Det er en flott høstdag i dag og. Bildet er fra arkivet, men kunne like godt ha vært tatt i dag. Jeg har hatt en rolig dag. Gått tur med hundene, sovet litt på sofaen og ryddet i gamle papirer. Det er mye som skal ryddes i når et menneske har gått bort.
Å rydde i egne saker er en ting. Å rydde etter noen andre noe helt annet. Det er mange tanker og følelser som dukker opp.
Sånn ca en torsdag i måneden er det kommunestyremøte på Ringerike. Klokkeslett varierer litt. Vanligvis begynner vi med sakslista klokka 16, før det er det gjerne informasjonsmøte eller temamøte. Vil man følge med på møtet blir det streamet på kommunens nettside, eller møte opp på galleriet i kommunestyresalen.
Vil du påvirke en sak er oppmøte på galleriet oppmøte på galleriet lurt. I går for eksempel, satt det en håndfull brannmenn på galleriet da vi begynte med sakslista. En av de sakene som var oppe til behandling var bygging av ny brannstasjon. Nå er vi politikere på Ringerike enige om å bygge denne brannstasjonen, så jeg forventet ikke den store debatten. Men siden det satt brannmenn på galleriet var vel nesten samtlige partier på talerstolen og lovpriste brannvesenet og understrekte hvor mye akkurat deres parti er for å bygge ny brannstasjon.
Mat får vi og. Middag. Flere representanter kommer rett fra jobb, og det er lange dager. I går var middagen potetklubb med kålrotstappe og stekt flesk. Maten kommer fra Ringerikskjøkken. I går hadde vi og kake. Vi feiret at en ungdom, Henrik Solberg Bølgenhaugen har fått sølv i europamesterskapet i yrkesfag som helsefagarbeider. Han var selvsagt invitert inn i møtet, og fikk rosende ord og blomster fra ordføreren. Pluss kake og flere gratulasjoner fra oss andre undr kajespising og mingling.
Jeg kjenner familien til Henrik. Både moren, faren og onkelen har vært kollegaene mine på røntgen. Jeg har kjent Henrik fra han ble født, og var julenisse for han og søsknene hans en tidlig julaften for en god del år siden. Gøy å se hvor dyktig han har blitt inspirert faget sitt.
Det viktigste i kommunestyremøte er verken potetklubb eller kake, men sakene som er til behandling. De sakene med størst engasjement i går var vann- og avløpsavgift, eierskapsmelding, Varaordfører sitt ønske om fritak fra vervet som varaordfører og møteplan for neste år.
Vann- og kloakkavgift-saken går kort fortalt ut på at vann- og avløpsgebyrerene kommunen får inn fra innbyggerne ikke er nok til å betale det det koster å drifte vann og avløp, vedlikehold av vann og avløpssystemet samt rentene på de litt overdimensjonerte investeringene som er gjort på dette området. VA (vann og avløp) skal finansieres ved selvkostprinsippet. Altså at forbrukerne betaler kostnadene, men ikke mer enn det. Kommunen skal ikke tjene på gebyrene til innbyggerne. For 2 år siden valgte vi, etter debatt, å innføre en todelt pris. Et fastledd som er tenkt dekke infrastrukturen til VA, rørsystem og vedlikehold av disse, og en annen del som går på rent forbruk. Altså hvor mange kubikk vann husholdningen bruker. Henger du med? Dette er litt vanskelig å fatte. Vi vedtok i 2023 å stee fastleddet på 15% i 2024 og 20% i år. Da skulle vi få ønsket inndekning. Men så er det disse innbyggerne da. De gjør ikke alltid slik kommunens økonomer ønsker. Innbyggerne begynte å bruke mindre vann. 80% av regninga gikk jo på forbruk. Det er den biten av kostnadene innbyggerne har mulighet til å påvirke. Kommunen fikk ikke inn den summen penger man forventet, ( i tillegg har muligens renteutgiftene på lånet til de litt vel optimistiske investeringene blitt høyere enn forventet. ) Nå ønsket administrasjonen å øke fastleddet til 50%. Da vil de som har lite forbruk, som små husholdninger betale relativt mer for hver liter vann enn de med større vannforbruk. Fordi den delen de må betale samne om de bruker vann eller ikke er den samme uavhengig av boligens størrelse eller vannforbruk. Boligbyggelaget har regnet på det, og for en leilighet som bruker 60 kubikk vil den totale kostnaden øke ned 130% i løpet av en fureårsperiode. Ikke rart folk reagerer. En slik ordning som administrasjonen ønsker vil å gjøre det mindre økonomisk snart for forbrukerne å kytte ned på vannforbruket. I formannskapet var det et flertall for å øke fastleddet til 30%, AP ønsket å følge administrasjonens innstilling på 50%. Styremøtet vårt i Rødt bestemte at vi i Rødt skulle foreslå å ikke øke fastleddet. Forslaget vårt fikk våre to stemmer pluss stemmen fra MDG, AP hadde tatt til fornuft etter formannskapet og gikk nå og for en økning til 30%.
