Slapp av, det har ikke kommet snø utenfor Drømmehuset. Tvert i mot skinner sola fra blå himmel og yr melder om tosifrede varmegrader i løpet av dagen. Kjerringa er i langt bedre humør enn i går.

Skylda for at Kjerringa har funnet frem bilde av snø har Allan. Den samme Allan har og medvirkning på at humøret til Kjerringa er betraktelig lystigere i dag. Denne o store toppbloggeren har beholdt bakkekontakten og er ikke så himla lettkrenka selv om han en gang har vært nummer to på bloggtoppen, Jeg kan altså skrive dette innlegget uten å veie hvert ord på gullvekt. Så med senkede skuldre, tekoppen ved min side og et lite smil om munnen setter jeg meg ned og reflekterer over det siste innlegget til Allan.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det innlegget heter Smarte tips til deg som skal kjøre poolrace, og strengt tatt så tror jeg ikke denne kjerringa er i målgruppa Allan først og fremst henvender seg til med dette innlegget.
Jeg mener, hvem ser for seg denne kjerringa omgitt av snø og med slålomski på beina? Bare den ideen er absurd.

Kun en gang har denne kjerringa befunnet seg i en slik scene. I januar år 2000. Det er straks et kvart århundre siden. Kjerringa var både yngre og sprekere da og hadde en kropp helt fri for titan. Og nei, det var likevel ikke en god ide og feste alpinski på kjerringa og frakte henne i toppen av barnebakken i skianlegget på Geilo. Joda hun kom seg velberget ned på et vis, men det tok sin tid og var overhode ikke noe vakkert syn.

Så og bare tenke seg at denne kjerringa skulle sette utfor en bakke med ski på beina og med en diger vanndam i bunnen er så absurd at det nesten blir latterlig. Men det er klart. Skulle jeg befinne meg i en slik situasjon ville jeg nok være takknemlig for alle smarte tips jeg kunne få. Alt for å unngå at turen endte med et besøk hos mine gamle kollegaer og i en seng på hospitalet.

Skulle jeg mot all formodning og all vett og forstand befinne seg i en slik situasjon (Slapp av slekt og venner det kommer aldri til å skje. Det er kun et tankeeksperiment.) så ville jeg nok godt for å bli publikums yndling.

Det blir man i følge Allan ved å ikke ha for stor fart. Det kunne jeg klare utmerket. Mest sannsynlig ville jeg ha ramla et par ganger allerede før jeg var halvveis ned til vannet. Eller satt meg ned da, brukt rompebremsen for å unngå for stor fart. Den gangen på Geilo fikk jeg liksom ikke til å ploge med alpinski. (Kan det ha vært noe galt med skiene jeg hadde fått låne?)

Jeg tror og jeg fort kunne klare å ha bred skiføring når jeg traff vannet. Veldig bred er jeg redd. Sånn nesten en ski i hver ende av bassenget.

Det å lene seg forover tror jeg og ville gå helt automatisk. Eller bakover, godt bakover. Litt usikker på om jeg kom til å tryne eller gå på ryggkulen, men samme hva er jeg sikker på at underholdningsverdien kom til å være stor.

Ikke minst det å se meg komme meg ut av bassenget med ski på beina. Det er jo underholdende nok å se meg reise meg fra gulv eller bakkeplan hvis jeg av en eller annen uforståelig grunn skulle befinne meg der nede.

Takk for tipsene, Allan! Men jeg tror nok ikke jeg trenger dem.

Å skrive dagens første blogginnlegg etter inspirasjon av det siste innlegget til den bloggen som ligger over meg på topplista burde vært utrolig enkelt. Zoetic World har trekning av en giveaway. Det burde inspirere meg til å ha en giveaway. Det ville sikkert gitt klikk og sikret meg en bra plassering på bloggtopplista.
Men jeg har ikke lyst til det. Ikke fordi jeg ikke kan gi eller ikke har lyst til å dele, men rett og slett fordi jeg er sliten og lei og ikke orker å tenke ut hva som kunne være en ok ting å gi bort. Masete hunder eller Gamle Gubben Grå blir liksom litt drastisk.
Ikke er det sikkert det ville melde seg så mange interessenter i kommentarfeltet heller hvis man kunne risikere å bli sittende igjen med et par kjøtere eller en gammel gubbe.

