Det er bare på sosiale medier jula fremstår som perfekt. I det virkelige liv er det sjelden alt går som planlagt uten et eneste feilskjær. Men gjør det egentlig så mye? Jeg mener, om svoren på ribba ikke blir sprø, det er mer grønn enn hvit jul og strømpebuksa rakner før du får dratt den på deg så er det ikke full krise. Det kan bli en fin jul selv om ikke alt ble slik du hadde sett for deg.

Her i Drømmehuset var vi innstilt på at det kom til å bli en annerledes jul. For ikke alt for mange år siden pleide vi å være 9 rundt bordet under julemiddagen, i går var vi 4. Julemiddag ble det likevel, selv om han som pleide å ha stålkontroll på alt fra tining av ribbe til steking av medisterkaker ikke er blant oss lenger.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sorg og savn forsterkes ved høytider.  Jeg tror jeg har følt litt mye på det i adventstiden i år. Første gang jeg skulle gjøre i stand til jul uten GGG, første jul på over 35 år uten GGG. Det er ikke så rart om jeg har vært litt melankolsk og nedstemt de siste ukene.  En vond rygg som har gjort at jeg har tilbragr mye tid liggende på sofaen har gitt meg mye tid til å tenke. Kanskje litt vel mye. Jeg har også tidlugere forbundet jula med sorg og savn. Der har jeg skrevet om her. Noen av de følelsene ble vekket til live i år. Jeg har muligens gravd meg litt vel mye ned i selvmedlidenhet.

Selv om det ble en annerledes julaften ble det en fin julaften. Ikke perfekt. Ikke hele tiden slik du ser for deg på instagram.  Men også vår julaften hadde sine fine øyeblikk. Ganske mange, faktisk.

Vi spiste god mat og droppa dessert og kaker fordi vi var for mette. Vi spillte spill og koste oss sammen til langt over midnatt.

Kvelden hadde rom for både tårer og latter. Det ble en annerledes julaften. Slik vi hadde forutsett. Den ble ikke perfekt. Livet er sjeldent perfekt. Det ble dog en fin kveld.

Allan driver med filmanmeldelse  i sitt siste innlegg. Det er ikke en direkte ny film Allan har fått øynene opp for, men komedien Tante Pose som ble spillt inn i 1940. Altså en 85 år gammel sort-hvitt film.

Har du sett Tante Pose? spør Allan, og selvsagt har jeg det. Den ble sendt på 1. juledag 1970 på NRK, den eneste kanalen folk hadde på den tiden.  Jeg kan ikke tenke meg annet enn at den ble sett, også i mitt barndomshjem. Vi pleide alltid å være hjemme på 1. juledag.  Ja etter at vi hadde gått på ski fra Stubdal til Løvlia og tilbake, en tur på totalt 10 km. Etter det koste vi oss med brettspill og TV-titting.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Eller dette var julen 1970…. Jeg var 4 år. Lillesøsteren min var 9 måneder gammel… Jeg tror mulugens ikke tradisjonen med en skitur på ei mil på 1. juledag var innført ennå for min del. Ikke lillesøsteren min heller. Muligens Høvdingen og kanskje Storesøster var på skitur, men jeg var nok hjemne.

Om jeg så Tante Pose allerede som 4 åring vet jeg ikke, men filmen ble sendt utallige ganger i julen på 70- og muligens 80-tallet, så jeg har sett den flere ganger. Kan ikke huske at den gjorde så stort inntrykk da jeg var barn. Men jeg så den sist jul, og da koste jeg meg og syntes det var en fornøyelig film fra en svunnen tid.

Tidlig, tidlig julaften morgen. Klokka er i skrivende stund 05.40. Jeg har nettopp kommet inn etter dagen (eller nattens) første tur med hund, og sitter her med tekopp og tastatur. Julekrusene har (endelig) kommet ned fra loftet sammen med resten av julepynten, og julefreden har senket seg i kjerringa.

