Det er koselig å sende og motta julekort. Dessverre blir det færre og færre av de. Både de vi sender og de vi mottar. Synd, egentlig. For jeg synes det er en hyggelig tradisjon som jeg gjerne skulle vært med og holdt mer i hevd. Det er jo så utrolig koselig å finne et hådskrevet kort i postkassa blant regninger og reklame. Eller regningene kommer jo stort sett digitalt.
Tenker hvert år i oktober, november at i år, i år skal jeg få tatt noen flotte bilder og lage flotte julekort. Hvert år blir det med tanken, og plutselig har november blitt desember uten at jeg har fått laget et eneste kort.
Så tenker jeg at jeg kan jo ta noen blinkskudd i jula. kanskje få med alle ungene på bildet og lage julekort neste år. Ungene mine er rundt 30 år. De vokser ikke så veldig fra år til år. Så om bildet er tatt i 2022 kan det fint brukes jula 2023.
Vel, det blir også med tanken. Å få de tre når de er samlet til å opptre pent og pyntelig sammen på et bilde uten at noen begynner å tulle. Glem det. Det hender Svigermor gjør noen forsøk på noen oppstilte bilder hvor det går sånn noenlunde, men med meg bak kameraet? Niks. Jeg blar gjennom bildene fra jula i fjor på mobilen. Niks ingen som de som er med på bildet ville ha godkjent at ble distribuert som julekort. I
Så glemmer vi egenproduserte fotojulekort denne jula og, kanskje til neste år?
Men likevel setter jeg meg ned, finner frem en god penn og skriver noen ord på kort og sender til noen få utvalgte. Prøver å gjøre det personlig, og ikke bare skrive God Jul og Godt Nytt År.
Nå får jeg bare håpe jeg husker å få postet de en av de nærmeste dagene. Vet ikke hvor mange ganger jeg har funnet julekortene nederst i veska sånn 23.12 eller 3. januar.
I desember skal alt være fred og fordraglighet. Debatten blir tatt av TV-skjermen frem til ut i januar. Det samme blir de siste episodene av Makta. Alt som minner om seriøsitet og alvor blir tonet ned. I stedet fylles skjermen av julekalendre og koselige programmer. Krig i Ukraina, etnisk rensing i Gaza, hysj. Ikke forstyrr julefreden med slike bagateller. Fortell oss heller hvordan vi skal få sprø svor på ribba.
På samme måte som NRK har tona ned debatt og politikk på samme måte har jeg tonet ned min kritiske røst her på bloggen. Delt innlegg om bibler, stearinlys, flettede julehjerter og sølvpuss. Skikkelig kjerring med andre ord. Det er vel ikke lenge før jeg begynner som matblogger.
Resultatet har selvsagt ikke latt vente på seg. Jeg ser av antall sidevisninger og kommentarer at interessen er dalende. Det er ikke dette leserne forventer å finne hos denne kjerringa. I det minste ikke bare kos og huslige sysler.
Årets meningblogger var jeg nominert til, og så sitter jeg og blogger om været, konsert med demenskoret og sølvpuss! Ikke rart Bunny stikker av med seieren. En blogger som tør der andre tier og selv i sin “takketale” på utnevnelse-innlegget kommer med små sleivspark til de andre som var nominert. Ikke noe ydmykhet der i gården. Kort sagt en verdig vinner. Gratulerer Bunny. Denne utnevnelsen har du fortjent! (Og ja, jeg mener det.).
Et par andre blogger merket jeg meg da jeg gikk gjennom bloggtopp-lista i dag. Og da ikke i positiv retning.
Det ene var innlegget til Allan. Han blogger i dag om, hold deg fast, figurer fra Kinder-egg! Ikke som enkeltindivid. Men bare om de som gruppe. Det eneste det innlegget forteller oss er at han spiser utrolig mye sjokolade, og ikke har funnet ut at det går an å spise Kindersjokolade uten å betale dyrt for ubrukelige små plastfigurer.
Det andre var et innlegg fra en matblogger. Ok, jeg vet at jeg kanskje er litt kritisk til de, Men når du deler oppskrift på Pytt i panne med speilegg???? Da lurer jeg på hvem målgruppen for innlegget er. Ungdom som har flyttet på hybel, 40 år gamle gutter som endelig har blitt kastet ut av gutterommet, eller andre som aldri har satt sine bein på et kjøkken? De aller fleste her inne klarer vel å varme noen rester av middager og halvvisne grønnsaker uten oppskrift? Pytt i panne er jo kjøleskaprens. Man tager det man haver og lager et måltid av det.
