En perfekt jul

I år som alle år ønsker jeg å lage “Den perfekte jul”. Og vi vet alle akkurat hvordan den skal være.
Du vet, julepynta hus. Storfamilien samlet i stua. Risengrynsgrøt og marsipangris. Hyggelig prat  Drar sammen til kirken.  Hilser på venner og kjente og ønske God Jul.  Hjem. Julemiddag.  Latter og munter prat rundt bordet.  Gaveutdeling. Takknemlighet. Vi koser oss sammen. Kaffe og et bugnende kake-bord før folk setter kursen hjem. Kjernefamilien blir igjen, latter kos kanskje en og annen falsk julesang. Marsipan og nytt lesestoff. Julefred.

Det der med julepynta hus har jeg stort sett klart.
Noen ganger har jeg først blitt ferdig med det natt til julaften, omtrent når det begynner å lysne av dag.
Ok, så svei jeg hull i den fine gamle duken til spisebordet da jeg skulle glatte på den med strykejernet en julaften og måtte skjule hullet med en litt usymmetrisk plassert blomsteroppsats.
Og  ett år var vel Drømmehuset ferdig pynta først litt etter at Svigerfar, Svigermor, Gamle Tante Astrid og Svoger hadde ankommet heimen halvannen time før avtalt tid julaften formiddag.

I år har jeg planer om at Gamle Gubben Grå, våre tre voksne barn, Svigermor, Svoger og Høvdingen skal samles til julefeiring.  For noen fremstår det som det reneste minefelt.
Høvdingens yndlingstema er andre verdenskrig. Han var 9 da krigen kom til landet, 14 da tyskerne endelig forlot norsk jord.  Han har en del opplevelser fra krigsårene som har satt varige spor.
Fortalte jeg at Svigermor er tysk?
Stolt tysker, som som så mange andre blir stoltere av sitt opphav jo eldre hun blir.

Heldigvis er ungene voksne og ferdig med den opprørske tenåringstida. Vi har hatt de julaftener hvor ungdommen ikke roer ned men heller provoserer til debatt. Snusleppe på pene søte piker og findressen som er bytta ut med joggedress blir ikke oversett i stilhet av Bestemødre fra Oslo Beste Vest.

Grøten blir aldri tykk, eller når den endelig blir tykk må vi sluke grøten hvis vi skal ha sjans til å rekke kirken før gudstjenesten begynner.
Marsipangrisen til den som fant mandelen i fjor var sporløst forsvunnet. Jeg fant den igjen da jeg vasket oppe på bokhylla i stua  nå før jul.
Nei, jeg tror ikke vi skal gå for gjenbruk.
I fjor ble kirken droppa, hadde ikke sjans i havet på å rekke gudstjenesten når grøten endelig var fortært.  Det ga alle, innbefattet Svigermor, rikelig tid til å lete etter marsipangrisen.  Jeg er ikke ei sånn kjerring som vasker inne i alle skap og skuffer før jul – visste ikke at Svigermor skulle feire jul der.

I en hver familie er det temaer som ikke går under betegnelsen “Hyggelig Prat”.  I enhver familie, eller i det minste hos oss er det ofte temaer Svigermor synes er passende å ta opp når hun ser oss, jul eller ikke.  Temaer som arbeidsledigheten til enkelte familiemedlemmer, manglende eller feil utdanning på enkelte unge voksne, klærne til de som har rukket og skifta og de som ikke har rukket å skifte. Gjerne gjenbruk av gamle klagesanger…
Siden  jeg helt klart har arvet temperamentet mitt fra Høvdingen, og blod som kjent er tykkere enn vann kan det hende både Kjerringa og Høvdingen hever røsten til motmæle hvis noen tråkker på våre ømme tær.
Her gjelder det å ha radaren ute, og raskt skifte samtaletema hvis nødvendig

Så skal vi dra til kirken.
Kirkebesøk er frivillig i vår familie. Noen blir alltid hjemme for å legge siste hånd på middagen, ta en liten strekk på sofaen, eller bare kose seg med julehefter og en mandarin.
Men det er fint om de som har tenkt seg avgårde har bestemt seg for det, innen vi er ferdig med grøten.  Og at når alle har fått på seg kåper og støvler, så er det ut døra vi skal, og ut i biler som kan kjøre oss til kirken. Ikke svinse rundt i stua og studere julepynten eller putte julegaver under treet.
Husk og at hvis sønn din har fylt femti, bestemmer han selv om han må tisse.

