hits

En avslappende dag

I dag lot jeg husarbeid være husarbeid og har tatt meg en kose-dag.  Det har vært litt mange timer på jobb den siste uka,og en helt blank ferieuke ligger foran meg.  Man kan unne seg en dag uten å føle at en må være "flink pike" hele tiden.  
Etter frokost og avisene tok Gamle Gubben Grå og jeg oss en tur til byen. Tanken var å gå kjøpt noen julegaver.  Vi lette en stund etter parkering, alltid like moro en lørdag formiddag i Hønefoss.
Gamle Gubben Grå ble sendt på pol-tur. Jeg vil ha rødvin til kvelds.  Selv dro jeg på julegavejakt.  Jeg fikk kjøpt en julegave før det peip i lomma. Det var Yngste Sønn. Han var ute hos Bessa og Mormor og ville hentes om ikke alt for lenge.  Så da avslutte tvi julegavehandlinga, men unnet oss en kjapp kopp kaffe (Cappuccino og cafe latte - ukas høydepunkt) før vi dro utover.  
Ute hos mine foreldre ble det en kopp kaffe til, og en liten prat med de gamle før vi satte kursen hjemover.  
Så var det en ny tur med Kjøteren.
Kjøre Yngste Sønn på julebord
Handle mat - og endelig middag.  Gresk potetsalat og ferdig grillet kylling, kjapt og godt.  
Rødvinen får vente.  Jeg sa Yngste Sønn fikk ringe hvis han trengte skyss hjem fra julebord.

Ferie

En hel blank uke med deilige feriedager ligger foran meg, og de skal nytes.  Nå skal denne kjerringa også bli ferdig til jul - og samtidig ha tid til kos og
rekreasjon.  Har alt vært en tre kilometers tur med hunden i tettsnødrev. Deilig start på dagen. 

Så er det frokost med avisen og ferske bakervarer fra Kiwi kjøpt med på hjemveien. Pop-quiz durer i bakgrunnen. Det er lørdag og tid for senkede skuldre.

Det var en gang en fridag.....

På turnusen sto det fri på onsdag. Sånn rett før jul er fridagene kjærkomne.  Og i år er jeg litt mer enn vanlig bak skjemaet, så hvis ikke julekvelden skal komme som "julekvelden på kjerringa" på denna kjerringa er det mye som må ordnes og fikses.  Så fridagen skulle brukes effektivt, tenkte jeg.

På mandag kom sjefen listende da kveldsvakta var godt i gang og lurte på om jeg kunne ha et møte med henne på torsdag om radiografbemanningen fremover.
Det kunne jeg ikke, fordi da er det drøfting av budsjett og ett par tre ting til i Drammen og møter der hele dagen. 
Så spurte hun så pent som bare Sjefen kan spørre om det var en mulighet for at vi kunne ta det lille møtet på onsdag, ja hun så jeg hadde fri...men det hastet å få på plass...  Og selvsagt sa jeg ja. Et kjapt lite møte klokka 9. så kunne jeg rydde litt i mailene mine og dra hjem rundt lunsj... Fridag light.

Tirsdag, da jeg stressa inn på sykehuset et par minutter bak skjemaet før kveldsvakt ringte telefonen.  En tillitsvalgtskolega..Det er intervju til den direktørstillingen hvor vi to er med i rekrutteringen på onsdag.  Han har sykt barn, og kan ikke delta.  Men klarer jeg meg alene?   
Intervju på onsdag? Det har ikke jeg fått med meg. Har ikke lest jobbmail siden klokka 15 på fredag. Hvor?Når?  Drammen klokka 14.30 -18.30  Ok det kan gå.  

Så da ble det å dra på jobb da jeg kjørte Yngste Sønn på jobb klokka 07.30.  Like godt å lese de mailene så fort som mulig. Kanskje det lå noe annet spennende der.... 
Det gjorde det, selvsagt. 
Sjefen hadde satt opp møtet vårt klokka 10.30 på kalenderen. Var vi ikke enige om 9.00?Samme det. Jeg kommer til å tilbringe formiddagen på jobb likevel, og rekker fremdeles.
Så raskt gjennom resten av maiene. Det så greit ut.  Ikke noe hast, bare systematisk jobbing som måtte til. Så jeg begynte med å se hvilke sker som skulle opp på styremøtet til mandag..  Vi tillitsvalgte skulle jo ha forberedende møte med de ansatte i styret dagen etter., virksomhetsrapportering, budsjett, brukerutvalg... Ikke de helt store sakene...  Ansatteparkering... ANSATTEPARKERING!!! men...skal den opp i styret alt nå? om 5 dager!!  Men....
Fridagen var glemt.  Dette kommer til å bli en laaaang dag.

Møtet med Sjefen om radiografbemanning gikk greit. Jeg rakk også lunsj og å sende ut informasjon tilde tillitsvalgte på huset om at parkering skulle opp i styret før jeg kjørte til Drammen. 

Det hadde begynt å snø, og det var subbe-føre de 7 milene til Drammen, men jeg rakk frem i god tid, og var første mann i møterommet.  Rekrutterer og direktøren som skulle være med på intervjuene kom, og snart var vi i gang.
Innen vi var ferdige var klokka snart 19.00.  Føret var like subbete hjemover, og klokka var nesten 21 før jeg var "hjemme" på sykehuset igjen.  Jeg klarte ett par timer intensiv jobbing på kontoret før jeg kjente at hjernen ikke virket som den skulle lenger.   Så da var det vel på tide å dra hjem. Jeg skrudde av PCn og så på klokka. 23.30. OK: Da var det 16 timer siden arbeidsdagen startet - og 9 timer til jeg på ny burde være i Drammen. På tide å ta kvelden.

Det var den fridagen.  

 

Litt får en jo gjort

I går arbeidet jeg kveldsvakt.  Det vil jo da si at jeg har fri på formiddagen. Noe som passer meg bra, for jeg har mer arbeidslyst på dagen før jobb enn på ettermiddagene etter endt arbeidsdag.  
I går var jeg ganske fornøyd med egen innsats.
Jeg kjørte Yngste Sønn på jobb.
Gikk en lang tur med Kjøteren. 
Hadde lang frokost med avisen.
Vasket peisen og muren i stua slik at det blir rent og pent til jeg skal sette opp alle nissene mine.   
Ryddet kjellerstua, slik at jeg også vil trives der nede i jula. Etter at Gamle Gubben Grå startet prosjektet med å gjøre om den ene kjellerboden til bryggerkjeller, og alt som var der i boden ble plassert midlertidig i kjellerstua, så var det liksom en del ting som aldri fant veien tilbake til en ny og varig plass.  Gamle Gubben Grå har samlemani og angst for å skille seg av med skro.... skatter.
Kitt oppvask og sånn vanlig husarbeid fikk jeg og tid til, så riktig fornøyd med meg selv var jeg da jeg dro på jobb.  

Gamle Gubben Grå gjorde også sitt til å bidra til julestemningen.  
Inspirert av min rydding, går jeg ut fra, kom "Jule-elgen" på plass på veggen i kjellerstua.  En skikkelig Harry-elg som synger julesanger hver gang vi går forbi.. Husker ikke helt hvordan og når den dukket opp, men den har fulgt familien vår i en årrekke..
Juleskilt kom og opp i gangen. Det lå vel i nærheten av elgen.
Gamle Gubben Grå fant og julekrusesken som jeg hadde lett etter, så nå får jeg drukket teen min fra koppen jeg har savnet i hele desember.
Han byttet og til røde håndklær på badet - og skoldet alle mandlene så vi får laget julemarsipan.

Når Sjefen da kom på jobben og viste meg en skisse for hvordan vi ganske taskt kan bli 2 radiografer på vakt, ja da var dagen virkelig bra.
Det var ei blid og fornøyd dame som la seg i går.

O du herlige julestri

Da har andre adventsuke kommet og gått. Hvor blir egentlig tiden av? Og det er nå under to uker igjen til julaften. Fortsatt er det masse igjenn som må ordnes, kjøpes og fikses. Som vanlig kjenner jeg julestresset knyte seg i muskulaturen. For det er så utrolig mye jeg vil fikse og ordne før høytiden setter inn.  
Men litt har da skjedd denne andre advents uka. 
Det har dukket opp noen  nisser her og der. Og i går kom Yngste Sønn hjem med juletreet.  Det står klart på terrassen. Bare å hente inn og pynte når den tid kommer. Han og en jevngammelfetter hadde vært i skogen og hugget juletrær, og reiste rundt til slekta og delte ut juletrær til foreldre, tanter og besteforeldre.   Med røde nisseluer på skapte de glad julestemning. 
Nå starter tredje adventsuke. 
Litt mindre på programmet denne uka, og muligheter for å få gjort litt i heimen.  I morgen kommer julelønna, og da blir det mulig å ordne litt mer med julegaver og ting og tang.  Neste uke har jeg ferie.  da har jeg bestemt meg for å ta fri fra alt som heter møter og jobbmail og bare være husmor, mamma, kone, datter...
Da får jeg sikkert ordnet og fikset alt jeg mener jeg skal ha gjort - og jeg kost meg med det uten å bli totalt utslitt.
Så når julen ringes inn klokka 16.00 på julaften kan jeg forhåpentligvis lene meg tilbake i stolen på vaktrommet og vite at alle jeg er glad i har en fin jul.
 

