Det har gått i ett i noen uker. Dette var første fridagen på 11 dager. Det har vært møter på kveldstid eller kveldsjobbing mange av dagene så ukene har nesten gått i ett. og kroppen kjenner at den ikke er 17 lenger..
Jeg er oppvokst med enfar som drev to gårdsbruk i tillegg til full jobb i en ledende stilling, og hjemme jobbet vi støtt. Det å se på TV eller ligge på sofaen å lese eller sove midt på formiddagen var bare noe man ikke gjorde hvis man ikke var syk.. Oppveksten har lært meg verdien av å arbeide. Jeg har jobba ved siden av studiene siden jeg var 15, og har alltid arbeidet 100 % (og vel så det) etter at jeg ble ferdig utdannet for over 20 år siden. Jeg er glad for oppveksten min. Mamma og Pappa lærte meg verdien av hardt arbeid. En verdi jeg forsøker å bringe videre til barna mine.
Men denne forhelligelsen av hardt arbeid har og satt sine spor. Jeg forventer at mann og barn skal ha den samme innstillingen som jeg. Jeg forventer at de og skal ha den samme gleden av å arbeide som jeg har. Å ligge stort lengre enn til 9.00 gir meg dårlig samvittighet. Å ligge på sofaen eller lese en bok midt på formidagen gir meg dårlig samvittighet. Detsamme med å se på TV eller på annen måte slappe av eller sløve. (Leseaviser går greit, merkelig nok…vel og merke hvis det gjøres sittende på en hard pinnetol.)
Så i dag har denne første fridagen på svært lenge, og med en virkelig tøff arbeidsuke forran meg var det opp 7.30 for å vekke guttene slik at de kom seg opp til min far kom for å hente dem klokka 9.00 (Slik at de kan lære å arbeide slik som meg…) Sånn ved 10.00 tiden kom Gamle Gubben Grå tøfflende i pysjen sin. Tid for kaffe og røyk til den karen mens jeg var i full gang med husarbeidet. Så mens jeg har brukt fridagen til å rydde opp i “biblioteket” vårt, vi er så heldige at vi har et eget rom til boksamlingen vår. Et rom jeg er svært glad i, men som nå i de siste to årene bare har vært et lager. Etter at en gammel slektning døde, måtte Gamle Gubben Grå hente boksamlinga si som hadde stått lagret hos denne slektningen etter at barndomshjemmet ble solgt. Dette skulle sorteres og inn i være hyller. I tillegg samler han på bøker fra og om andre verdenskrig, og som hyppige loppemarkedbesøkende har det hopet seg opp stabler på staler med bøker.
Jeg sorterer og lemper bøker, sjekker dublikater, og alfabetiserer og tematiserer biblioteket. Her skal atter bli system og orden. Men så tungt arbeid. Ryggen og skuldrene verker, og når jeg blir sliten blir jeg fort sint. Gamle Gubben Grå gjør litt husarbeid, ca en halv times tid etter egen beregning, men så frister boka og sofaen. Tempramentet mitt slår gnister. Det blir krangling og kjefting.
Nå er kvelden kommet. Jeg er sliten og kroppen verker. I morgen håper jeg å bli ferdig med biblioteket, for til uka venter 60 timer med jobbing og et par møter.
Å arbeide, det er å leve.
