Jeg er blitt grønn…

I dag klarte jeg å ligge og sløve helt til klokka nærmet seg 9.30. 
Så var det opp og frokost med VG og Dagbladet fra i går.
Malelysten var ikke like stor i dag, men rundt 12.00 tok jeg med meg Kjøteren og dro til fjells. 

Fikk malt andre strøket på kjøkkenet på hytta, og ble riktig godt fornøyd. Er i grunn godt å sitte slik ute i sola i fullstendig stillhet og male.


Sendte SMS til Gamle Gubben Grå og spurte om han tok turen oppover etter jobb. Og om han kunne ta med ryddesaga / kantklipperen eller hva det nå heter, for det er litt vel langt gras og noen kvister som vokser litt vel vilt her oppe. 

Jeg ble ferdig med å male, montere og rydde.
Ringte Gamle Gubben Grå for å høre om han var på vei oppover, eller om jeg skulle sette nesa hjemover.  Han kom snart, sa han. Skulle bare laste opp hengeren. Jeg sa litt forsiktig at jeg måtte hjem i kveld. Jeg hadde en avtale i morgen tidlig.  Han var klar over det, men man drar da aldri opp på hytta uten henger og masse ting som må opp.

Mens vi venta på Gubben gikk jeg og Kjøteren en tur med litt søppel. opp til søppelkontaineren nesten oppe ved det gamle “hotellet”.
Kjøteren er ikke så sprek lenger. Begynner å dra på årene og er stiv støl og halt. Men han klarte å gå opp til kontaineren og ned igjen. Bra. Vi skal jo snart til Vestlandet, og da har jeg lyst på noen ordentlige turer.

Gamle Gubben Grå kom like etter at vi kom tilbake fra søppelkontaineren.  Han hadde med bagetter og cola.  Vi spiste sammen etter at han hadde inspisert kjøkkenet og lesset av hengeren. Det var med metall til vannbordene på taket, noe jord og ryddesaga /kantklipperen. 
Da han startet opp saga. dro jeg og Kjøteren hjemover.

Hjemme var det to store ungdommer som holdt på å sulte i hjel ved siden av brødboksen.
Eldste sønn hadde syklet til og fra byen for å se HBK spille kamp, og hadde ikke lyst til å lage middag for tredje dag på rad. Spesielt ikke når det var pastasalat. Han hadde spist i byen etter kampen.
Yngste sønn hadde ikke tenkt å lage middag. Han har folk til slikt.
Siden jeg ikke kom hjem og fikk dusjet av meg grønnmalinga før klokka hadde passert 21.00 (Det er få som søler mer enn meg når de maler, og i dag var til og med puppen grønn-prikkete.) dro jeg på MIX og kjøpte burgere til middag.
Gamle Gubben Grå kom hjem nærmere 23.00. Det hadde vært en lang dag for han. Opp 05.30 og på jobb før han kjørte opp på hytta og slo graset og så hjem.

Men nå har vi begge tre uker med ferie. Det skal bli godt.

 

Gammel hytte skal bli ny del 6

Kjøkkenet på hytta er som resten av hytta fra byggeåret 1965.

Det er åpen kjøkkenløsning – eller vel egentlig en kjøkkenkrok.  I åpningen mellom kjøkkenkroken og stua, er det et plassbygd høyskap som er delt i to med to dører. Det er hyller av god kvalitet i skapet, og et veldig praktisk skap. Tungvint å rive, og både praktisk og fornuftig å beholde. 
Elsker og den nostalgiske, skikkelig retro lukkemekanismen. MEN – som tidligere nevnt, er ikke så veldig begeistret for bonderødt.

Overskapet er i hel-tre. Skikkelig solide saker. Skyvedører er praktisk i en liten kjøkkenkrok, men ubehandlet finer er liksom ikke helt det uttrykket jeg har tenkt meg.

Underskapet hadde samme finer-dører som overskapet, men hengsler i dørene, og ikke de klassiske skyvedørene. Disse dørene var blitt litt skjoldete. Antakelig etter vann-søl fra utslagsvasken.  Skuffene er i hel-tre, og skikkelig solide.
Vi har bodd litt rundt om kring, og har erfart kjøkkeninnredninger av forskjellig karakter. Dette kjøkkenet er ikke pent, men utrolig solid og god kvalitet.  I og med at hytta skal pusses opp på lavbudsjett, vil jeg ha problemer med å finne en like bra kjøkkeninnredning av like god kvalitet og som passer.  Denneer mest sannsynlig plass-bygd.  Den fornuftige konklusjonen er at kjøkkeninnredningen beholdes, men males eller beises.
Det store spørsmålet er – i hvilken farge?

