Neida. Jeg skal ikke selge Drømmehusetog flytte inn i en lavvo. Selv om jeg sov utrolig godt der her om natten..
Det er selvsagt Anna Rasmussen der oppe på toppen av bloggtoppen som fremdeles skal selge huset sitt.

Det er et fantastisk hus. Jeg har selvsagt klikket meg inn på annonsen. Det er lenke i innlegget hennes.  Ikke helt min stil, men du verden for et hus. Så har du 7 millioner og lyst til å flytte til Søgne hadde jeg ikke nølt med å slå til.
Når jeg sjekker Søgne på Finn er det flere flotte funkisboliger til salgs der, og de ligger vakkert til alle sammen.  Anna Rasmussen sitt er et av de dyreste. Også ett av de største med egen utleieleilighet.  Men mange av de andre er og utrolig fine og noen millioner rimeligere.  Så hvis du har de 7 millionene og kan tenke deg Søgne, sjekk et par andre hus og. ..

Jeg blir jo litt nysgjerrig på hvorfor de selger et slikt flott hus.  De har tre barn hvor to fremdeles går i barnehagen så jeg ser ikke helt for meg at de er i deg kategorien for å flytte i leilighet fordi ungene har flyttet ut.   De selger og huset hennes i Stavanger.  Det er ikke lagt ut for salg ennå, så da har jeg ikke vært inne på finn og snoka der.  Men jeg undres på hva hun nå har planer om. Hun holder kortene tett til brystet.
Men jeg regner med at hvis jeg følger med på bloggen hennes (gjesp)får jeg svaret om en stund.

Jeg er flink til å kommentere toppbloggerne. Ha et kritisk blikk på den bloggeren som til enhver tid ligger øverst på bloggtopplista. Jeg ble utfordret for en tid siden om å skrive lignende innlegg om bloggere litt lengre ned på lista.   Sånne mer vanlige bloggere… Jeg har lekt meg litt med den tanken en tid.  Og her kommer min anbefaling av tre blogger som enn så lenge ikke har nådd helt opp til toppen ennå. Tre blogger jeg prøver å få med meg alle innleggene til.  Som jeg virkelig koser meg med.

Vi har på 32. plass på bloggtopplista i dag Vibbedille som vel i grunn først og fremst er en strikkeblogg.  Jeg strikker ikke så mye lengre, men når jeg ser bildene hennes av garnnøster i flotte farger skal jeg si jeg får lyst til å strikke.
Innledningen, heddingen på bloggen til Vibbdille liker jeg og veldig godt. “Tante er fortsatt gal”  Den tror jeg samtlige av mine 7 nevøer og nieser enten de befinner seg i Norge eller California kunne skrive under på når det gjelder meg…Ellers deler Vibbedille små glimt fra hverdagen slik vi alle kjenner den, men med en positiv vri.  Jeg blir alltid glad når jeg leser bloggen til Vibbedille.  Du burde lese den du og!

På 47. plass på dagens liste er en av mine andre favoritter Mammapaahjul hvis du ikke leser denne bloggen ennå anbefaler jeg den på det varmeste.  Her møter du ei dame fylt av så mye pågangsmot, livsvilje og varm humor at du blir glad i dama fra første innlegg.  Bakteppet er alvorlig sykdom, men dama er så mye mer enn bare sykdommen.  Hun tar oss med på jentekvelder med bobler, i dag er hun på konsert. I sommer fløy hun paraglider.
Samtidig er det så sårt. Hun dør langsomt fra sine fire barn. Kan ikke lengre plastre skrubbsår til treåringen, eller lære tenåringene å stå på vannski.  Hun er fanget i sin egen sykdom. Det er sårt og vondt å lese.  Ikke minst fordi hele bloggen bobler av livslyst og humor. Les, smil og gråt.

Den siste bloggeren jeg vil nevne er selveste Janne Nordvang  jeg egne med at alle kjenner Janne Nordvang som for tiden er på 60.plass.  Måsakjerringa fra måsahuset som deler sine fine øyeblikk med oss hver søndag og noen ganger midt i uka.  Som lærer oss å innse at livet er fult av små øyeblikk verdt å ta vare på. Janne finner en ting minst hver eneste dag.  Hverdagsgleder vi alle omgir oss med. Les og kos deg.