Jeg er sur, sliten og lei.
Det har ikke noe med blogg eller kommentarfelt å gjøre. Det er andre faktorer i livet som tærer mer på både overskudd og humør.
Egentlig har jeg lyst til å sitte her å klage over hvor grusomt livet er. Virkelig male ut hvor dritt jeg synes ting er.  Gi dere den usminkede versjonen av hvordan jeg har det akkurat nå. Bruke tid til å sette ord på følelsene og virkelig male alt svart, Helsvart!

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Drikke te og klage over livet mens jeg sender sure blikk i retning kjøtere så vel som Gubben.
Virkelig kose meg med misnøyen.  Grave meg ned  alt som er trist, vondt, vanskelig og leit.
Tro meg, jeg har nok av triste ting å øse av.

Men jeg tror ikke livet blir noe lysere av at jeg maler det svart.
Utfordringer og problemer løses ikke av at jeg blåser de opp til overdimensjonerte størrelser. Jeg vil ikke føle meg bedre, bare verre. Og jeg har ikke lyst til å ha det trist, svart og leit.
Jeg har ikke lyst til å være sur, sliten og lei. Det er så utrolig slitsomt, tapper meg for energi jeg ikke har.

Så jeg titter ut av vinduet. Ser antydninger til blå himmel over hustaket til den ene naboen. Det kan jo tenkes at den glippen i skydekket blir større. At sola vil skinne, i det minste litt.

Jeg har jo ingen planer for dagen. Jeg kan krølle meg sammen under pelspleddet på sofaen og lade tomme batterier. Bruke tid på egenpleie.  Finne lyspunktene i livet.  De er jo der, og egentlig er det ganske mange av dem.
Jeg klarer ikke ramse de entusiastisk opp nå, men jeg vet de er der.

Så i dag vil jeg subbe rundt i labert tempo. Ha nok med meg selv og mitt. Se om jeg klarer å snuble over små ting å glede seg over. Jeg tror det er smartere enn å finne frem svartmalingen.

I går var jeg en tur i byen. Måtte på apoteket for blant annet å hente blodtrykksmedisin. For ei kjerring som relativt fort kan føle på blodtrykksstigning bare av å lese saker i lokalavisa kan det være kjekt å ikke gå tomt.  Har dere forresten fått med dere at de skal lage sol-kraft-park på Sokna? Eller at kriteriene for å få hjelp innen helse og omsorg skal skjerpes? Ja, det nærmer seg et nytt kommunestyremøte og slike saker får gjerne blodtrykket til å stige litt i denne kjerringa.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men det var ikke politikk jeg skulle skrive om i dag. Det var om en tur på apoteket.
Jeg logger meg inn på nettbanken mens jeg går fra bilen. Hvor mye er det egentlig igjen på brukskontoen? Den går fortere tom nå som jeg går på AAP og har fått inntektene mine redusert.  Jeg har brukt litt penger i det siste. Kjøpt dostol og andre nødvendigheter.
Plutselig kaster telefonen meg ut av nettbanken og ber meg trykke Pin-kode, eller mulig det var Puk-kode.
Litt stressa klarer jeg å trykke feil Pin-kode. Jeg tar en annen kode enn den til telefonen. Og ja, jeg gjentar felen et par ganger. Litt sånn stresset. Jeg var jo inne på nettbanken da telefonen plutselig klikket.

Til slutt var Puk-koden låst, og telefonen ba meg slå inn den. En åtte-sifferet kode.
Husker du Puk-koden din? Det gjør ikke jeg. Jeg kjente panikken komme krypende. Tenk etter alt man bruker mobilen til bare på en liten tur til byen. Parkeringsapp, nettbank, legitimasjon på apoteket….
Jeg kjente blodtrykket og stresset begynne å stige i kroppen.