Flertallet i salen hadde altså ingen motforestillinger mot å øke kostnadene for våre innbyggere, også kalt velgerne, for å løse kommunens økonomisje utfordringer. I neste sak det var en viss debatt om var mange av de samme partiene ikke så opptatt av å øke inntektene til kommunen. Administrasjonen ønsket å henstille kraftselskapet og energiselskapet Vardar hvor Ringerike kommune er en av eierne om et større utbytte, altså at litt mer av overskuddet i disse selskapene skulle gå til kommunen til nytte for fellesskapet. Det ønsket ikke Høyre, Frp og litt overraskende SP. Når de argumenterte hørtes det nesten ut som om energibransjen virkelig sliter for tiden, og er på konkursens rand. Noe som vel ikke helt er tilfelle. Administrasjonens ønske ble nedstemt av flertallet.
Hvorfor AP ønsket å lage drama rundt spørsmålet om fritak for Varaordfører fra flere verv er jeg litt usikker på. De lagde masse drama med gruppemøter, sonderinger og mye tull før alle plutselig var enige likevel.
Debatten om møteplan gikk på antall møter. AP hadde regnet seg ut til at hvis vi kuttet ned på en møterunde, altså møter i tre hovedvalg, formannskap og kommunestyre ville kommunen spare i underkant av 500.000. Vi og Frp mente at det å ha færre møter ville tilsi mindre demokrati. Flere saker vil fort kunne bli behandlet administrativt i stedet for politisk.
Noen lurer sikkert på hvorfor jeg skriver om noe så kjedelig som kommunepolitikk og ikke Goretex og havregrøt. I likhet med Vibbedille skriver jeg om hva jeg fylte dagen min med. Det er for meg, og forhåpentligvis for leserne mine og, langt mer interessant enn å fortsette den Goretex krigen enkelte av våre følgere ønsker å nøre opp under.
Dagen i dag ble brukt til kommunestyremøte. Først temamøte om skole og så kommunestyresaker. Nærmere 8 timer med møtevirksomhet. Jeg er sliten i kveld og. Skal bli godt med noen rolige dager.
Selv om jeg er sliten, så er jeg sliten på en god måte slik en er etter en engasjerende dag. Det er så godt å være i et debatt-miljø hvor saker blir debattert på en voksen måte. Hvor uenighet ikke blir sett på som mobbing, og hvor folk ikke føler seg krenket om noen skulle komme med motargumenter til det en akkurat har kommet med fra talerstolen eller om en votering ikke skulle gå i din favør. Et sted man debatterer saker og ikke person.
I går var en lang og slitsom dag. Det er lenge siden jeg har krøpet til køys før klokka 22, men det gjorde jeg i går. Da burde jeg heller sittet bøyd over sakspapirer om vann- og avløpsgebyr, men kom til at hodet var for slitent. Bedre å gå til sengs og sove, og så ta sakspapirer og skriving av innlegg til dagens kommunestyremøte nå på morgenen. Tror innlegget både blir bedre og ikke minst raskere skrevet på den måten.
Jeg hørte Yngste Sønn stå opp og dra på jobb litt før 6, men jeg var lat og ble liggende å drunte under dyna. Var ikke oppe før klokka hadde passert 7. Litt ulikt meg.