Kinderegg-figurer, pytt i panne og sølvpuss. Det er ikke rart interessen for flere blogger enn min er dalende.
Dere vet Kjerringa og hennes litt vel store lidenskap for gamle interiørblad? I et av de fant hun bilde av et aldeles nydelig flettet julehjerte, dere vet sånn gammeldags julekurv-type som hang til pynt et sted. Det var fra Violise Lunn en papirdesigner i København. Jeg aner ikke hva denne julekurven koster, den er ikke årets kolleksjon, men en julestjerne brettet i papir koster 1.500,- kr. Et kremmerhus med hank, fremdeles i papir koster 360,-kr.
Jeg er svak for slike flettede julekurver. Men å svi av haugevis av gryn på papir-kurver, niks, det fristet ikke.
jeg har da flettet noen julekurver i glanspapir i skoledagene og oppover. Med litt stilig papir må det da være mulig å få til noen fine flettede julekurver selv.
Som sagt så gjort.
Jeg tok en tur på Panduro for å finne fint papir. Glanspapir som i skoledagene fristet ikke. De hadde noen tykke papirark med tosidig mønster. Og mønstrene på de to sidene står sånn fargemessig i stil til hverandre.
Jeg valgte meg et papir med dompapp mønster på den ene siden og stjerne/rutemønster på den andre, og et ark med kristorn på den ene siden og tradisjonelt rødt rutemønster på den andre. Disse arkene får du kjøpt enkeltvis, og ett ark koster under 20,- kr. Så dro jeg hjem og flettet kurver.
Det var gøy! Etter litt prøving og litt feilklipping fikk jeg det til. Ble rimelig fornøyd med resultatet, om sant skal sies. Dette stive papiret, nærmest tynn papp var lett å jobbe med. Dette ga mersmak. Skal ikke se bort fra at det blir flere hjerter utover i desember. Hjertene har jeg tenkt å bruke til bordpynt, og kanskje som pynt på pakker.
Gamle Gubben Grå slapp å være med på mitt lille juleverksted. Tror han var glad for det. Jeg glemmer aldri vår første jul sammen. Jeg hadde lina opp til juleverksted da han kom hjem fra jobb sånn ved 21-tida en kveld. Glanspapir, lim, glitter, gløgg og pepperkaker over hele kjøkkenbordet. Han satte seg lydig ned og gjorde noen halvhjertede forsøk på å forvandle glanspapir til vakker julepynt. Det var ikke akkurat julesang som kom over leppene og etter at han med sinte bevegelser krøllet sammen en haug glanspapir og kom med noen enda sterke gloser før han tok med seg gløggkoppen ut på terrassen for en røyk har jeg ikke mast om papir, og fletting av julekurver.
Han har sitt juleverksted ute i gangen hvor han driver og monterer noen lister. Det skal gjøres det og, og er muligens vel så påkrevd som flettede julehjerter?
Under ser dere hjertet jeg falt for i interiørbladet. Nydelig, men mine er ikke så verst de heller. Og litt mer gøy å lage selv.
Jeg hadde egentlig planer om ikke å klage over vinteren denne vinteren. Kulde og snø får jeg ikke gjort noe med, så hvorfor la det få for stort fokus? Det er fremdeles lenge til mai. Det var da den siste snøen falt i våres. Men i dag gjør jeg likevel et unntak. Det er kaldt, og jeg fryser! Det har vært mellom 10 og 15 kuldegrader i flere dager nå, og det er kaldt.
Jeg våknet med iskalde føtter i dag morges. De hadde havnet utenfor dyna i løpet av natta, og til tross for tykke sokker på føttene, nok av varm te og tykke pledd tok det tid før jeg fikk varmen i meg igjen. Det er som om kulda setter seg i kroppen, og da blir jeg stiv, ledd verker, og jeg blir sur.
Kom plutselig på at jeg har en sånn elektrisk fotvarmer i skapet. Fikk av Datteren til jul for to år siden. Jeg synes den er sånn typisk gammel-kjerring-greie, men kanskje jeg skulle finne frem den neste gang jeg fryser på beina. Kanskje det ville gå raskere å få varmen i kroppen da? Tror det kunne være en god ide.
Det har begynt å snø ser jeg. Usikker på om det gjør meg glad, fordi det da blir mildere, eller om det bare er nok en ting å sukke høyt og klagende over. Jeg har nok snø til at julestemningen er på plass. Jeg trenger ikke påfyll.
Sjekker yr.no Egentlig ikke sikker på om det er så lurt. Det skal ikke bli stort av denne snøen, ser det ut til. Ikke før tl helga. Da kommer det masse nedbør og temperaturer rundt 0 grader. Betyr vel skøytebane på veier og gangstier til neste uke.