Vi ankommer som regel kirken etter at den begynner å bli mer enn full.  Så gjelder det å få trøkt inn ett eller to familiemedlemmer på forskjellige benkerader der det er plass.
Et år jeg sto litt rådvill forrest, nesten oppe ved alteret og speidet etter ledige plasser i en fullsatt Norderhov kirke, fortalte Svigermor meg i klartekst hvor idiotisk denne ideen om kirken på en julaften var, før hun med raske skritt strenet ned midtgangen. Jeg er født og oppvokst her i kommunen. Jeg har gått på skole her fra til jeg gikk ut gymnaset. Jeg har arbeidet snart tretti år ved byens sykehus. Jeg er profilert lokalpolitiker, figurerer ofte i avisen. Jeg kjenner mange, veldig mange her i kommunen, og enda flere vet hvem jeg er. Noen som kjenner meg godt og som satt på en av kirkebenkene var overrasket over hvor rolig jeg tok den opptredenen.
Et annet år klarte vi å få trøkt oss inn på benken der Lillesøster og familien hennes satt. , Vi måtte nesten sitte på fangene til hverandre. Hjalp liksom ikke at Svigermor satt og slo Gamle Gubben Grå med programmet fordi han satt andektig og småsov på kirkebenken.  Tviler på at Lillesøster og familien  gjør plass til oss flere ganger.
Ett år ankom vi kirken likt med at  prosesjonen gikk inn i kirken, og familien vår dannet en naturlig baktropp bak prest, konfirmanter i hvite kapper og en solist eller tre mens jeg febrilsk lot øynene gli over en fullsatt kirke etter ledige sitteplasser

Når vi går ut av kirken er det alltid  flere jeg stopper og hilser på, veksler et par ord og ønsker God Jul. En gang var det en jeg har kjent store deler av livet, og som jeg samarbeider godt med som ga meg en juleklem.  Svigermor ble både sjokkert og fortørnet, jeg klemte en annen mann. Vel, vi hadde i det minste samtaletema i bilen hjemover.
En gang møtte jeg opp på i kirken på julaften med feil mann. Det kan du lese om her Da var det sikkert jeg som var samtaletema under andre familiers julemiddag.

Julemiddagen er ofte langt fra ferdig når vi kommer hjem fra kirken De som har vært hjemme har gira litt ned når slavedriveren meg har dratt..  Jeg har stått mang en julaften etter kirken og skrelt poteter som en gal mens jeg småbanner Gamle Gubben Grå opp og i mente. kanskje ikke så lavt som jeg burde.  Vi har sånn åpen kjøkkenløsning mellom kjøkken og stue..
Mens jeg og Gamle Gubben Grå småkrangler på kjøkkenet slukker Datteren og Yngste Sønn brann-farlige samtaletemaer i stua, eller tramper opp loftstrappa i sinne.

Litt bak skjemaet kan vi endelig benke oss rundt spisebordet til julemiddag. Maten er det sjelden noe å utsettepå,
men diskusjonen går  om det skal være kokte grønnsaker til ribbe, en tradisjon Datter innførte for et par, tre år siden.  Det samme gjelder sylteagurk som jeg er vant til fra barndomshjemmet mitt.
Vi har fremdeles et par samtaletemaer igjen på lista over ting vi absolutt ikke bør ta opp under en fredelig julefeiring.  Så de blir tatt opp under julemiddagen.
Har vi ikke noe annet å krangle om, kan vi jo snakke politikk. Der er vi i det minste ikke enige. Svigerfar var aktiv i Høyre.  Svigermor er og svært (beste)borgerlig.  Jeg er kommunist.  Datteren tenderer mot Frp.  I tillegg er Svoger allergisk mot MDG, og får nervøst sammenbrudd hvis de blir en del av samtaletemaet.

Pakker skal deles ut. Svigermor forteller hva som er i gavene fra henne lenge før mottakeren har løsnet den første tape-biten. Og hvis noen kløner for lenge med utpakkingen, hjelper hun gjerne til.
Selv om alle viser glede og takknemlighet for de gavene vi mottar, vi er jo høflige, forhindrer det ikke enkelte fra å kritisere hva andre gir.
Mine sarkastiske kommentarer bidrar ikke alltid til å høyne stemningen.
Datteren, som til vanlig arbeider som bartender, passer diskret på å fylle vinglassene til Svigermor og meg. Noen ganger har det ønsket virkning, andre ganger tvert i mot.
Noen synes dette gavestyret tar litt vel mye tid.