Ikke kunne jeg ringe Gamle Gubben Grå og be han lese opp Puk-koden for meg. For hvor er den lappen denne Puk-koden eventuelt står på? Hvor lenge har jeg hatt denne telefonen? Høsten 2020? Jeg tar telefonen for å sjekke når de første bildene er tatt – men det går jo selvsagt ikke.
Jeg aner ikke hvor det papiret er, sannsynlig kastet.

Jeg kjøpte meg en kopp svart kaffe og satte meg rolig ned. Prøvde så mange 8-sifferede koder jeg torde for ikke å bruke opp alle forsøk. Hvis jeg har bestemt den selv antok jeg at jeg kunne resonere meg til hva jeg hadde valgt.
Niks. Ingen av mine forsøk ble godkjent.

I ren depresjon  vurderte jeg å gå til anskaffelse av ny telefon, men slo raskt fra meg den ideen. Hvis Sim-kortet er låst hjelper det vel ikke med ny telefon? Jeg må antakelig ta hele jobben med å installere livet mitt på nytt. Skremmende i grunn hvor avhengige vi har blitt av denne telefonen.

Til slutt kom jeg til å tenke på at jeg har jo kjøpt denne telefonen her på senteret. Det er jeg sikker på. Så sant mobiltelefonen min ikke har blitt ødelagt ved å falle ut av en bil på en bro mellom Ålesund og Åndalsnes har jeg kjøpt alle de siste telefonene mine i samme forretning. (Den gangen ved Åndalsnes ble det gjort et unntak, og telefon er innkjøpt jeg tror det var på El-kjøp på Dombås få minutter før stengetid.)
Alt er jo på data registrert over alt. kanskje de i forretningen kunne hjelpe?

Jeg tuslet ned i telefon-butikken og spurte om de kunne hjelpe meg. Det kunne de selvsagt. Og etter noen raske tastetrykk fra mannen bak disken og et par omganger med både 8- og 4-siffers koder hadde jeg fått livet mitt tilbake og blodtrykket kunne atter synke ned på et nivå hvor både jeg og fastlegen liker at det er.

Sånn bare hvis noen lurte. Det ble en tur på 4 km i dag og.  Tur med både stigning og puls. Har nådd skrittmålet mitt for tredje dag på rad. Fortsetter jeg slik kan jeg risikere å bli et nytt og bedre(?) menneske.

Jeg tror jeg har funnet løsningen på trappa i skogen og det er takket være hjelp fra dere lesere,

Jeg søkte først på veien mellom Begnamoen og Hen, som var veien vi gikk. Jeg fikk raskt opp at den het Kaldbekkveien. Men det er ikke et gammelt navn, Det ble vedtatt av Hovedutvalget for Miljø og Areal så seint som i 2018. Men det søket ga og treff på et blogginnlegg på bloggen til Sognafaret. fra november 2022. Og Lillian, som bloggeren bak Sognafaret heter, hadde gått den samme veien – og tatt bilde av trappa.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det varte ikke lenge før Lillian kommenterte på innlegget mitt. Hun sendte og link til en artikkel om elva og alle fossene og industrietableringen rundt fossene.
Men neste spor i søket mitt hadde jeg alt funnet i blogginnlegget til Sognafaret,

Halvveis opp i veien så si kommer en til neste kraftstasjon, Svinefoss.

Trappa i skogen er omtrent på høyde ved det kraftverket. Jeg visste ikke hva det het, men Lillian hadde nå gitt meg navnet. Svinefoss ble neste søkeord.

