Det er sikkert ikke noen revolusjonerende nyhet at Gamle Gubben Grå og jeg ikke er så veldig opptatt av sport. Jeg har aldri drevet med noen som helst form for idrett, og det har heller ikke Gamle Gubben Grå. Ikke er vi interessert i Sport på Tv heller.
Vi har vært på Amfield og sett Liverpool spille uavgjort mot Everton, uten at vi ble noe mer bitt av idretts-basillen av den grunn. (Familietur med Søstrene Sisters og svogere. De to Svogerne var interessert i ett av disse lagene. Jeg tror ikke det var Everton.)
Vi kan være med Eldste Sønn å heie på Hønefoss Ballklubb på en og annen kamp. Spesielt da de nesten var i tippeligaen. Har stått en regnfull dag i en vanndam på Mjøndalen stadion med en vilt heiende gutt jeg. Og jeg gleder meg med gutten.
Har selvsagt og hatt mine helger i diverse idrettshaller som Håndball-mamma de årene Datteren spilte håndball. og det er selvsagt gøy å se egne barn prestere. Men ellers er ikke idrett noe for meg.
Her i huset blir det rosa sports-innlegget i VG kastet uten at så mye som en bokstav blir lest. Sportssidene i de andre avisene blir heller ikke lest. Det er av null interesse for både Gubben og meg.
Men i dag da jeg satt og koste meg med søndagsavisene kom jeg til å fundere på en liten ting som har med sport å gjøre. Nå har det så vidt jeg har forstått ikke vært et eneste idrettsarrangement i verden de siste seks ukene. Likevel har hver eneste avis flere sider med “Sports-nyheter”
Hva skriver egentlig sportsjournalister om i disse dager?
Haha..
VG skriver om alt som er avlyst, om pengemangel i klubber og konkursspøkelser, om idrettsfolk smittet av corona, litt småpludring om folk….osv osv. ( Ja, jeg har lest dann og vann)
Det gjelder å finne på noe så ikke de må permittere sportsjournalistene, antar jeg?