Det finnes utrolig mange andre blogger jeg klikker innom nå og da, og som er med på å gi dagen min gleder.For tiden er disse de tre som står øverst på min liste, men slik varierer jo  Det er sikkert også mange helt fantastiske blogger jeg ikke kjenner til.

Jeg liker ulikheter.  Tenk så kjedelig det hadde vært om vi alle var kliss like.  Om vi alle gikk i de samme klærne. Spiste den samme maten. Leste de samme bøkene. Så de samme filmene. Hørte på den samme musikken. Hadde de samme meningene.  Hvordan hadde en slik verden vært?  Kjedelig, ja.  Men hvordan hadde et slikt samfunn utviklet seg? Hadde det utviklet seg i det hele tatt, eller bare stagnert, stoppet opp.? Et samfunn hvor alle tenker likt gir ikke mye rom for nytenkning.

De beste politiske diskusjonene har jeg med flinke politikere fra andre partier. Når jeg lytter til deres argumenter, prøver å bruke deres fokus til å argumentere for mitt ståsted. Møter deres meninger på alvor og med respekt, men forklarer hvorfor jeg likevel mener mitt standpunkt er det mest hensiktsmessige.  Selvsagt har vi diskusjoner også innad i eget parti, men vi har jo innerst inne samme grunnholdning.
Det farligste som kan skje er at politikk kun debatteres i et ekkokammer hvor alle tenker likt, og annerledes tenkende ikke hører hjemme.

Når jeg tenker politikk er det når jeg leser noe jeg er ravende uenig i at jeg griper til tastaturet. Ikke for å fortelle min politiske motstander at vedkommende er mindre begavet, men rett og slett for å argumentere for mitt syn.  Man debatterer, og det er noe vi politikere elsker.

I bloggverden føler jeg at det er litt omvendt.
Der griper man til tastaturet når man leser noe man er enig i. Det er selvsagt positivt.  Det gjør noe positivt  med en  å få positive tilbakemeldinger på det en skriver, med meg og.  Og jeg ønsker selvsagt ikke at folk skal slutte med å skrive hyggelige kommentarer og gi folk positive tilbakemeldinger.
Men noen bloggere og andre influensere kaller alle som ytrer en kritisk røst for hets, eller mobbing. Uenighet eller motargumentasjon tåles ikke  Kritiske kommentarer blir slettet.  Bloggen skal fremstå som et ekko-kammer hvor alle roper Halleluja og bloggeren kan sole seg i glansen fra alle tilbederne Å få ros er positivt.  Men og aldri bli motsagt, aldri bli korrigert, aldri bli møtt med en negativ kommentar er det sunt?

Kjære leser, skulle du lese noe på bloggen min som provoserer deg, eller som du er uenig i – så kommenter det gjerne. (Men slutt ikke å gi positive tilbakemeldinger hvis du føler for det.)

Jeg vet at det er mange hekser og troll i kommentarfeltene, og det er ikke de jeg forsvarer.  Det går an å gi kritiske tilbakemeldinger på en høflig og dannet måte. Jeg ønsker bare å si at all uenighet er ikke hets.
Fordi om noen mener noe annet enn deg, og gir uttrykk på det på en grei måte så er ikke det hets, og du har heller ingen grunn til å bli krenket.
For vi lever i de krenkedes tidsalder.  Mange føler seg krenket, mobbet, trakassert for den minste fille ting.  Mange tar seg selv utrolig høytidelig, og har i liten grad selvironi og selvinnsikt.   Jeg tror ikke det er så sunt og leve med et oppblåst selvbilde høyt hevet over virkeligheten.

.

 

 

Du synes kanskje spørsmålet i overskriften er litt merkelig. Selvsagt er vi vel alle stolt av og glad i barna våre.
Vi klapper og fotograferer når de tar sine første skritt, tørker en tåre når de sier “ma-ma” eller “pa-pa” for første gang. og føler en intens stolthet når de står der sammen med de andre barnehagebarna og synger Santa Lucia med høye barnestemmer.
Selvsagt er vi stolte av barna våre.

Det er i grunn ikke småbarnsforeldre og mamma-bloggere jeg henvender meg til med dette innlegget.
Barna mine har for lengst tatt sine første skritt, og det er lenge siden jeg fulgte de til første skoledag med stolthet i hjertet og klump i halsen. De er alle tre i tyveårene. Og spørsmålet mitt går mest til dere som har voksne barn eller barn som er i ferd med å bli voksne. Er dere stolte av barna deres?
Og merk deg, jeg spør om du er stolt av – ikke glad i. Det er et helt bevisst valg av hvilke ord jeg bruker. Jeg tar som en selvfølge at de aller, aller fleste foreldre  er glad i barna sine.  Men er du stolt av dine voksne barn?