Kanskje hadde det vært like greit med kulde?
Det er fremdeles 147 dager til 1. mai. Hvor blir det av den globale oppvarmingen alle skriker så mye om? Her er det kun lokal nedkjøling. Og nei, du behøver ikke kommentere noe som helst om menneskeskapte klimaendringer, eller at 14 minus egentlig ikke er så kaldt her på Østlandet i desember. Fortell meg at Nostradamus eller Snåsa-mannen har spådd at det blir en ekstrem tidlig vår i 2024.
Finnes det noe som vekker julestemningen mer enn vakker julesang? På lørdag var Gamle Gubben Grå og Kjerringa I kirken på konsert.
Vi var, som vanlig, litt sent ute. Ankom kirken 5 minutter før konserten skulle begynne, og kirken var som forventet full av mennesker.
Vi fant to plasser helt bakerst i hjørnet rett foran lekebordet, Det viktige med en konsert er vel mer å lytte enn å se? Så om vi ikke helt hadde orkesterplass fikk det holde. Dere burde bevilget nok penger til en større kirke hvisket Gamle Gubben Grå til meg da vi satt og ventet på at konserten skulle begynne. Jeg så bare surt på han. Sa at hvis han hadde vært klar når jeg hadde tenkt å dra hadde vi vært her et kvarter før, og mest sannsynlig fått langt bedre plasser. Føler ikke at vi politikere skal få skylda for Gubbens manglende evne til å være klar i tide.
Konserten var med “Solsikkene”, koret på dagsenteret ved omsorgssenteret der jeg har arbeidet det siste halve året. Ringerike kommune sitt svar på Demenskoret. Jeg har jo sett disse koristene komme og gå, sett og hørt på sanggleden og fått med meg en og annen sang. Selvsagt ville jeg og få med meg konserten. Det var jeg tydeligvis ikke alene om.
På halvparten av øvelsene, annenhver øvelse, har de hatt besøk og hjelp av barn fra en av kommunens barnehager. Barnehagebarna var og med på deler av konserten. Flott sang av glade barnestemmer blandet med eldre, litt mer rustne røster. Barnehagebarna hadde og et par egne numre med moderne barnesanger de eldre nok ikke kunne teksten på, men de nynnet med på refrenget,
Timen i kirken var en time med senkede skuldre, nynne svakt med på kjente julesanger og glede meg over sanggleden til både barn og godt voksne. Ja, på siste nummer, Vera Lynns We’l meet againbød til og med instruktøren og en av hjelperne to av herrene i koret opp til dans der foran i kirken.
Konserten var gratis, og det er mange gratis arrangement rundt om kring i kirkene våre nå før jul. Du behøver ikke å være dypt religiøs for å besøke en kirke for å kjenne på jule- og høytidsfølelsen. Kanskje klarer slike konserter å sette deg i like god julestemning som de litt dyre julekonsertene med kjente artister.
Liker du ei frittalende kjerring som ikke legger fingrene i mellom når hun kommenterer alt fra udugelige statsråder til topp-bloggere med litt for høyt selvbilde? Ei kjerring som kaller en spade en spade, og som ikke bryr seg nevneverdig om noen føler seg tråkket på labbene om det ikke alltid vanker hjerter og lovord. Vel, da synes jeg du skal gå inn å stemme frem Kjerringtanker som Årets meningsytrer i Gryxen Awards. Du kan gå inn å stemme her eller her.
I dag er kjerringa helt nede på en 17. plass. Overkjørt av matblogger, folk som pynter juletreet i november eller blogger om TV-serier. Blogg.no trenger noen som bryter opp all kosen med noen friske meninger. Og hvem er det da mer nærliggende å tenke på når en slik pris skal deles ut enn denne kjerringa?
Årets meningsytrer bør, slik jeg ser det, gå til en som tør å ytre sine meninger – og stå i stormen.
Det er ikke nok å tørre å slenge ut av seg provoserende uttalelser, og så bli sår og lei hvis noen lar seg provosere nok til å ta til motmæle. Kjerringa har vist gjennom år at hun står støtt i stormen. Det siste året er ikke noe unntak.
Så bruk stemmeretten din. Gå inn og stem frem denne kjerringa som Årets meningsytrer i Gryxen Awards 2023.
Det er ingen hemmelighet at denne kjerringa liker den litt glamorøse stilen. Er det en tid av året man virkelig kan være litt glamorøs så er det vel til jul og ikke minst nyttår. De høytidene henger jo i grunn tett sammen. Så da er det klart at sølvet må skinne. Lite er mer vakkert enn nypusset sølv! På bildet ser du to identiske lysestaker. Den ene er nypusset, den andre ikke. Behøver jeg å si mer?