Juletreet pyntet Datteren og Yngste Sønn i går. Nissene på peisen og resten av julepynten får jeg opp når jeg er ferdig med tekoppen og har våknet litt mer. Mulig noe forblir i eskene sine og blir med opp på loftet igjen. Vi får se.  Jeg har veeeldig mye julepynt.

Gårsdagen gikk greit. Jeg rakk det jeg måtte, og ryggen holdt sånn noenlunde.  Sløyfet et par ting jeg syntes jeg burde ha gjort, som å dra i begravelsen til en litt perifer bekjent og å få nissene og resten av julepynten på plass.  Nå er alle gavene kjøpt, og var pakket inn og lå klar i sorterte poser før gavebyttere ringte på døra. All mat og annet vi trenger i julehelgen er i hus, og jeg trenger ikke stresse til butikken i dag.

Julematen er tatt opp av fryseren, og jeg rakk å bake ut deigen med kolakaker som er det eneste kakeslaget ungene har etterlyst.  Kjøpte 2 bokser med ferdige julekaker, pluss at Datreren dukket opp med 2 slag hjemmebakte kaker. Tar vi med julekake og medisterkaker har vi 7 slag. Hvem sier at denne kjerringa ikke har alt på stell?

Svigermor og Svoger kommer ikke i dag som planlagt. Svoger hadde en opperasjon for en ukes tid siden, og må prioritere helsa sier han. Han vil ikke dra på lange bilturer verken som sjåfør eller passasjer.

Det er trist de ikke kommer. Jeg tror vi alle hadde hatt godt av å være sammen denne julekvelden, men vi får besøke de senere i jula.

Samtidig. Det ar Svigermor ikke kommer, at det bare blir ungene og meg som skal feire jul her i dag, gjør at skuldrene senket seg betraktelig på denne kjerringa. Selvsagt skal det være rent, pent og pyntet her i Drømmehuset for det, men det må ikke være helt feilfritt når det bare er oss. Vi behøver heller ikke stresse med at alt skal gå etter en oppsatt timeplan. Vi spiser nåe maten og folka er klare for det.

For de som synes det høres trist ut at det bare blir ungene og meg på julaften så går det helt greit. De årene vi bodde i Huset i skogen feiret GGG, ungene og jeg julaften bare oss fem hvert år. Vi hadde det utrolig trivelig da. Det får vi det garantert i kveld og.

Nå er tekoppen straks tom, og jeg skal begynne å pakke ur nisser å sette de opp på peisen. Det er like koselig hvert år, for det er så mange minner med de nissene.

GOD JUL.

I sitt siste blogginnlegg kårer O den prominente bloggkongen den beste julemiddagen.  Han lider litt valgets kval, for han er utrolig glad i mat tror jeg. Valget står mellom ribbe, pinnekjøtt og lutefisk.  For meg er det valget lett.

Lutefisk kan jeg godt klare meg uten. Det er ikke vondt. Jeg klarer helt greit å spise lutefisk, men det er jo tilbehøret som gjør retten. Selve fisken synes jeg er kjedelig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

GGG og jeg pleide å ha det til middag en gang i året rundt juletider. Et år vi satt der og spiste den årlige lutefisken kom jeg til å si at jeg i grunn synes lutefisk var kjedelig mat, og ikke spessielt godt. GGG var helt enig. Det var siste gangen vi spiste lutefisk. Noen tradisjoner går det an å kutte ut.

Pinnekjøtt ble jeg introdusert for hjemme hos Svigermor første året jeg var sammen med GGG.  Det er kjempegodt! Vi er veldig glade i det her i Drømmehuset. Guttene og jeg hadde pinnekjøttmiddag i oktober.  Vi er og bedt til søsteren på pinnekjøtt i jula, samt at det sikkert blir en pinnekjøttmiddag eller to i løpet av vinteren.

Men det er ikke noe som slår juleribbe, medisterkaker, medisterpølse og alt som hører til. Jeg er opovokst på gård på Østlandet med egen gris. Det er klart det er svineribbe som er julemiddagen over alle julemiddager. GGG var i utgangspunktet ikke enig. Juleribbe var ikke tradisjon på julaften da han var barn.

