Skal, skal ikke….

God morgen. Eller er den det? Er denne morgenen god? Jeg har ikke kjent helt etter ennå. Er ikke helt våken. Føler meg sliten. Har sovet litt dårlig. Får ta en tekopp og kjenne etter når jeg våkner litt til. Klokka er litt over 7 når jeg skriver dette. Det er lov å være trøtt.

Det er ikke så farlig om jeg er litt sliten i dag. Jeg har ingen ting på programmet, og kan ta meg tid til å lade på sofaen hvis jeg føler for det. Ta vare på egen helse skal være første prioritet, sies det.
Kjenner at noe av slitenheten forsvinner ved den tanken. At jeg ikke har noe på programmet, og at jeg kan ta meg en hvil hvis jeg føler for det.

Ser folk har slik klokke som Skallmann. Klokke som viser energinivået gjennom døgnet. Sånn “Body Battery funksjon.”
Jeg trenger ikke en elektronisk dings som forteller meg om jeg er sliten eller ikke. Det kjenner jeg utmerket godt.
Men kanskje en slik klokke kunne få meg til å godta at jeg trenger å lade batteriene. At energinivået er så lavt at nå er det smart å sette, eller kanskje helst legge, seg til lading.
At det var lettere for kroppen å overbevise hodet om at jeg trenger å hvile. At det ikke bare er innbilning eller latskap. At jeg ikke bør overse slitenheten og bare fortsette å gå på.

Selvsagt kan jeg risikere at en slik klokke forteller meg at jeg er en lat sofa-sliter som ligger stappfull av energi under pelspleddet på sofaen og ikke gidder å bevege meg eller gjøre husarbeid. Det er selvsagt en risiko å ta,
Men hvis klokka forteller meg at jeg bare er lat vil jo det være et tupp i r*** for å komme seg opp av sofaen og gjøre noe fornuftig.

Jeg er fremdeles i tenkeboksen om jeg skal investere i en slik klokka, og ikke minst hor dyr klokke jeg i så fal må investere i for å få den informasjonen jeg er ute etter, og ikke alt for mye jeg ikke føler at jeg trenger.
Trenger og litt informasjon om hvor enkelt det er å “sette opp” klokka slik at jeg enkelt kan hente ut de opplysningene jeg ser på som vesentlige.
Så kjære leser. Har du noen gode råd og tips å komme med, nøl ikke med å legge igjen en kommentar.

 

Kveldstanker

Så var kvelden her, og på tide at det kommer litt fra denne kjerringa. Har vært litt stille fra meg i dag.
Men det er bare på blogg det har vært lite aktivitet. Kjerringa har ikke ligget i dvale under pelspleddet. Ikke i dag.

Hundene har fått en litt lengre luftetur. Været har vært ok så med piggsko på var det ingen unnskyldning for å holde seg hjemme.

Det er kommunestyremøte denne uka. Det krever jo litt lesing av sakspapirer og forberedelse av innlegg. Altså ikke blogginnlegg, men innlegg jeg skal holde fra talerstolen i kommunestyresalen. Folk ville bli engstelige hvis jeg holdt meg helt i ro gjennom et helt møte.

Vi har og hatt styremøte i Rødt. Kommunestyresakene ble gått igjennom, i tillegg har vi en del andre ting vi planlegger, og noen møter det må refereres fra. Politikk, det får engasjementet frem når vi møtes.  Fin gjeng og et godt møte.

Jeg har og hatt en samtale med NAV. Man har kommet til at det beste for meg er nok å ha mer fokus på egen helse enn på å komme meg tilbake i arbeid. At selv om jeg ønsker å fremstå som om jeg strutter av energi så er sannheten at helseutfordringene mine påvirker meg mer enn jeg liker å innrømme. Ikke en gang for meg selv.
Jeg tror jeg skal klare å balansere aktivitet og restitusjon på en god måte når jeg kan styre dagene selv. Jeg har jo merket selv at det gjør meg godt. Jeg er mindre sliten og mindre amper. Jeg har og mindre vondt i kroppen.
Kanskje er det ikke så lurt alltid å bare bite tennene å gå på.

Dette er ikke tenkt å være et innlegg om sykdom og helse. Ikke noe syte- klage innlegg. Jeg har akseptert at helsa mi må være første prioritet nå. Ansatt i egen helse er et uttrykk en annen blogger bruker. Der er jeg nå.
Dette er som sagt ikke et innlegg for å klage å syte. Dette har vært en bra dag.