Da klokka var 11 forlot jeg Drømmehuset. Da var jeg ferdig med frokost, hadde svart ut et par mail og gått et par kilometers tur med hundene.
Jeg handlet for Høvdingen, og dro ut til han. Han hadde fremdeles ikke strøm. Det overrasket meg, for det ble sagt at den skulle være tilbake tirsdag kveld. Det sto og på hjemmesiden til strømleverandøren at feilen var rettet. Da jeg ringte strømleverandøren syntes de det var rart at han fremdeles ikke hadde strøm. De skulle sende utover en for å sjekke det opp.
Det å ha vært over 4 døgn uten strøm begynte av forståelige grunner å tære på humøret til Høvdingen. Når strømmen er borte har han heller ikke vann fordi han bor på landet med vann fra grunnvannsbrønn og elektrisk vannpumpe. Så det har vært en viss logistikk I familien med å ordne vann, varm middag, bære ved, powerbank til lading av telefon… Så humøret var ikke på topp da jeg dukket opp med masse matvarer til kjøleskapet og uten å ha tatt med meg varm kaffe på termos. Jeg trodde som sagt at strømmen var tilbake.
En annen ting jeg ikke hadde med var vaskevann. Han hadde kanner med drikkevann, men dette kjøpevannet var jo alt for dyrt til å brukes til håndvask og til å spyle ned i do. Høvdingen har aldri vært rådløs, så jeg ble utstyrt med noen plastkanner og sendt til fjorden for å hente vaskevann.
Det er ikke så langt fra Høvdingen og ned til fjorden. I min barndom løp jeg på lette skritt ned en sti og til stranden flere ganger om dagen i badesesongen. Den stien er gjengrodd nå, i tillegg så har nye naboer satt opp solid gjerde. Så jeg måtte traske veien rundt. Jeg fikk litt puls og pust på turen opp igjen med vannkannene. Svett på ryggen ble jeg og.
Angret på at jeg hadde lagt igjen telefon hos Høvdingen da jeg gikk for å hente vann. Det var så fint nede på stranda. Skikkelig Instagram stemning. Kom til og med en svane svømmende.
Etter at Høvdingen og jeg hadde fikset et par andre ting ble det tid for wienerbrød. I mangel av kaffe tok vi Solo. Godt det og, men kaffen var savnet.
Kjølevarene fikk jeg med meg igjen da jeg dro. Høvdingen hadde jo fremdeles ikke strøm. Det var bedre de var i kjøleskapet mitt mente han.
Jeg hadde et par ærend i Hønefoss før jeg hadde en avtale på rådhuset. Rakk og en liten pause på en benk på torget. Det var en nydelig høstdag i går, og da liker jeg å være mest mulig ute.
Jeg så nok sliten ut allerede ved ankomst rådhuset. Det var i det minste det partifellen jeg møtte der sa. Og ja, jeg innrømte at jeg tærer litt på overskuddet for tiden, men det går.
Vi i Rødt hadde spurt om byutviklingsgruppa vår kunne få et møte med noen i planavdelingen. Vi trenger mer kunnskap om arealplan og andre planer. Så i går skulle tre av oss møte assisterende kommunedirektør og ei til fra planavdelingen til et slikt møte. Tredjemann av oss møtte aldri opp, og svarte ikke på telefon da vi ringte. Senere har jeg funnet ut at han var på fisketur!
Vi to som møtte fikk et utrolig godt møte med de fra administrasjonen. Fikk tilegnet oss ny kunnskap og svar på noen spørsmål. Halvannen time slik med mye informasjon er interessant, men og slitsomt. Når vi bare er fire i rommet må en være skjerpet på en annen måte enn når man er mange i en forelesningssal.
Vi forlot rådhuset litt over 17.30, og klokka var rundt 18 før vi dro fra parkeringa etter en liten oppsummering for oss to fra Rødt. Jeg hadde en tanke ganske langt fremme i panna: Mat!
Jeg kjørte til et gatekjøkken og kjøpte meg en biffstrimmel-tallerken. Mens jeg ventet på maten ringte jeg Høvdingen. Han hadde heldigvis endelig fått igjen strømmen. Så når jeg var ferdig med å spise kjørte jeg ut til han med kjølevarene hans slik at han fikk de i hus.
