. De som følger denne kjerringa jevnlig vet jo at jeg er litt svak for den butikken.  Den var god og svart av oljesøl i bunnen, og det luktet godt av olje i bilen hele veien hjem. Jeg var sikker på at jeg hadde skaffet meg en kasse fra 60-tallet. Det står faktisk innbrent 1965 på begge kortsidene.

Gamle Gubben Grå var ikke like overbevist om opprinnelsen. Men vi var begge enige om at kassa var fin til å ha planter i.

I dag fylte jeg den med jord, og plantet lavendel. Synes det passet godt i den rustikke kassa med den franske teksten. Ble fornøyd med resultatet, og håper lavendelen vil trives. Jeg har litt dårlig erfaring med den planta der.

For morro skyld googlet jeg teksten på kassa. Da fikk jeg opp et bilde av en identisk kasse. Den kunne kjøpes hos House Doktor for litt over 220 norske kroner. De var utsolgt akkurat nå.  Jeg ga 159 for en brukt en med oljeflekker. Er ikke så sikker på at det var et røverkjøp lenger…

Når jeg bare googlet Ricard Freres fikk jeg opp et sted for ortopedisk kirurgi. Håper i grunn de ikke bruker trekasse med oljesøl, og at de heller ikke var storforbrukere av det på 60-tallet.

Men jeg liker kassa mi, selv om ikke historien var så spennende som jeg trodde.

Når er det IKKE 20% på Nelly?

Isabell Raad der oppe på bloggtopplista lover meg 20% rabatt på Nelly hvis jeg klikker meg inn via hennes link.  Jeg prøvde, og det viste seg at jeg kunne få opp til 70%rabatt!!  Hjalp lite, for de hadde ikke noe i min størrelse.

Så begynte jeg å fundere over en ting.  Er det ikke alltid 20% salg på Nelly?  Jeg ser at forskjellige influensere tipser meg om det til stadighet. I det minste flere ganger i uka.
Og hvis ting er konstant 20% nedsatt – er ikke det da den virkelige prisen?
Jeg arbeidet i et firma som hadde opphørssalg og store annonser odet i 8 måneder, mens vi hele tiden fylte på med nye varer.  Vi fikk en skrape for villedende markedsføring.  Tenkte jeg bare skulle nevne det…

Så her etter, kjære Isabell, og dere andre på toppen av lista; Her etter kan dere kanskje nøye dere med åfortelle meg når det IKKE er 20 % på Nelly?

Jeg har fått meg personlig trener….

Der sprutet det nok kaffe ut over et tastatur her og der, og andre gnir seg desperat i øynene og klyper seg i armen.  Har det turna helt for kjerringa? Personlig trener, PT, til kjerringa som er kjent for å labbe rundt i rolig tempo og som ikke har jogga eller gjort noe som kan minne om trening siden hun kollapset på 1000 meteren  i gymtimen på optiker-linja på Kongsberg 5 Juni 1987.
Det er et stort nok under at hun har klart å kutte drastisk ned på Coca Colaen som har vært en del av personligheten hennes siden tida på Ring Gym. (og nå snakker vi om Ringerike Gymnas – og ikke noe fancy helsestudio) tidlig på 80 tallet.  Skal hun begynne å trene også? Hva blir det neste? Slutte å stå på krava? Melde seg inn i Frp? Er det mulig at vi snakker om en virkelig alvorlig form for personlighetsforstyrrelse?

Slapp av folkens. Jeg har selvfølgelig ikke fått meg PT: Hva skal jeg med det? Ei smellfeit kjerring på 50+ med dårlig rygg og titan i kneet er jo ikke den som trenger personlig trener, det er jo for de unge og spreke med modellkropp.
Det er selvfølgelig Isabell Raad der oppe på bloggtoppen som har fått seg det.  Kjøpt seg leilighet og fått seg Personlig trener, der snakker vi personlighetsforstyrrelse!

Det er fort gjort å si “nå skal jeg begynne å trene igjen” uten å faktisk gjennomføre det.

Utsagnet over er Isabell sitt. Jeg har aldri sagt at jeg skal begynne å trene, for så å ikke gjennomføre det. Løgner skal ingen få lov å kalle meg.  En velmenende kjæreste på slutten av 80 tallet ga meg klippekort på solarium timer på et helsestudio mot at jeg meldte meg på til en prøvetime på helsestudioet. Jeg forble blek den vinteren.  Han tok meg og med på en joggetur en fin høstdag i 88, lovte meg cheeseburger på hjemveien hvis jeg var med, Jeg beveget bena, fikk cheeseburger og klaget vel en ukes tid over hvor stiv og støl jeg var.  Han sluttet og mase om trening – og sluttet vel å være kjæreste og når jeg tenker meg om.

Isabell har planer om å trene med PTen sin tre ganger i uka, og begynne med nye, og sunne interesser.  Så får vi se hvor lenge det varer før hun er tilbake med festing og Mc Donalds.  .  For sånne løfter om et nytt og bedre liv, ja det har jeg hørt fra mange opp gjennom årene. Som regel holder det en uke eller tre. Jeg kommer sjelden med slike løfter, i det minste ikke forandre enn meg selv.  Så unngår jeg å fremstå som løgner.

Men nå må jeg slutte. Ute skinner sola fra klar blå himmel. Om to timer skal slekta møtes på Hytta ved det stille skogsvannet.  Eldste Sønn dro opp i går og vi pluss en 8 til 12 andre slektninger kommer etter i dag for grilling og kos.  Så nåventer et par kilometers trasketur på meg.