Så er det kaker og kaffe.
I år kan jeg senke skuldrene. Det kommer til å være et bugnende kakebord. Kvelden nærmer seg slutten, Jeg begynner å øyne håpet om at det snart er over. Vi må bare finne ut når vi kan dra på gjenvisitt til Svigermor. Det må være i jula.  Men ikke første eller annen dag. Ingen ønsker en så rask reprise. Alle trenger en pause. Flere av oss arbeider til forskjellige tider av døgnet og i helger. Noen av oss har allerede andre planer i jula. Vanskelig å finne et tidspunkt som passer for alle. Minefelt.

Men i år, i år skal jeg klare å skape den perfekte jul for alle. Du vet, julepynta hus. Storfamilien samlet i stua. Risengrynsgrøt og marsipangris. Hyggelig prat Drar sammen til kirken. Hilser på venner og kjente og ønske God Jul. Hjem. Julemiddag. Latter og munter prat rundt bordet. Gaveutdeling. Takknemlighet. Vi koser oss sammen. Kaffe og et bugnende kake-bord før folk setter kursen hjem. Kjernefamilien blir igjen, latter kos kanskje en og annen falsk julesang. Marsipan og nytt lesestoff. Julefred.

Fretex-funn

I forrige uke var jeg innom Fretex en tur. Det gir som kjent ro i sjelen for meg i en stressa hverdag.
Nå ligger en av skattene som ble med hjem på bordet i stuen og pynter opp i en mer og mer julepynta stue. En flott håndheklet duk som med en rød underduk glir rett inn i interiøret i stua.
Det er nesten flaut, eller det ER flaut at for denne skjønnheten av en duk betalte jeg under hundre kroner.  Jeg har gått gjennom den nesten maske for maske etter at jeg kom hjem, men jeg finner ingen flekker, hull eller feil.
Den er heklet i et tykt bomullsgarn som gjør at den ligger stødig på bordet.  Mange timers arbeid fra en flink hånd ligger bak dette kunststykket.
Jeg kjenner at denne duken kommer jeg til å bli glad i. Den passer perfekt til det flotte runde bordet, kjøpt på loppemarked for 12 år siden.  En litt større blomsterdekorasjon, oppsats nå i stedet for julestjerna så er den delen av stua duket til fest.

 

 

Sykt perfekt..

Livet skal være som en vakker forsommerdag. Som en klar junihimmel skal livet strekke seg foran deg. Kanskje noen få hvite skyer i horisonten, en eksamen man gruer litt for, usikkerheten om man får drømmejobben man har søkt på eller vinner budrunden på drømmeboligen. Slike skyer som mer skaper litt spenning, litt driv. Ingen tunge, truende skyer og langt i fra en gråværsdag med tåke og piskende regn. Blank og stille skal fjorden ligge, det er ikke rom for et opprørt hav med storm i kastene når vi skal leve våre perfekte liv.

Curling-foreldre. Vår generasjon voksne ønsker at våre unge skal skli gjennom et skinnende speilblankt liv uten en eneste hump eller hinder. Et helt liv uten at noe lugger, bremser eller gir friksjon.  Vi går foran og ordner opp, feier vekk alt som kan spolere den glatte fasaden. Fjerner alt som kan være vondt og vanskelig så det kjæreste vi har bare kan seile avgårde i et speilblankt fantasiliv.

Gang på gang har jeg vært der når bråbremsen kommer. Når speilfasaden har slått sprekker. Når unge voksne finner ut at livet ikke alltid er en dans på roser. Noen ganger stiller jeg meg undrende på hvor liten hump, hvor liten utfordring, som skulle til for å velte hele livet.

Et ungt par.  Bryllupet sto for tre år siden.  I juni. Sola skinte fra klar blå himmel,  fullsatt kirke, fantastisk fest.  En perfekt dag.  Drømmeboligen hadde de flyttet inn i få uker tidligere. En flott enebolig i et nytt boligfelt litt utenfor sentrum.  Spennende stillinger begge to. Livet leker!  Prinsen kom etter et års tid.  Lykken var fullkommen. Nå er Prinsen to år, stor barnehagegutt, og paret venter barn nummer to. Ei lita prinsesse, slik de har planlagt.
…..Så viser ultralyden det den ikke skulle vise. En ung mor oppløst i tårer forlater legekontoret.
For ultralyden viser at den lille der inne ikke er den Prinsessa de drømte om, men derimot en fantastisk liten og feilfri Prins nummer to.
Det må sykemelding, krisepsykiatri og sorgbearbeiding til før mor klarer å møte Prins nummer 2 velkommen til verden noen måneder senere. (Og arkitekttegninger, banklån og et løfte fra barnefaren om at de må få barn nummer tre, et fjerde soverom og en leilighet til Au-pairen.)  Hun hadde alltid tenkt seg to barn, Storebror og Lillesøster.  Verden var urettferdig, rå og brutal som ikke ga henne det hun drømte om.
Jeg som har to barn på kirkegården prøver meg med to velskapte barn, hva kan være bedre enn det. Men jeg er bare ei gammel kjerring som ikke skjønner noen ting..