Klokka var nærmere 20 da jeg dro fra Høvdingen for andre gang denne dagen. Hjemme ventet to hunder som var mer enn klare for tur. Så da var det å sette bånd på hundene og komme seg ut på tur. Jeg gikk verken fort eller langt. Den lille runden her oppe er på 1.200 meter. Det fikk holde denne kvelden.
Vel inne etter tur med hundene flatet jeg ut på sofaen med beina høyt. Der ble jeg liggende til jeg tuslet til sengs en drøy time senere.
Noen vil sikkert spørre seg hva dette innlegget har med Vibbedilles siste innlegg å gjøre. Skal liksom ikke jeg kommentere det siste innlegget til den bloggen som ligger over meg på topplista? Vel både mitt og Vibbedille sitt innlegg handler om hva vi brukte gårsdagen til. Debatten Gore-Tex kontra ikke blir vi nok ikke enige om. Ikke kostholdet heller. Likhetstrekk mellom Vibbedille og meg er at livsstilsendringer vi begge har gjort har ført til at vi begge har gått betydelig ned i vekt. Vi kan og se en målbar positiv effekt hos oss begge når det gjelder forskjellige blodprøveverdier. Det viser at vi begge gjør noe riktig.
Jeg ønsker absolutt ingen bloggkrig med Vibbedille. Jeg var ikke mye på blogg i går, men jeg merket meg at heiagjenger begynner å danne seg. Du vet sånn som gjengene som oppsto rundt to som sloss i skolegården. Jeg har viktigere ting å bruke tiden min på enn idiotiske bloggkriger. Et saksfremlegg om vann- og avløpsgebyrer for eksempel.
Noen få dager etter at Amy herjet med store deler av landet publiserer Vibbedille et innlegg med tittelen Det finner ikke dårlig vær… Jeg tror jeg har mange med meg når jeg hevder at når trær røskes opp med rota, vognskjul blir splittet til pinneved, strømmen er borte i 3,5 døgn, flomvann trenger inn i kjellere og ras sperrer veier, ja da er det ikke direkte pent vær. Noen vil nok og være enig med meg at slikt vær kan få betegnelsen dårlig.
Om dårlig vær er god nok grunn til å holde seg inne derimot er en annen sak. Der tror jeg Vibbedille og jeg er enige. Det er fint mulig å bevege seg utendørs selv om sola ikke skinner fra klar himmel og det både regner og blåser.
Og du Vibbedille. Hvis jeg skulle rive meg i håret hver gang du skriver Goretex, slik du antyder, ja da hadde jeg for lengst vært skallet. Du har derimot helt rett. Jeg er lei gnålet ditt om Goretex. Lei, men ikke slik at jeg føler det som mobbing. Jeg er liksom ikke av den lettkrenka sorten. Det tror jeg ikke du er heller. Så får vi leve med at enkelte av leserne våre lar seg krenke på våre vegne.
Mulig jeg har kommet med noen stikk eller spark når det kommer til bekledning og mat, men turene dine er jeg i grunn imponert over. Der har du gjort en livsstilsendring det står respekt av. Det mener jeg virkelig. Jeg tror og at turene er hovedgrunnen til at du har gått så mye ned i vekt. Jeg har jo selv gått ned 20 kilo uten et eneste Goretex-plagg eller et stramt kostholdsregime.
Vibbedille og jeg går forskjellige typer turer, det har hun rett i. Jeg mener og at vi henvender oss til forskjellige mennesker når vi skriver om turene vi går. I det ligger også noe av irritasjonen min over Goretex-gnålet. Jeg ønsker å få vekk den misforståelsen at man må ha det nyeste i turklær for å bevege seg over dørstokken. Jeg har opplevd flere ganger at mangelen på turklær blir brukt som unnskyldning for ikke å bli med meg å labbe en tur i skogen eller elvelangs. Det er synd når det å gå tur føles som å gå på cat-walken, hvor bekledning din blir gransket av de du møter. Noen ganger føles det slik for enkelte. Det synes jeg er trist og unødvendig.