Radikal i katedral

I dag var det vigsling av Hønefoss Kirke.  Selvsagt måtte jeg dit.  Hønefoss gamle kirke var på mange måter min kirke. Der var jeg på utallige speidergudstjenester i oppveksten. Jeg holdt lys og flagg. Leste bibel-værs og tente lys i globen. 
Jeg tok med 20 viltre ulvunger dit som ung speiderleder.  De var rundt 9 år og skulle i følge dem selv da vi ruslet bort til kirken i samlet flokk, vise presten hvor tøffe og kule de var.  Ord som ikke passet seg i en kirke ble innøvd mens jeg forsøkte engstelig og få de til å oppføre seg pent.  Husker jeg angra på hele ideen der jeg gikk. I kirkedøra ble vi møtt av "presten" i olabukse og collegegenser.  Et kvarter senere satt mine 20 håpefulle på kirkebenken og lyttet andektig til kapellan Kalheim.  Innen timen var over sang de med på salmen han ville lære dem med klare barnestemmer. 
2 av barna mine er begravd på kirkegården utenfor kirken, og 2 av de andre barna mine ble døpt i gamle Hønefoss kirke.  Kirken som brant, og hvor den nye kirken nå har reist seg. 
Gamle Hønefoss kirke var min kirke - og det ønsker jeg at nye Hønefoss kirke også skal bli.  
Jeg er alt glad iden nye kirkebygningen, og har gått mange turer og tatt bilder mens den langsomt har reist seg.  Jeg har hatt et kritisk blikk, det var ikke min favoritt som vant arkitekt-konkurransen.  Men jeg har blitt glad i den skeive kirken, Folkekirken. Kirken hvor det til og med har blitt akt på akebrett på kirketaket i sene nattetimer.  Måtte den bli den kirken vi alle ønsker. Åpen og inkluderende. 
I dag var dagen jeg har gledet meg til lenge.  Endelig skulle jeg ved selvsyn få se hvordan kirken ser ut inni.  

Gamle Gubben Grå og jeg kledde oss i finstasen og dro av sted i relativt god tid.  Men ikke god nok.  Kirken var alt full da vi kom, og vi måtte som så mange andre nøye oss med ståplasser.  Tydelig at det var flere enn oss som var nysgjerrige på den nye kirken.  Og kirken svarte til forventningene.  Og for en akustikk. Her skal det nok bli mange fine konserter.  
Etter den høgtidelige vigslingen med flott musikk, preken, salmesang, skriftlesing og nattverd var det tid for kirkekaffe på kirketorget.
Det var da jeg traff de to herrene. To sentrale representanter for Høyere i kommunen.  To flotte politikere som jeg har respekt for.  De hilser blidt, men uttrykker sin forundring over å se meg i en kirke.   Han jeg kjenner best og har snakket mest med, sier noe spøkefullt om at det er godt jeg har inntatt den rette vei og søker åndelig påfyll.  
jeg svarer spøkefullt tilbake med et smil at jeg muligens er oftere i kirken enn de tror. 

Men jeg blir lei meg.  Hvorfor synes alle politikere at det er så usannsynlig at jeg regner meg selv som kristen? Ja, ikke alle politikere da. Ikke de i Rødt og Solidaritetslista.  De vet hvilke verdier jeg har - og hvor mye kirken betyr for meg. De vet at da en av de andre i styret til Solidaritetslista foreslo å programfeste at vi ikke skulle bygge opp igjen kirken da vi laget partiprogram for 7 år siden, og forslaget fikk bred støtte, det var bare jeg i styret som var i mot,. Ja da sa jeg at hvis de ønsket å ha mitt navn på lista, så måtte det forslaget strykes.  De snakket om demokrati og flertallsbeslutninger, og jeg sa at det hadde jeg stor forståelse for, men at det i vår programerklæring sto at alle som sto på lista forpliktet seg til å stemme overens med programmet vårt.  Og at hvis en slik problemstilling skulle komme opp, kunne ikke jeg på grunn av min overbevisning stemme i mot.  Samme svar fikk de da de ønsket å programfeste at kirken skulle være livsstilnøytral.  Punktene kom ikke på programmet, og jeg fikk respekt blant de som ikke ser på kirken som sitt klubbhus. De forstår meg ikke, men de respekterer meg og mitt syn.
Men flere andre politikere har løftet øyenbrynene når de har møtt meg i kirker rundt om kring.  
Krf representanten som sa "Han fikk hakeslepp og nesten sjokk"  da han fikk øye på meg på midnattsgudstjeneste i Norderhov kirke Påskeaften.  Det var for øvrig den samme Krf representanten som med tårer i øynene takket meg etter at jeg hadde holdt ett innlegg fra kommunestyrets talerstol hvor jeg snakket varmt og personlig om hvorfor jeg mente det burde bevilges mer til kirkebygget.  Jeg stemte da i overenstemmelse med mitt syn, selv om resten av SOL stemte annerledes.  Hvorfor syns han det var så merkelig at jeg lever som jeg snakker? Burde ikke alle politikere gjøre det?

Jeg ser heller ingen motsetning mot å være kristen og å være sosialist .Det finnes mange kristensosialister i verden.  Mest utbredt har de muligens vert i England, men også i Norge.  Jeg føler meg som en av dem.   Sentrale verdier er solidaritet, likeverd og nestekjærlighet.  Vi vil vekk fra et samfunnsordning hvor det er kapitalen og pengene som styrer, og har andre verdier enn mest mulig økonomisk gevinst     Ser ikke hvordan disse verdiene kan være på kollisjonskurs med de kristne verdiene.  

Fikk applaus og jubel på julebordet-

På fredagens julebord var det leid inn en komiker som underholdt før middagen. Og han var virkelig underholdende.
Han var god på name-dropping, og nevnte mange av oss ansatte i forskjellige sammenhenger.  Så vi var mange som fikk navnet vårt nevnt med der til morsom forklaring.
Han var god, og jeg satt og humret da han plutselig sa "Solidaritetslista"  Det er det politiske liste-samarbeidet jeg representerer når jeg leker politiker, og har i grunn ikke noe med jobben min på sykehuset å gjøre. Han leste så opp navnene mine, alle 4.  Det er langt og omstendelig og  i likhet med de andre han nevnte måtte jeg opp med armen og vise hvor jeg sitter.  Så fortalte han at jeg sloss for at det fortsatt skulle være gratis for oss ansatte å  parkere på ansatte-parkeringsplassen bak sykehuset, og at jeg aldri kom til å finne meg i at det ble betaling der.  Applaus og jubel fulgte, Det varmet.  For er det en sak jeg har kjempet fori år, så er det gratis parkering for de ansatte der det ikke er noe kapasitetsproblem.

En parkeringsplass der enkelte hevder at det er kapasitetsproblemer i vaktskiftene.
PS; Bildet er tatt i et vaktskifte.

 

Hvorfor gjør du dette mot deg selv?

Du er ei flott ung dame. 
I går tok jeg meg i å tenke at du verden hvor flott du egentlig er. Når vi til vanlig kun ser hverandre i helsevesenets hvite "pysjamaser" kommer vi jo ikke alltid til vår rett  Men du var nydelig i går på sykehusets julebord.  Kjole og tilbehør matchet, fargene passet deg perfekt.  Sminke og hår var også helt som det skulle.   

Du burde være voksen nok til å vite hvor mye alkohol du tåler.
Alltid lov å gå på en smell. Men du, vi har arbeidet sammen noen år. Man går ikke på en smell hvert år. Man tar lærdom av sine feil.  
Man klarer fint, uten de store anstrengelsene, å unngå å være full før maten.  

"Alle vet at Jeppe drikker, men ingen spør hvorfor Jeppe drikker."
Vi er vel ikke de kollegaene som er mest fortrolige.  Men såpass har jeg forstått at livet har bydd på utfordringer for deg og- som for mange av oss. 
Men jeg trodde livet ditt var på skinner nå. Samboer og leilighetskjøp.  Du har virket lykkelig.
Så hvorfor er du full før du kommer, hvorfor har du lommelerke i veska og drikker sprit mens vi andre koser oss med vinglasset vi får - helt gratis- til maten (eller inkludert i alle de pengene vi alt har betalt).  

Du var så utrolig flott i går. 
Du burde selvsikkert og stolt sirkulert og snakket med alt og alle.
I stedet snubla du skrålende rundt, lette etter veska, prøvesmakte vinen til folk du nok ikke kjenner så godt, og som ikke satte pris på det, veltet nesten et bord, så glassene klirret og innholdet skvulpet.  

Jeg holdt avstand i går. 
Ville ikke bli den som ble sittende sammen med deg når du gikk fra strålende og skrålende til sentimental og gråtende. 
Ville heller ikke ta ansvaret for å ringe samboeren din, finne ei seng til deg på hotellet eller lempe deg inn i bilen til Gamle Gubben Grå for så og støtte deg inn til en samboer jeg ikke kjenner når festen en gang brått tok slutt for deg.
Håper og tror noen andre tok det ansvaret.
Men jeg skulle ønske vi alle slapp - jeg skulle ønske DU slapp.  