Vantro ser han på meg. Hvordan våger jeg? Står jeg, gamle kjerringa,  og påpeker mangler og svakheter ved det han nettopp har lagt frem?
Er jeg, gamle kjerringa, frekk nok til å irettesette HAN! Han som har gjort kometkarriere i firmaet. Ung og fremadstormende har han sklidd på en friksjonsfri himmelstige til han nådde lederstillinger han hadde i dag, og så kommer jeg og hevder at det er feil og mangler ved arbeidet hans!
Etterpå gråter han på skulderen til sin nærmeste underordnede. Hun trøster og ringer meg. Jeg får en skjennepreken for å ha vært “slem” mot sjefen over alle sjefer. Det er ikke så lett å være sjef, får jeg høre. Nei. Det er sikkert ikke lett, det er derfor firmaet betaler deg en million i årslønn. Jeg, som ser svakhetene i arbeidet ditt tjener under halvparten. Det er flere som kan finne livet urettferdig til tider.

I kommunestyresalen denne uka måtte vi representantene sitte skolerett mens en kommunalsjef kalte kritiske spørsmål for anklager og beskyldninger.  Ja, det var i grunn mange nede på rådhuset og så blant representantene som følte seg anklaget når politiske meninger forsøkte å argumentere for et annet politisk syn.

Det er noe galt når enhver motbakke i livet fører til sammenbrudd med behov for profesjonell hjelp.
Når all uenighet ses på som anklager og bebreidelser.  Og alle forventer å seile gjennom livet på en speilblank fasade. Ingen problemer, ingen humper, ingen kritiske spørsmål. Vi kan alt og vet alt og nåde den som våger å stille spørsmål med det.

.

 

 

 

 

 

I dag snakker vi om Ishockey….

Livet var lettere før mannfolka på 40+ inntok bloggtoppen. Før Sophie Elise og rumpa hennes og Isabell Raad med sine ville fester ble dytta ned av tronen av først en Kokk som skriver om Bollemus og undertøy, og nå Geriatriks.(Sukk!!)  En fyr som hovedsakelig skriver om sin store lidenskap – ISHOCKEY!

Jeg ble i grunn litt overrasket når jeg så at det var Geriatriks som tronet på toppen. Jeg har vært innom bloggen hans med jevne mellomrom. Ikke det at jeg er så veldig opptatt av ishockey. Jeg er i grunnen veldig lite opptatt av ishockey.  Nei grunnen til at jeg har vært innom bloggen hans i ny og ne er at når han IKKE skriver om ishockey så skriver han innimellom noen sabla gode innlegg.
Jeg mistenker at det ikke er hans siste innlegg, en forhåndsanmeldelse av helgens ishockeykamper som har bragt han til toppen av lista, men nok heller innlegget han skrev på torsdag om First Price unger Det er et tankevekkende innlegg som bør leses av mange.

Men nå altså ishockey, det er det hans siste innlegg handler om.  Nærmere bestemt 1. divisjon ishockey helgen 14.- 15. desember. (Sukk)

.  For de som har slike spesielle interesser kan jeg opplyse om at hans nest siste innlegg handler om 2. divisjon ishockey… Ja du skjønner sikkert tegninga.  En blogg med et litt snevert interessefelt.  Ja, når han ikke glimter til med noe helt annet.
Men nå skal det altså handle om kampene i 1. divisjon ishockey denne helga.
Merk dere at innlegget er skrevet på fredag.  Det er altså en forhåndsanmeldelse av helgens kamper, ikke kampreferat.
Det skal spilles fem kamper denne helgen leser jeg. 2 i går og 3 i dag.
Jeg har aldri vært på ishockey kamp, selv om Ringerike har et lag høyt oppe i serien eller hva det nå heter. Men av kampoppsettet ser jeg at Ringerike ikke skal spille kamp denne helga. (Hvis de er i 1. divisjon da… Eller er det noe som heter Get-ligaen?) Blås i det. Jeg har helt klart ikke tenkt meg på Ishockeykamp. Jeg har vært i ishallen en gang. Det var kjempe-kaldt.!