Det som gjør dagen ekstra bra er at jeg hadde en telefonsamtale tidligere i dag som fikk det til å boble av latter og glede i denne kjerringa. Noe som har med bloggen å gjøre.
Som det het i gode gamle blogg-dager da de rosa regjerte. Noe utrolig spennende som jeg nesten ikke kan vente med å dele med dere lesere, men som enn så lenge er super-hemmelig. 
Så følg med på denne bloggen fremover. Det er her det skjer.

 

 

 

Vi tapte…..

Dere vet den ideen om at jeg skal hente inspirasjon fra det siste innlegget til det siste innlegget til den bloggeren som ligger over meg på bloggtopplista. Noen ganger lurer jeg på hvor smart den egentlig er. Jeg mener, i går skrev jeg om bingo, på lørdag om en ukemeny og i dag skal jeg nok en gang skrive om ishockey. Skriver ikke bloggere om noe interessant lenger?
Jeg mener er det for mye for langt å få en aldri så liten Rumpe-update? 

Tilbake til ishockeyen. Vi tapte. Altså “vi” som i Ringerike Panthers, det lokale ishockeylaget. Vi tapte 6-4 mot Grüner i helgens ishockeykamp. Vi dro til Grünerhallen på Dælenenga, og i hallen som ligger blant hippe kaffebarer, Fellesmeieriet og Hallandskartongfabrikk ble vi altså slått ned i skøytene.

Eller det blir kanskje litt feil å si “vi”. Jeg var ikke i ishallen som ligger der 8 av kampene under vinter-OL i Oslo i 1952 ble spilt .(Den gang var ishockey en vintersport som ble bedrevet utendørs, bare sånn for å ha nevnt det. Nå må man ha en hall av en viss størrelse og med gitte fasiliteter for å få spille i de øvre divisjoner hvis jeg har forstått rett.)
Jeg var altså ikke i ishallen. Jeg var jo opptatt med å få fred i Midt-Østen.  

Alt håp er ikke ute skal jeg tro Geriatriks. Neste kamp er borte mot Comet. Ta 3 poeng der så er man i rute igjen.
Jeg går ut fra at det betyr at man fremdeles har et håp om ikke å rykke ned.

 

Stopp folkemordet!

I går gikk det et demonstrasjonstog gjennom Hønefoss sine gater. I snø, sludd og regn tok folk turen over brua hvor snoa fra elva var merkbar denne kalde mars-lørdagen.
Hva var det som dro folk ut av de gode, varme husene sine?
Hva var det de syntes var så viktig at de forlot kafébordene og kaffe-latten og heller gikk ut for å demonstrere?
Det skal faktisk litt til før Hønefoss-folk tar til gatene.

Jo det var en solidaritetsmarkering med det palestinske folket. Folk ville vise at folkemordet må ta slutt. Den saken er så viktig at selv Hønefoss-folk tok til gatene en sur mars-dag. Ikke minst møtte folk opp for å vise sin solidaritet med palestinerne som bor her i byen. Det er rundt 150 stykker og mange har bodd her lenge, noen i flere generasjoner.  De jeg kjenner arbeider hardt, bidrar i samfunnet og er mye mer en ressurs enn en belastining.
Jeg bare nevner det. Det var en fyr som breska seg litt i et kommentarfelt her om dagen.

Jeg er blant dem som ikke helt har latt meg engasjere av alle stridene i Midt-Østen.
Ikke før nå.
Denne vinteren har temaet engasjert meg. Israel sulter barn til døde og vandrer rundt på sykehus og dreper pasienter og helsearbeidere. De nekter nødhjelp å komme inn til de som trenger det i Gaza og på Vestbredden. Israel driver et systematisk folkemord på det palestinske folket, og det er ingen ting som tyder på at de har planer om å stoppe før de har nådd sitt mål.
Det som skjer er så grusomt at jeg ikke finner ord.
Det mest grusomme er at verdenssamfunnet lar det skje.

En av de som holdt appell på torget i går var en liten gutt. Jeg tror han het Hassan. han fortalte at han gikk i fjerde klasse på Benterud skole. Han fortalte at han var både norsk og palestinsk, og at han var stolt av begge deler.
Han fortalte om sine drømmer og muligheter, og at mange av barna i Gaza ikke hadde noen drømmer lenger. Ingen fremtid. At de rett og slett ikke var mer. Han fortalte om hvordan det som skjer på Vestbredden påvirker hans hverdag her på Hønefoss. At han blir mer stille, mer trist fordi han kjenner noen som har mistet sine, kjenner noen som har fått fremtidsdrømmene ødelagt. Enten fordi de har mistet kroppsdeler, blitt skadet på andre måter eller har mistet livet.
At det var ikke det samme å delta på fritidsaktiviteter eller feire Ramadan her på trygge Hønefoss når situasjonen i Palestina lå der som et tungt bakteppe.