Svigermor er fra Tyskland. Hun vokste opp med gås som julemiddag. Gås var vanskelig å oppdrive i Oslo da hun flyttet til Norge og stiftet familie på 60-tallet, så da ble det kalkun som ble julemiddagen i barndomshjemmet til GGG.

I de første årene vi var sammen hadde vi kalkun og ribbe annet hvert år, men etterhvert gikk vi over til bare ribbe. Det var GGG sitt valg. Kalkun med stuffing er langt mer arbeid enn ribbe, og det var jo GGG som var kokken her i huset.

Kalkun er og deilig mat i jula. Vi hadde i mange år det på nyttårsaften i mitt barndomshjem. Ja en sommer, (eller var det fler?)  hadde vi kalkun hjemme på gården.  Godt kjøtt og morsomme fugler.  Så jeg ville nok heller hatt kalkun enn lutefisk på min topp tre over julemiddager.

Bildet er fra et tidligere års julehandel. Det er ikke snø i Hønefoss i år. Ikke har jeg vært i byen i dag heller.  Jeg prioriterte å drive på her hjemme. Og jeg har virkelig fått unna en god del. I grunn fornøyd med egen innsats.

Kjente og at skuldrene senket seg betraktelig når Yngste Sønn hjalp meg med å få opp de røde gardinene i stua. Det blir liksom julestemning med en gang de kommer opp.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så får jeg ta å kjøpe de siste julegavene og resten av matvarene jeg trenger i morgen. Det var godt å ha en hel og litt effektiv dag hjemme i dag og få strøket en god del ting fra lista over ting som må gjøres.

Ryggen er ikke like fornøyd som meg. Nå skal den få en god hvil i kveld og natt så den er klar for shopping og den siste innspurten i morgen. Jeg er redd det fort kan bli en både lang og slitsom dag, slik lille-julaften ofte er.

Sånn bare for å oppklare den misforståelsen, det er ikke jeg som er på bildet. Det er sjelden jeg rengjør gulv med et smil rundt munnen. Smilet kommer som regel etter utført arbeid. Eller som i dag, et litt anstrengt smil før jeg relativt mer motivert kaster meg over vaskefilla.

Jeg hadde gitt ryggen lov til en liten strekk på sofaen. Den trenger det med jevne mellomrom fremdeles. Mobilen var på lydløs, jeg tenkte å ta en liten dupp santidig. Jeg ble jo dratt ut av søvnen 06.30 i dag av en hund som mente det var på tide å stå opp. Jeg ble vekket av at det ringte på døra.

Utenfor sto søsteren og en niese. Hun hadde ringt, og sendt melding sa hun. De kom med julegaver til oss. Skulle ikke inn, hadde flere ærend. De sto i gangen mens jeg fikk funnet gavene til de. Heldigvis var de både kjøpt og pakket inn, så det gikk greit. De lå klare på anretningsbordet i stua.

Fra gangen hadde de fin utsikt til nin langt fra julepynta stue, og ikke minst mitt langt fra nyvaskede stueculv.

Jeg kan love dere at de vel knapt var nede av trammen før jeg begynte å tappe vann i vaskebøtta og sette i gang med skurefille og langkost. Nå er stuegulvet skinnende rent! Rotet på skrivebordet i gangen er og ryddet vekk og skrivebordet vasket. Noen halvvisne ildtopp har fått en litt mindre fremtredende plass. Skoene i enrreen har kommet seg vekk fra gulvet og opp på skohylla, og jeg har også ryddet i kjøleskapet. Kommer nok ikke noen gjester som skal inn dit, men det er jo greit å ha plass til julematen som skal opp fra fryseren.

Lite som er en mer effektiv måte å få fart på denne kjerringa på enn et ding-dong på dørklokka.

Første tur med hundene er unnagjort. Det er minus 6 grader og hvitt av rimfrost ute. Føles kaldt etter flere uker med varmegrader. Både hundene og jeg er glade for å komme inn igjen.

