Valgets kval, helgeutfordring fra Ut i friluft.

Ut i friluft har en helgeutfordring på sin blogg denne helgen og. Litt annerledes enn de foregående. Hun vil vi skal velge mellom to alternativer tre ganger. Gå inn på bloggen hennes og les, så skjønner du hva jeg mener. Svarene skal vi ledsage med egne bilder.

Første valg er STRAND ELLER FJELL? 
Jeg er absolutt ingen strandløve, og vil mye heller til fjells enn å ligge på en overfylt badestrand.
Likevel velger jeg nok strand. Lite slår det å sitte på en strand og se ut over vann. Strand er for meg så mye mer enn badestrand. (Og på fjellet er det ofte metervis med snø, og en må brøyte i timevis bare for å komme på do…)

MORGEN ELLER KVELD? er neste valg vi skal ta.
Jeg er et morgenmenneske, og er som regel oppe før 7. Ofte før 6. Likevel velger jeg meg kveld. Den har en annen ro over seg. Dagen er ferdig, det er ikke mer å utrette i dag, man kan slappe av.

Det siste valget vi blir bedt om å ta er BIL ELLER BÅT?

Lett valg. Jeg er ikke så glad i båtlivet. Ja, hvis du ikke stiller opp med et cruise-skip. Liker meg best på landjorda,
Og jeg trives veldig godt i bil, både som sjåfør og passasjer. Bilferie er topp. Stoppe når og hvor en vil.

 

Leter etter inspirasjon…

Gjesp, Sitter her med tekopp og tastatur. Leter litt etter den store inspirasjonen. Hva skal jeg glede leserne mine med i dag?

Jeg kan jo selvsagt skrive om været. Nordmenn er utrolig opptatte av været. Været som kommer, været som er og været som har vært. Vel her skinner sola fra klar himmel. Det er i grunn alt jeg trenger å forholde meg til her og nå. Pleier ikke å være så opptatt av snøen som falt i fjor. Ikke av regnet som falt i går, eller forgårs heller.

Været er i grunn et kjedelig tema. Det er som mye annet i livet, som for eksempel insekter eller alderdom, noe man bare må akseptere. Været blir som det blir samme hva du eller jeg måtte mene, og så må vi forholde oss til det. Det hjelper ikke hvor mye du skriker og roper, truer og ber, protesterer og kommer med takksigelser. De snør når det snør, regner når det regner og ingen kan bestemme når sola skal skinne på en klar himmel.

Tenk så mye ergrelse vi kunne ha spart oss for hvis vi ikke ergret oss over været!

Jeg tror det er langt bedre å ta det været som kommer, og få det beste ut av det. Nyte soldagene når de er der, og finne noe fornuftig å bruke de dagene som er gråe og triste på.

 

Blåser i myggen….

Nå er det litt forskjell på Finnmark og Drømmehuset når det gjelder mygg, her er det absolutt ikke noe stort problem.
Riktignok kommer disse stikkedyrene summende når sola går ned, og de kan være litt plagsomme. Ofte er det de som får oss til å trekke inn sånn rundt klokka 22.
Likevel, de hører  sommeren til. Det hører med å få ett og annet myggestikk, og å slå rygg som sitter der med snabelen dypt inne i huden din. Ja, jeg innrømmer glatt at jeg har noen mygg-lik på samvittigheten hvert år.

Det vi til vanlig kaller mygg er egentlig stikkmygg.
Det er omtrent 3450 arter stikkmygg som er kjent i verden, i Norge finnes 38.
Til sammenligning er det kjent rundt 14 000 arter av mygg, fra alle verdensdeler. I Norge kjenner man om lag 1500 arter, men trolig finnes det tusen til. Så stikkmygg utgjør en lite del av myggen, selv om jeg synes 38 forskjellig slag stikkemygg bare i Norge.