Vi liker å lage mat. God mat- Også når vi er på ei primitiv hytte. For å få maks ut av matlagingen er det greit om kjøkkenet ikke er for mørkt. Vurderte en stund hvit kjøkkeninnredning, men så er det det at “alle” har jo hvitt kjøkken. – og jeg kan jo ikke ha noe alle andre har. Pluss at jeg tenkte det ville bli litt vel lyst til de mørke veggene. I og med at kjøkkenet er en krok i stua, har jeg kommet til at kjøkkenveggene må beises i samme farge som stueveggene for å få en harmonisk helhet.  Grått kjøkken, slik som pipa og gulvet, ville bli alt for dominerende og alt for mørkt.  Jeg var virkelig i tvil og blank for gode ideer, selv om jeg har fundert på dette kjøkkenet en god stund.

Så til slutt spurte jeg i et par malingsbutikker hva de ville anbefale. Viste bilder av vegger og gulv. (Utrolig kjekt med mobilkamera i oppussingstider).  Ei av damene jeg spurte foreslo grønt og kom med et par tre lyse fargeprøver til meg.  Jeg har i grunn aldri vært så begeistret for grønt, og tenkte “aldri i livet” men tok høflig med meg fargeprøvene. 
Men etter å ha tenkt en stund, og sett nøyere på fargeprøvene bestemte jeg meg for at en av de kanskje kunne bli ganske fint…
Så for noen uker siden kjøpte jeg maling. Forhandleren anbefalte tre-stjerners gulv-maling. Det tåler den litt røffe bruken og slitasjen et malt kjøkken blir utsatt for.

I helgen dro jeg på hytta for å male.

Det var fint vær, og skapdørene til overskapene og skuffene ble tatt med ut i sola.  Når man søler så mye som jeg gjør, er det kjekt å stå ute og male.  Det stygge; gamle ute-bordet som Gamle Gubben Grå har kommet drassende med og som jeg en vakker høstdag hugger opp til pinneved duger helt greit som arbeidsbord. Ikke er jeg redd for å søle på det heller…

Et strøk i går. Minst 8 timer venting før jeg kan male strøk 2, så det ble ikke malt før i dag – selv om malinga tørket fort i sola.

Så i ettermiddag kunne jeg sette sammen kjøkkenet igjen, og få et helhets-inntrykk.


Ble rimelig fornøyd.

De tidligere røde dørene på det høye skapet trenger ett strøk til med maling.
Dør og skuffehåndtak ble beholdt tre-fargete. Men jeg har tenkt å lakke de og lista på benkeplata + skjærefjøla med en beis-lakk jeg tror jeg har en rest av i kjelleren.
De plast / respatex platene mellom over. og underskapene må vekk. Så må jeg finne på noe lurt der. Har noen ideer som må modnes og testes litt.
Veggene og rundt skapdørene på høyskapet skal beises.
Gulvet skal males grått.
Flere innlegg kommer.
 

 

Det gjelder å utnytte dagen

Ferie eller ikke ferie.
Våknet litt før 06,00 – og siden Gamle Gubben Grå fremdeles lå og snorket ved siden av meg, betød det at han hadde forsovet seg. Så da måtte jeg sparke liv i han. Hva skulle verden gjort hvis jeg virkelig tok ferie`? Jeg sovnet fort igjen, og våknet ikke før jeg hørte bilen til Gamle Gubben Grå rygge over singelen på gårdsplassen sånn litt før 07.00. Det var alt for tidlig å stå opp på en første feriedag, så jeg slumret litt til – og var ikke oppe før klokk nærmet seg 08.00

Så var det frokost med avisene. Det beste med ferier og fridager.

Litt husarbeid tok jeg meg og tid til.