Mens barna våre vokser opp har vi så mange ønsker og drømmer for dem.   Vi ønsker at de skal lykkes i livet. Vi ønsker at de skal ha masse venner, en god barndom og en glad ungdomstid.  Vi ønsker at de skal lykkes på skolen og eller i sport.  Vi drømmer kanskje om at de skal gå i våre fotspor, bli arkitekt som Pappa eller lege som Mamma eller vi drømmer om at de skal nå lengre enn det vi selv klarte, nå de mål vi selv satte oss men aldri klarte å nå opp til. Ta den utdanningen vi drømte om eller vinne Norgesmesterskapet i friidrett der vi selv bare ble nummer 8.

Så vokser barna opp og det viser seg at de har sine egne ønsker og drømmer.  De setter sine egne mål. De former sine egne liv. Kanskje blir det verken idrettskarriere eller universitetsutdanning.  Hva da? Er du fremdeles stolt av barna dine?

Jeg vet om voksne mennesker som hele livet søker etter annerkjennelse fra sine foreldre.  Som hele sitt voksne liv, og store deler av barndommen har søkt etter aksept hos sine foreldre for at de er bra nok akkurat slik de og livene deres ble.  De menneskene jeg tenker på lever helt vanlige liv med jobb, hus, hjem og familie.  Men de klarte aldri å innfri de urealistiske drømmene og forventningene foreldrene hadde.
Så jeg spør deg igjen.
Er du stolt av barna dine?

Jeg er utrolig heldig. Jeg har fått tre flotte barn som har vokst opp til å bli tre unge voksne det er lett å være stolt av.
Datteren, flott ung kvinne i slutten av 20 årene. Bartender, servitør og et ordentlig arbeidsjern. Arbeider gjerne 200 arbeidstimer i måneden.  Kreativ som få, pusser opp og fikser i leiligheten hun leier. Boblende full av liv og en blendende skjønnhet hun ikke har arvet fra meg.
Eldste Sønn.  En stor vennlig kjempe som rager ett hode over meg, og jeg er 175 cm på strømpelesten.  En ung mann som er født med flere utfordringer enn mange andre. Som en gutt med Asperger så han litt annerledes på livet enn sine jevngamle. Arbeider som varepåfyller i en matbutikk, og bor i egen kommunal leilighet.  Sender snap av hjemmelagete middager og stiller alltid opp med hjemmebakt kake når noen har bursdag.
Yngste Sønn. Blikkenslagerlærling og en arbeidskar som ikke er redd for å ta i et tak.  Utrolig nøyaktig og flink i de arbeidsoppgavene han påtar seg. Og litt av en eventyrer. Skatebordferie i Paris, Hengekøye i Hyde-Park (er vist ikke lov…), leker statuen i Rio på toppen av Pipestein, bestiger Koreas høyeste fjell, og har bare så vidt fylt 22.

Som du ser. Tre ganske så vanlige norske unge voksne. Men i mine øyne er de unike og fantastiske, og jeg er utroli stolt av dem. Jeg gleder meg til å følge dem videre.
Er du stolt av barna dine?

 

 

 

Anna Rasmussen som før var “Mammaen til Michelle”, ja hun er jo fremdeles mammaen til Michelle går jeg ut i fra, men du skjønner sikkert hva jeg mener.  Altså Anna Rasmussen troner øverst på bloggtopplista i dag.  Jeg er på en 67.plass.  Anna Rasmussen skal selge huset. Drømmehuset i Søgne er lagt ut for salg.   Vi skal IKKE, jeg gjentar IKKE selge Drømmehuset. Men i går la jeg ut hytta vår på fjellet til leie.  Vi tenkte vi kunne prøve og leie den ut i noen helger og uker når vi ikke bruker den.  Dele på godene.