Jeg skal være effektiv og starter raskt med å vaske de hvite skinnsofaene i stua. De blir ikke pene. Jeg klarer ikke å utrette mirakler. De over 18 år gamle sofaene er litt mer enn godt slitt og burde vært skiftet ut. Det har jeg absolutt verken tid eller råd til å gjøre noe med før jul. Litt vask og noen pledd og puter strategisk plassert får holde.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er knapt ferdig med å vaske sofaene, står på kjøkkenet og plasserer vaskesakene i skapet, før Kidd hopper lekende lett opp i den ene sofaen. Sukk. Det hadde jo vært hyggelig om den sofaen hadde vært ren i litt mer enn to minutter.

Husarbeid er liksom et evigvarende prosjekt. Så fort jeg har gjort noe må det gjøres på nytt.

Om dette er en nydelig vinterdag slik Vibbedille skriver i sitt siste innlegg aner jeg ikke. Det er fremdeles bekmørkt ute. Klokka har så vidt passert 7, og Kidd og jeg har vært oppe en times tid. Kidd sin idé. Jeg kunne godt ha sovet litt til.

Greit å komme seg opp da. Det er 55 timer til Svigermor og Svoger ankommer Drømmehuset for julefeiring, og jeg har en lang liste med ting jeg skal ha ordnet innen det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Å vandre hvileløst rundt i nærområdet slik Vibbedille gjør har jeg overhode ikke tid til, selv om det selvsagt blir en 7-8 turer med hundene før jula ringes inn.

Kjenner julestresset begynner å ta meg. Det er litt for mye igjen på lista. Jeg er ikke i tvil om at vi kommer i mål, men jeg skulle så gjerne vært helt ferdig når Datteren kommer lille-julaften kveld., i morgen kveld.

Så ble det hvit jul rundt Drømmehuset. Ja hvis rimfrost teller som hvit jul da. Det ble i det minste mer julestemning i nabolaget når de grønne plenene ble erstattet med rimfrost.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når jec stakk innom postkassa på den siste turen med hundene i dag lå det et julekort der. Håndskrevet julekort i postkassa er alltid fint, og med på å skape julestemning.

I kjøleskapet ligger to kakedeiger klare til utbaking i morgen.

På anretningsbordet begynner det å bli en god del julegaver ferdig innpakkete og med navnelapper. Noen er til folk som skaø feire jul her u Drømmehuset, og noen skal leveres rundt om kring.

Sannelig begynner det å minne om jul i Drømmehuset også i år.

For ei kjerring som til tider føler seg både gammel, slitt, sliten og parkert på sidelinja var denne artikkelen i Aftenposten positiv lesing.

Artikkelen slår nemlig fast at jeg nok ikke har gått ut på dato i den grad jeg noen ganger føler. Tvert i mot viser forskning at jeg er i min beste alder!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ikke fysisk da. Både styrke og muskelmasse når sin topp rundt 25–30 år, likeså det maksimale oksygenopptaket. Men psykologisk viser forskning at vi mennesker er på topp når vi er rundt 55–60 år. Mellom 55 og 60 år ser vi en «sweet spot». Da har de fleste akkumulert en rik base av både kunnskap og erfaring. Akkutat den alderen jeg er i nå! Jeg er altså helt på topp!

Og fremdeles har jeg mye å se frem til. Planmessighet toppet ut rundt 65 år, mens emosjonell stabilitet ikke flatet ut før 75. Evnen til å motsette seg fordommer – noe forskerne beskriver som mentale snarveier som kan føre til irrasjonelle og dårlige avgjørelser – ser ut til å forbedre seg hele veien inn i 80-årene.

Det forskerne har sett på i denne undersøkelsen er hvordan vi fungerer totalt sett i samfunnet. Og det består av langt flere komponenter. Livserfaring er en nøkkel. Dette synes jeg var oppløftende forskning som jo mer jeg tenker på det virker veldig fornuftig. Man skal ikke nedvurdere livserfaring.