Men litt over 11.00 satte jeg kursen mot hytta.  Deilig å komme en liten tur på fjellet.  Inspiserte gulvet i stua etter at Gamle Gubben Grå var oppe og malte det siste strøket for noen uker siden. Det var blitt kjempefint.
Så var det min tur til å finne frem maler-sakene. Denne gangen var det den gamle kjøkkeninnredningen som skulle til pers. Og siden det var fint vær, og jeg er ekspert på å søle, ble skuffer og skapdører tatt med ut i solen og malt der,

Kan man ha det bedre enn å sitte i fjellheimen og male dører i absolutt stillhet? Jeg nøt i hvertfall dagen.  Fint ble det og. Fargen er lys lys grønn. Heter “kryddergrønt” uten at jeg forstår helt den.  Hadde krydderplantene i kjøkkenhagen min fått den fargen, hadde jeg nok luket de vekk. 
Men fargen vil forhåpentligvis bli fin til de brunbeisede veggene inne i hytta. Skal bli spennende å se når jeg får malt to strøk og montert dører og skuffer igjen.

Malekobben tok et par timer, og så satte jeg kursen hjemover igjen. Følte ikke helt for ensomheten på hytta i kveld.

Hjemme ble det grilling. Eldste sønn var grillkokk, og med en deilig kikertsalat med nøtter og litt rødt i glasset, ble det et herremåltid.

En liten telefonsamtale med Mamma fikk jeg og tid til. 
Alt i alt en vel utnyttet første feriedag.

 

Gamlehytta blir ny del 5

Ser at jeg ikke har vært så flink på å oppdatere dere på oppussing av hytta. Men arbeidet går sakte men sikkert fremover. Det er bare jeg som har vært dårlig på oppdateringer.

Vi har malt vinduslister og døra I stua hvitt. Vekk med bonderomantikk og dalablått og bonderødt.

Så har vi som man ser hengt opp nye gardiner. De rød og blårutete måtte vike for noen nye i grått. Synes det ble fint til de brun-beisede veggene.

Den røde teglsteinspipa har vi diskutert mye frem og tilbake hva vi skal gjøre med. Tilslutt ble svaret å male den grå.  Den grønne, gamle Jøtul 4 ble hevd ut og snart skal vi montere ny ovn. Må bare få kjøpt kobberplate til å ha under ovnen først.

Så har vi malt gulvet grått,

I dag har jeg vært på hytta og malt første strøket på kjøkkeninnredningen – men det får bli neste blogginnlegg om hytta når jeg er ferdig med strøk 2 og alt er tilbake på plass,

 

 

 

Endelig ferie!!!

Jeg tror ikke en eneste av mine kollegaer på jobb i dag var i tvil om at jeg begynte en svært etterlengtet ferie klokka 15,30 i dag.  Det er lenge siden jeg har vært så klar for ferie – og det er lenge siden jeg har lengtet så mye etter ferie. 
Klokka 15.15 logget jeg meg in på e-posten for å sjekke de siste mailene, sende en mail for å forsøke å bidra til at det fremdeles er gratis for ansatte å parkere på jobben også i fremtiden og koble inn fraværsassistenten.  Stolt av meg selv, logget jeg av og forlot arbeidsplassen bare noen minutter over 15.30. Vinket til NK som sto i døra inn til Sjefen i stedet for å ta de fire fem ekstra skrittene bortom kontoret til Sjefen for å ønske “God helg.”:  FERIE!!!!  Det skal bli så utrolig godt.

I tre lange uker skal jeg ikke tenke på røntgenutstyr som ikke virker, ledere som prioriterer feil, vanskelige personalsaker og håpløse ideer om at vi bør betale for å få lov å kjøre bil til jobb. (Snart må vi vel betale for å jobbe.)  Det skal bli godt.  Jeg jar vært sliten lenge nå. Veldig sliten.  I bakhodet har tankene om slag og infarkt spøkt.  Jeg har nesten vært for sliten til å være “ildsprutende drage”  –  både hjemme og på jobb.
Men nå skal jeg i tre lange uker prioritere meg selv, ha gode opplevelser med mann og voksne unger og samle krefter.  I ferien har jeg tenkt å være egoistisk å prioritere meg selv. Jeg vet jeg trenger det.

Hjemveien gikk via vinmonopolet. Har nesten ikke drukket rødvin i hele sommer, og en to liter på kjøkkenbenken slik at jeg kan unne meg et glass en kveld i blant hører ferien til. Jeg vet det i blant kan høres ut som om jeg drikker vel mye rødvin, men sannheten er at den toliteren mest sannsynlig varer hele ferien – og mer til. Men jeg liker å nippe til et lite glass rødvin om kvelden en gang iblant.
Mat ble kjøpt inn. Bare litt enkel middag i dag. De gastronomiske utskeielsene får komme senere i ferien. I ettermiddag vil jeg ha mat-raskt.