Huset til Anna Rasmussen er en stor moderne bolig med utleiedel.  Den har en prisantydning på over 7 millioner.
Hytta vår er gammel, vi pusser gradvis opp,  Sen har enkel standard. Du må ha med vann eller hente vann i brønn på sommeren eller smelte snø om vinteren.  Et solcelleanlegg gir nok strøm til noen lamper. Maten lages på tre propanbluss. Eneste varmekilde er en peis-ovn.  Utedoen ligger langt nede i lia.
Vi har lagt oss på en rimelig pris. 900 kroner for ei helg. 1.200 kroner for ei uke.  Hytta ligger i nydelig turterreng. Barnevennlig med bilvei helt frem.
Bare å si i fra hvis du har lyst på en tur til Valdres.

Jeg var i Gjøvik i går.  Men siden jeg ikke er noen You-tuber så var jeg selvsagt ikke på Gullsnutten.  Jeg var på Cirkel K, og klokka var vel rundt 03.00… Få  You-tubere der på den tid av døgnet.
Det er Isabll Eriksen som var på gullsnutten, og sikkert flere med henne.
Isabell Eriksen poserer i antrekket hun hadde tenkt å ha på seg. Et hvitt antrekk som er så gjennomsiktig at hun må droppe undertøyet, skriver hun. Falt litt av der… Det er altså ok å vise pupper og underliv under et gjennomsiktig antrekk, men feil å vise BH og truse?

Vel, nok om det. Ingen vei utenom. Kjerringa må ut og ta anntrekksbilder. Så får dere gjette om det er med eller uten undertøy…

Til dere som lurer på bloggtopp-innlegget mitt i dag, det kommer, det kommer. Men siden det er et innlegg som krever fotografering av kjerringa må jeg bare en tur til frisøren først…..

Tilbake til ferien vår. Etter at vi ble gode og Mette meldte spørsmålet seg. Hva gjør vi nå?  Klokka var nesten 20, og vi hadde sagt til hundepasserne at vi kom hjem i løpet av det neste døgnet.

Vi bestemte oss for å sette kursen hjemover. Ta gode stopp og kanskje en power-nap på turen. Jeg lanserte og ideen om å ta bilder sv alle de flombelyste kirkene vi kjørte forbi. Dere vet jo mon fasinasjon for kirker….

Jeg ville starte med å ta bilde av Nidarosdomen som vi hadde parkert like ved. Men de andre mente at det fikk bli et avstandsbilde. Sist vi var i Trondheim brukte jeg 5 timer på å studere Nidarosdomen nærmere….

Vi dro av sted og innen vi var ferdige med Dovrefjell hadde vi måtte stoppe for elg i veibanen hele tre ganger. Fikk ikke noen gode bilder men fine naturopplevelser.

På Dombås ble det et lengre stopp. Vi måtte skifte en lyspære på bilen. Det ble plutselig litt mørkt over Dovre.

Mens mannfolka var opptatt med bilen snek jeg meg opp og tok bilde av kirken på Dombås. En flott korskirke.

Veien nedover E6 gikk i jevn fart. Å stoppe for å fotografere kirker viste seg å ikke være en prioritert oppgave. Men et sted i Gudbrandsdalen gjorde Gamle Gubben Grå et unntak, og stoppet ved Sel kirke. Det kom nok mest av at det lå en litt hissig trailer nærmest på bakre støtfanger.

Vi kjørte hele natta med jevnlige stopp for påfyll av kaffe og tissepauser.

Klokka 05 hadde vi kjørt Eldste Sønn hjem og svingte inn på gårdsplassen hjemme. Yngste Sønn møtte oss glad på trammen. Nå slapp han å sykle til byen for å rekke bussen. Jeg var jo kommet hjem og kunne kjøre han til Botilrud før 06….

Etter den kjøreturen var der utrolig godt å finne senga, og jeg sovnet vel før hodet traff puta.

 

Jeg hadde sovet godt. Jeg var oppe og tisset rundt klokka 3, men det er jeg jo nesten hver natt. Litt mer gruvælt i natt siden jeg måtte kle på meg og gå en del meter utendørs før jeg kom til fellesdoen. Dere vet jo hvor glad jeg er i utedoen langt ned i lia når jeg er på hytta… Her måtte jeg jo og være kledd anstendig i tilfelle jeg møtte noen.

Det var varmt og godt i lavvoen og vi hadde fått utdelt skikkelig tunge, varme dyner i flanellsengesett. Ekstra pledd var vi og utstyrt med. Og om ikke det var nok, så våknet Eldste Sønn da jeg sto opp ved 3 tiden. Og mens jeg var ute og tisset, fyrte han opp i ovnen på ny. Deilig å krabbe under dyna og høre det språket og knitre i ovnen etter å ha vært ute i duskregnet.