For meg er ishockey en vintersport som bedrives utendørs.  Jeg vokste opp på isen på Steinsfjorden.  De store guttene spilte ishockey på isen, og knuste sparken min til pinneved da jeg parkerte den i målet deres for n-te gang.  Siden den gangen midt på 70 tallet har jeg i grunn ikke likt ishockeyspillere – ikke ishockey heller.

Tross iherdig googling har  jeg problemer med å finne ut om Geriatriks spådommer om gårsdagens kamper har slått til.  Å oppdatere diverse sider ser ikke ut til å være hockey-folkets sterke side., så kanskje Geriatriks sin blogg har sin misjon.  Til slutt finner jeg ut at Nidaros vant 4-7 mot Hasle Løren, slik Geriatriks spådde. Nå virket ikke kampen så soleklar som Geriatriks ville ha det til da det var 4-4 5 minutter før kampslutt.

Hvorfor skal disse to lagene spille ny kamp allerede i dag?  Det hadde det vært fint om noen kunne opplyse meg om. Ingen av de andre lagene har kamper begge dager.

En annen ting jeg ikke skjønner er at Geriatriks hevder at Hasle Løren hadde 17 utespillere i en kamp 4 desember og 14 i en kamp 8 desember.
Jeg har sett noen ishockey kamper på TV: Samtlige kamper i ishockey VM i 1989.  Det var en fyr med slike interesser før Gamle Gubben Grå dukket opp.  Jeg fulgte kanskje ikke så godt med på de kampene. Jeg vet det ble stille i stua, veldig stille.  Finalekampen mellom Sovjetunionen (det het det på den tiden) og Canada hadde vart lenge nok, mer enn lenge nok i mine øyne, da de plutselig satte i gang med 3. omgang  Og jeg, mitt dumme naut, eneste jenta blant en mengde øl-drikkende hockey-interesserte menn spurte spørsmålet som nok ga meg blondinestempel så det holdt.  “Hvorfor spiller de tre omganger?”  Husk; jeg hadde sett samtlige kamper i det årets VM, og altså knapt gjort noe annet enn å se ishockey de siste ukene.
Altså, jeg har sett mange TV kamper, og jeg er helt sikker på at det ikke er 34 ishockeyspillere på banen samtidig, ikke 28 heller, så hvorfor sier Geriatriks at Løren hadde 17 utespillere?

Også i kampen Tønsberg – Comet spår Geriatriks riktig resultat. Kanskje har fyren snøring.   Og jeg slapp å skrive om en Kokkesnobb som er så høy på seg selv at han deler ut autografer i øst og vest

Endelig huset for meg selv…

Det forsvant Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn ut døra, og jeg unner meg en kopp te, ei brødskive med sylte og en liten pust i bakken.  Klokka er 10, og jeg har som vanlig vært våken siden litt over 5. Begynner nok å bli gammel. Gamle folk våkner tidlig om morgenen har jeg hørt.  Lå og drunta til klokka var 6.20 før jeg tusla opp.  Liker tidlige morgner i fred og ro.  Men Gamle Gubben Grå sto opp like etter meg, og det ble liksom ikke den fredelige stunden jeg håpet på. Ikke det at han bråker så veldig, eller at vi startet noe krangel eller noe slikt. Det er bare det at kaffemaskinen starter, noen hoster, snakker til meg, maser litt på Yngste Sønn, hundene bråker…. og jeg er sliten og føler at hodet sprenges.

Men nå senka roen seg, jeg har alt fått unna noe husarbeid og tar ei pause med god samvittighet.  Det blir nok jul i år og.  Jeg er fremdeles godt i rute.  Vi har 6 kakeslag og 4 eller fem typer konfekt. Trenger ikke bake mer hvis vi ikke har lyst.  Ribba kom i hus i går. Eldste Sønn jobber på Meny, og fikser prima ribbe.  Han sendte meg melding i går, så da var det bare å svinge innom ferskvaredisken på vei hjem fra rådhuset og plukke med meg ribba, betale i kassa og dra hjem.  Trenger ikke tenke på hvor stor ribbe jeg skal ha, hvilken type eller noe.  Flott!

Jeg samler på nisser.  Har over 200 stykker. Hele peisen og peishylla er full av nisser i keramikk og lignende samlet gjennom år.  Mange har jeg fått i gaver av forskjellige mennesker opp gjennom livet. Mange av nissene har en historie. En nisse-peis full av minner.  Ofte pleier nissene først å komme opp på Lille Julaften, men nå har de allerede vært på plass noen dager.
I Tante-Sofaen sitter det og en flott nisse-familie.  Disse har jeg hatt problemer med å plassere.  Har liksom aldri funnet det rette stedet.  De er for flotte til å stå ute i vær og vind, og bør stå et sted de legges merke til, for de er virkelig fine, men på peisen vil de bli for store, og så vil de mindre nissene “drukne” blant disse store nissene.  Men i år fikk jeg ideen om å plassere de i “Tante-sofaen”.  Det var en løsning jeg ble riktig så godt fornøyd med.