Guttens ord gjorde inntrykk. Jeg måtte tørke vekk en tåre. Jeg var ikke alene om det.

Jeg tror ikke det blir fred av at mennesker går i tog gjennom Hønefoss sine gater en kald mars-lørdag.
Men jeg tror det gjør noe for Hassan og andre Palestinere. Se at vi er mange som føler som dem. At folkemordet må stoppe, krigshandlingene ta slutt, nødhjelpen komme frem og at folket deres må få leve.

Det var ikke bare på Hønefoss det var markering i går. Det var markeringer i en hel rekke norske byer. Kanskje, kanskje kan dette folkelige engasjementet få våre myndigheter og våre folkevalgte til å være med på å øke trykket på Israelske myndigheter. Gjerne med noe mer enn ord, som boikott, sanksjoner og å slutte med å  være underleverandører av våpendeler til våpen som blir solgt til Israel.

 

 

 

Bingo….

Langt bedre vær i dag, og bedre humør på denne kjerringa. Sola skinner fra helt klar himmel, og klokka er ikke mer enn 7. Dette ser ut til å bli en fin dag. Litt kaldt på morgenen. Det er 6 kuldegrader. Det går. Blir sikkert varmere i løpet av dagen.

Skal jeg følge min egen plan om å la meg inspirere av det den bloggeren som ligger over meg på bloggtopplista har skrevet om i sitt siste innlegg så skal jeg i dag reflektere over bingo….

Jeg har et vagt minne om at jeg var på bingo en gang. Tror jeg. Mener jeg var med mormoren min. Hun døde i 1972. Da  hadde jeg ikke fylt 6 år ennå. Altså ikke det helt store å skrive om….

Vi hadde en hund som het Bingo en gang. En buhund.
Den har jeg langt flere minner om. Kanskje ikke så rart.  Den bodde hos oss fra 1998 til 1999.
Bingo ja. Jeg sukker bare ved tanken. Det var litt av en hund.

Men det er ikke en hund som for lengst er på de evige jaktmarker jeg har lyst til å reflektere over i dag.
Innlegget får eg til å tenke på at det er på tide å få Påskehøna mi ned fra loftet. Ja resten av påskepynten og. Kanskje sjekke at påskelua er der jeg tror. Det er en uke til slektas påskeskirenn, og da bør den være på plass på dette kjerringhode.

 

Losen Butikk A/S – En liten perle av en butikk.

Reklame | Losen Butikk, Nevlunghavn

Ved siden av Nevlunghavn Bakeri & Conditori ligger denne lille perlen av en gave- og interiørbutikk. Losen Butikk A/S. Den var grunnen til at Gamle Gubben Grå og Kjerringas tur for å finne våren i år gikk til nettopp Nevlunghavn. For noen uker siden dumpet det en mail ned i innboksen min med invitasjon til et samarbeid.
Det er ikke så ofte det skjer for denne kjerring-bloggen, så dette måtte undersøkes nærmere. Etter noen mailer og en telefonsamtale fant jeg ut at vi måtte ta turen og se denne butikken og kanskje finne våren samtidig.

Noe av det første jeg legger merke til i den lille butikken er alle stearinlysene. Det står og blafrer små flammer flere steder. Både “ekte” stearinlys med ekte flammer, og sånne batteridrevne led-lys.
Snart er innehaveren og jeg i trivelig prat om slike “batteri-lys” sine fordeler. De mest naturtro med stearin på utsiden og blafrende flamme kan narre de mest detaljfokuserte interiør-entusiaster. De hun har i sitt sortiment har ikke bare timer, men og fjernstyring forteller hun. Perfekt for hus med boplikt sier mannen til innehaveren, han sitter i en gammel lenestol innenfor døra. Eller sitter og sitter. Han spretter raskt opp av stolen og er minst like entusiastisk som kona, selv om han bedyrer at han bare er visegutt og hjelpemann.
Litt senere under besøket får jeg greie på at denne “vise-gutten”, Erik, også var den som forfattet og sendte mailen uten helt å rådføre seg med kona.