Jeg er ikke redd for å bli våt. Jeg har tørre klær hjemme. Når det er sagt er det lenge siden jeg blei gjennomvåt. Jeg velger jo og klær etter vær. Jeg har jo regntøy som jeg bruker når det er behov for det. Kanskje ikke det aller nyeste og mest hi-tec, men helt brukbart til å holde regnet vekk fra kroppen.
Vibbedille skriver at hun gjerne vil vite hvorfor jeg er så i mot Goretex. Det skal jeg forsøke å forklare.
Gore-Tex er et syntetisk, vanntett og pustende tekstil, og er et registrert varemerke for W.L. Gore & Associates. Det ble oppfunnet av Wilbert L. Gore, Rowena Taylor og Gores sønn, Robert W. Gore til bruk i romfartsindustrien. Jeg føler det litt unødvendig å promotere et varemerke så til de grader frem for andre varemerker i vanntette, pustende materiale.
I likhet med en rekke andre patenterte teknologier som nylon er Gore-Tex i ferd med å bli en generisk betegnelse for vanntette, pustende tekstiler og sko. Å promotere vanntette, pustende tekstiler har jeg ikke noe i mot. Jeg har selv tursko som er laget i slike tekstiler. Men å fremheve et varemerke fremfor alle andre blir feil i mine øyne. (Med mindre Vibbedille har ordnet seg en god avtale med W.L. Gore & Associates. ) hei Håper Vibbedille fikk stilt sin nysgjerrighet.
Merker meg forresten at Vibbedille skriver det positive i Sørmarka er at du treffer på GODE oppoverbakker som får svetten til å renne på ryggen! Deilig 🙂 Det at regn renner på ryggen er hun engstelig for, men at svette renner på den samme ryggen er deilig. Det er en logisk brist for meg der.
Jeg synes ikke så mye om å bli så svett at jeg kjenner svetten renne ned over ryggen. Det er heller ikke målet mitt med å gå på tur. Målet mitt med å gå tur er naturopplevelsene. Kjenne at en er en del av naturen. Da er regnet en del av den opplevelsen, selv om jeg skulle bli litt våt. Jeg kunne heller ikke tenke meg å gå med propper i øra for å stenge naturens lyder ute når jeg går tur. Det ville ødelegge noe av opplevelsen for meg.
Vi er forskjellige Vibbedille og jeg. Har forskjellig mål med turene våre. Jeg tror og at vi henvender oss til to litt forskjellige grupper mennesker. Jeg ønsker å lokke folk over dørstokken. Vibbedille er for de som har karret seg over dørstokken og er klar for neste utfordring.
Jeg tror vi begge trengs på blogg.no. Dumt hvis noen av våre lesere skulle oppfatte uenighet som mobbing. Jeg har stor respekt for Vibbedille både som blogger og som det menneske jeg har lært å kjenne gjennom bloggen ig noen meldinger utenfor bloggen.
Jeg unte meg en kaffe-latte i dag. Det er liksom min kos i hverdagen. Sitte på kafe og studere livet rundt meg med en varm, søt kaffedrikk som vel i grunn inneholder mer melk enn kaffe.
Som regel når jeg handler betaler jeg med kort, men siden jeg hadde en del mynter i lommeboka ville jeg betale med kontanter i dag. Gjøre lommeboka litt lettere.
Man får et litt annet forhold til hva ting koster når man betaler med kontanter og ikke bare litt åndsfraværende betaler med kort. Jeg ble i det minste rimelig overrasket da det gikk opp for meg hva denne kaffekoppen kostet meg. 71 kroner!!
71 kroner for et par desiliter melk, en sprut karamell og en snau desiliter kaffe. Det synes jeg er dyrt. Jeg tror nok det kommer til å gå litt lenger mellom hver gang jeg tar en kaffe-latte.
Få er så flinke til å finne de små øyeblikkene i hverdagen som Janne Nordvang. En blogg jeg virkelig koser meg med hver søndag når hun oppsummerer ukas små øyeblikk. Så siden nettopp Janne Nordvang er på plassen over meg på topplista sitter jeg her og leter etter de små øyeblikkene i min hverdag.
