Innlegget Vibbedille postet litt over midnatt gjorde inntrykk. Ikke minst bildet som ledsaget det. Det bildet har liksom brent seg fast på netthinna mi i dag. Hvordan det er å ha familien sin i det helvete Libanon er nå kan jeg knapt sette meg inn i. Det å daglig må forholde seg til de utfordringene familien der nede står i, og ikke være i stand til å hjelpe må være grusomt. De kan ikke bare bla til neste side i avisen eller svitsje over på en annen TV-kanal hvis inntrykkene blir for påtrengende.
Hvis du går inn og leser VG artikkelen Vibbedille lenker til i innlegget sitt,- eller ikke hvis. Gå inn på VG artikkelen og les! Den gjør garantert inntrykk. Libanon er et land som er i ferd med å rakne. Pengene har ingen verdi, og det Libanesiske samfunnet står uten mulighet til å fungere.
Det libanesiske militæret er nå så desperate etter kontanter at de tilbyr helikoptertur i militære helikoptre til turister. For 150 dollar får man 15 minutter i lufta.
Les avsnittet over en gang til!
Militæret har ikke kontanter, så de forsøker å tjene penger til den daglige driften med å ta med turister på helikoptersightseeing!
Hvor desperat må ikke den militære ledelsen i et land være for å gå til et slikt skritt?
Jeg mener, forsvaret er ikke den etaten som gladelig lar mennesker fra andre nasjoner studere deres materiell. Spesielt ikke i et område av verden som er så konfliktfylt.
Jeg leser videre i VG sin artikkel.
“Sjefen for et av landets største sykehus, sa de måtte skru av aircondition fordi de gikk tom for strøm. ”
Jeg har arbeidet hele mitt voksne liv på sykehus. Jeg vet hvor avhengig et sykehus er av strøm. Vi fikk vannlekkasje i et sikringsskap på røntgen en gang for mange år siden. VI måtte stenge akuttberedskapen på hele sykehuset. Da var det “bare” noen røntgenmaskiner som var ute av drift. Det er mye mer enn røntgen på et sykehus som er avhengig av strøm.
Å måtte skru av airconditionanlegget på et sykehus i Libanon med det klimaet som er der vil jeg anta at har fatale, altså dødelige, konsekvenser.
Tollvesenet på flyplassen mangler penner og papir, så de får ikke samlet inn tollavgifter.
Noen vil kanskje hevde at det at tollerne ikke får krevd inn avgiftene sine ikke er det store problemet. Avgifter er jo liksom et fy-ord.
Men når det ikke finnes penger av verdi i landet, så er det kapital i form av dollar som kan bidra til å holde samfunnsmaskineriet i gang. Da er inntektene fra tollavgiftene utrolig viktige.
En av de største politistasjonene i Beirut måtte stenge. De gikk tom for drivstoff til generatorene.
Man ser seg altså nødt til å stenge politistasjonen i landets hovedstad en by med rundt 2,2 millioner innbyggere samtidig som landet er i en av sine største kriser.
Hvor utrolig vanskelig må ikke den beslutningen ha vært?
Køene ved bensinstasjonene er lange, og tilgangen på bensin og diesel liten. Myndighetene melder om at om få uker er det kanskje ikke bensin igjen. Det har myndighetene flere ganger advart mot.
Energiministeren uttalte i parlamentet for kort tid siden at subsidiene for bensin kom til å forsvinne – noe som vil firedoble prisen. “De som ikke kan betale 200 000 libanesiske pund for en full bensintank burde slutte å bruke bil og heller finne noe annet”, uttalte han. Prisen tilsvarer en fjerdedel av en libanesisk minstelønn for en måned, etter den økonomiske kollapsen.
En kvart månedslønn for en full bensintank….
Libanon har ikke vannkraft som oss, det offentlige strømnettet blir drevet av fossilt brennstoff. Når det er mangel på fossilt brennstoff som diesel og bensin, forsvinner strømmen og.
Strømnettet er så overbelastet at det mange steder er nærmest kontinuerlige strømbrudd.
Klarer vi helt å ta inn over oss hvordan det ville være å bo i et samfunn med nærmest kontinuerlig strømbrudd? Vi er jo nærmest avhengig av strøm til alt i dag.
UNICEF har fastslått i en ny undersøkelse at 77 prosent av familiene ikke har nok mat, eller penger til å kjøpe nok mat.
Siden 2019 har den økonomiske kollapsen i Libanon rammet stadig flere. Verdien på sparepenger, pensjon og lønninger har falt med 90 prosent, noe som har kastet halvparten av befolkningen ut i fattigdom.
Vi skriker her i landet om redusert kjøpekraft når lønnsveksten blir noen promille under prisveksten.
Tenk når verdien av pengene dine synker med 90%. Det vil si en reduksjon i kjøpekraft på 90%, da hjelper det lite med en firedobling av bensinprisene.
Nylig meldte Verdensbanken at den økonomiske krisen i Libanon er blant verdens verste siden 1800-tallet.
Det er noen som kan leve sine liv forholdsvis upåvirket av krisen, også i Libanon. Det er eliten. De som styrer landet. Har man nok penger, eller har en utenlandsk arbeidsgiver og dermed tilgang på dollar, kan man kjøpe seg fri fra problemene. Bensin og det meste annet kan kjøpes på svartebørsen.