De viser meg og lysene med plast-utside, velegnet til utebruk. For eksempel på kirkegårder forklarer Anne, som innehaveren heter. De er laget slik at det ikke kommer vann inn til batteriene.
Jeg kommer på mange andre steder enn kirkegårder jeg ville hatt et slikt lys. Bordet ved kurvstolene på trammen, for eksempel.

Utvalget i lys er stort både når det kommer til form og farger. Og ja, det er nettbutikk  så mulig å  bestille selv om du ikke er i området.

Det neste jeg fattet interesse for var oljelampene. Du vet slike som var på moten rundt 1990. Det var da Gamle Gubben Grå og jeg flyttet sammen. Nå er de visst tilbake i interiørtrenden. Disse fra Peri Living var rå-lekre.
De minner og om garn-kuler. Noe å tenke på til sommeren. Et rustikk bord i en sjøbod eller lignende med et gammelt fiskegarn og disse lyktene som bordpynt.
Anne forklarer at i motsetning til oljelampene på 80- og 90-tallet har disse skrukork der veken sitter, slik at olje ikke renner ut over bordet hvis de skulle velte.

I et hjørne fant jeg ut at de og solgte mat. Italienske spesialiteter, egen krydderblanding, kaffe og te og produkter fra lokale småskalaleverandører.

Jeg ble helt forelsket i disse flaskene med balsamico-eddik!
Går det egentlig an å bli forelska i ei flaske eddik? For meg gjør det det.
En rose’ balsamico er perfekt til salater og i retter med fisk eller hvitt kjøtt. Med helle-tut i messingfarge vet jeg om en mat-entusiast dette er den perfekte gaven til. Og ja, en stykk slik ble med hjem. Dermed er jeg ferdig med årets første julegave.

Jeg kunne fortsatt å ramse opp varene, for det var et rikholdig utvalg i denne lille butikken.  Men jeg tror at det ikke er varene men innehaveren Anne som gjør Losen butikk så trivelig.

Anne Slettebakken Thorstein har over 22 års erfaring som butikkleder, prosjektleder og visuelt ansvarlig i en interiørkjede. For en stund siden tok hun beslutningen om å ta kontroll over sin egen hverdag. Hun ville slutte i jobben og starte for seg selv, skape noe eget.
Hun fikk tilbud fra svigerfaren om dette lille lokalet tilknyttet bakeriet i Nevlunghavn.
Losen Butikk AS – en liten, men sjarmerende butikk så dagens lys for et par år siden.

Jeg heier på folk som våger å starte for seg selv. Skape sin egen arbeidsplass. For Anne er klar på at dette ikke er en “hobby-butikk”. Det er denne butikken hun skal leve av. Den er levebrødet hennes.  En liten gave- og interiørbutikk på et lite sted i enden av en blindvei.  Mulig det kryr av folk i Nevlunghavn om sommeren, men halve året er det de fastboende som utgjør kundegrunnlaget. Du må ha kunnskap og stå-på-vilje for å lykkes med et slikt prosjekt.

Butikken er liten, innholdsrik men ryddig. Det er tydelig at Anne har øye for detaljer og er flink til å sette de forskjellige tingene sammen slik at de utfyller hverandre og skaper en helhet. Jeg gikk lenge rundt i butikken og studerte detaljer og koste meg.

Her er påske-hjørnet med alt fra kunstige forsythia til servietter og påskegodt.
De påskeharene i eggeskall var jo helt nydelige.

Utenfor inngangsdøra var et annet påske-tablå.  De lysglassene med snøklokker på. Perfekt for sånne som meg som lengter etter våren fra januar til april.

Tar du turen til Nevlunghavn må du innom denne butikken. Du vil bli tatt varmt i mot av Anne og Erik. Vi trenger slike butikker. Butikker uten kjedetilknytning, drevet av mennesker som ønsker å skape sitt eget og som virkelig brenner for det de driver med.

Ligger ikke Nevlunghavn på din reiserute, besøk nettbutikken. Kanskje finner du noe som frister. Utvalget er stort.
I et senere innlegg skal jeg vise dere hva som ble med hjem da Gamle Gubben Grå og jeg forlot butikken.

Kom som en gjest – reis som en venn er mottoet for Nevlunghavn. Den følelsen satt jeg igjen med etter å ha besøkt Losen Butikk A/S

Mere sutring.