Været hadde heldigvis lettet i løpet av natta. Jeg sovnet til regndråper som trommet mot lavvo duken. Men da jeg var oppe for å tisse rundt 7 var det nesten fint vær.  Hvordan været var klokka 3 husker jeg ikke helt, men jeg mener det var duskregn. Bildet er tatt på stranda et steinkast fra lavvoen. Det ble en morgentur dit. De andre sov fremdeles.

Vi hadde bestilt frokost til klokka 9, og gikk inn i hovedhuset hvor det var dekket et hyggelig frokostbord til oss.
Rent og pent var det over alt, og da vi forlot stedet litt før 10 hang sengetøyet til de gjestene som dro tidlig i dag morges allerede nyvasket på tørkesnora. Er du i Melhus, Orkanger, Trondheims området og ønsker deg en litt annerledes overnatting kan jeg på det varmeste anbefale Strandheimen. Et litt originalt sted, jeg fikk litt sånn “flower-power” følelse. Men når det kommer fra meg er det et komplement.

Vi dro videre til Trondheim og ett av turens planlagte opplevelser. Rockheim.
Det var nok først og fremst Gamle Gubben Grå som ønsket seg dit.  Jeg er og har aldri vært så veldig opptatt av musikk. Men museet hører jo med på en Trondheimstur, og har jo fått gode anmeldelser,

50- og 60 talls utstillingene ga meg mange smil og humring om “gamle dager”  .  Men jeg var nok mer opptatt av retrostilen og detaljene enn det rent musikalske.
Husker platesamlinga til Mamma, singler som lå i en skuff bak på reiseradioen. Teakreolene og korsstingsbroderiene. Alt var på plass.

Så kom vi til en glassmonter hvor mange instrumenter, spesielt gitarer var stilt ut, og platespillere, kasettspillere, Ikke helt min greie. Så en platespiller lignende den venninna mi fikk til 9 årsdagen sin, og som jeg ønsket meg maken til men aldri fikk…
Så løftet jeg litt sånn bare for å ha gjort det opp noen øretelefoner. Studerte skjermen foran meg, og plutselig fylte  The Kids med “Forelska i læreren” ørene mine. og jeg ble 14 år igjen… For den sangen var min…..  var kanskje ikke forelska i læreren, men helt klart ikke i de barnslige gutta på ungdomsskolen.  Jeg ble stående og lytte og kose meg. Det var sikkert tilløp til små dansetrinn…

I en annen avdeling dukket en annen helt opp. Jan Teigen.  Video-kuttet med sangen Woo-do fra Melodi Grand Prix i 1976  For noen klær!  Jeg satt godt tilbakelent og koste meg med kuttet og minner fra Melodi Grand Prix på 70 tallet. Svart-hvitt TV, potetgull med paprika og brus med sitronsmak nøyaktig målt opp i små glass. Viktig at vi tre barna fikk nøyaktig like mye.

I årets utstilling. Utstillingen med temaet kristen poppmusikk ble jeg også gående fra head-sett til head-sett for å lytte.  overraket over hvor mye kristen pop-musikk jeg egentlig hadde hørt på.  Mange minner strømmet på, og jeg måtte krampaktig ta meg sammen for ikke å synge høyt.

I Hall of Fame og bordet hvor man kunne velge seg videoer og bilder fra de artistene man var interessert i ble jeg sittende lenge. Ja faktisk mye lengre enn de to andre.  Det var så gøy å høre intervju, se scene-opptredener og se på gamle bilder av heltene. Mimre litt…  Ungdomstida kom liksom kastende  tilbake.. Åge Aleksandersen, Anita Skorgan, Jan Teigen, Ole Paus, Inger Lise Rypdal,  Anne Grete Preus, Jokke…..
Kanskje har pop-musikk betydd mer for meg enn jeg har trodd.  Det var en fin opplevelse, og hvem skulle tro at det var Gamle Gubben Grå som skulle måtte vente på meg….

Etter Rockheim dro vi til Kristiansten festning. Ideen var å spise lunsj der. men restauranten var stengt.  Vi vandret rundt litt-  Nydelig sted, og nydelig sted å fotografere.  Burde tatt flere bilder, men jeg var sulten. Og når jeg er sulten er jeg irritabel og i grunn bare sur.