Hannene er veganere mens hunnene er blodsugere. Litt omvendt enn hos oss mennesker hvor jeg innbiller meg at de flertallet av veganere er kvinner. eventuelt menn som er “tvangs-veganere” av geskjeftige kjerringer.
Kjedelig å spise biff og pølse hvis kjæresten får hysterisk anfall hver gang du setter tennene i en biff eller en liten bacon-bit.
Det finnes forresten anorektikere blant mygg og. Ikke blant stikkmygg riktignok, men i slekten stankelben som er en myggslekt tar ikke de voksne til seg næring. De dør ikke overraskende etter få dager.
Så der kan man snakke om  at barne- og ungdomstiden er den viktigste delen av livet, tidlig død og få pensjonsutgifter.

Stankelben ja. Vet du at et kinesisk stankelben har 50 centimeter kroppslengde og et vingespenn på opptil 10 centimeter. Da snakker vi mygg av litt størrelse.

Kjerringa nå som mote-blogger…

Datteren sprader for tiden rundt i knall røde lakksko av ballerina type. Jeg har vært litt misunnelig, for de er skikkelig lekre og skikkelige blikkfang. Akkurat slik jeg liker!

Men ballerinasko er ikke noe for meg. For det første er jeg langt fra noen ballerina, for det andre passer ikke den skotypen til mine brede føtter med høy vrist. Jeg har levd i flere tiår, slikt har jeg for lengst innsett.

På lørdag var Gamle Gubben Grå og jeg en tur i sentrum. Kikket litt, og drakk kaffe-latte. Da fant jeg et par mørkerøde lakksko, mokasin type. Det er mye mer skotype for mine pailabber. Men de var litt dyre, synes jeg. Jeg måtte tenke litt på det.

I dag hadde jeg tenkt nok.
Et par lekre røde sko ble med hjem fra byen. Nå kan Datteren og jeg sprade rundt sammen.

 

Pleie meg selv litt.

Også i dag startet jeg dagen med å gå tur med hundene. Ja, etter at jeg hadde hatt tid i bobla mi med tekopp og tastatur. Frokost ble det litt dårlig med. Brødet hadde fått en grønn flekk i løpet av natta, og da går det i søpla for meg. Ble et par pølsebrød med rekesalat. Det får holde. Rester etter at ungene var på grilling på søndag.

Men så, etter tekopp og tastatur, frokost og en liten prat med Datteren bar det ut på tur.

Det var langt varmere i dag enn i går, og hvis målet for hvorvidt en tur er trening eller ikke er avhengig av om en blir varm, får puls og pust, så kan jeg melde at jeg kan krysse av på alle tre punkter. Og det enda jeg lot softshelljakka bli hjemme.

Tre kilometer i vakkert kulturlandskap ble det. Jeg sier meg fornøyd med det.

Etter en dusj dro jeg til byen. Nøt lunsj og litt kaldt drikke mens jeg studerte bylivet og tyv-lyttet til samtalen ved nabobordet. Tre godt voksne gubber som diskuterte gravemaskiner.

 

Jeg fikk da gjort litt….

I forrige uke skulle jeg rekke alt mens Gamle Gubben Grå var borte. Jeg skulle jobbe for to, ja selv ting som har blitt utsatt i uker, kanskje måneder skulle jeg klare. Ingen ting var umulig for kjerringa!
Selvsagt rakk jeg ikke alt jeg hadde planer om. Ikke på langt nær. Selv om jeg hadde lange dager og syntes jeg sto på nesten hele tiden lå jeg hele tiden bak skjemaet.
Jeg er fremdeles ei sliten kjerring, og har ikke fått utdelt påfyll av krefter.
Det eneste jeg egentlig oppnådde var å bli stressa fordi jeg ikke rakk alt jeg hadde planer om. Stressa, sliten og misfornøyd med meg selv. Så når Gamle Gubben Grå kom hjem på fredag var jeg sliten og følte egentlig for avlastning. Jeg som skulle være klippen, den som ga omsorg og hadde massevis av positiv energi.