Så er jeg endelig hjemme. Endelig ferie,
Jeg har ikke før kommet inn døra før Yngste Sønn sier “Jeg skal hilse fra Mormor. Hun kjeder seg.” 
Mormor kjede seg. For noen år siden ville det være en helt utenkelig setning. I 80 års dagen hennes nå i våres ble det lest høyt fra noen dagboksnotater skrevet for noen år siden. Oppsummeringer av hva hun hadde brukt dagene til Og en ting er sikkert, det var ikke mye ledig tid til å kjede seg.   Men nå er ikke helsa slik den engang var, og jeg forstår at dagene kan bli lange. At hun kan kjede seg.

Den dårlige samvittigheten kommer krypende. Det er alt for lenge siden jeg fant på noe med Mamma. Alt for lenge siden jeg var der ute. Over en uke siden.  Jeg vet jeg har avtalt å kjøre henne til lege på mandag. At jeg da skal være sammen med henne, ta henne med og handle eller gå på kafe, kanskje bare kjøre en tur. Det hun vil.  Men jeg burde dra ut dit nå – i kveld. Etter middag.
Jeg gjør ikke det. Jeg er fremdeles like sliten. Det kreves noen ganger litt overskudd for å besøke gamle foreldre.  De ville nok bli glade for å se meg. Men noen ganger er bitterhet og bebreidelser det som dominerer samtalen. Bebreidelser over at jeg ikke har kommet før, og bebreidelser mot alt og alle andre som heller ikke har vært der . i dag eller i går. Noen ganger har jeg ikke overskudd til det.
Kanskje i morgen.

Jeg vurderer å dra på hytta. Dra langt til fjells – uten mobildekning. Ta med meg malingsspannet og male kjøkkeninnredningen. Male i stillhet. Helt alene. Jeg og radioen – og kanskje Kjøteren. Drar jeg nå er jeg på hytta litt over klokka 19.00. Det er solcelle lys på kjøkkenet.  Det hadde gått fint å male i hvertfall over og underskap første strøk i kveld. Sove litt og ta resten i morgen. Ikke noe er så avslappende som litt maling. Jeg mener det. Det er syssel som jeg virkelig slapper av med. 
Men jeg vet ikke om jeg har lyst til å være alene når malingsjobben er gjort. Jeg ser bedende på Gamle Gubben Grå. Du og jeg – alene på hytta. Hadde ikke det vært kos? Men Gamle Gubben Grå har ikke ferie før søndag ettermiddag. Han skal på jobb i morgen.
Ensomhet i en kald, litt rå hytte uten mulighet for fyring,(ovnen er demontert slik at vi fikk malt gulvet, og ny ikke montert ennå.) er ikke det som frister mest.

Ute øser regnet ned og turer i friluft frister ikke. Så blir det sofa og pelspledd. I grunn ikke så dumt for en sliten kropp.
Det er fremdeles et hav av ubrukte ferie-timer igjen – og jeg skal nyte de og få max ut av de.

 

Vennskap

“Hei, skal vi leke?”
Hun sto smilende foran meg. Bollekinn, kort hår, tykke briller og et nølende smil.
Jeg hadde ikke sett henne før. Hun kom fra den andre delen av bygda. I dag var det den aller første skoledagen i første klasse.
Selvsagt lekte vi.  Og var erteris, i perioder på barneskolen.

Jeg var ikke en av de kule på ungdomsskolen.
Muligens var jeg en av de aller mest u-kule de årene. 
Men jeg hadde mine venner, min gjeng, mitt nettverk.
De to viktigste i dette nettverket var Hun med det lange, bølgende håret og den smittende latteren.  Hun som var like tykk som jeg var tynn. Helvan og Halvan.
og Hun som lo så hun ristet, og gråt så hun ristet. Hun som haltet og ofte måtte ha hjelp – men aldri ga opp.
Vi tre, hang sammen i hvert eneste friminutt – og hadde lange telefonsamtaler hver kveld. 
Disse to visste mer om meg enn dagboka mi.

På videregående var hun fremdeles der, hun med det lange bølgende  håret. 
Hun som var politisk aktiv kom inn i nettverket som et viktig supplement.
Det var leksepugging og forelskelser- og endeløse telefonsamtaler på kveldstid.
Russetid og ungdomstid.

Etter hvert ble det førerkort og bilkjøring.
Gamle.Fiaten, Orange Lada, Bobla og for ikke å snakke om den mintgrønne Opel  Kadetten førte oss ut i verden.
Cheeseburgere på Brandbu, Iskrem i Hole og noen turer rundt Krøderfjorden.
Fossen og Frankenstein.

