Isabell sier den siste uka har vært kaos.  Det er kanskje ikke helt dekkende betegnelse for uka til ei litt sliten kjerring i femtiåra, men den har vært hektisk.  Litt mer hektisk enn det denne skrotten har energi til for tida, så i går ettermiddag var det tomt, helt tomt – igjen.

Isabell sin plan var å flytte inn i den leiligheten hun kjøpte for en evighet siden på mandag, men heller ikke denne gangen fikk hun ut fingeren og faktisk fikk gjort det.
Det der skjønner jeg ikke.  Hver gang jeg har overtatt en ny bolig, eid eller leid, har jeg flyttet inn så raskt som mulig.  Vi brukte en måned etter overtakelse på å pusse opp det viktigste da vi kjøpte Drømmehuset.  Men alle de andre gangene har jeg da startet flytteprosessen få timer etter at jeg har overtatt nøkkelen. Og i hvertfall da jeg var på Isabell sin alder og bodde hjemme hos Mamma og Pappa.  Det var ikke mange møblene jeg hadde i sykehusleiligheten før jeg kalte det hjemmet mitt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Ja, det å pusse opp tar mer tid enn man tror.  Spesielt når man overhode ikke befinner seg i den leiligheten som skal pusses opp. Du skjønner, Isabell. Oppussingen gjør seg ikke selv.  Malingen flyr ikke opp på veggen mens du fester vilt på byens utesteder eller danser over TV skjermen.  Og selv om du har håndverkere til den praktiske jobben, trenger jo de også at du er hands-on.  Håndverkere prioriterer ikke kunder de aldri får tak i, og som ikke er helt sikre på hvordan de ønsker det, på detaljnivå.
Så hvis du Isabell er så lei, og bare ønsker å flytte inn og gjøre leiligheten til ditt hjem, sett fra deg stette-glasset og paljettkjolen og ta tak i malingspenselen og skrutrekkeren. Sett i gang!

OK, så har hu stressa rundt i byen og fiksa masse ting denne uka.  Flink jente, og det er sannelig på tide.
Hun har kjøpt seng.  TV, kjøkkenutstyr og bestilt sofa og sofabord.
Da jeg flyttet inn i sykehusleiligheten, tar det som sammenlikning for da var jeg på alder med Isabell.  Jeg var ferdig med studietida og hadde fast jobb. Vi var omtrent på samme plass i livet.
Seng måtte jeg ha.  Kom fra møblert hybel på studenthybelen. Den fikk jeg av samboeren til Storesøster.  Han hadde brukt den med en tidligere samboer. Før det hadde minst en av søstrene hans eid den.   Gjorde nytta helt til vi flyttet inn i Drømmehuset 17 år senere.
TV.hadde jeg.  En bitteliten reise-TV i svart/hvitt.  Heldigvis flyttet Gamle Gubben Grå relativt raskt inn han og, og han hadde en litt større TV , med farger.
Kjøkkenutstyr hadde både jeg og Gamle Gubben Grå fra studietida, og ble supplert fortløpende etter som vi så behovet.
Sofa fikk jeg i gave av Mamma og Pappa. Helt ny! Og var vel sammen med seksjonen det eneste nye møbelet i leiligheten (Seksjonen kjøpte vi først  4 måneder etter at vi flyttet inn. ) Sofabordet hadde jeg hatt på en tidligere studenthybel. Det kom fra huset til Bestefar, og hadde stått lagret hjemme på gården noen år.

Jeg hadde ikke noe walk-in-closet i sykehusleiligheten.  Tror ikke jeg visste hva det var, Men jeg hadde ikke bare troppet opp på IKEA med et prospekt på en leilighet og trodd det holdt for å designe et skreddersydd walk-in closet. Stakkars Isabell måtte faktisk dra til leiligheten og fysisk selv måle alle veggene i rommet.  Og selv om hun nå har vært tre hele turer på IKEA, så har det ikke kommet et ferdig designet og skreddersydd garderoberom flyvende inn i leiligheten.  Hun gir det et siste forsøk på mandag.  Skal bli spennende å se hvordan det går… Og om målene hun har tatt stemmer.

Det der med å ikke ta så veldig nøyaktige mål har jeg litt erfaring med.
Vi skulle ha en sånn paviljong ute på terrassen her i Drømmehuset. Det er en krok ute på den relativt store terrassen, et hushjørne og en levegg ut mot veien. et lite hjørne ut ved siden av verandadøra..  Litt vanskelig å forklare. Men det er altså en tilmålt plass mellom fire faste vegger (selv om den ene veggen bare er noen planker bred, men dog en yttervegg på huset og derfor ikke noe som kan flyttes på.
Der ønsket jeg meg altså en paviljong, sånn metall reisverk med stofftak. Og det skulle på plass i løpet av ettermiddagen, før vennegjengen kom på grilling.  Jeg målte, og dro ut på handletur.
Kom tilbake en drøy time før gjestene skulle dukke opp. Det begynte å pakke seg til med gråe skyer på himmelen, og men s kjøtt ble lagt til marinering og salat ble kuttet, og alt annet som skal gjøres rett før gjestene kommer, satte vi i gang med å montere paviljong.  Det gikk relativt greit å montere faenskapen ute på terrassen der vi kunne vandre rundt på alle fire sider.  Det var når vi skulle løfte den ferdig monterte paviljongen på plass i den tiltenkte kroken problemet meldte seg.  For det var ikke plass!  Samme hvordan vi snudde og vendte på  paviljongen, lot den seg ikke presse inn i den tiltenkte plassen.  Nå hadde det begynt å regne skikkelig også – og en time går i grunnen veldig fort….
Jeg glemmer aldri synet av “Han Lille Dansken” som plutselig dukket opp i terrassedøra, innenfra stuen.  Han tittet ut på en familie som sto under en delvis montert paviljong mens regnet strømmet ned, og husfruen skjelte ut ektemannen etter alle kunstens regler,  Det var min venninnes nye kjærestes første møte med oss.  Jeg behøver kanskje ikke nevne at denne dansken er en petimeter av en håndverker?.
Til mitt forsvar. Det er ikke SÅ stor forskjell på 2.83 meter og 3 meter…

Isabell roser moren sin for god hjelp.  Regner med at moren er lei av at Isabell ikke får ut fingeren og faktisk flytter inn i denne leiligheten hun svidde av en del millioner på for snart et halvt år siden, og faktisk kommer seg på hue og ræ… ut av barndomshjemmet.
Og moren ble ikke veldig fornøyd da datteren valgte å svi av over 22.000,- kroner på en TV.  Hadde det vært en av mine barn, hadde jeg klikket i vinkel jeg og.
Isabell sin unnskyldning?  Hun har “alltid ønsket seg en svær TV som har utmerket kvalitet, og som ikke minst, er pen å se på” og hun kommer selvsagt til å beholde den i maaaange år….

Vel, moren får tenke på at denne dyre TVn kanskje er verdt det hvis Isabell endelig klarer å bli så selvstendig at  hun faktisk flytter inn i den leiligheten hun har betalt huslån på det siste halve året.
Hvor mye Isabell kommer til å se på den TVn er sikkert en hel annen sak, selv om TVn altså er sykt pen å se på, og formelig smiler ti Isabell…

.