Så denne uka har jeg bestemt meg for å bruke disse dagene som Gamle Gubben Grå er borte til å lade batteriene, Til å pusle rundt i mitt eget tempo. Ha fokus på det jeg rekker i stedet for det jeg ikke rekker. Senke kravene til meg selv betraktelig. Slik at jeg har energi og overskudd til å være der for Gamle Gubben Grå når han kommer hjem til neste helg.

Jeg er ganske godt fornøyd med hvordan jeg klarte det i går. Jeg fikk gått en tur i regnværet. Det gjorde godt.

Etterpå fikk jeg bada Kidd, og klippet han litt. Det har vi hatt på blokka en stund. Jeg var nesten like våt etter badeseansen som etter turen i regnet. Likevel ga det mestringsfølelse. Klappet meg selv på skulderen, og skrøt i tekstmelding til Gamle Gubben Grå over at hunden var badet.

Oppvask og annet forefallende arbeid ble gjort, dere vet sånt som gjøres hver dag men som ikke synes, så sant det ikke blir gjort. Middag ble det og på de to ungene som er hjemme og meg. Laget fra bunnen. Laks med aspargesbønner,  asparges, og med kokte poteter. Ordentlig middag.  Husmorpoeng så det holder.

I går var det ei fornøyd kjerring som krøp til køys etter at hundene fikk den siste kveldsturen rundt midnatt.
I dag har jeg ingen planer for hva jeg må gjøre, ut over noen lufteturer med hundene. Men først skal jeg sitte her med tekopp og tastatur en liten stund til. Det er ingen ting som haster.

 

Lage gode øyeblikk der en er.

Det finnes ikke dårlig vær,  bare dårlige klær. Vi har vel alle hørt det, likevel er gjerne dørstokken litt ekstra høy på regnværsdager. Men I dag hadde jeg lyst på å gå litt skikkelig, regn eller ikke regn. Noen ganger er det å vandre alene med hundene i regnvær sjelebot når tankene er mange og kanskje litt tunge. Skulle det komme en tåre eller to når man vandrer i regnet kan man kamuflere tårer som regn.

Når man ser på bildet over skulle en nesten tro jeg hadde vært i Provence, men jeg har ikke vært lenger enn til Norderhov. Frukttrærne du ser på bildet er epletrær, ikke vinranker.

Provence. Drømmen Gamle Gubben Grå og jeg har. Leie en litt klassisk kabriolet og reise rundt i Provence. Svingete landeveier som slynger seg mellom vingårdene fra landsby til landsby. Stoppe i små landsbyer folk her hjemme knapt har hørt om.  Rødvin i solnedgangen mens vi ser utover landskapet. Kanskje en lunsj-kurv på en rutete duk ute blant trær, gras og vinranker.

De selger eplesider på Ringvold, har jeg hørt. De nye eierne av eplehagen. Så kanskje jeg skulle kjøpe en god eplesider til Gamle Gubben Grå kommer hjem til helgen. Så kan vi pakke piknik-kurv og dra på tur.
Ikke til Provence, og definitivt ikke i noe kabriolet. Men det finnes da idylliske plasser her på Ringerike.
Om ikke annet kan vi jo nyte deilig eplesider i kurvstolene på trammen.

Lage gode øyeblikk, man behøver ikke til Provence for å lage de.

 

 

Innlegget alle venter på…

Mulig en ørliten overdrivelse at “alle” venter på dette innlegget, men i det minste har en leser etterlyst oppskrifter på hva jeg bruker squash til etter at jeg delte bilde av litt av avlingen.

Så her kommer en oppskrift på Butterdeigsterte med squash og tomat. Oppskriften er hentet fra VG HELG 6.7. 2024.

Jeg tok butterdeigplatene ut av pakka og la de ut over stekebrettet 10 minutter før jeg kjevles deigen ut til et rektangel som nesten fyllte plata. Det går med 6 butterdeigplater.

Prikket så deigen med en gaffel, bortsett fra den ytterste kanten på et par centimeter. Den kanten penslet jeg med et sammenvispet egg.

Ovnen ble forvarmet til 210 grader.