På onsdag, for tre dager siden vandret jeg på bar mark nede i Vestfold. Gamle Gubben Grå og jeg hadde reist dit for å finne våren.  Vestfold viste seg kanskje ikke fra sin beste side. Det var verken blå himmel eller tegn til sol. Det var både tåke og regn. Men det var vår.

I går dristet jeg meg for første gang siden november å gå luftetur med hunder her oppe uten piggsko. Jeg hadde et lite håp om at våren var på vei her og. Om det fremdeles var nok av snø på plen var veiene begynt å bli bare.

I dag var det på med piggsko igjen. Og selv om jeg trodde jeg hadde tatt mine siste bilder av snø denne sesongen syntes jeg dette innlegget trengte dagferske bilder. Skal man få medynk må man bevise hvor ille man har det. (Min form for veneflon-bilde..)

Det var ikke bare piggsko som måtte på før jeg gikk ut. Også den tykke parkassen ble tatt på  Den med sånn stor hette med fuskepels. Det må til når vind og snø pisker mot deg. Jeg så ut som om jeg skulle gå på ski til Nordpolen, selv om jeg bare skulle gå en liten runde med hundene.

Snart skal jeg ut å kjøre. Må til byen å handle litt til helga. Ja og ta en kopp kaffe-latte. Jeg er ferdig med husarbeidet og fortjener belønning. Det er og en markering mot folkemordene som foregår på Gaza som jeg har tenkt å få med meg. Må bare grave frem bilen først.

Snø, sludd og regn gir ikke ideelle kjøreforhold. Leser i lokalavisa at brannvesenet har kjørt av veien på vei til en ulykke. Hva en stakkar kjerring slal trosse av farer og utfordringer for å få kaffe-latte og delta på en markering mot folkemord. Samtidig føles det litt feil å tenke; Forferdelig med folkemord i Gaza, men lite jeg får gjort med det. Det snør…

Gamle Gubben Grå kan jeg ikke regne med som sjåfør. Han forsvant akkurat nå sammen med Yngste Sønn. De skulle sørge for at Høvdingen har ved lett tilgjengelig så han kan fortsette fyringssesongen en stund til. Det ser ut som det kan være behov for det

Skal slutte å sutre nå. Muligens jeg kommer sterkere tilbake senere i dag. Dette været fortjener skikkelig klaging og sutring.

Forventer dere en ukemeny fra Kjerringa?

Herre, gi meg styrke!  Livet skal ikke være enkelt dere.

Jeg sto opp sånn rundt 7.30 i dag. Det er lørdag. Dagen for å våkne i ro og fred. Tekopp, tastatur og mine egne kjerringtanker.
Kaster et blikk ut av soveromsvinduet der jeg haster mot badet. Det snør. Det ligger masse våt nysnø på bilene på gårdsplassen.
I tillegg blåser det. Tung, våt snø som blåser rundt ørene på en hvis en tar turen utenfor døra. Frisk bris fra nord med vindkast på 20 m/s. melder yr.no. Gult farevarsel for snø. Temperaturene i løpet av dagen skal veksle mellom 1 varmegrad og 1 kuldegrad. Slaps og ufyselig vær, med andre ord.
Jeg er så lei snø og vinter!

Jeg hadde som mål og ikke sutre for mye om snø og kulde denne vinteren. Har kanskje ikke klart det helt. Al er relativt. Men nå er vi over halvveis i mars. Nå er det vel lov å forvente vår og dermed klage og syte når snøen pisker mot vinduet?

Jeg mener, det er så uvær at Birkebeinerrennet er utsatt ett døgn på grunn av værforholdene.
Birkebeinerrennet er Norges mest tradisjonsrike turrenn og ble innstiftet i 1932 til minne om turen som birkebeinerne Torstein Skevla og Skjervald Skrukka hadde med Håkon Håkonsson i 1206.
l 1941-45 ble rennene avlyst pga andre verdenskrig, i 1948 ble rennet avlyst pga snømangel, i 2007 og 2014 ble rennene avlyst pga sterk vind, mens det i 2020 og 2021 ble avlyst pga covid-19.
Det å flytte på eller avlyse dette rennet er ikke noe som skjer ofte.

Nå hadde ikke jeg noen planer om å gå Birken. ikke i dag og ikke i morgen. Det er ikke derfor jeg sutrer over været.
Det er først neste helg jeg har planer om å delta på noe skirenn. Slektas påskeskirenn. I mitt stille sinn tenker jeg at det nok skal mer enn noen snøbyger og litt frisk bris med storm i kasta før slekta mi gir opp den ideen.