Jeg har igjen å handle noen julegaver, og er nok det som må prioriteres til uka,  Jeg har stor tro på at jeg skal komme i mål i år også.

 

Frysninger på ryggen…….

Vet bloggen min ikke liksom har glødet de siste dagene.  Hodet og formidlingslysten har liksom blitt brukt på innlegg i kommunestyresalen.  Men nå er det lørdag, neste politiske møte er ikke før i februar, og litt bedre tid til å ha fokus på bloggen.
Jeg er langt fra ferdig til jul, og nå begynner julestresset og virkelig melde seg.  Jeg som var så godt i rute for et par uker siden.  Men så har personalsaker, politikk og gud vet hva liksom bare spist opp tiden min.  Det og sofaen og pelspleddet.  Jeg klarer ikke stå på langt ut i de små timer lengre.

Men hos Kokkejævel, der oppe på bloggtoppen, er det noen som har energi til å holde på i de små timer.  Bilder av rampenissen har i løpet av nattens mulm og mørke blitt klistret opp i hele huset.  Kokkejævel får frysninger.  Det får jeg og. Men muligens av andre grunner. ….  Vel, jeg slapp i det minste å se underbuksa hans i dag.

 

 

Gamle spørsmål, musestek og trekte visdomstenner…

Sophie Elise på toppen av lista har ikke kommet med noe nytt.  Det er de samme spørsmålene som hun hadde i går.  Jeg gidder ikke svare på de samme spørsmålene dag etter dag,.
Hopper til nummer to på lista.  Kokken, og bollemusa hans – stekt denne gangen.   Må jeg si mer? Jeg sukker og vurderer å ta en ny vri.  Hva med å kommentere den nederst på lista? Nummer 100!
Der er det inngående skildring av tannverk og trekking av visdomstenner…… Jeg dropper andre bloggere og konsentrerer meg om mitt eget liv.

I går var det heldags kommunestyremøte. Budsjettet skulle vedtas.  Etterpå var det middag og en tur på byens juleshow.  En lang dag.
I dag er det dag to av kommunestyre.  Om et par timer må jeg dra ned til rådhuset igjen. Parkeringa der nede er glasert, og jeg håper jeg klarer strekningen bil-rådhus-bil uten å knekke bein, armer eller lårhalser.  Ja, helst uten å ramle og. Lite verdig om jeg skulle bli liggende på ryggkulen å sprelle som en hvalross på land .

Har et innlegg til som må forberedes før jeg drar av sted. Vi blogges

Ukens spørsmål og svar….

Hei folkens.  Jeg har kommet meg opp på en 48. plass igjen 582 klikk.  Dagens analyse; å skjelle ut Kokkejævel gir flere klikk enn sponsing av Kirkens Bymisjon. Trist, men jeg er jo glad for plassen og klikkene jeg.
Men i dag er atter Sophie Elise på topp av lista, og hun svarer på spørsmål – så da setter vi i gang med spørsmålsrunde. Jeg vet at mange av dere er nysgjerrige på å lære litt mer om denne kjerringa..

Hvorfor vil du ha akkurat de hunderasene, Chihuahua og Australsk Sheepard når du får så mye kritikk for det?
For det første, når har denne kjerringa brydd seg om hva folk måtte mene?
Når det er sagt, så har ikke jeg fått med meg noen kritikk av hundene våre og valg av rase heller.
Hundene våre er omplasseringshunder.  Toby, Kjøteren, har vært hos oss i 11 år.  Han er en voksen hund på 16 år.  han kommer fra familien til kameraten til Yngste Sønn og ble omplassert til oss etter samlivsbrudd.  Jeg fant han på Finn. Men kjente jo både eier og hund fra før.  Godt for en gutt som etter at foreldrene gikk fra hverandre og han flyttet tilbake til Tyskland med mor og søster at det var bestekompisen og hans familie som overtok hunden “hans”.

Charlie Chihuahua dukket også opp på Finn. Vi ønsket en mindre hund. Så da muligheten meldte seg ble det chihuahua.  Litt kult, fordi chihuahua er liksom ikke den rasen folk forventer av denne kjerringa.  Charlie er omplassert  to ganger.  Hos første eier var han “veskehund” og statussymbol.  Hos andre eier var han mer hund, var mye i bur, og lite ute på tur, Men var trent masse i kunster.
Hos oss er han hund.  Oppdras som alle de andre hundene vi har hatt, men får ligge i senga om natta fordi han er nervøs og kontaktsøkende.  Han hopper i snøen, er med på lange turer og koser seg med å være hund.