Så vi kjørte ned til sentrum for å finne mat.  Ble gående rundt og lete. lite eller intet fristet denne sure kjerringa, så derfor gikk vi rundt en god stund mens jeg ble surere og surere for hvert skritt.
Til slutt endte vi på Egon. Skikkelige burgere, søtpotetfries.  akkurat slik jeg ville ha det.  Dessverre hadde studenter i fadderuka treff her etter endt rebusløp.  Vi var ikke alene kan du trygt si….  Men jeg fikk mat. Livet var atter bra.

Sophie Elise er på bloggtoppen med et innlegg med denne overskriften. I disse valgkamtider passer det meg som hånd i hanske. For du som følger denne bloggen jevnlig vet jo at i tillegg til å bli toppblogger har jeg som mål at Rødt skal vinne valget 9.september. I det minste håper jeg på en plass i kommunestyret og en båtplass i fylkestinget til Viken.

Jeg ser ikke noe betenkelig med at Sophie Elise deler hva hun stemmer og på den måten kanskje påvirker noen av sine følgere til å stemme det samme som henne. Det kalles å drive valgkamp, og det driver tusenvis av oss lokalpolitikere hver dag i disse valgkamtider. Så langt i dag har jeg deltatt i en nettdebatt, postet et en innlegg og takket ja til å møte på et møte med kommunens korsbåndet alt for å håpe å få folk til å stemme Rødt.

Det å inspirere unge folk til å bruke stemmeretten sin er positivt. Ja eldre velgere og. I Ringerike var valgdeltakelsen 52% for 4 år siden. Det er en fare for demokratiet når nesten halvparten velger å ikke stemme.

Ingen er like engasjert i alt. Arbeidslivspolitikk er et felt som engasjerer meg. Sophie Elise er mer opptatt av oljenæringen og innvandring. Hun ønsker å begrense oljeindustrien. Samtidig ønsker hun ikke en restriktiv innvandringspolitikk. Hun kunne altså med god samvittighet stemt Rødt. Vi ønsker en gradvis nedtrapping av oljeindustrien, er i mot oljeleting i Lofoten og Vesterålen og mener Norge som ett av verdens rikeste land må ta sin del av ansvaret for verdens flyktningskrise.

Sophie Elise har vært aktiv både i AUF og i Unge Høyre. Jeg har vært aktiv i SV og Solidaritetslista før jeg meldte meg inn i Rødt. Sophie Elise meldte seg inn i AUF for å finne et sosialt fellesskap og i Unge Høyre fordi der var alle de kjekke gutta. Nok en gang. Hun kunne fremdeles valgt Rødt. Vi har et godt sosialt miljø og en mengde kjekke mannfolk. Har du sett Bjørnar Moxnes? Litt mer å se på enn Senterpartiets Trygve eller Jonas i Arbeiderpartiet..

Nå er ikke Sophie Elise, i følge eget innlegg, så selvsentrert lengre og stemmer derfor MDG. Jeg er heller ikke veldig selvsentrert og stemm.er Rødt. Vi har, slik jeg ser det, den mest solidariske politikken.

Sophie Elise er opptatt av miljøet. Hun tror vi trenger restriksjoner for å ta de riktige valgene i hverdagen  For eksempel å gå fra bensinbil til el bil. Jeg vil gjerne ha en bil, en knallrød Tesla. Grunnen til at jeg fremdeles kjører rundt i Lille Bille som er en bensinbil er at jeg ikke har råd til en knallrød Tesla. Man blir ikke til av å arbeide i det offentlige helsevesen.

Isabell setter og pris på at MDG gjør det rimeligere å spise sunt og få tak i sunn mat “også i offentlig sektor”. Litt usikker på hva hun mener med den setningen. Men det er mange politikere som henger på fraser om “offentlig sektor” uten at det alltid gir mening.

Jeg er ikke så grønn som Sophie Elise, og selv om miljøpolitikk er viktig tror jeg svært mye i samfunnet vårt villev”funke” en god stund til uten det til tider litt opphausa miljøperspektivet fra verdens bloggere.

Siden jeg ikke tror alke kan leve av blogging, fikse neglene til hverandre og putte silikon i puppene og rumper mener jeg det er viktig å ha en næringspolitikk som også inneholder en industrpolitisk satsing. Rødt lanserte i vinter sin industripolitikk, og er det eneste partiet som ønsker økt fokus på norsk industri, og også ønsker en egen industriminister. Og Sophie Elise, det finnes noe som heter grønn industri.