Du er ei flott dame.
Livet smiler til deg for tiden, og du fortjener virkelig det. 
Fremstå som den flotte ærgjerrige arbeidstakeren jeg vet du ønsker å være. 
Du har livet foran deg.


 

Endelig helg...

Nå er det bare moen timer igjen på jobb, så er det helg.  7 og en halv time på jobb som akkurat nå føles nesten uoverkommelig.  Jeg skulle så gjerne bare ha flata ut. Er bare så usigelig sliten. 
Etter jobb er det julebord.  Stort julebord på hotellet ved fjorden.  Hele sykehuset, god stemning, hyggelige mennesker og god mat.  Konsert er det vel og. Yang-Breakers..... totalt ukjent for meg.... Men det blir sikkert hyggelig.. Jeg har betalt 650 kroner for moroa og møter nok opp. Hadde jeg bare ikke vært så sliten....
Burde ha klippet håret før julebordet.  Det er for sent nå. Orker ikke stresse med frisør på de tre timene mellom jobb og julebord.  Har tenkt på det lenge, men har ikke funnet tid . Det er alltid noe annet som er viktigere, og jeg er alt for sliten til å planlegge.
Så må jeg finne på noe å ha på meg. Ikke alltid lett når man er ei dundre på over hundre - og til og med har passert 50.   Jeg har gått ned 10 kilo det siste året.  Jeg hadde tanker om ny kjole. Jeg skulle ta meg fantastisk ut.  I går sto jeg og titta inn i klesskapet.  Jeg hadde et lite håp om at denne fantastiske kjolen skulle ha dukket opp der på forunderlig vis.  Men det var den ikke.  Den svarte fløyelskjolen som er blitt moderne igjen hang ikke der heller.  Den var blitt litt trang for ett par år siden, og ble donert til Fretex sammen med den midnattsblåe kjolen jeg følte meg som ei prinsesse i - eller dronning.  Hvorfor leverte jeg de? Sliten lukket jeg stille skapdøra.  

Ikke mye som minner om at det snart er jul i heimen. Ikke noe julepynt eller røde gardiner.  Det henger en julenisse på veggen ved inngangsdøra og en av sypressene i innkjørselen har fått ei lyslenke, det er alt.  Og jeg som er så glad i å pynte og stulle til jul.  Men i år har jeg ikke funnet overskudd eller tid.
Julekaker. Jeg som hadde ti tolv og opp til 17 slag.  Så langt i år har jeg ei formkake - og den er det Gamle Gubben Grå som har bakt.   Og så står det et prefabrikert pepperkakehus ferdig montert på sjenken og venter på pynt.  Det har snart ståttslik ei uke.  
Julegaver skulle jeg i år fikse i god tid.  Skulle satt meg ned ved PC med et rødvinsglass og fikse det raskt og uten stress i slutten av november.  Slik gikk det ikke. November bare kom - og gikk utrolig raskt i år.  Jeg har kjøpt en gave. Det er til den ene grandnevøen min.
Har et halvferdig strikkeprosjekt som kanskje blir julegave til ei tante-jente, hvis det kan leveres uten garn, pinner og oppskrift på hvordan hun selv kan gjøre det ferdig....
Har og et foto-bok-prosjekt so muligens kan bestilles innen fristen for å få levering før jul. Skal bare ta den siste finpussen......

 

Hønefoss, norges svar på Venezia....

I gårsdagens kommunestyremøte hadde MDG-mannen en interpellasjon (altså spørsmål til Ordfører) om Ordfører ville be Rådmann utrede elektrisk by-ferge i Hønefoss.  Svaret fra Ordføreren, som denne kvelden var representert av Varaordføreren,, eller Ordfører 2 som jeg pleier å kalle han, var "Nei, nei og atter nei.".
En grunn til Ordførerens litt krasse svar var muligens at MDG-mannen også hadde levert dette forslaget som verbalforslag i budsjettbehandlingen forrige torsdag, og da hadde det blitt nedstemt av kommunestyret 42 mot 1 stemme.  Men ideen er god - den trenger muligens bare litt modningstid oss litt sidrumpa og trege Ringerikspolitikere.  Og da kan det hende at den modningstiden bør være litt mer enn 5  dager....

For tar man en liten kikk på kartet, er det utrolig mye vann.  Sammenhengende vann.    Elvestrekningen har i hovedtrekk et meandrerende løp og er en av de mest vannrike i Norge. Meander er en vid sving i et elveløp i flatt landskap. De oppstår som følge av vannets tendens til å renne i spiral når det renner langsomt og uhindret på svakt skrånende underlag.  Så med en vannrik, elv som svinger seg i store buer rundt i byen, burde jo alt ligge til rette for en by-ferge.  Man skal ikke på refleks stemme ned alle forslag bare fordi de kommer fra MDG:.

I gamle dager, var Storelva trafikkert av dampbåter. Disse ble etter hvert erstattet av motorbåter, men da tømmerfløtningen avtok på 1950- og 1960-tallet forsvant båttrafikken.  DS Kong Ring var første dampbåt  som ble bygget i Norge. Skipet ble bygget på Øya i Hønefoss og sjøsatt  ved Tippen den 9. juli 1837Båten skulle brukes til å frakte tømmer, varer og mennesker på elva og i Tyrifjorden.  Tenk så flott om vi kunne fått ny ferge på plass  før 200 års jubileet for sjøsettingen av DS Kong Ring. Et mål som burde være oppnåelig. Da har vi nesten 20 år på oss.  
Dagens eier av Øya er jo en "Handlingens Mann" og er kanskje litt lettere å få med på laget enn sidrumpa lokalpolitikere. 

Kanskje skulle man og tenke en litt lengre strekning enn det MDG skisserer i sitt forslag.  
Hva med å starte fergeturen ute ved næringsparken på Helgelandsmoen og Ringeriksbadet.?  Badebåt høres kult ut.  
Neste stopp kunne være ved Busund.  Det bor noen mennesker der og, også er det vel noen verneverdige frosker hvis jeg har forstått MDG riktig..
Fra Monserud er det ikke lange biten opp til boligfeltet, det nye kjøpesentret og arbeidsplassene på Hvervenmoen, og en rask joggetur opp til sykehuset.  (Da tenker jeg helst på de ansatte og besøkende, og ikke på pasientene.) 
Eikeliområdet får sitt stopp, og Benterud og den nye skolen sitt.  

Så må vi selvsagt ha Rådhusbrygga, så politikere og ansatte kan bruke båt til møter og jobb.  
Neste brygge ves andre siden av Kvernbergsund Bru, da er du nederst i Storgata. Så følger Sjongslunden, Høgskolen, og stadion området mad Hønefoss arena. Båt til kamp er sikkert en god ide for HBK supporterne i Fosseberget. 
Kragstadmarka  blir plutseligknyttet sammen med Pettersøya og  den nye flotte kirken vår med kun ett fergestopp. og ville føles mer sentrumsnært.


Så må vi jo ha et fergestopp på historiske Tippen, stedet der det første dampskipet som ble bygget i Norge ble sjøsatt. Før ferga avslutter sin tur opp Storelva ved Gladtvedt brygge med Gledeshuset og rett ved Nordre torg og Nordsia. 

Og, det med Norges svar på Venezia var kanskje litt overdrevet. Det er forskjell på Kanal Grande og Storelva.  Men hva skriver man ikke for å få lesere til bloggen? det er overskriften som trekker lesere...

Ord er viktige...

I går var jeg på kommunestyremøte.
En av sakene som skulle opp var bosetting av flyktninger.  Altså hvor mange flyktninger kommunen skal bosette til neste år.  Forslaget var på beskjedne 35.og debatten sto om det tallet skulle være med eller uten familiegjenforening.  
Grei problemstilling, og i grunn grei debatt.  

Men han ene innvandrermotstanderen i Frp klarte å irritere meg så kraftig at jeg måtte en tur opp på talerstolen.
Jeg nølte litt med å gi tegn på at jeg ville ha et innlegg.  Jeg regnet med at Varaordføreren som ledet møtetville bruke klubba, eller i det minste kommentere på sin litt syrlige måte, men den gang ei.  

Fremskrittspartiets representant brukte konsekvent og bevisst ordet immigrant i stedet for flyktning.  Også når han leste opp forslag til vedtak hadde han endret ordlyden. 
Det er en forskjell på immigranter og flyktninger. Det vet Fremskrittspartiets representant utrolig godt.  
Det og konsekvent bruke feil ord er en manipuleringsform som er kjent,  Det burde Varaordføreren ha slått ned på. 

I disse julebordstider......

Tenkte jeg skulle komme med noen gode råd til alle de, som i likhet med meg har passert 40 for ikke å si 50, og som nå skal på årets store "Happening", JULEBORDET. Det kan tenkes at ikke alt er like lurt - eller like kult som da vi var unge en gang i forrige århundre.  