Ute regner det store, tunge dråper. I følge yr.no skal det fortsette med det mesteparten av dagen. Jeg sliter litt med å finne noe positivt i det. Ja, sånn rent bortsett fra at det ikke snør. Fikk tilsendt bilder på snapp av både ski og snø i helga. Det så idyllisk ut det bildet av gamle tre-ski og granbusker tunge av nysnø, men jeg lengter overhode ikke snøen.
Et knitrende peisbål her hjemme i helgen derimot. Ja det var et av helgens små øyeblikk. Første gang vi fyrte i peisen denne høsten.
Kroppen spiller ikke helt på lag i dag. Den gjør sjelden det når været er rått og vått. Spesielt ikke på morgenen. Jeg er så stiv at det nesten knaker jøyt når jeg beveger meg. I tillegg er jeg forkjøla. Ikke sånn skikkelig slått ut, men sånn at jeg er tung i kroppen, hoster og nyser. God grunn til å lage seg et stort krus te, finne ei god bok og tulle seg inn i et pledd. Tror jeg har litt sjokolade igjen etter helgen og. Selv forkjølelse kan bidra til gode øyeblikk.
Det ryddes sakte men sikkert i alle GGG sine tmange samlinger – eller skrot. Alt etter øynene som ser. Noe vekker gode minner. Noe føles det godt å kvitte seg med. Noe blir solgt, og pengene fra solgt skro …. skatter bidrar til gode øyeblikk.
Denne uka er det flere politiske møter. Det er fir meg gode øyeblikk. Få drive med noe som engasjerer meg sammen med andre engasjerte mennesker.
Turene med hundenevi vakkert høstlandskap gir og gode øyeblikk. Høsten er vakker, også når det regner.
Jeg koser meg når jeg rydder og steller her hjemme. Da Drømmehuset så bedre ut enn på lenge på lørdag var det ei sliten men lykkelig kjerring som krøp under pleddet på sofaen for en liten strekk.
Gode øyeblikk er det og når Yngste Sønn og jeg sitter og oppsummerer dagen mens vi spiser middag.
Når man tenker etter er hverdagen full av små øyeblikk. Det gjelder bare å være de bevisst.
Mens Vibbedille trasket i søle og vann når hun ville studere været gikk jeg på stier blant furutrær og fallende løv. Joda jeg hadde softshell jakke på og dro hetta over hodet da det kom ei skikkelig skur, men jeg trengte ikke kle meg som en polfarer på vei over Grønland bare for å ta en tur med hundene.
Muligens jeg burde hatt sånn hjelm man bruker på byggeplasser når jeg tenker meg om. Det var en del skikkelig store greiner som hadde deiset i bakken under stormens herjinger. Jeg gikk her på fredag og, da var ikke greinene der.
Greiner og kvister lå strødd over hele friområdet. Jeg hørte også noen skikkelige knak i noen greiner over meg da jeg gikk tur selv om det ikke var noe særlig til vind i går. Ofte holder greinene gjennom det verste uværet, men blir så herjet med at de knekker ved lsngt mindre vindkast i dagene etterpå.
Jeg så ikke noe til sola, men jeg så en glippe med blå himmel da jeg kom tilbake til bilen.
Softshelljakka ble hengt til tørk i entreen da jeg kom hjem. Hundene fikk tørket seg. Så var jeg klar til å fortsette søndagen i kosebukse og raggsokker før en ny tur med hundene ventet noen timer senere.
Eller to turer til ble det jo. Vi går jo og en tur på kveldstid og. De turene ble den vanlige runden her oppe. Det får holde med en lengre tur hver dag.
Forresten en litt morsom skrivefeil i innlegget til Vibbedille. Antakelig stavekontrollen sin skyld.
Tok på meg fjellskoene som er skinn, gortexbukse og altså garasjer over der igjen,
Jeg skjønner det var tungt å gå hvis hun dro med seg et par garasjer på tur….
Det er søndag kveld. Om få timer går fristen Donald Trump har satt for Hamas til å godta fredsavtalen hans ut. Godtar de ikke denne fredsavtalen lover han dem at helvete skal bryte ut på Gaza.
Det har vært et helvete på Gaza lenge. Litt usikker på hvor mye jevligere det kan bli der.