En stor kopp gløgg, litt avispapir på bordet, radioen spiller julemusikk i bakgrunnen og sølvpuss kan bli en hyggelig stund. Det er jo arbeid du raskt ser resultater av. Ja, kjerringa koser seg virkelig der hun sitter og pusser og gnir på sølvet og lar julestemning fylle så vel kjerringa som resten av huset,
Sølvpuss sukker du kanskje, og lurer på når du skulle få puttet det inn i en ellers så full timeplan over alt som skal gjøres i desember. Av alt som skal gjøres før jul så er sølvpuss noe som blir nedprioritert. Enklere å la sølvet forbli i skuffer og skap, og heller pynte bordet med noe som man ikke trenger å pusse og gnikke på. Jeg skjønner deg godt.
Sånn har jeg og prioritert i en travel hverdag. Den gang dagen ikke hadde nok timer og jeg raste gjennom førjulsstria på høyt turtall.
Lurer på hvor mye tid jeg har brukt på å lete etter den perfekte pynten, lysene, lysestakene rundt om i butikkene mens sølvstakene jeg fikk i bryllupsgave har stått å bli svarte og stygge i skapet. Langt mer tid enn det hadde tatt å sette seg ned med pussefilla og få de lysestakene til å skinne.
De fleste av oss har litt sølv vi kan ta frem og la skinne i jula. Om ikke annet ei dåps-skje man kan putte i syltetøykrukka eller et dåpskrus med et telys oppe i som en del av pynten på bordet sammen med noen julekuler,
Så i dag leter jeg i skuffer og skap og henter frem sølvskjeer, lysestaker, og det jeg måtte finne av sølv og lar det få en omgang med sølvpuss og fille.
Jul, tradisjoner, arvesølv, i mine ører hører de tingene sammen. Ingen har vel glede av at arvesølvet skal ligge i skuffer og skap og vente på å bli overlevert svart og ubrukt til neste generasjon? Sølv har godt av å bli brukt. Her skal det skinne!
Gradestokken viste minus 13, så hva er vel mer naturlig enn å ta en tur på stranden? Jeg er faktisk mer på strender i høst- og vinterhalvåret enn jeg er om sommeren. Rart, men sant.
Dette er i grunn et slikt innlegg hvor bilder taler mer enn ord.
Fanny og Alexander, Tante Pose, Margrethe Munthe…. Er vi alene om å legge litt nostalgi inn i julefeiringa? Vi tror ikke det. Så vi lagde et litt nostalgisk stilleben på anretningsbordet. Noen kronelys med rødt fløyelsbånd. Jeg liker de som ikke er helt kritthvite best. Synes det blir litt lunere enn de helt hvite.
Ved siden av lysene har jeg lagt to gamle bibler. Det er biblene til besteforeldrene til Gamle Gubben Grå. Vi er heldige som har arvet de. Du vet sånne bibler hvor de har skrevet inn hendelser i livet, som giftemål, barnefødsler og dødsfall. I den til farmoren har farfaren lagt inn et sirlig utklipp av dødsannonsen hennes. Slikt gjør inntrykk – og er verdt å ta vare på.
Har du ikke noen gammel familiebibel går det jo like greit med en annen gammel bok, eller kanskje salmeboka du fikk da du gikk for presten. Ja, jeg fikk skinninnbundet salmebok med navnet mitt inngravert med gullskrift i konfirmasjonsgave. Det var visst en tradisjon i min mors familie.
Har du ikke salmebok heller? Vel, bruk fantasien. Og ønsker du å tilføre det religiøse, så kanskje litt synd, men det er ikke vanskelig å finne en gammel bibel eller salmebok i en bruktbutikk. ikke behøver de være så dyre heller. Eller hva med et gammelt ukeblad eller julehefte fra 50- eller 60-tallet?
Julepynt som helt sikkert vil bli lagt merke til.
Hva tror dere var noe av det første jeg la merke til når jeg så på dette bildet fra jula i fjor? Jo at ved-hylla i peisen ikke var full, Ja, og så burde jeg tatt vekk de to bildene på veggen som ikke har julemotiv. Brudebilde og det som visstnok skal forestille en hund (?). Det nærmer seg jul, og jeg kjenner på stresset, alt som må på plass. Alt jeg må ordne, fikse og bli ferdig med før jula ringes inn klokka 16 på julaften. Eller egentlig før Svigermor og Svoger står i døra en par, timer før det.