Før du drar hjemmefra, husk å spis
Enten du skal på julebord på en fredag etter en slitsom arbeidsdag, eller etter en stressende lørdagsformiddag hvor du har vasket huset, handlet, levert ungen hos barnevakt, så husk og spis.  Ja, jeg vet du helt sikkert får mat, masse mat på julebordet.  Men før du kommer så langt som til maten, får du mest sannsynlig også i deg en  god del drikke.. 
Jeg  hadde dårlig tid en gang mellom avsluttet arbeidsdag og start på det store julebordet, og tenkte at siden jeg er ei diger dundre på over hundre, trengte jeg mer tid på styling enn spising.  Så jeg byttet ut den litt trauste Grandiosaen med ei flaske musserende som jeg tok med meg i boblebadekaret.  Etter en halvtimes bløtleging, fortsatte jeg og nippe til den sprudlende mens  jeg sminket og  sparklet meg etter alle kunstens regler. 
Innen kollegaen med mann kom for å plukke meg opp var flaska mindre enn halvfull, og jeg var i utrolig godt humør. Kul og vittig er jeg selvsagt støtt, men denne kvelden overgikk jeg virkelig meg selv.  Jeg eide festen.  
Men det var ikke så kult da en kollega, litt sånn perifert i bedriften, ønsket en seriøs prat. Jeg er jo tillitsvalgt på høyt nivå, det var denne kollegaen  og, og hun ville prate om noen omorganiseringer.Hodet mitt var liksom ikke der... 
Ikke var det så kult dagen etter heller, da jeg kom på at jeg hadde gått bort til Administrerende Direktør og rost talen han hadde holdt. Greit nok, hvis ikke ærlige meg hadde avsluttet med "Jeg er virkelig overrasket at en tørrpinn som deg kunne holde en så vittig tale."

Noe av den samme følelsen hadde muligens en langt yngre kollega av meg for noen år siden.  Det var og et fredagsjulebord. Vi hadde hatt en svært så slitsom arbeidsdag, og da vi møttes igjen noen timer etter endt arbeidsdag hadde nok hun også nedprioritert å spise til fordel for litt å drikke, med eller uten boblebadekar.  Hun sto og roste vår kvinnelige leder og hennes valg av en svært fiks og litt dristig kjole.  "Du ser ikke ut som om du er en dag over 50" sa hun gjentatte ganger til sjefen.  Det hadde hun helt rett i.  Men nå må det legges til at sjefen heller ikke var en dag over 50, men fremdeles i midten av 40 årene......

Vorspiel kan være gøy.
Jeg vet om en gjeng barnehageansatte som hadde vorspiel før de skulle på et større julebord. De hadde ordentlig vorspiel.  De hadde også bestilt litt mat fra et firma som leverte tapas. Han som skulle levere maten hadde med seg sin 14 år gamle sønn som bærehjelp, og så skulle guttungen få tjene noen kroner.
Førskolelærere på 40+ som klyper 14 år gamle guttunger i rompa og kaller dem lammekjøtt er ikke kult. #metoo.

Julebordet er tenkt å være en hyggelig sammenkomst. God mat, godt drikke og hyggelig stemning.  
Selv om du kun drikker den ene gangen i året , betyr det ikke at du bør helle nedpå som om du var russ igjen. Ta det pent og få en triveligere kveld.  Det er lov å roe ned drikkingen før du har spydd utover hele deg. 
Du er fortsatt gift selv om du tar av gifteringen etter middagen, og de fleste kollegaene dine vet godt at du er gift og kjenner kona di.
Det er koselig om julebordet er et hyggelig minne  - også mandag morgen. Jeg har hørt om et julebord som endte i 2 skilsmisser, 2 anmeldelser og 4 oppsigelser.  Det er ikke gøy.

Barmaid stands behind bar mixing drink for client; Shutterstock ID 152894120; PO: aol; Job: production; Client: drone

Når du er på julebord på hotell, restaurant og bar, så er det noen som er på jobb i de samme lokalene. De er på jobb for at du skal få en fin kveld.  De har laget maten, dekket bordet og pyntet lokalet.  De serverer deg . og rydder etter deg. En av de er Datteren min.
De fortjener at du behandler dem med respekt.
De synes ikke du er særlig sjarmerende etter førtiåtte akevitt. Du får heller ikke servering i baren hvis du har knekk i knea som Jahn Teigen.  Det er lov å bestille varer i baren på en normal måte. Bartenderen har ikke behov for at du spytter ut bestillingen din så han får en dusj av spyttet ditt i ansiktet.  <de flest edusja før de kom på jobb, og alle føler for en dusj etter at de kommer hjem. 
Bartendere og servitører er edrue, og på jobb.   De synes ikke det er kult at du prøver å sjekke dem opp, eller at du klyper de i rompa når de rydder vekk rotet ditt.
De bryr seg ikke om du har "jobba i bransjen", er advokat eller kjenner regla. Er du pære full får du ikke servering.  


Turn out the lights. The party is over. They says that all good Things must end.  Lett`s Call the night.  The party is over and tomorrow starts the same old thing again.....

Villie Nelson.

Det er smart å vite når det er på tide å dra hjem, og gjerne lurt å ha en ide om hvordan du har tent å komme deg hjem før du drar hjemmefra.  Du behøver ikke være siste person som forlater lokalet.  Det er lite trolig du går glipp av noe som er verdt å huske om dun tar taxi hjem før du sovner. 
De hjemme, enten det er mannen din eller ungene, setter nok pris på om du kommer hjem "for egen maskin", og ikke at det er en kollega som ringer og ber dem hente ei som sover på toalettet badet i sitt eget spy.

Noen avslutter julebordet på legevakt og røntgen.  
Vi som jobber på skade-brudd-avdelingene er i likhet med de som serverte deg for noen timer siden ikke en del av festen, men derimot arbeidstagere på jobb.  Vi vil heller ikke bli kløpet i rumpa, befølt på puppene eller ha verken kyss eller klemmer av overstadig berusede mennesker som stinker fyll og gammel spy. 
Og om vi ber deg ta av deg klær, det være seg bukser eller skjorter, er ikke det fordi vi sikler på kroppen din og har noen erotiske baktanker.
Hvis du har danset på bordet eller sklidd rundt på glatt-isen med stiletthæler er det ikke vår skyld om du har brukket ankelen. Ankelen blir ikke noe mindre brukket fordi om du truer oss med juling.  Vi er der for å hjelpe deg, og det gjør vi gjerne. Det er jobben vår. Men det gjør ikke noe om du samarbeider litt.  

Ha en fin julebordsesong alle sammen.

 

 

.
 


 

Vi har snakket om det før, ikke sant?

Jeg kommer til å være på veien hver dag i vinter. Jeg kommer til å avpasse farten etter forholdene, og sjelden kjøre over fartsgrensa.  Og jeg kommer til å være foran deg.  Dette har vi snakket om før.
Og du, jeg kjører ikke noe raskere eller bedre om jeg ikke ser veien.  Så slutt og sett fullt lyset på i bakruta mi så alle speilene mine kaster lyset tilbake i øynene mine.  
Det er kult med stor bil med firehjulstrekk.  Man føler seg lett som "King on the road".  Jeg vet det.  Jeg har kjørt slik bil jeg og. En diger Mitsubishi l200.  Det er vinter-bil det! Jeg pendla Krøderen Hønefoss til alle døgnets tider og på all slags føre.  Det gikk så grevling og rådyr spratt.  Men jeg ville aldri ha brast forbi biler i bakken mellom landbruksskolen og krysset inn til Åmot.  Du veit, i 40-sona, mellom de to fartsdumpene der du spant forbi meg i dag morges.  
Ikke synes jeg du er kul selv om du ligger på hornet når du freser forbi meg i 60-son rett over grensa til Øvre Eiker.  Hørte du, jeg hadde horn på bilen min jeg og, og kunne tute like bra som deg.  

I dag var det greie kjøreforhold.  Jeg lå stort sett i fartsgrensa.  Men bremset ned litt ved Ask, da et rådyr plutselig var mellom bilen min og bilen foran meg.  Det var da du blinket irritert med lysene dine første gang.  Så du ikke rådyret fordi du irriterte deg over de røde bremselysene mine?  
Ok. Du har dårlig tid.  Du forventer effektivitet og driter i et rådyr eller to. Skauen er full av firbente skapninger.  Greit ser den.  Men hvis du ikke kjører ordentlig bil, altså trailer eller en skikkelig stor bil, som en Mitsubishi l200, veit du hvor mye skader, plunder og heft et rådyr kan skape på en bil?
Jeg prøvde med en Seat Ibiza Soul en gang.  Bilen var selvsagt kjørbar etterpå.  Men det ble noen lapper på lakk og lykter.  Ja, selv en skabbete rev og en halvblind grevling kan lage skader på en bil, for ikke å snakke om en velvoksen elgokse.  Have been there have done that. 

Jeg har og ligget ti minutter bak skjemaet og har forsøkt å ta igjen det tapte med gassen i bånd, femte gearet inne og effektiv kjøring like mye i venstre som høyre fil på landeveien.  Jeg har hatt førerkort i 33 år, og i mange av de kjørt rundt 50.000 km i året. Jeg har skrensa ut av veien og rullet kast i kast nedover en skråning før bilen min, en WW1300, ble liggende på taket.  
Jeg har kjørt ut av veien, truffet en diger stein, så bilen ble kastet opp i lufta, møtende trafikanter så bånnpanna og understellet på bilen  min, før den landet nesten ute i veibanen igjen, men med et hjul mindre.  Ford Escort stasjonsvogn. har ikke vinger.  Jeg har krabbet så og si uskadd ut av begge bilene, men vet at jeg hadde flaks - begge gangene.