Så rørte jeg sammen rn bilstereo crème fraiche med to fedd finkuttet hvitløk, litt løkpulver og litt paprikapulver. I oppskriften står det 1 ts SV hver, jeg pleier å ta det litt på øyemål.

Jeg smørte crème fraichen på firkanten inni “rammen” av det sammenvispete egget, og strødde rundt 50 g revet parmesanost oppå.

Så skjærte jeg en stor tomat i skiver, samt 10 cherytometer i to, og fordelte tomatene over crème fraiche blandingen.

En liten squash fra hagen ble skåret i tynne skiver. Bruk gjerne mandolin eller ostehøvel. Så fordelte jeg squashen over tomatene. Har du store squash holder de med en halv, eller kanskje 1/3.

Så strødde jeg biter av fetaost over der igjen, og krydret med salt, pepper og chiliflak.

Testen fikk 25 minutter i ovnen, og smakte etter min mening aldeles fortreffelig.  Muligens jeg ville ha hatt litt mer krydder på, som tørket basilikum eller oregano.  Men det var helt klart et godt måltid. Slik somman ikke blir alt for mett av.

Håper du som etterlyste oppskrifter med squash ble fornøyd og fikk lyst til å prøve.  Jeg har og forvellet 4 poser med squash som jeg har lagt i fryseren. Kjekt å ha utover høsten og vinteren.

Tid for tram…

Jeg har dumpet ned I kurvstolen på trammen. Den ligger på nordsiden av huset, og det er fremdeles skygge her. Det blåser litt, så det er i grunn godt å sitte her.

Bortsett fra lyden av trafikken borte på E16, og en og annen bil som kjører forbi inne på feltet er det helt stille. Søndagsstille. Kidd sover på trammen ved siden av meg. Charlie Chihuahua har krabbet inn under stolen til Gamle Gubben Grå, hans yndlingsplass her ute. Hundene er fornøyde. De har både fått tur og litt fiskekake. Noen mener jeg skjemmer de bort.

Ungene har dratt på hytta til Høvdingen sammen med søskenbarna sine. Familitreff for neste generasjon, og feiring av en bursdag. De skulle bade, padle og grille. Blir nok en fin dag.

Gamle Gubben Grå har gått og lagt seg. Forsøker å ta igjen litt av søvnen han mistet i natt. Du hvor han har hostet! Ved firetden ga han opp sovinga og gikk og satte seg her på trammen. Han håpet at den klare, kjølige nattelufta skulle ha positiv påvirkning på hosten. Om den hadde det et jeg usikker på. Jeg våknet av hosting og prat ute på trammen. Datteren kom hjem fra festival og satte seg ned på trammen for en nattlig prat med sin hostende far. Hadde visst trukket te til han og. Håpet det skulle lindre hosten.

Jeg har det i grunn godt her jeg nyter stillheten på trammen. Kjenner skuldrene senket seg. Batteriene lades. Jeg kjenner jeg blir trøtt. Kanskje jeg og skulle gå for en liten lur?

Det ble kaffe-latte…

Det ble kaffe-latte slik tradisjonen er på lørdager. Gamle Gubben Grå og jeg. Etterpå gikk vi litt og tittet i byen. Jeg kjøpte ei eplegrønn bukse på salg. Skikkelig sprek farge. Lyser opp enhver grå dag.

Det er nydelig sommervær, men litt i varmeste laget for meg ute i sola. Jeg har,aldri tålt varme noe særlig. Yngste Sønn oppsummerte det greit her om dagen. Er det kaldt, klager du. Er det varmt klager du. Et det snø klager du. Er det regn klager du. Er du noen ganger fornøyd?

Svaret kom raskt. Gi meg lett skydekket og en temperaturer mellom 15 og 20 grader, og du hører ikke et kny.

Nå har vi gjort som i sydligere strøk, tatt siesta inne i Drømmehuset. Snart blir det kyllinggryte til middag. Jeg må bare få samlet overskudd til å starte opp på kjøkkenet i varmen.