Ved å søke på Svinefoss fant jeg ut at Svinefoss ble først utnyttet da Begna Træsliberi ble opprettet der i 1888. Det var i drift fram til 1953.
Kunne trappa i skogen være en del av området til Begna Træsliperi?
Jeg prøvde å finne ut om tresliperiet hadde ligget på vestsiden av elva sånn som trappa, eller på østsiden av elva. Hvor Hen og Nymoen ligger i dag. Der vet jeg det har vært boliger og typiske arbederstrøk  langt tilbake i historien.

Svaret på det spørsmålet kom i komentarfeltet før jeg egentlig rakk å begynne å lete.

Tresliperiet og all bebyggelsen lå på vestsiden av elva.

kunne Hanne Beate  forklare, og sendte meg en lenke til et flyfoto  av området hentet fra Digitalarkivet. Du kan forstørre bildet og se om du finner et hus der du så trappa. Oppfordret Hanne Beate.

Det har jeg gjort, samt lest meg opp en del på grenda Begna som var rundt Begna Træsliperi. Nå er alle boligene revet, og hele det lille samfunnet borte.

Jeg tror at trappa førte opp til Direktørboligen på Begna.  Når jeg studerer flyfotoet ser det ut som om direktørboligen  ligger omtrent der jeg så trappa. Og når jeg etter hvert får opp et bilde av denne direktørboligen ser jeg trappa ligger der foran huset.

Så takket være dere lesere tror jeg at jeg har løsningen på hvor trappa førte. Jeg har og lært mye om stedet Begna, et industrisamfunn som nå er nesten helt borte. Det står kun en trapp og noen små andre tegn igjen. Litt vemodig.

Lærte og litt spennende krigshistorie som utspant seg rett ned i bakken her. Mellom Nymoen og Hen. Mye man kan lære av å gå en liten tur i skogen i nærområdet.

Nå har Gamle Gubben Grå festet tilhengeren bak på bilen og vi er klare til å dra. Vi skal av sted for å hente en skatt, kjøpt brukt selvfølgelig, som vil gjøre hytteoppholdene langt mer behagelig for denne kjerringa.

Da kjører vi!

Det Kokkejævel klarte den gang da var noe det står respekt av, og dette mener jeg helt ærlig. Han entret bloggtoppen på den tiden det skulle langt flere sidevisninger til enn i dag – og ble der.  Han brukte populariteten sin til å skrive kokebok og åpne egen nettbutikk, og det gikk utrolig bra. Han visste å bruke sitt potensiale til det han er god på. Markedsføring og salg. Ja, og så tror jeg han er en habil kokk. De rettene hans jeg har prøvd har jeg vært fornøyd med.

For mange av leserne ble han nærmest en gudeskikkelse, Noe som selvsagt også bidro til at oppstarten av nettbutikken hans ble så bra. Dette kom jeg med noen betraktninger om i 2020. De kan du lese i innlegget Trusler, troll og politianmeldelser… Og merk dere, det er blod-fanen, gudedyrkerne jeg er mest kritisk til, ikke guden.

Men derfra til å tro at han har den samme gudestatusen nå, at bare det å nevne eller komme med antydninger om han er nok til å høste ære og berømmelse det er å trekke helt feil konklusjon.  I bloggverden som i annen populærkultur har artister sin periode. Odd Grythe og Jens Bokk Jensen var ikke like populære for vår generasjon som de var for generasjonen over oss. Ungene våre digger ikke Åge Aleksandersen på samme måte som jeg gjør, og jeg aner knapt hvem Tiks er. Sånn er det med bloggere og. Sophie Elise hadde sin periode, Kokkejævel sin. Nå er det Tom som er på topp. Bunny og Vibbedille ligger som regel på andre og tredje plass. Det hender en av oss andre kan snike oss opp på de plassene for en dag eller tre, men de ligger der i teten under Tom rimelig stabilt på sidevisninger og plassering.