Deler av grunnen til kollapsen i landet er at Libanon har lånt over evne i lang tid og korrupsjonen er utbredt. Det politiske systemet gjør at makten er fordelt proporsjonalt med størrelsen på de religiøse grupperingene. Det har ført til at makten blir på de samme hendene. Politikerne har satt sine egne interesser foran landet og folket sitt.
Jeg føler med Vibbedille og Ali sin familie. Ja hele folket i Libanon. Og spørsmålet mitt blir da; er det noe vi kan bidra med som vil gjøre situasjonen deres lettere?
<3
Det med strømmen i Libanon har alltid (eller i allefall i mange år) vært et alvorlig problem. Det startet med at Israel bombet fjellet (eller høyden) som forsynte Libanon med strøm og tok styring over fordelingen av strøm. I alle de årene me reiste til Beirut var me vant med at det var 6 time på og 6 av med strøm, MEN forskjellen på da og nå var at de 6 t det var av koblet aggregatene inn og me merket lite til "problemet". Nå har jo ikkje folk bensin til aggregatene så nå er det 0 strøm. Med tanke på at gradene ligger godt over 40 midt i Beirut er det ekstremt å være uten strøm. Det er absolutt en nødvendighet å ha tilgang til f.eks AC og vifter. Det er nesten vanskelig å skjønne hvor grusom hele situasjonen er…trist…
Men er det noe man kan gjøre?
Helt ærlig? Eg vet ikkje hva og hvordan. Me sendte jo ned en god del penger (Etter Spleisen i jan/feb). Sendte de med Western Union, ble lovet at hvis me sendte det i Dollar, ja da skulle de få det ut i dollar – Da ville dette hjulpet en del, meeeen da de skulle hente pengene fikk de beskjed om at det var tomt for dollar og summen av pengene ble vekslet i Lib.Lire!!! Dvs de fikk penger som ikkje hadde halparten av verdi en gang!! Ble så forbanna! Men men, der og da fikk de nå handlet inn en del (medisiner og mat.) Eg har jo bare lyst å hente de opp her, men det er jo ikkje mulig i det hele tatt. Det virker i grunnen bare veldig håpløst…<3
Ja, det var det jeg tenkte. At det med penger ikke var så enkelt, å få ut i dollar mener jeg. Forstår at du bare har lyst til å få de oppover hit. Det må være ille. Føler med dere.
Jeg må si jeg blir sterkt beveget av å lese dette. Det er så ille å lese at flere land enn Venezuela har det på samme måte. Skal helt klart gå inn og lese artikkelen og det Vibbedille skriver. Som sagt kjenner jeg alt dette så godt igjen fra det jeg holder på med i forbindelse med Venezuela. Økonomisk kollaps, stor mangel på mat, medisiner, strømt, lønninger som bare rekker til et par kilo ris i måneden osv… Rett og slett helt forferdelig.
Så ille også å høre om den Spleisen som ikke ble som dere hadde tenkt. Det blir demotiverende når det man prøver å gjøre ikke hjelper. Jeg har kanskje et tips til noe som kan gjøres når det gjelder tilgang på mat for ulike familier. Vet ikke om det er samme mulighet som i Venezuela, men det vi har gjort (dvs. venninnen min som er fra Venezuela) er å kontakte en online-matvarebutikk som driver med hjemsending av matvarer. Nå har vi vært veldig heldig med den butikken vi har funnet, og de har en veldig “personlig profil”. Det er ikke sikkert man er like heldig med andre butikker verken i Venezuela, Libanon eller andre land, men det går an å prøve.
Vi ringer inn bestillinger til den og den familien, familier som venninnen min kjenner, og etter hvert familier som vi blir anbefalt av ulike personer. Butikken lager et personlig brev med bilde av giverne til de ulike familiene fra giveren i Norge eller Spania. Så kjører butikken ut med pakken, tar bilder og video som vi får tilsendt og kan dele med de som har bidratt med penger. På den måten ser vi at hjelpen virkelig kommer frem, og det blir mer attraktivt å hjelpe til.
Dette er bare et eksempel på hvordan vi gjør det. Kanskje det ikke finnes noen butikker som vil lage slike brev, men at det finnes online-matbutikker vil jeg tro, og å avtale at de dokumenterer at det kommer frem burde kunne la seg gjøre.
Håper dette kan være til hjelp. Vi bør alle være med og hjelpe der vi kan i stedet for bare å bli sittende og se på og synes synd på dem.
Veldig glad for at du har løftet dette frem “Kjerringtanker”, og ønsker deg “Vibbedille” alt godt og stor utholdenhet i det arbeidet du ønsker å gjøre for Libanon. Flott at “Kjerringtanker” ønsker å bidra også.
Om dere ønsker å se hvordan våre utdelinger har foregått i praksis, så kan dere lese i bloggen min eller se noen filmer jeg har satt sammen av videoer fra ulike familier i Venezuela. Jeg har tekstet det meste til norsk. Dette finner dere på YouTube på min kanal: Linda Sakseide.
Takk for tips. Jeg kjenner ikke Libanon godt nok til å vite om det vil gå der. Det vil kanskje Vibbedille.
Ja, jeg skrev til henne også, – og henviste til kommentaren min her, slik at hun kan se om det er noe de kan finne ut av 🙂
Jeg leste også innlegget til Vibbelille i natt. For en forferdelig fortvilelse og ikke kunne hjelpe 😢
For en forferdelig fortvilelse for alle som bor i Libanon😢
Ja… hva kan vi gjøre for å hjelpe??
Vibbedille vet ikke, så da vet ikke jeg. Man føler seg hjelpeløs.