Hvor er de nå?

Selvsagt befinner de seg blant mine 214 venner på Facebook.
jeg kan med ulike mellomrom se statusoppdateringer om cruise i Middelhavet, konsert med Smokey (uten meg?!?) og motorsykkelturer.

Hun med de tykke brillene fra barneskolen snakket jeg med i forrige uke.
Snart skal jeg delta i 50 års feiringen hennes. Har alt bestemt antrekk, tenkt ut gave og funderer på om jeg skal holde tale.

Hun som ler så hun rister og gråter så hun rister tok jeg en kaffekopp med i går. Skravla gikk som alltid.  Lenge siden nå – og forhåpentligvis ikke så lenge til neste gang.

Hun med Ladaen  skal jeg få til en kaffeavtale med i løpet av sommeren.
Vi pleier å få tid til det sånn en gang eller to i året.  Travle er vi begge to.  Men når jeg virkelig trenger hjelp vet jeg at hun bare er en telefon unna.

Alle tre kommer på 50 års dagen min når sommeren er over.
Jeg er utrolig heldig som har gode venner som har vært der for meg i over 40, 35 og 30 år.
Så tar jeg med meg en rosebukett og besøker grava til henne med det lange bølgete håret.

 

 

 

Tårer på jobb….

Kom over en artikkel som slår fast at 28 % av oss har grått på jobb.  På arbeidsplassen min tror jeg andelen er langt høyere.

Jeg har kommet over mang en ny kollega som har gjemt seg litt bort, i garderoben eller på et sjalterom, og  de svelges hardt mens de forsøker febrilsk å skjule tårene som brenner i øyekanten.  Da pleier jeg å fortelle dem at de ikke er den første, og garantert heller ikke den siste som gråter på denne arbeidsplassen.
At det er lov å føle seg sliten, at man ikke strekker til, eller bare kjempe frustrert. 
Det er dessverre slik arbeidsdagen vår er noen ganger.

Jeg tror det er en styrke for en arbeidsplass at det gis rom for litt gråting i krokene. At det gis rom for å vise følelser. At det gis rom for å være menneske.

Nei, nei, nei nei……..

Nei, nei, nei, nei, nei…
Unnskyld meg jeg bare øver meg.
Nei, nei, nei, nei, nei, nei,….
Hvor vanskelig kan det være?
Nei, nei, nei, nei…..

Hadde arbeidshelg sist helg.  Det var nok å gjøre, og noen ganger kan det være utfordrende å arbeide når hele huset kryr av ferievikarer.  Ikke det at vikarene ikke er flinke, eller gjør jobben sin, men det er noe med å kjenne rutiner, være kjent på huset, vite og forstå hvordan ting fungerer. Da glir alt så mye lettere.

I og med at det var en litt tøff arbeidsuke forrige uke i tillegg, så var fridagen på mandag i grunn ikke nok.  Men ny fridag lokket i morgen, torsdag, så jeg bet tenna sammen og kom meg på jobb i går.  I løpet av arbeidsdagen begynte det gamle prolapset å gi symptomer.  Det melder seg alltid når jeg blir sliten. 
I natt var det vanskelig å finne roen. Benet verket som det pleier, og med ryggen i tillegg var det vanskelig å få sove.  Måtte bite i det sure eplet å ta litt smertestillende ved tretida, med det resultatet at jeg selvsagt forsov meg i ag tidlig. Minnes svakt at jeg hørte vekkerklokka langt borte…

Vel, jeg kom meg på jobb i dag og, bare noen minutter for sent.  Men i morgen, i morgen har jeg fri – trodde jeg.
Det trodde jeg helt til NK sto i døra inn til sjalterommet og så bedende på meg. “Spytt ut.” sa jeg. “Jeg kjenner det blikket. Hva er det du har tenkt å overtale meg til nå?” Når hun begynte  å snakke om hvor fin jeg var på håret, forsto jeg at det var en ledig vakt som måtte dekkes opp. Så jeg avbrøt dette snakket om hår, “Spytt ut.” Jo, det var kveldsvakta i morgen, på fridagen min. Kunne jeg ta den?

Hele kroppen skrek NEI 

Hjernen sa NEI. Det er fødselsdagen til Yngste Sønn. (Selv om en 19 åring muligens ikke har tenkt å feire kvelden med Mamma….)