Jeg vil bare til slutt nok en gang påpeke at Jeg stiller til valg for Rødt. Så bor du i Ringerike eller i Akershus, Østfold eller Buskerud (fylkene som skal bli Viken) så nøl ikke med å stemme på meg og Rødt.

 

 

 

 

Reklamelenke Hansker fra Adlibris 

Sophie Elise er fremdeles på bloggtoppen. Hun har visst forståelig nok fått noen reaksjoner på planene om nedfrysing av egg. Hun synes at slikt bør man strengt tatt få bestemme selv. Om de som har nok penger betaler helsepersonell dyrt for helt unødig nedfrysing av egg, hvem skader det liksom? (Ja, bortsett fra de alvorlig syke og ikke så formuende kvinnene som ikke får tilbudet fordi den medisinske ekspertisen er opptatt med eggene til de som har råd til å betale. Men Hallo! Er det Sophie Elise feil?)

Nei, i følge Sophie Elise har Norge en alt for streng politikk på dette feltet. Det er så psykisk og fysisk utmattende at man må til Danmark for alt mulig. Uthenting og nedfrysing av egg er noe som burde vært prioritert oppgave ved hvert eneste lokalsykehus i følge Sophie Elise.

Sophie Elise vet selvsagt at det ikke er vanlig å ønske seg barn når en er 24. Hun er ikke dum heller. Men plutselig kan man ha blitt 33 uten at man helt vet hvordan, og da kan det være for sent.

Ellers har Sophie Elise fått tak i en genser hun lenge. Hun var på trening i går. Det var ikke jeg. Hun så en hund. Jeg fikk Snap av Charlie Chihuahua som er på ferie hos Datteren. Han furtet etter at hun hadde tatt han med på en 5 km løpetur.

Lange Hansker Skjelett

Sophie Elise reklamerer for treningshansker. Disse hanskene var mer min stil. Kjekke å bruke på røntgen.

Etter trening var Sophie Elise innom frisøren og fikk stylet håret. Hun pleier å få krøllet håret med rettetang? Her fått jeg av. Trodde rettetang rettet ut krøller… Spurte Gamle Gubben Grå og han trodde det samme.  Jeg har ennå ikke vært hos frisøren, men gudene skal vite det trengs.  En natt i lavo hsr ikke gjort behovet mindrr. Kanskje jeg skulle få ordnet det i Trondheim i løpet av dagen. Skrik ut hvis dere vet om en flink frisør.

Sophie Elise drar til Arendalsuka for TV2 i dag. Det sier noe om nivået til de politiske kommentatorene til TV 2, og noe om hva slags sirkus Arendalsuka har blitt. Men jeg skulle gjerne ha vært der..  TV2 neste gang spør dere meg. OK?

Jeg har ingen podcast, men kom med hele tre blogginnlegg i går. Du kan blant annet få med deg de to første dagene av ferieturen til Eldste Sønn, Gamle Gubben Grå og meg. Tro meg. Det bør du ikke gå glipp av.

Sophie Elise var og i studio for å snakke inn stemmen i en serie hun er med på å spille inn. For første gang er hun med i en serie som ikke handler om henne. Jeg var ikke i studio. Har aldri spilt inn noen serie som handler om meg. Ikke i noen andre serier heller når jeg tenker meg om.

På et av bildene Sophie Elise postet i går ser man et eksemplar av Finansavisen. Men Sophie Elise er rask til å understreke at den lå bare der. Hun har ikke lest i den altså. Kors på halsen! Jeg kunne nok aldri abonert på Finansavisen, men ville nok bladd i gjennom og lest litt hvis den dukket opp på bordet foran meg. Men det er Sophie Elise og ikke meg TV2 sender til Arendalsuka. Forstå det den som kan.

 

Sophie Elise har og vært i et møte og lært om smarte investeringer. Og vet dere hva? Det er mye mer fornuftig å investere i aksjer enn å svi av f.eks 60.000 på en veske fra Chanel. Man lærer noe nytt hele tiden når man følger disse toppbloggerne.

Nå begynner folks p våkne til live her i lavoen. Vi har bestilt frokost oppe i hovedhuset om 20 minutter. På tide å logge av.