Jeg har vært første mann på ulykkesstedet tre ganger. 
En bil full av ungdommer som noen kilometer før hadde kjørt forbi meg og jentegjengen på tur.  Vi nådde de igjen rett bak en sving. Der hadde de parkert godt inne i en bil med campingvogn.  Dødsulykke. Vi og de var i 20 årene.  Heldigvis kom det raskt flere som kunne hjelpe.
Godt voksent ektepar traff en elg rett foran meg en tidlig søndag jeg kjørte hjem fra nattevakt.  Dyr streifer i grålysningen.  Elgen ble skadet, men løp videre. Tilbake satt et sjokkskadet  ektepar med kuttskader i ansiktet og en knust frontrute.  Det tar litt tid før ambulansen er på plass, små kutt i ansiktshud gir raskt mye blodsøl mer enn blodtap. Men blodsøl hjelper lite på sjokk...
To biler traff hverandre front mot front, og en av dem havnet videre ut på åkeren. Plunder og heft. Jeg hadde dårlig tid til å rekke jobben.  Men, jeg hjalp en av dem ut av bilen, og tok vare på han til ambulansen kom. Det gikk bra med begge sjåførene.  De trengte bare en sjekk på sykehuset.  Jeg kom litt for sent på jobb, men var på plass før de nådde sjekken på røntgen. 

I dag, mellom Hokksund og Krokstadelva nådde jeg igjen en bil som kjørte i mellom 40 og 50 på den strekningen. Det er i det minste 60-, delvis 70 og muligens 80sone på den strekningen.  Jeg satt ikke på fullt-lyset i speilet hans, jeg gjorde ingen hasardiøs forbikjøring og jeg la meg ikke på hornet. Jeg lå bare stille og rolig og kjørte bak han.På de 7,6 km sinket han meg med ca 1 minutt.  Det gikk greit. Jeg rakk frem til Drammen i god tid.  

Hvis du ikke har kalkulert inn at du kommer til å ligge bak meg hver dag i hele vinter, så bør du kalkulere inn det minuttet fra nå av.  For husk, jeg kommer til å være ute på veien foran deg hver dag i hele vinter.

 

 

 

 

Sove lenge.....

Jeg har vært turnusarbeider hele mitt voksne liv, og en av fordelene med det er at jeg ikke må opp og ut grytidlig  hver eneste hverdag.  I disse årene har jeg alltid hatt et triks når klokka ringer litt for tidlig og jeg bare har hatt lyst til å bli liggende der under dyna.  Jeg har telt opp hvor mange dager det er til neste gang jeg kan sove litt lenger.  
Med en turnus hvor jeg maks har hatt 1-2 uker med "bare" dagvakter i løpet av en turnusperiode i mange år , har det vært toppen 4- 6 dager til jeg kan sove lenge.  I dag, en av de svarteste november-morgenene var det ekstra tøft når klokka ringte 05.30, så jeg begynte mitt gamle knep.
Jeg må stå opp i dag, torsdag.  Yngste Sønn skal på jobb, og jeg skal til Drammen.  
I morgen fredag er det dagvakt, og Yngste Sønn må på jobb.
Til helga er det dagvaktshelg, så da må jeg også opp tidlig.
Hele neste uke må jeg vel opp å kjøre Yngste Sønn,
Neste lørdag skal jeg ut til Mamma. Pleier å ta det fra morgenene av.
Neste Søndag er det innvielsesgudstjeneste i den nye kirken. Dit vil jeg, Men det er jeg sikkert ikke alene om. Så det er sikkert kjekt å være tidlig ute.
Så blir det en ny uke med kjøring av Yngste Sønn....
....La meg se.... Det blir 17 dager til jeg kan sove lenge uten tanke på vekkerklokke....
17 dager... Liten trøst i det gamle knepet....

Det store VI.... (leses jeg)

"Hvem av OSS skal kjøre Yngste Sønn på jobb i morgen" spurte jeg Gamle Gubben Grå i går kveld.  Jeg lå søvnig under pelspleddet på sofaen i stua.  "Nei..." det må vel en av OSS gjøre" svarte Gubben, litt distre og konsentrerte seg om boka han leste i.  
Klokka er 05.30 og vekkerklokka VÅR ringer.  Gamle Gubben Grå slår den av, og blir liggende helt rolig.  Jeg ligger også helt rolig under dyna mi.  Etter et minutt eller to dytter Gamle Gubben Grå lett i meg.  "Du må stå opp nå, skall VI få Yngste Sønn på jobb..." Så jeg står opp. Vekker Yngste Sønnen gang , minner han på at han må opp et par ganger til.  Endelig står han opp.
Klokka har passert 06.00. Yngste Sønn roper fra gangen "Skal VI gå?"  Jeg svarer ja, tar på meg støvler og jakke og begir meg ut i vintermørket.  Koster vekk all snøen på bilen, skraper vinduene og snur bilen på den gjensnødde gårdsplassen VI burde ha måkt i går. Endelig kommer Yngste Sønn og VI kan kjøre.  "Nakkerud eller bussterminalen" spør jeg. "Bussterminalen, hvis VI rekker det".  VI rakk det!! 

 

 

Høyre om...

"Den patriotiske våren" kalte partiene på ytre høyre bølgen som skulle skylle over Europa i 2017. De hadde stor tro på egen politikk etter valget av Trump, og litt senere britenes utmeldelse fra EU
"2016 var året USA og Storbritannia våknet opp. Jeg er sikker på at 2017 blir året da kontinental-Europa våkner" sa Marine Le Pen på en konferanse blant ytre høyre partier i januar. 
Slik gikk det heldigvis ikke.

I Nederland stupte oppslutningen om det høyrepopulistiske partiet før valget, og de endte på 13%, og kom ikke inn i regjeringen.
Marine Le Pen ble grundig slått av Emmanuel Macron i den andre runden av presidentvalget i Frankrike.
Høyrepopulistiske UKIP fikk 1,8 % oppslutning i det britiske parlamentsvalget, og ble nærmest utradert.

Likevel ser vi at innvandringskritiske partier stadig trekker store velgermasser. 
I Tyskland gjorde det høyrepopulistiske partiet AfD - Alternativ für Deutschland  det beste valget et parti på ytterste høyre har gjort siden krigen.
I Østerrike fikk de konservative og ytre høyre 60 % av plassene og skal stifte regjering. 
I Tsjekkia vant en businessmann valget.  En mann som blir sammenlignet med Trump og Berlusconi. En businessmann som er under politietterforskning, og lover å drive landet som sin egen bedrift.

Her hjemme fikk de blå-blå fire nye år.  Det er på tide å ta frem gode gamle Arnulf Øverland og rope et sterkt varsko.

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget å lære!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!


Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

 

 

 

 

Hysj, Mamma sover....

Ligger under pelspleddet på sofaen og kjenner hjertet som hamrer i brystet. Prøver å slappe av.  Prøver å puste langsomt inn .... og ut...inn .... og ut..... Langsomt.  Prøver å fylle lungene med luft,  Men kroppen knyter seg, musklene er spente, og pusten rask og overfladisk.  Hyperventilerer ikke. Men bruker langt fra maksimal lungekapasitet.  Mellomgulvet er stivt. Gir ikke rom for å fylle lungene.
Hunden kommer og får kos. Gamle Gubben Grå står opp uten at jeg merker han.   Ligger bare rolig under pelspleddet og forsøker å puste rolig og dypt.  Sovner .. 
Etter en time eller to står jeg opp. Dusjer og lager meg frokost.
Musklene er enda spente og kroppen føles utslitt og gammel. Føles som jeg har løpt maraton.  Hendene skjelver når jeg smører på brødskiva.  Press i brystet.  Sliten.

Det er nok nå.

Når sekundene teller....

Så har jeg vært ute og kjørt på hvite vinterveier igjen.  Og ja, jeg skjønner at det er irriterende at jeg ligger foran deg.  At jeg og "Lille Bille" ligger og sinker forrest i køa og holder fartsgrensa både i 50 sona og 70 sona.  Ja, jeg kan til og med være så ubetenksom og ligge under fartsgrensa gjennom Aronsen svingene og ned bakken ved Skjærdalen.  Men du får bare venne deg til det. For jeg kommer til å være der, foran deg, hver eneste morgen ved disse tider i hele vinter...
Jeg forstår at det er skikkelig irriterende å ha meg foran deg når sekundene teller. Det er sikkert derfor du i den store dyre suven kjørte forbi 3 biler i bakken oppover mot Fegri.   Det var ikke bare jeg som heftet deg, tydeligvis.
Og du, i firmabilen med tydelig logo, som freste forbi meg ved Sandaker mens du lå på hornet. Du som hadde måttet ligge bak meg gjennom svingen og ca 400 m, Hvor mye tid vant du egentlig på det?  Jeg nådde deg jo igjen i første lyskryss nede i byen, og lå bak deg gjennom 3 lyskryss og oppover Hønengata. Jeg lå bak deg helt til du blinket inn til Asbjørnsensgate og arbeidsplassen din.  Jeg antar du vant toppen 2 sekunder på den forbikjøringa.  Var de to sekundene så viktige?
Du var litt treig med å starte opp når det ble grønt i krysset ved Tippen, og sinket meg i 2 sekunder. Så da er vi skuls. 

