Da jeg var barn gikk jeg på skole i en hvit trebygning som allerede da var rundt 100 år gammel. Det var utedo i en bygning på andre siden av skolegården. Ble det for varmt inne i klasserommet, åpnet vi vinduene. Vi hadde ikke gymsal, men hadde utegym hele året. Det var en utrolig god skole.
I disse dager foregår det en skoledebatt her på Ringerike. Og da har sentimentale tullinger som meg blitt beskyldt for at vi er nostalgikere, og ikke er opptatt av hva som er en god skole. Vel, for meg var Vegård Skole en god skole, til tross for utedoen og mangel på gymsal. Det har ikke noe med nostalgi og drømmen om en barndom som på 70.tallet. Det har heller ikke noe med at jeg liker gamle, hvite trehus og landlige omgivelser.
På min barndoms skole var vi 52 elever og 4 lærerårsverk.
Det vil si en lærer pr. 13 elever. Vi elevene ble sett og lærerne kjente hver enkelt elevs sterke og mindre sterke sider. Lærertetthet har noe å si for kvaliteten på undervisningen. Da er det selvsagt snakk om lærertettheten ute på den enkelte skole, ute i det enkelte klasserom, ikke en hel kommune sett under ett som teller.
Skolen lå i nærområdet, og var et naturlig samlingspunkt i bygda. De aller fleste av elevene kunne gå eller sykle til skolen. Skoleveien var en viktig sosial arena. Jeg mener nærskole prinsippet er viktig for en god skole. Viktig for å skape tilhørighet og samhold.
Alt var selvsagt ikke idyll.
Det var erting og mobbing da og. Det var ikke pent å binde han lille, rødhårete førsteklassingen fast til telefonstolpen og tenne bål rundt bena hans. Men en rødglødende rektor var der før noe annet enn skolissene hadde fått brennmerker, og det ble nok langt varmere rundt øra på noen av de store gutta, enn det ble på føttene til den lille førsteklassingen. Det blir fort sånn når forholdene er små og oversiktlige, og iver og frykt i små bærestemmer bærer godt inn på rektors kontor gjennom det åpne vinduet…
Elever skadet seg under lek, og fikk takstein i hodet så lege måtte oppsøkes og sting sys.
Men jeg arbeider på skade-brudd avdelingen. Jeg vet at barn skades på skolen også i dag. Aktive barn kan bli skadet, men det er ikke alle skader man tar skade av – sett sånn litt over tid.
Ikke alle lærernes handlinger var like pedagogiske. Det å trykke søppelbøtta så hardt ned over hodet på en tyggegummi-tyggende elev at hodet stakk opp gjennom bunnen av søppeldunken hadde nok vært oppsigelsesgrunn i dag. Men jeg tror ikke hendelsen førte til varige men hos eleven – og det førteheller ikke til at han sluttet å tygge tyggegummi. Men det ble utrolig rolig i klasserommet resten av den skoletimen, og vi fikk en flunkende ny søppelbøtte to dager senere.
Poenget mitt er ikke nostalgi.
Poenget mitt er at det som skaper en god skole, er ikke fancy arkitektur og de nyeste elektroniske dubeditter. Det som skaper en god skole er nok lærere, et oversiktlig skolehverdag hvor lærerne får med seg det som skjer – også i det skjulte. En god skole er en skole hvor lærerne kan bruke tiden på å undervise, ikke kun på å skape ro og orden.
En god skole handler om å oppleve mestring.
må si meg veldig enige i det du skriver her,men tar med att en lærer må også kunne å lære fra seg.En skole kan være så falleferdig den vil,en lærer om læreren kan å lære fra seg,men er det en dårlig lærer som ikke kan å lære fra seg på en måte som eleven forstår,ja da nytter det ikke om en har undervisning i den flotteste bygningen som er å oppdrive :=)
Helt enig. Jeg burde hatt med noe om lærerens evne til å få elevene til å lære.
Enig med deg. Og jeg synes det er LITT for mye fokus på at alt skal være digitalt, og at det liksom skal være det eneste saliggjørende. PED har liksom helt blitt glemt… Jeg tror på variasjon, og lærere som SER elevene, uansett metoder 🙂
Det ene skoleåret mitt foregikk i en eldgammel skolebygning ( må vel være 200 år) pga plassmangel på ungdomsskolen. Skjeve gulv og slitte trapper, det knirket og knakte, dørene var også skjeve ” Det er forbudt å gå opp i tredje, på loftet. Dere kan ramle gjennom gulvet” sa læreren. Greit, det var ingen som hadde lyst til akkurat det. 🙂 Trappa var stengt av med et tau, så ingen kunne glemme seg når de løp oppover trappene. Vi lærte greit der, dessuten var faktisk klasserommet digert, luftig og lyst, høyt under taket, vinduer på begge sider. Sannsynligvis to små klasserom som en gang ble gjort om til ett.
Nå er vel alle skolene her blitt bygget ut, pusset opp, så det er ganske greit her….nå som jeg ikke har skolebarn selv, men barnebarn som snart skal på skolen. Men det tok tid, må si det. Årevis med mas og klaging fra foreldre og lærere, rektorer. Så begynte de, tok den ene skolen etter den andre. Imponert, jeg.
Her håper vi å få redda en gammel skole midt i byen, slik at den kan oppgraderes i stedet for å bygge ny.