I innlegget Kokkejævel er avslørt  skriver Vibbedile:

Ahaaa du lurer på hva Kokkejævelen hadde med dette innlegget å gjør? Ingenting, eller…?
Eg har bare brukt han til det har er best på….CLICKBAIT

Det er her jeg mener Vibbedille tar feil.
I dag har Vibbedille 2.103 sidevisninger. I går hadde hun 2.110 sidevisninger. (Jeg tok screenshot av topplista for å bevise at jeg har vært på tredjeplass). Altså gikk Vibbedilles sidevisninger ned og ikke opp. Clickbait effekten til kokken er i så fall negativ. Vibbedille får mindre, ikke flere klikk ved å nevne Kokkejævel i en overskrift.

Jeg tror de fleste bloggerne her inne får sine klikk fordi de skriver noe som treffer deres lesergruppe. Selvsagt er det flere av oss som inne i mellom bruker en eller annen Clickbait for å vekke oppmerksomhet, men er ikke det en del av blogg-konseptet? Da tror jeg det er langt andre ting som har bedre effekt som clickbait enn å nevne en avdanka kokk.
Egentlig hadde jeg tenkt å kalle dette innlegget Kokkejævel-effekten er borte, men kom til at Vibbedille-effekten nok er sterkere.

Hvis noen lurer på hvorfor jeg skriver om Vibbedilles siste innlegg, sånn bortsett fra å nyte godt av Vibbedille-effekten er det fordi det er slikt jeg gjør. Starter dagen med å komme med mine kommentarer eller refleksjoner over det siste innlegget til den bloggen som ligger over meg på bloggtopplista.

Har man hund så må man ut selv om værgudene rotter seg sammen mot en.
Så mens enkelte sitter å klikker desperat mange ganger på sine egne blogginnlegg på alt en kommer over av elektroniske duppeditter, har hundene og jeg vært ute i skogen og gått tur.

Selv om jeg overhode ikke liker snøen som fremdeles laver ned måtte jeg jo ta noen bilder. Om ikke annet for dokumentasjon. Så de to bildene i dette blogginnlegget er dagens bilder og ikke hentet fra arkivet. Bildebevis kan man kalle det. Så folk ikke får det for seg at denne kjerringa farer med løgn og bedrag.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Her ser dere plena vår. Den jeg hadde planer om å starte med å rake så smått i dag. Tror jeg dropper det.  Er liksom ikke hagearbeid som frister eller føles påkrevd i dag.
Kanskje jeg bare skal ta en litt slapp dag, kose med misnøyen og forbanne snøen helt til den forsvinner.

Så er statsråd kabalen stokket og lagt på ny nok en gang. Jan Christian Vestre blir i statsråd i morgen utnevnt til ny Helse minister. Hvor mye greie han har på sykehusdrift, kommunehelsetjeneste og helse- og omsorgssektoren generelt gjenstår å se. Så vidt jeg har forstått har kunnskap om de fagfelt ministeren skal arbeide med overhode ikke vært med i vurderingene når man skulle avgjøre om Vestre var rett mann for oppgaven. De begrunnelsene jeg har sett for hvorfor valget falt på akkurat han er at han trengte en tyngre ministerpost, et viktigere verv. At det ville passe godt inn i hans portefølje, eller gjøre seg på den politiske CVn. Som nestleder i partiet er han jo på en måte en slags kronprins. En av de som man ser for seg at kan ta over når Jonas gir seg. Noe jeg antar kommer til å skje etter at de taper valget i 2025.

Av profesjon er Vestre jurist, og næringslivsleder. Jeg hadde en viss forståelse for at han var næringsminister. At han nå blir helseminister stiller jeg meg både overraskende og spørrende til.
OK, jeg forstår det der med større og viktigere departement sånn sett med Vestre og Arbeiderpartiet sine øyne. Men er det hensyn til hva som gagner partiet og partikameratene Jonas skal ha fremst i pannebrasken, eller hva som gagner befolkningen som helhet?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Siden Vestre ikke kan være både næringsminister og helseminister på en gang trengte vi selvsagt en ny næringsminister. Til den oppgaven valgte Jonas Cecilie Myrseth.
Myrseth er utdannet psykolog, og har mest sannsynlig mer kjennskap til helseområdet enn det Vestre har. Men hun er ikke nestleder i Arbeiderpartiet, ikke kronprins(esse) og trenger derfor ikke et så stort departement. Næringsdepartementet er perfekt størrelse for henne. Det blir jo likevel ett trinn opp på stigen. Nå er hun fiskeriminister, altså minister for kun en næring og avanserer nå til å bli minister for alle næringer. Å bli forfremmet etter kun et halvt år i stillingen som fiskeriminister må jo og ses på som positivt.