Så som dere skjønner, lite med Research på oppdretter, men litt på rase.

Hvor produseres Glöd Sophie Elise? Hvor kan jeg få tak i det om det er utsolgt?
Har ikke peiling på hvor den blir produsert. Sophie Elise påstår UK, men hva vet jeg? Kan godt være laget av barnearbeidere i Bangladesh for alt jeg vet.  Hvis den er utsolgt er det nok av andre ting du kan smøre inn kroppen din med.

Er du ferdig med å pusse opp hjemmet ditt nå?
Niks!  Men jeg mener at oppussing av Drømmehuset er et evigvarende prosjekt.  Det er alltid noen nye ideer man kan teste ut og noen forbedringer som må gjøres når man har et hus.
Jeg ønsker meg nytt gulv, brystningspanel som ser ut som røkt eik, og en kunstig peis i gangen. Gjøre om gjesterom fra avdanka ungdomsrom til noe mer hotellfølelse.  Fiskebeinsparkett i stua, finne på noe spennende på loftet og i loftstua, pusse opp vaskerommet ,gjøre noe med hobbyrommet og fikse opp kjellerboden, lage vinkjeller…. Nok av ville og mindre ville ideer.  Ja og male hele kjøkkenet, innredning og vegger grønt.Nytt gulv skulle jeg også gjerne ha der, og tak over terrassen….

Har du vaskehjelp hjemme?
Niks.

Jobber egentlig faren din for deg, betaler du han?
Niks.
Pappa er 89, og en sprek mann for alderen.  Utrolig sprek.  Men det er nok jeg som gjør han flere tjenester enn at han jobber for meg. Slik bør det vel og være?

Hva er det beste med Gamle Gubben Grå?
Vet du, det spørsmålet har jeg stilt meg selv mange ganger…
Men jeg føler i motsetning til Sophie Elise ikke at jeg forelsker meg i et nytt menneske ofte.  Etter 30 år sammen kjenner vi hverandre ut og inn, på godt og vondt.   Han fornyer seg sjelden, leses aldri. Rutete flannelsskjorte i dag som i 1989.  Lewis 501 er derimot byttet ut med ei grusom arbeidsbukse, og han har ikke tatt  meg med på den “reisen”, for å bruke Sophie Elises uttrykk.
Vi er ikke flinke til å aktivt jobbe med forholdet, men vi er flinke til å sette av tid til hverandre.  I det minste når jeg finner tid til det.  Vi er flinke til å kommunisere eller kommuniserer i det minste tydelig. Ja, noen ganger så tydelig at halve nabolaget får det med seg… (Det er selvsagt alltid  Gamle Gubben Grå sin feil ) og han får av og til frem det verste  i meg.
Samtidig får han frem det beste i meg.  Sammen med Gamle Gubben Grå er jeg trygg, kreativ og leken.  Han er min rake motsetning. Vi utfyller muligens hverandre..

Hvorfor er du så sjeldent sammen med venner? Hvem vil du regne som dine nærmeste?

Jeg går blitt flinkere til å prioritere venner, og jeg hadde en god kaffe-prat med Barndomsvenninna i forrige uke.  Jeg ringte og ”  Hun som ikke er så pen, men veldig klok”.  Vi hadde en god prat til tross for at det var midt på natta der hun var, i Thailand.  (Hun nevnte liksom den kjennsgjerningen i en bisetning sånn et stykke ut i samtalen.) Hun som dukka opp i venneflokken på ungdomsskolen har jeg ikke snakket med på en stund, og hun som dukka opp i venneflokken på gymnaset likeså. Med store barn, gamle foreldre og mye arbeid blir det ofte slik.

Månelyst….

Jeg har ramla ned til 56 plass og fikk bare 558 klikk.  Analysen jeg trekker ut av det, er at rompa til Sophie Elise selger mye bedre enn reklameinnlegg for Kirkens Bymisjon. Synd men sant.
I dag er det Kokkejævel og rampenissen hans som er på topp. (dukk) noen ganger gleder jeg meg til jul, bare for at denne pina av en adventskalender skal ta slutt…

Jeg forstår at den som hjelper Rampenissen til Kokkejævel med alle rampestrekene har det ganske så morsomt. Og som intern humor i heimen kan jeg le av en del av de.  Men må alt deles på blogg?