Et annet tankekors er det at Trump truer med vold/krig for å få til en fredsavtale. Vil du ikke så skal du – hvis ikke skal du se hvor jevnlig jeg kan gjøre det for deg. På meg virker det ikke som den rette måten å oppnå varig fred på. Ikke å true noen til å undertegne en avtale heller.
Trump ønsker seg fredsprisen. Den har han tenkt å få ved å true med å lage helvete på jord – i landet som vel mange mener tilhører Guds eget folk? Nå er det vel ikke det folket som skal få oppleve det helvete, men likevel…
Samtidig setter han inn nasjonalgarden mot sitt eget folk. Slår ned demonstrasjoner mot hans politikk med å sette inn forsvaret. Mane sine generaler til å gå til krig mot folkene de egentlig er satt til å forsvare. Det er så absurd som det går an å bli. Den amerikanske borgerkrig 2.0 er snart i gang.
Fremdeles ser han på seg selv som en soleklar kandidat til fredsprisen! Er det noen som kan hjelpe den mannen med å Google ordet fred?
En sprøyte gal mann leder USA, og det ser ut som om ingen ønsker å stoppe han.
Jeg hørte det på tonefallet i stemmen. Det endret seg da hun innså at denne gangen var et nei et nei. At denne gangen lot jeg meg ikke manipulere eller kommandere. Telefonsamtalen ble raskt avsluttet. Greit nok for meg. Jeg satt likevel igjen med dårlig samvittighet. Jeg kunne jo….
Yngste Sønn hadde overhørt deler av samtalen. Han smilte til meg. Så du skal ikke strene ut i bilen og dra ? Jeg ristet på hodet, og mesteparten av den dårlige samvittigheten forsvant av smilet hans.
Litt stolt av meg selv for å ha satt foten ned. At jeg klarte det. Klarte å sette egne behov foran andres, akkurat slik hun i telefonen klarer. Du vet Adm. dir. typen. De som tar noen telefoner og ordner så noen andre tar seg av utfordringen som har dukket opp.
Jeg er mer typen til å løse utfordringen selv enn å kommandere andre. Det er bare to dager siden sist jeg “rykket ut.” Det gjør også at jeg klarer å roe den dårlige samvittigheten. Det er ikke min tur.
Jeg trår gjerne til når folk trenger hjelp. Det gjør at jeg er lett å spørre. Hvis jeg trenger hjelp spør jeg også de jeg tror stiller opp, ikke de som vegrer seg og har alle verdens unnskyldninger. Jo mer man sier ja, jo mer blir nan spurt. Jeg har vel i grunn alltid vært et ja-menneske.
Det å være et ja-menneske og det å sitte igjen med en utslitt kropp. Det begynner å demre for meg at det kanskje er en sammenheng der. Det er som den gamle fastlegen sa da jeg ble sykemeldt da jeg møtte veggen første gangen. Du må passe på at du ikke bruker den ledige tida du får når du er sykemeldt på å gi omsorg til andre. Du skal bruke den til å gi omsorg til deg selv.
Nå er jeg “sykemeldt for alltid”, eller uføretrygdet som det heter. Hensikten med det er ikke at jeg skal få frigjort tid til å gi omsorg til alle andre. Den viktigste oppgavene min må være å ivareta meg selv. Fest først surstoffmaska på deg selv før du hjelper andre. Er det ikke det de sier når man skal ut å fly?
Jeg skrur telefonen på lydløs. Gjør meg utilgjengelig. I dag skal jeg prioritere å gi omsorg til meg selv. Lade batteriene. Pleie den begynnende forkjølelsen så den kanskje stopper før den bryter skikkelig ut.
Jeg har vært sliten lenge. Sorg koster krefter. I tillegg er jo bakkemanskapet mitt borte. Ingen til å avlaste meg i det daglige. Ingen som tar sin del av turene med hundene, oppvasken og alt det andre som skal gjøres i et hjem. Ingen å lene seg på. Ingen som ser når jeg er sliten og trenger å hvile, og som stopper meg fra å bøye nakken og fortsette.
Det er min oppgave nå å ivareta meg selv. Sette foten ned i blant å si nei. I dag klarte jeg det. Det føles godt.