Men nå skriver jeg meg helt bort. Ut fra overskriften skulle jo dette innlegget handle om mat. Ukemeny var det ikke det jeg skrev noe om?

Der er vi ved punkt nummer to på min klageliste. Ukemenyer!
Her kommer jeg litt morgentrøtt. Har konstatert at været ikke er på min side. Kjenner hvordan det påvirker humøret mitt i negativ retning. Eller for å være ærlig, gjør meg skikkelig sur.

Så klikker jeg meg inn på blogg.no. Smilet leker nesten i munnviken når jeg ser at jeg er oppe på en åttende plass.
Tar en god slurk te og gleder meg til å sitte å reflektere litt over innlegget til den bloggeren som ligger på plassen over meg på bloggtopplista. Min hjernetrim på morgenen, sånn bare for å få hodet i gang.
Det er Mat fra bunnen en av disse ukemeny-bloggene.
Alle som følger denne bloggen vet hva jeg mener om de.
Humøret er tilbake på nullpunktet.
Snø, vind og ukemenyer. Det er så ei stakkars kjerring føler at verden rotter seg mot meg.

Nei. Dere får ikke noen ukemeny fra Kjerringa. Jeg kan til nød strekke meg til å fortelle hva vi skal ha til middag i Drømmehuset i dag. Vi skal ha steik. En saftig stek står det i oppskriften. Hva slags stek det blir avhenger litt av pris og utvalg i butikken. Så får vi se hvor saftig den blir. Det er jeg som skal lage middag, og dermed steike steika.
Ved siden av den skal vi ha en Selleri-salat med epler, druer og valnøtt-dressing.  Hvis jeg husker det skal jeg ta bilder og lage et innlegg om det måltidet, men noen ukemeny får dere ikke fra denne kjerringa.

 

 

En liten omvei…….

Etter Mølen tok vi veien mot Stavern. Også et stedsnavn som oser sommer, sol og varme. Ok, vi hadde for lengst innsett at Vestfold ikke hadde det å by på en onsdag i mars, men ville likevel ta turen.
Vi gikk en runde på Fredriksvern Verft. Et flott sted for å fotografere. Kanskje nesten litt høstlig stemning, men fri for is og snø. Det var jo det vi var ute etter. Bar mark og tidlig vår.

Bar mark og historiske omgivelser. Kjerringa burde være i sitt ess. Fredriksvern er Norges første hovedstasjon for marinen og ble påbegynt i 1750. Det meste sto ferdig i 1758. Av de opprinnelige bygningene finnes fortsatt kommandantboligen, vaktstua, to smier, smedens bolig, magasin, to proviantmagasin, sjaluppskuret, galeiskurene og krutthuset. Og ja jeg liker bar mark. Jeg liker omgivelsene. Men jeg fryser. Det regner lett.

Gamle Gubben Grå skjønner at Kjerringa ikke er helt i form når jeg sier: Vi dropper den kirken og går heller tilbake til bilen. når vi har gått rundt på området en stund. Når droppet Kjerringa å ta en nøyere titt på en kirke sist?
Fredriksvern kirke hadde sikkert vært verdt et besøk. De er en rød og gul kirke bygd i rokokkostil av hollandsk teglstein Den sto ferdig i 1756.Den har også et utvendig ur som er fra samme år som må trekkes av kirketjeneren to ganger i uka.

Men som sagt. Jeg frøs og var kald og ikke helt i form.  Vi lot kirke være kirke og dro videre.

Hjelper ikke på humøret

I dag da jeg gikk tur med hundene var det min første hundeluftetur siden november uten piggsko. Gårdsplassen og innkjørselen begynner å bli isfrie. Begynner å bli.

Nå laver snøen ned i store filler. Jeg ser den legger seg på takene i nabolaget. Har ingen planer om å ta bilde av snøen. Har mer enn nok arkivbilder av snø denne vinteren.

Det skal snø, regne, sludde det neste døgnet. Mellom 5 og 10 cm nysnø sier en stemme på radioen. Jeg har lyst til å kaste noe på radioen for å få stemmen til å tie stille. Jeg vil ikke ha mer snø. Jeg vil ha vår! Akkurat nå føler jeg meg som en trassig unge. Hele kroppen skriker vil ikke!!

Snur ryggen mot vinduet og kryper under pelspleddet igjen. Jeg kommer ikke ut før det er blitt vår.