Det er ikke alltid like lett å aktivisere tennåringssønner.  Helst vil de jo gjøre kule ting og helst uten dustete foreldre,

Vår yngste er en action man. Han liker fart og spenning og masse fysisk aktivitet. Vi andre tre her hjemme liker best rolige aktiviteter. Bøker, film og stelling i hagen. Ikke lett,

Men i dag kjørte vu han avgårde på fjellklatring og rappelering med turistforeningens ungdomsgruppe.  De var borte i 5 timer en glad gjeng på7 stykker, hvor det og viste seg at bestekompissen dukket opp. 

Han var så vidt kommet hjem før han begynte å mase om sykkeltur med far eller storebror. Storebror gad ikke. Han var sliten. Men Gamle Gubben grå lot seg merkelig nok overtale til å bli med. Jeg staket ut kursen og ble med som følgebil. Jeg tok de med på en runde på ca 3 mil. De brukte 5 timer på turen med stopp, og Gubben får nok en litt vond dag i morgen…  Men det var en glad og fornøyd gutt som gikk til køys i kveld, forhåpentligvis får han en god natts søvn…