Så når juristen har blitt helseminister og psykologen har blitt næringsminister trenger vi selvsagt en ny fiskeriminister. Til den rollen fant Jonas Marianne Sivertsen Næss.
Næss har utdannelse innen skoleledelse, prosjektledelse og har mastergrad innen spesialpedagogikk og tilpasset opplæring. Om hun har peiling på fisk aner jeg ikke. Unger eller fisk, det kommer an på ett, tenkte sikkert Jonas. Både skolebarn og fisk opptrer i store steamer. Dessuten kommer Næss fra Finnmark. Alle fra Finnmark har sikkert peiling på fisk. Er det noe annet å drive med der oppe? Tenker Jonas.

Næss, Myrseth og Vestre er sikkert dyktige folk. Hver på sin måte, og alle kan sikkert gjøre en god jobb som ministre. Men er man sikkert på at man utnytter kompetansen deres best mulig? Kanskje kunne de gjøre en enda bedre jobb hvis de fikk ha ansvar for fagområder som de virkelig har kunnskap om og brenner for.
Rett kompetanse på rett sted er noe man er opptatt av blant annet i helsesektoren. Mulig det samme prinsippet kunne vært smart i politikken og.

Utrolig flott at så mange har fått øynene opp for hvilke store og fornuftige tanker denne halvgamle, skakke og litt slitne kjerringa tenker. Eventuelt at de har så tungt for det at de må klikke seg inn mer enn 48 ganger for å lese ett og samme innlegg.
Ut fra enkelte kommentarer i kommentarfeltet er jeg usikker på om alle har lest innlegget de kommenterer, kommenterer i feil kommentarfelt, eller hva de egentlig driver med. Jeg leser alle kommentarer, men det er liksom ikke jeg som er den mest aktive i mitt eget kommentarfelt for tiden Jeg tror de fleste forstår hvorfor.

Jeg burde sikkert føle meg glad for at bloggen min engasjerer, at jeg på en litt surrealistisk måte er med på å sette dagsorden her inne. Jeg er ikke det. Når bloggere omtaler meningsmotstandere som “fiender”, og opp til flere gjør det de kan for å få i gang en såkalt “bloggkrig” er det overhode ikke hyggelig.
Ikke tror jeg vi som bloggere eller plattformen er tjent med det heller.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Så over til noe helt annet. Noe langt mer interessant enn stridigheter mellom noen bloggere som få vet hvem er og ingen egentlig bryr seg nevneverdig om.
Haugevis av misfornøyde bønder demonstrerer nå utenfor stortinget, og det på vakta til en Senterpartiregjering.
Bøndene vil at hans arbeidsdag, hennes årsverk skal ha like mange – eller rettere sagt like få – arbeidstimer som andre yrker. Jeg synes ikke det er et urimelig krav.
Bøndenes uro og sinne burde uroe oss alle. Det handler om beredskap og matsikkerhet. I en urolig verden er det greit å være opptatt av beredskap og det at landet er mest mulig selvforsynt med mat hvis krig eller uro skulle true.

Bøndene er i harnisk mot en regjering hvor Senterpartiet har en tung neve på rattet.
Arbeidsfolk har for lengst gitt opp og mistet troen på at Arbeiderpartiet fører deres kamp.
Kan man på en mer tydelig måte fått vist at regjering og storting overhode ikke er i takt med de folka som har valgt dem?