Jeg klarte det!!!!

Utrolig stolt av meg selv i dag.
Jeg har alltid hatt problemer med å si NEI, og har mer enn engang strukket meg lengre enn det greit er for å løse problemstillinger som har dukket opp.   Det være seg ekstra arbeidsoppgaver, verv eller ekstra vakter.  Jeg har alt for lett for å si JA når noen spør.
Selvsagt skal man stille opp.  Selvsagt skal man være med på å dra lasset. Men ikke alltid. Ikke når du burdesagt nei. 
Det er ikke mange dagene siden jeg satt i en bil og var skikkelig forbannet på meg selv fordi jeg hadde sagt ja til litt mer enn det jeg mente jeg kunne klare.
For tiden er jeg utrolig sliten.  Jeg vet at jeg balanserer på en tynn line, og at det bare skal et lite feiltrinn, litt for mye belastning, før jeg enten faller av lina eller hele lina ryker.  

Men i dag klarte jeg å si NEI. 
Jeg trodde det skulle gi meg dårlig samvittighet.  Med en ekstra anstrengelse - eller to, hadde jeg sikkert klart å få det til på et vis.  Men jeg fikk ikke dårlig samvittighet.  Jeg følte forundret etter. Niks. Det føltes bare godt.  
For en gang skyld hadde jeg tatt mer hensyn til meg selv enn til alle andres behov.  

På vei tilbake til løsarbeidersamfunnet

- Noen kaller dette det nye arbeidslivet, men dette er ikke nytt. Før kalte vi det løsarbeidersamfunnet, og dit skal vi ikke tilbake, sa Jonas Gahr Støre i sin 1.mai tale på Youngstorget 1, mai 2017

Men som alle vet, Gahr Støre har liten makt til å påvirke utviklingen i norsk arbeidsliv.  Det er det Erna Solberg og de blå blå som gjør.  Og de har aldri hatt vanlige arbeidsfolk ve og vel i tankene.  Når man hører utsagn som "Fast jobb er for tapere" og andre idiotiske utsagn, så forstår man at dette er uttalelser til folk som ikke vet hva de snakker om.

Her om dagen snakket jeg med en ung arbeidstaker i det trygge og gode offentlige helsevesen.  Hun hadde noen forræderske tårer i øyekroken som hun forgjeves prøvde å blunke vekk da jeg kom inn i rommet.  Tårer på jobb er  noe som krever en liten samtale for å finne ut årsaken og se om det er noe jeg kan gjøre med årsaken til tårene.  Denne dagen skyldtes tårene rett og slett at begeret bare rant over og tårene måtte ut.  
En forholdsvis liten ting hadde utløst tårene, men den bakenforliggende grunnen var at vedkommende var så utrolig sliten - og litt frustrert.

Hun var en av de som er ansatt i 0% stilling.   På sin arbeidsplass er hun en av fem 0% stillinger, og hun vil så gjerne vise seg frem slik at hun kanskje om ikke alt for mange år kan få i det minste et vikariat. Derfor hadde hun som de fleste 0 % sagt ja hver gang arbeidsgiver hadde spurt henne om å arbeide,  
En liten titt på timelistene viste at hun som altså er ansatt i en 0% stilling hadde arbeidet 120% stilling den siste måneden.  
Nå hadde nok et JA gjort at planene for helgen måtte forandres, og når hun så på slutten av en lang og krevende arbeidsuke ble pålagt noen flere arbeidsoppgaver for at arbeidsgiver kunne være sikker på å få most ut siste rest av overskudd før hun aller nådigst ble  innvilget henne hele 47,5 timer med helgefri, kom tårene.

På 1800-tallet var det mange som var registrert i folketellingene som løsarbeidere. Løsarbeidere hadde ikke fast arbeid, men tok på seg arbeid der det var behov for arbeidskraft. Og måtte gå fra gard til gard for å spørre etter arbeid.  Er det et slikt samfunn vi vil tilbake til?
Et samfunn hvor arbeidstakere er prisgitt arbeidsgivers good-will,  

Tilværelsen er prekær for midlertidig ansatte, tilkallingsvikarer og frilansere mens de har arbeid også, ifølge Guy Standing, professor i utviklingsstudier ved University of London. Permanente løsarbeidere må hele tida jage etter neste jobb, skillet mellom arbeid og fritid utviskes, utryggheten og stresset rår. 
Det er dette arbeidslivet det offentlige helsevesen i stor grad tilbyr nyutdannede radiografer i dag. 
Synes vi som startet i yrket for 25 til 30 år siden at dette er ok?
Vi som kunne velge og vrake i stillinger og tok fastansettelse i 100% stilling som en selvfølge. 

Ok. Jeg vet at det er den blå-blåregjeringen som har skylden.  Det er de som endret arbeidsmiljøloven og åpnet for økt bruk av midlertidig ansettelse. 
Men de blå-blå har ikke pålagt deg som arbeidsgiver og benytte deg av muligheten.  
DU som leder kan si at på min arbeidsplass har vi ikke 0% stillinger som i realiteten dekker over for  lav grunnbemanning.  
Du kan gjøre det selv om hun lederen i den andre gangen, butikken ved siden av din i senteret eller konkurrenten på andre siden av byen vaser rundt i ansatte uten fast stilling.  
Det er ditt valg - Du bestemmer.
 

 

Ulv ulv....

Mange kjenner historien om gjetergutten som ropte ulv, ulv uten at det var fare for buskapen.  Det er en av kloke Æsops gamle fabler, og har relevans også for dagens saue-bønder. 
Det kloke gamle Æsop ønsket å lære oss var at man ikke skulle bruke de store overskriftene og de fete typene uten at det virkelig var grunn til det, og der har sauebøndene og andre krenkede bønder noe å lære.
For når man sier at man føler seg krenket av at det er en tegning av en ulv på en pappkartong, ja da er man i beste fall lett-krenkelig.  En annen mulighet er at man bruker ordet "krenket" litt for lett. 
Ordet krenket betyr ydmyket.  Hvem kan bli ydmyket av en blodrød ulvetegning på en pappkartong?
Ydmyke er synonymt med vanære, Å si at man er vanæret av en trykk på en kartong, ...

Vi lo oss skakke av muslimer som følte seg krenket av at noen tegnet deres profet. 
Men føler selv at vi blir vanæret av en trykt ulv på en pappkartong med ku-melk.  

Da jeg første gang hørte om ulven og Tine og krise, forsto jeg ikke sammenhengen.  
Hva var galt med en ulv på en melkekartong? Og, ja. Som mange andre nordmenn har jeg bondeætta inne.  Født og oppvokst på gård- med sau.  
Når jeg forsto sammenhengen, ble det bare for dumt.  
Ulven finnes. Og han spiser ikke sau på den tegningen. 
Sauebøndene kan ikke mene at ulven skal ta samme veien som negerne og indianerne og fases ut av den norske virkelighet?

Jeg kan forstå at bøndene kan føle det malplassert med en ulv på en melkekartong fra Tine, bøndenes eget meieri.  
Jeg kan være enig i at det kanskje ikke var det smarteste ledelsen langt der unna gårder og sauer har funnet på.
Men spar ordene krenket, ydmyket og vanæret til det virkelig er grunn til å bruke det.

 

Søndagstanker....

Noen ganger orker man ikke fortsette reisen.  
Sommeren og livets høydepunkter er over. Løvet ligger vissent og dødt rundt deg.
Man trenger noe å lene seg til, en trygg og fast mur som kan stå som en klippe ved ens side.

Det kan se mørkt ut.
Sola synker bak åsen og snart er alt svart.

Du er bare stor, tykk 
- og dum. Uten hode og hjerne.
Du vet det. Du har hørt det mange ganger før

Men det finnes et sted
Et eventyrlig sted 
Inne i deg selv
Hvor du vet at du langt fra er dum
Du har hode - og hjerne-
Solnedganger er fantastiske fargespill
og etter mørke venter en ny dag.
Du har hatt din hvil ved muren
Løvet er blåst bort
og du kan fortsette reisen

#filosofi  #nårlivetertungt  #duerfantastisk

 

Har jeg Meticillinresistent Staphylococcus aureus?

 

Meticillinresistent Staphylococcus aureus.  eller MRSA som man sier for enkelthetens skyld, er gule stafylokokker som er motstandsdyktige mot viktige typer antibiotika. Ett av disse er meticillin Da kalles bakterien MRSA. 
Når bokstavene MRSA lyser mot oss på henvisningen er vi på røntgen raske med å pakke inn utstyret vårt i plast og ta på oss beskyttelsesutstyr. MRSA er en bakterie vi ikke ønsker at skal spres i norske sykehus. Ikke fordi MRSA er en fryktet bakterie for ellers friske personer, men fordi det kan være gi alvorlige infeksjoner for pasienter som allerede har svekket immunforsvar.  Og antibiotika resistente bakterier er ikke så lette å bli kvitt hvis de først har dukket opp..