Når jeg tenker på førjulstiden slik den har vært opp gjennom årene tenker jeg på meg løpende gjennom diverse kjøpesenter mens jeg leter etter gaver, perfekt pynt, surkål, og juleklær til både meg, ungene og Gamle Gubben Grå.
Jeg tenker på sene kvelds- og nattetimer hvor jeg stryker juleduker, endelig får nissene opp på peisen eller dekorerer teppet til å ha under juletreet. Jepp, brukte en natt til det for noen år siden. Tror det var natt til julaften. Var ferdig rundt klokka 04 og skulle være på jobb klokka 08.00. Gikk det og. Ja, og så må vi ikke glemme en god del misslykka julebakst.
Jeg har vært så opptatt av å lage den perfekte jula at hele førjulstida har forsvunnet i stress. Det er ikke for ingenting at ungene spøker med at det er valium i adventskalenderen de ga meg nå til advent. Julaften har jeg ofte vært så utslitt at alt går på autopilot. Når skuldrene senker seg sånn en gang ut i romjula og jeg kan begynne å nyte jula, ja da er andre ferdig med den og begynner å lempe ut juletre og plukke ned stjerner og nisser.
Jeg har forsøkt de siste årene å senke stressnivået, senke kravene til meg selv, og finne tilbake til kosen. For jul og juleforberedelser skal jo være kos og ikke stress. Jeg skal ikke hevde at jeg klarte det helt, men jeg var langt mindre stresset enn jeg har vært tidligere år. Jeg overdriver ikke når jeg sier at i ettertid synes jeg det er rart at jeg ikke stresset på meg hjerteinfarkt eller hjerneslag jula 2017. Dere kan lese om innspurten den gang i innlegget her.
At man stresser vekk mye av kosen er en ting, men stress er heller ikke sunt for helsa. Det med hjerteinfarkt eller hjerneslag jula 2017 var ikke spøk eller overdrivelse. Jeg møtte veggen hardt og brutalt i januar 2018.
Jeg var hos fastlegen nå for noen dager siden. vi snakket om stress og blodsukker. Eller han snakket da. Jeg lyttet mest. Han sa at jeg måtte ta vare på meg selv. bruke tid på meg selv. Jeg lo litt av det. Nå stresser jeg jo ikke. Jeg har jo nesten tom avtalebok.
Men det å ha tom avtalebok betyr jo ikke at man ikke stresser. Jeg har jo “fri” hele tiden. Det er ikke måte på hva jeg selv og andre da forventer at jeg har tid til. Kanskje mest meg selv. Det da å huske på at det er en grunn til at jeg ikke er i full jobb. Det er nettopp at jeg skal bruke mer tid på meg selv, på restitusjon. På ting som gjør meg godt. Greit med en påminnelse om det i starten av julestria.
Vi tok en kaffekopp med Eldste Sønn i byen her om dagen. Da snakket vi jo selvsagt om jula og julefeiringa. Han spurte om å få låne kjøkkenet vårt en dag til å bake smultringer. Det er så overfølsom røykvarsler nede i omsorgsboligen der han bor. Klart han får lov til det! Jeg sa da at han jo pleier å være flinkere kakebaker enn meg. At han pleier å ha flere kakeslag enn meg. Da sa han noe som jeg måtte tenke etter om virkelig stemte. Ikke i fjor. Da hadde dere masse kakeslag.Vi hadde muligens det. Men jeg stresset ikke med kakebakst i fjor. Jeg koste meg med de kakene jeg lagde. Noen ble virkelig bra, sånn som de stjernene på bildet. Tror det var Datteren som bakte de og jeg bare pyntet de? Er litt usikker. Noen ble sikkert mindre perfekte. Slik pleier det å være, og er vel og nærmest en juletradisjon.
Så kanskje blir det vel så perfekt jul med litt senkede skuldre og mer kos og kjærlighet i det jeg gjør. Jeg tar til meg tanken på det videre ut i desember. Stress mindre. Gjør det du gjør med god tid og senkede skuldre. Kanskje det går bra. kanskje blir både jula og førjulstida mer perfekt på den måten.
Bytte ut stress og behov for valium med senkede skuldre og julekos i hele desember.
Bytte ut ildsprutende drage som kjefter og smeller og stresser alle rundt meg med en kjerring som nynner med til julesangene på radioen mens hun baker, pynter eller vasker. Føle mer på at jeg gjør ting fordi jeg har lyst og ikke fordi jeg må.
Jeg prøver så godt jeg kan. Kommer sikkert til å føle litt på stress, men i år skal jeg og kose meg med juleforberedelsene. For jul skal jo være kos. I år med nesten tom avtalebok bør jeg klare å få til det.