Som sagt, jeg ser humoren.
Hadde jeg pakket inn kaffemaskinen her i huset i aluminiumsfolie og også pakket inn ledningen og på den måten forsinket dagens første kaffekopp for Gamle Gubben Grå med flere minutter, hadde det blitt månelyst her i Drømmehuset også.
Hadde jeg i tillegg også pakka inn røykpakka med mengder av papir og tape samtidig, ja da kunne vi sikkert feira nyttårsaften her på feltet med en gang.  For da hadde den vanligvis ganske sindige Gamle Gubben Grå eksplodert som en ildsprutende drage og jeg kunne ha ventet meg en grusom hevn.

Og Kokkejævel; hvor spennende tror du det er at du nesten daglig viser frem underbuksa di på blogg?
Sorry, men man drar ikke lesere på blogg med undertøy med mindre det er en smekker kropp inne i undertøyet, en som kan å posere.
Hva som er mest mandig av undertøy med nissemotiv og undertøy med pepperkakemønster?
INGEN AV DELENE!!!!!  

Sånn, nå kan jeg begynne dagen.

Rabattkode – som også gjelder i det virkelige livet….

Reklame | merket for å kunne bruke ordene rabatt og reklame + sikkert noen til

Hei dere

Jeg visste jeg kunne stole på Sophie Elise. Nå er jeg oppe på en 47. plass med 818 klikk, en økning på 3 plasser og 3 klikk. “Jeg er så glad i rumpa….. til Sophie Elise.”  Og nettopp Sophie Elise troner fremdeles øverst på lista også i dag!

Nå har jeg en virkelig gladnyhet til dere.  Nei, jeg har ikke ordnet noen rabattkode hos Body-Shop eller noen andre butikker for dere. Ikke har jeg prøvd å få til det heller. Men man kan glede andre uten å gi bort rabattkoder.

Det er flott at Body Shop gir litt av fortjenesten for hvert salg til Plan International.  Men jeg blir ikke så imponert over en slik PR gimmick. (Selv om de gjorde det allerede før det ble trendy.)  Vil du at julehandelen din virkelig sjal gjøre en forskjell, Gi ei geit! (Kirkens Nødhjelp) eller støtt Kirkens Bymisjon sitt arbeid, og  gled en som gruer seg til jul.

Sophie Elise er veldig fornøyd med Tea Tree produktene som har gjort underverker på hennes hud. Du kjøper et “Kit” for bare 229 kroner, og bruker du rabattkoden hennes blir det enda billigere. Hvor mye billigere sier hun ikke noe om, prosentregning og sånt er ikke hennes greie, (Tallet er 183,20)
Gaveeskene til Body Shop er ekstra fine i år, synes Sophie Elise. Og produktene er så drøye.  Hun har en body-lotion hun har hatt i over et år.  Ja, hvem av oss har ikke noe krem eller lignende fra en gavepakning vi fikk i fjor innerst i badeskapet? Jeg har opp til flere krukker.  (Memo til meg selv På tide og ta en opprydning i badeskapet.)
Hun liker ansiktsmaskene deres og…. Ja hun kunne faktisk ha ramset opp hele produktkatalogen deres. SÅ glad er hun for dette samarbeidet. Så kan vi alle tenke oss hvor mye hun får betalt for dette samarbeidet. For husk; Sophie Elise er en suksessrik forretningskvinne.

Jeg er glad i å gå på kaffe’.  Jeg er glad i kaffe-latte   Her i byen koster en latte rundt 47 kroner på de fleste kafeene. På kafeen til Kirkens Bymisjon, midt på torget, koster den 38,-. En kopp svart kaffe koster der 20 kroner, med påfyll. Kirkens Bymisjon overtok det gode gamle bakeriet og konditoriet midt på torget etter at både den ene og den andre hadde gått konk der.  De gir arbeidstrening til folk som trenger det, og byen har fått beholde en kafe som har vært der i generasjoner. Folk slutter opp om tilbudet.  Det er alltid stinn brakke, og de måtte etter et halvt års drift kjøpenabolokalet, slå ut veggen og doble arealet.
På kafeen til Kirkens Bymisjon i Hønefoss får du altså billig og god kaffe, og noe å bite i hvis du vil. De har et stort utvalg.  Du behøver ikke hilse fra meg, hviske konspiratorisk en rabattkode eller vise frem dette innlegget i kassa. Rabatten er den samme for alle.  Mulig det finnes et lignende tilbud i nærheten av der du bor.

(Nei, jeg får selvsagt ingen ting for å skrive dette innlegget. Ønsker bare å støtte opp om en god sak)