Vi behandler alle pasienter som om de skulle ha MRSA hvis de er i risikogruppa for å være bærere av MRSA frem til de har blitt testet og man har fått avkreftet at de har bakterien. :  Det vil si at de i løpet av de siste månedene har vært i land utenfor Norden og der har vært  innlagt på sykehus, fått omfattende undersøkelse eller behandling ved et sykehus, arbeidet i sykehus, barnehjem eller flyktningleirer. 



Vi som arbeider i sykehus  skal testes for MRSA når vi har hatt nær kontakt med MRSA-positive uten å bruke beskyttelsesutstyr. Som regel er dette tilfeller hvor man først i etterkant blir klar over at pasienten har MRSA:  Det er jo ikke alltid pasienter som blir lagt inn for lungebetennelse husker å fortelle at de var innom et sykehus i syden og tok røntgen av en forstuet ankel for 8 måneder siden med en gang de blir innlagt på sykehuset.

Tidligere denne uka fikk jeg greie på at jeg hadde behandlet en slik pasient, og at jeg måtte testes for å sjekke at jeg ikke var blitt bærer av de fryktede basillene.  
I dag kom sjefen og sa at dama fra HMS seksjonen var på huset slik at jeg kunne gå og bli testa.   Så da ble det tatt prøver fra nese, svelg og et sår jeg har på tommelen (rispet meg litt med en kjøkkenkniv her om dagen da jeg laget middag.) Nå er prøvene sendt til dyrking. Og på tirsdag får jeg svaret på om jeg kan fortsette å arbeide i hvitt de neste ukene.  Blir en helsearbeider bærer av MRSA så får man ikke arbeide med pasienter før man er testet og fri for bakterien. Det er jo litt dumt hvis vi vandrer rundt og smitter sårbare pasienter.

Jeg er ikke så veldig engstelig eller redd.  Bakterien går det an å bli kvitt hvis jeg skulle være så uheldig.  Men selvsagt  er jeg litt spent på prøveresultatet.

#mrsa  #stafylokokker #smitteforebygging

 

Julegaveønske......

Litt over klokka 7 i dag tikket det inn en sms fra Datteren. 
"Forslag på julegaver til deg og pappa, og brødrene...og resten av slekta mottas."   Så som den gode mor jeg er,måtte jeg jo svare på den meldingen.  Jeg sendte henne bilde av disse to fra Villa Nostalgi.

De vil passe utmerket i stua vår som er holdt i hvitt og gull - og ja, teksten den passer den og....
#julegaver #villanostalgi #jeger best

På Nakkerud før 6, sier du? Ingen problem....

04.30.  Bip Bip Biiip.
Jeg stønner lavt, ser bedende bort på Gamle Gubben Grå.  Du kunne ikke tenke deg...Han vet hva jeg skal spørre om. Svarer søvnig nei, snur seg, slipper en promp og kryper bedre sammen under dyna. Jeg sukker en gang til og kreker meg ut av senga.
Kjapp tur på badet, og så roper jeg opp trappa. "Klokka er snart 5. På tide å stå opp."  Yngste Sønn svarer søvning "Ja..."
Etter et par påminnelser til kommer han seg opp. I felleskap skraper vi is av bilen og så er vi på vei.
Heldigvis er det bedre kjøreforhold i dag, og veien er nesten tom for trafikk.  Vi rekker Nakkerud før 06.00 med god margin.  
Yngste Sønn blir satt av, og jeg kan kjøre hjem,  Ankommer hjemmet 06.30.  Da pleide jeg å stå opp før...  Tar en dusj, syeller meg, rekker frokost før jeg begir meg på jobb.
I går kveld var det Datteren som trengte transport hjelp - og jeg kjørte.  
Hva gjør vi ikke for disse "barna" våre.

Unskyld meg....

Snø i går og regn i natt.  Bakken hadde fått et tykt lag glasur i løpet av natten.  Icing eller marengs dekket bakken og knaste godt når vi gikk på områder med litt snø under glasuren. Der det ikke var nok snø, var det bare glasur - eller is. 
Jeg hadde et par gleppe-tak på parkeringsplassen, men rundet hjørnet i fin stil.  Så, like ved inngangsdøra til Hoved-vestibylen på sykehuset, mistet jeg fotfeste og datt over ende.  Selvfølgelig. Typisk meg.  
Det var ingen som så meg, så jeg forsøkte så raskt som mulig å komme meg opp i stående stilling.  Jo raskere jo bedre.  Det er nok historier om mine mange fall. Jeg behøver ikke bidra til flere. 
Men det var ikke så lett.  
Jeg er som kjent ei diger dundre på over hundre, så jeg er liksom ikke så veldig grasiøs.. På grunn av mine mange skavanker, er det heller ikke alle bevegelser som kan utføres. Når jeg satte tyngden på bena, skled de, det var umulig å finne feste.. Etter to mislykka forsøk ble jeg sittende på  rompa og tenke. Jeg burde hatt noe å dra meg opp etter, eller støtte meg til.
Skulle jeg krabbe meg bort til blomsterbedet og forsøke å dra meg opp etter buskene der?
Det kunne muligens gå. Jeg vet at det er ikke det helt store  støtteapparatet jeg trenger, men siden knærne ikke fikser å løfte hele dama uten ordentlig feste var det verdt et forsøk.
Men det fristet ikke å krabbe rundt i blomsterbedene ved hovedinngangen..
Da fikk jeg øye på en mann som kom rundt hushjørnet.  Jeg svelget litt mer stolthet, og ropte til han "Unnskyld? Kan du hjelpe meg?" En hjelpende hånd hadde vært bra.  Han så i min retning, men så snudde han ryggen til meg og låste seg inn døra til psykiatri-bygget.  Jeg hadde problemer med å tro mine egne øyne.  Men jeg trengte virkelig hjelp og skrek med litt kraftigere stemme: "Hei! Kan du være så snill å hjelpe meg?"  Men han så ikke på meg, bare fortsatte inn døra.  Vantro kunne jeg følge bevegelsene hans gjennom glassveggen.  Han må ha sett og hørt meg. Men han hjalp meg ikke.  

Nå ble jeg sint. Og når man blir sint får man uante krefter.  Jeg akte meg bort til snø og skarefeltet ved blomsterbedet.  Plasserte bena så godt jeg klarte i bakken, dyttet hendene gjennom den centimeter tykke skaren og dyttet meg opp med baken i været.  (Må ha vært litt av et syn)  Og i det neste person kom rundt hushjørnet, var jeg oppe i stående stilling og bega meg forsiktig mot redningen og inngangsdøra. Buksebaken var våt og hendene såre etter å ha blitt dyttet gjennom skaren.  Men jeg reddet meg da til slutt inn på sykehuset.
Men vi var på et sykehus.  Du som låste deg inn på psykiatribygget må være ansatt på sykehuset siden du hadde nøkkel. Likevel valgte du å ikke hjelpe meg. Jeg er ganske lett å få øye på med min ruvende kropp.  Jeg var ikledd ei knall rød boblejakke, og jeg har en kraftig stemme som pleier å bære godt.  Jeg pleier heller aldri å ha problemer med å gjøre meg forstått .Er vi så opptatte av vi og vårt at vi ikke ser medmennesker som trenger en hjelpende hånd?

Kjører som ei kjerring.......som har vært ute en vinterdag før.

Bildet er lånt fra nettet.

Etter kveldsvakt i går og kun tre timer på øret var det plutselig morgen. Metrologisk og yr.no hadde rett, og i løpet av natta hadde det blitt vinter.  Det var med  spente skuldre og stramt blikk jeg satt meg bak rattet for å kjøre gjennom snø-drevet og nattemørket for å få Yngste Sønn på jobb.  
Ingen hensikt i å bare ta den lille, kjappe kjøreturen ned til rutebilstasjonen heller.  For det første gikk vel bussen litt før vi satte oss i bilen, og for det andre skulle jeg samme vei som arbeidsplassen til Yngste Sønn og videre til Drammen.  Det var noen møter og intervju som skulle fylle dagen min.  Planlagt hjemreise var ikke før tidligst klokka 20.00. Lenge etter at det varslet mildværet og regnbygene skulle ha satt inn hvis man fremdeles forholdt seg til metrologisk og yr.

Bilde lånt fra nett

Sikten var elendig,  Det snødde tett, og det var fremdeles mørkt. Klokka var ikke 7 ennå. Snøplogene hadde en umulig jobb med å være over alt hele tiden, og kjøreforholdene var krevende.  Radioen meldte om trafikkuhell med tre biler og en trailer ved Sundvollen,  og flere utforkjøringer og trafikkuhell i distriktet.  En travel avslutning på vakta for nattevakta, tenkte jeg der jeg snirklet meg av gårde.

 bilde lånt fra nettet

.Vi kom ikke så langt før vi kom til den første utforkjøringen. Heldigvis sto sjåføren utenfor bilen, så jeg slapp å stoppe midt i nedoverbakken for å sjekke om alt sto bra til. Da hadde jeg vel enten sklidd i grøfta sammen med han, eller fått en bil eller to i hekken på bilen min.  Det er fort gjort å miste kontrollen hvis du begynner å bremse i nedoverbakkene på slikt føre.
Kjørte samme ruta til Drammen på lignende føre for ett par år siden. Da telte jeg 8 utforkjøringer eller andre trafikkuhell på veien.  