Men NK sto der og så så bedende ut. Det er ikke så mange å spørre mldt I ferietiden. Så jeg sukket, og sa JA.

Så da blir det jobbing, varmt vaktrom og sliten kropp på meg i stedet for en rolig dag med familien.

Men jeg har lagt meg I hardtrening. En dag skal jeg klare det. En dag skal jeg klare å si nei. Ledige vakter er det ledelsen sitt ansvar å få dekket opp. Jeg skal klare å si nei med god samvittighet når det ikke passer eller jeg ikke har overskudd.

En dag….

Nei, nei,nei, nei, …..

 

Jeg skal da f… ikke til Jevnaker….

Så skjedde det igjen i dag.
Jeg kommer kjørende oppover Hønengata.  Nærmer meg Gummikrysset.  Trafikken flyter lett og jeg har en fart på40 50 km i timen avhengig av trafikkbildet inn mot krysset, De som kommer fra Hvalsmoen, fra  Jevnaker eller hvor de nå kommer fra de som står i køen og venter på å få komme ut i Hønengata har vikeplikt.  Det står store og tydelige skilt.
Men når jeg er nesten inne i krysset, kaster bien fra Jevnaker seg ut i veien rett foran meg, Jeg er forberedt. Jeg er klar. Så bremsene blir trådd inn umiddelbart, og en forvirra Jevnaker sjåfør sitter der i den mørkeblåe Audien, BMW en eller volvoen for den saga skyld og ser uforstående på meg.

Hør her, kjære sjåfør.
Jeg blinket IKKE til høyre. Jeg blinket ikke til venstre heller – for den sags skyld.  Hvis du har litt cerebral sirkulasjon (det er medisinsk for omløp i hue) så burde du kunne anta at jeg da skulle rett frem.
JA det bor folk også den veien. Ikke bare på Jevnaker.
Hvis du kjører rett frem her kan du komme til Almemoen, til E16 rett oppe i høgget her. Der kan du kjøre strake veien til Bergen, til Fagernes, til Ådalen, ja kort sagt ut i hele den store vide verden – og til Vågård, der jeg tilfeldigvis bor.
Vikepliktskilt er plassert der av en grunn. Det er fordi det skal minne deg på at du har vikeplikt for oss som skal rett frem.  Jeg pynter innlegget mitt med et bilde av et slikt vikepliktskilt slik at det demrer for deg neste gang du er ute i trafikken. 
Er det for vanskelig å lære har jeg et godt råd til deg; følg etter meg neste gang vi nesten-møtes i Gummikrysset. Jeg bor like ved biltilsynet. Der kan du levere førerkortet.

 

 

Til ungdommen…

Nå er det ferietid og mange av dere er ute i sommerjobber.  Vil dere ha et råd fra ei gammel kjerring+

Vis interesse for arbeidet ditt.
Det er ikke alltid at sommerjobben innebærer de mest spennende arbeidsoppgavene.  Og at hovedmotivasjonen din ikke er arbeidet, men lønna. Greit nok Det er til syvende og sist som regel for  å tjene penger de fleste av oss arbeider.  Men hvis du viser interesse for arbeidet ditt, forsøker å se hvordan din innsats bidrar i det store maskineriet, så blir arbeidsdagen som regel mer interessant – og mer lystbetont.
Pluss at kollegaene dine får et bedre inntrykk av deg. Det kan være et pluss når attester skal skrives, eller neste års ferievikarer ansettes.

Forsøk å utføre arbeidsoppgavene så godt du kan.
Ingen forventer at du skal kunne alt, selv om du har fått opplæring.  Men alle forventer at du prøver.  Kan du det ikke, har du glemt hvordan en arbeidsoppgave gjøres, eller er usikker, så spør. 

Innrøm dine feil.
Alle gjør feil. Det er menneskelig å feile. Men innrøm det hvis du oppdager at du har gjort en feil du ikke selv klarer å rette opp. Ikke håp at du er førti mil unna når feilen oppdages.

Husk forskjellen mellom student og arbeidstaker.
Er du student i et fag og er så heldig å få en sommerjobb innen for det området du studerer, så husk på forskjellen på å være i observasjonspraksis, i praksis og det å være der som arbeidstaker.  Man forventer at du tar deg av rutinearbeid når det kreves, selv om det er noe som skjer som du faglig sett har mye mer lyst til å observere. 
Er du flink og pliktoppfyllende, får du nok og muligheten til å være med å observere når det er mulighet for det.