Som den grusomme moren jeg er,har jeg I dag kjørt Yngste Sønn til en liten bygd ved en øde vestlandsfjord og etterlatt han der. Planen er å hente han I mai en gang.
Yngste Sønn skal tilbringe skoleåret på folkehøgskole og jeg håper han kommer til å trives. Det var litt tøfft å dra fra han i kveld, sette seg I bilen og la han være igjen sammen med bare fremmede mennesker. Han var spent. Kommer dette til å bli kult, eller er dette bare enda en av de mindre gode ideene til den håpløse kjerringa av ei mor.
For selvsagt var det min idé. Det med folkehøgskole. Og siden han ikke hadde noen bedre ideer om hva han skulle bruke året til, så ble det slik. Å sove seg gjennom dagene og spille seg gjennom nettene er liksom ikke noe alternativ jeg hadde godtatt.
Nå blir det et år med friluftsliv og spektakulære toppturer I vakker vestlandsnatur. Men, Mamma hjertet bør litt for han i kveld. Minstemann alene på et øde sted.
Høyrt mykje bra om folkehøgskuler og alle eg kjenner har hatt det supert:-)
Jeg og,ann sissel: og Datteren har vært et år på folkehøgskole. Hun hadde det greit.