Fikk levert Yngste Sønn på jobb, kanskje litt senere enn jeg hadde ønsket, og så at med denne farten hadde jeg ikke mulighet til å rekke første møte i Drammen.  Så jeg stoppet på en matbutikk, kjøpte meg Cola, og kjørte mot kontorplassen her oppe. Har jeg ikke mulighet for å være til stede fysisk på møtet, finnes det elektroniske løsninger. Vi skriver tross alt 2017 på kalenderen. 

Bilde lånt fra nett.

I bakken, der bilen vi så hadde kjørt ut i sted fremdeles sto godt parkert i grøfta med nødblinken på, nådde du meg igjen.  Og du la deg raskt helt opp i støtfangeren min.   Over Fegritoppen og gjennom Aronsen svingen kjørte jeg nok alt for sakte for deg.  for du la deg enda tettere opp i bagasjen min og blinket desperat med lysene.  Hva det skulle være godt for skjønner jeg ikke. Du, skjønner, når jeg har avpasset faren etter forholdene og mine kjøreferdigheter, så kjører jeg ikke noe raskere selv om du ødelegger sikten min med å blende meg med fullt-lyset ditt i speilet.  Lysene dine er sterke, men de er ikke så sterke at de kan dytte bilen min fremover. Og hvis du tror jeg raskt og effektivt styrer ut i grøfta for at du skal komme raskere frem, tar du fullstendig feil.  Denne dama har det ikke med å vike for noen.   
Det kom flere svinger. Tror de er oppkalt eller Magnussen.. Og du ble hissigere med fullt-lyset.  50 i 60 og 70 sona er i grunn grei fart på dette føret.  Og det fristet ikke meg å kjøre min lille bil inn på en ubrøytet rasteplass bare fordi du har feilberegnet tiden din. Å svinge innom ei busslomme hvor skolebarn venter, og med skolebussen like bak deg, er heller ikke løsningen på det føret vi hadde i dag. 
På den første rette strekningen senket jeg farten ytterligere og la meg godt ut mot høyre. Du kom forbi meg i løpet av ett sekund mens du lå på hornet.  fikk en sleng på bilen rett før neste sving, men det kom heldigvis ingen i mot.

bilde lånt fra nett

Du synes sikkert at jeg kjørte som ei kjerring. Og, ja, jeg gjorde det.   Jeg kjørte som ei kjerring som har vært ute ei vinternatt før. 
Du skjønner, når biler havner i fjellveggen, ned skråningen eller i fronten på en møtende trailer er det sånne som meg som møter deg i akuttstua på det lokale sykehuset.  I løpet av snart tretti år i dette yrket har jeg lært meg hvor fort uhellet kan være ute.  Jeg har lært meg at det kan skje helt vanlige mennesker som deg og meg.  Jeg vet hvor store skadene kan bli - på deg, og at til tross for at kirurgene er flinke er det ikke alt som kan fikses på 1-2-3.

 

Først forsvant Lille Hoa og nå Månestråle........

Det var på begynnelsen av 2000 tallet at ordet neger skulle forsvinne fra det norske språket.  Hvis afrikanere, afro-amerikanere og andre mennesker med mørkere hudfarge enn meg føler seg støtt av ordet er det flott at det er borte. 
Men det føles litt rart at pappa`n til Pippi måtte skifte jobb, ungene ikke lengre kunne synge om Lille Hoa og det ble en person mindre på Ål stasjon.

Nå er det gamle helter som Hiawatha, Månestråle og Sølvpilen som er i ferd med å forsvinne.  Store norske leksikon fjerner nå ordet "indianer" fra oppslagsordene.  Oppslagsordet "indianer" er nå definert som et vanlig men misvisende begrep på urbefolkningen i Amerika. Morgendagens barn kan ikke leke  cow-boy og indianer, enda jeg mener indianerne som regel var de som vant de kampene når vi lekte cow-boy og indianer på 60- og 70tallet. Hva hjalp det med en kruttlappistol når "fienden" hadde både klong-spyd,  pil og bue?  Kruttlappistolen hjalp meg lite der jeg sto fastbundet til et tre mens storesøster og de andre indianerne løp hjem for å spise middag...

 


 

 

 

 

Trenger 10.000 raske før torsdag....

Jeg liker utfordringer.
Og nå har jeg en ordentlig utfordring.  Hvordan tjene 10.000 raske før torsdag? 

Min vanlige måte er å skrive meg opp på lista over ledige vakter som henger på vaktrommet på jobben. Men det er uaktuelt denne gangen. For det første, sånn når skatten er trukket fra, så måtte jeg arbeidet 50 timer overtid for å få10.000. 50timer fra nå så er det torsdag, og 16 av de timene befinner jeg meg allerede på jobb.
Dessuten var den eneste ledige vakta på den lista dagvakta dagen etter julebordet da jeg sjekket i går ettermiddag. Det er 14 dager for sent, og ikke en vakt som frister. 
Det er forresten slutten av budsjettåret og overtidforbud på jobben. All overtid må godkjennes av leder ett par hakk over mitt nivå. Dårlige tider med andre ord.
Overtid er heller ikke veien til raske enger. Får de tidligst 12. i neste måned.

Jeg skal spare deg for å komme med det vanlige dumme forslaget vi damer får når vi snakker om raske penger.  At vi bare kan selge kroppen vår.  Jeg er ei diger dundre på over hundre kilo, som for lengst har passert 50 år. Markedsverdien er ikke spesiell høy med andre ord.

Men jeg har lagt ut for salg både kaffeservise etter Gamle Gubben Grås grandtante, og de lilla asjettene vi kjøpte første høsten som samboere en gang i forrige århundre. retro er jo inn....

Hittil har responsen vært lik 0. Og tror kanskje jeg må selge alle samlingene til skrotnissen Gamle Gubben Grå før jeg kommer opp i slike summer som jeg ønsker.
Kanskje jeg skulle selge hele Gamle Gubben Grå, men det virker litt drastisk det og.... Hm. Det var en ide... Noen som vet markedsverdien på en litt nærsynt gubbe i midten av 50 års alderen?

Det var jo bloggingen som skulle gjøre meg rik!
Hadde jeg vært toppblogger hadde sikkert 10.000vært lett match.  Jeg kunne bare skrevet noen ord om outfiten min eller hvilke hudpleieprodukter jeg bruker.  Kanskje stille opp til et intervju eller lignende.
Vel, jeg byr på meg selv, så blar du opp noen lapper, kan jeg røpe både skonummer hvor jeg har kjøpt den røde boblejakka mi eller hvilke hudpleieprodukter jeg har brukt i dag (den lista er i grunn veldig kort....) 
Ta i mot utfordringen, kjære sponsorer.  Jeg er ganske god til å skrive, ikke så verst til å fotografere når jeg anstrenger meg.  Gi en bunn-blogger litt kred. 
Du kommer ikke til å angre- og vips, så er jeg litt nærmere målet om 10.000 raske før torsdag

Verdens midtpunkt....

 

Noen mennesker har den oppfatning at de og deres liv er så viktig at vi andre kun blir statister i deres liv.
De forventer at vi andre alltid står parat til å trå til og møte opp, på deres minste vink.  Hvis v ikke lystrer, eller har mulighet til å stille opp, blir de sure og fornærmede.  Samme hvilke gode eller mindre gode forklaringer vi har. De har alltid en kommentar som får oss til å føle dårlig samvittighet.  Vi burde jo få det til... hvis vi bare gjorde om på våre egne planer...

Jeg har tre slike personer i min nærhet, og det begynner å bli slitsomt.  
Jeg lever selv et hektisk liv.  Fritid er mangelvare, og den brukes på familie, på hus og hjem og på rekreasjon. 
Med alle mine vondter har jeg behov for innimellom å få ladet batteriene. Ellers vil kroppen snart si stopp.  
Noen ganger er jeg avhengig av hjelp, jeg og.  Men jeg er da utrolig takknemlig, og tar det ikke som en selvfølge at andre stiller opp for å løse mine problem.  Som da bilen min fremdeles hadde blankslitte sommerdekk, den første snøen kom totalt overraskende allerede i midten av november, og jeg bare MÅTTE på et møte 70km unna.  Jeg var utrolig takknemlig for at Gamle Gubben Grå kjørte meg. Jeg hadde hatt forståelse for at han hadde hatt andre planer, og ikke hadde hatt mulighet, og da hadde jeg funnet en annen løsning. 
Så til dere som tror at deres liv, deres oppgaver og deres program er mer viktig enn alle andre, spar de flotte talene til noen andre. Gå litt inn i deg selv, og vær takknemlig hvi andre kan stille opp, ikke ta det som en selvfølge.

Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017 » Oktober 2017
Brit

Brit

51, Ringerike

Jeg er ei kjerring i sin beste alder. Skriver om livet med Gamle Gubben Grå, to tennåringssønner og ei utflytta datter. Med eller uten rødvin i glasset kommenterer jeg og ting i samfunnet som opptar meg. Er engasjert tillitsvalgt og lokal politiker. Her er det noe for en hver smak.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker