For din sikkerhets skyld....

Hver hst starter ledelsen det rlige gnlet om influensavaksinering.  Vi som arbeider i helsesektoren blir sett p som risikogruppe og fr gratis vaksine p jobben.  Og like sikkert som de i ledelsen starter maset, like sikkert tar jeg mitt standpunkt om at jeg skal i vertfall IKKE  ta vaksine.  

Jeg har bestandig (i vertfall helt til de siste par rene)  hatt lavt sykefravr.  Harr godt utviklet immunsystem og trenger ikke pfyll av medikamenter for holde meg p jobb.  (Derimot kjenner jeg et par kollegaer og ledere som kanskje hadde trengt en injeksjon med arbeidsvilje og arbeidsmoral....)  Sykefravr er en stor konomisk kostnad for arbeidsgiver, ikke rart de vil  kutte litt i utgiftene med tvangs-vaksinere arbeidsstokken...
Skulle jeg vre s heldig bli ordentlig syk, skulle jeg nyte mine 5 dager hjemme i senga med varm te og god bok med glede.  Kanskje hadde kroppen min hatt godt av en slik hvil, for jeg har alltid jobbet mye, godt over full stilling for denne arbeidsgiveren. 
Med min vanlige flaks blir jeg sikkert syk av vaksinen.  Det er jo influensavirus man spryter inn i kroppen ikke sant?  Jeg var med p utprvingen av meningokokk-vaksinen da den var p utprvingsstadiet p 80-tallet, og ble ordentlig syk med feber opp mot 40 grader.  Nei, takk!
Jeg reagerer p hjelpestoffer i vaksinen.  (Helt grei unnskyldning jeg overhode ikke har belegg for.
Jeg tilfrer ikke kroppen kunstige ting.. (Ja bortsett fra Coca Cola da...) 
Jeg tror man bygger et godt og sterkt immunforsvar ved la seg bli litt smsjuk innimellom. 
Strmmen av gode argumenter har vrt lang....

I dag tok jeg influensavaksine for frste gang.

For selv om jeg har et godt og sterkt immunforsvar kan jeg vre brer av influensaviruset og p den mten smitte alle disse dgeniktene med lav arbeidsmoral som tar ut en tredagers bare de slipper en liten nys....
Jeg kan ogs smitte pasienter som har drlig immunforsvar.  En influensa kan vre den lille komplikasjonen som gjr at pasienten fr et lengre sykehusopphold, en lengre periode som syk eller rett og slett d av komplikasjoner p grunn av influensaen jeg smittet pasienten med. Hvert r dr rundt 700 av influensa i Norge, i fjor dde 1.700.  
Jeg er hjertepasient, og derfor i 2 risikogrupper, med min flaks dobler det sjansen for noen heftige bivirkninger.
Jeg har ikke kommet meg helt etter mitt mte med veggen i januar.  Det skal ikke store pkjenningene til fr jeg er helt sltt ut.  Det er noen interessante ting som skal skje utover hsten.  Det siste jeg trenger akkurat n er bli sjuk.  

Det var gjort p en-to-tre. 
Stikket kjentes s vidt, men jeg merket ikke noe til medikamentet som ble injisert.  
Det mest smertefulle var rske vekk plasteret som holdt fast vattdotten over innstikkstedet.  (overkommelig smerte.)
N har jeg god samvittighet. 

-og skulle jeg f en ordentlig forkjlelse eller influensa kan jeg vre hjemme med verdens beste samvittighet; Jeg tok vaksinen, s kom ikke her!
 

Bestevenner....

Jeg er heldig og har mange gode venner. Mange av de har jeg hatt i mange mange r.  Venner som kjenner meg p godt og vondt, og som du alltid finner tonen med selv om vi ikke ser hverandre s ofte.  

N har jeg nettopp gjort en avtale om  treffe ei slik venninne og ta en kaffekopp p onsdag, og jeg gleder meg!  
Det er ganske lenge siden sist vi tok en kaffekopp, men vi har snakket sammen n og da.  Travle damer er vi begge to, men n har vi alts funnet tid.  Det skal bli koselig.  
Denne venninna ble jeg venn med p Gymnaset.  Det vil si at det er 36 r siden vi ble venninner.  Vi var uatskillelige i gymnastiden og de frste rene etterp. Hun var en av oss tre i den innerste lille venninnekretsen som delte alt.  Det gikk ikke en dag uten at vi s hverandre eller snakket sammen i telefonen - lange telefonsamtaler hver kveld i flere r.  Og, vi har klart beholde vennskapet ogs i voksen alder, selv om vi ikke ser s mye til hverandre lenger.

Gleder meg til onsdag 

Livet gr videre.....

N legger vi en tung uke bak oss.  Mammas dd uka fr har preget denne uka og. De frste dagene var preget av praktiske gjreml og uvirkelighet.  Denne uka var det tid for erkjennelse, og sorg.
Mandag var det plent umulig g p jobb.  Det skulle kle seg i hvitt og ta i mot pasienter som hadde stuket lillefingeren for tre uker siden, og som trengte litt rntgen og omsorg n fltes umulig.  Jeg trengte omsorg, jeg hadde lite omsorg gi til ukjente . Jeg sendte melding til sjefen, og selvsagt ordnet sjefen det slik at jeg kunne ta fri til over begravelsen.  Det er ikke noe man har krav p, men jeg har en forstelsesfull sjef og hadde mange fridager til gode.

Etter Mammas opphold p sykehjem og vre opplevelser med Helse- og Omsorgstjenesten i kommunen fles mitt politiske engasjement viktigere enn noen gang.  Eldreomsorgen i kommunen driftes p et sparebluss, og min kamp for f fokus p hvor drlig det str til og kanskje f politikerne til innse at her m det bevilges mer penger, fles viktigere enn noen gang. 
Vi m ha nok betjening til at vi kan sikre vre eldre nok mat og drikke, selv nr de m mates og matingen p grunn av helsemessige utfordringer kan ta litt tid.
Vi m ha betjening som forstr at deres oppgave er ivareta beboerne p en best mulig mte, ikke bare la de ligge i sengen dag ut og dag inn til livsgnisten forsvinner.
Vi m ha nok bemanning, og riktig kompetanse p bemanningen. Slik at en ufaglrt 19 ring rett fra skolebenken slipper ha eneansvaret for 32 beboere i lange perioder av natten. Den unge assistenten er flink, kjrlig og omsorgsfull nok, men skulle noe skje kan en ung person som er motivert for et yrkesliv i eldreomsorgen i beste fall bli skremt til ta en annen yrkesretning, i verste fall f traumer som vil pvirke hele hennes yrkesliv.  
Vi m han nok sykepleierkompetanse til at intravens antibiotika-behandling i 2018 ikke blir sett p som eksperimentell behandling.  Vi m ha sykepleiekompetanse nok til at slik behandling er praktisk gjennomfrbart p en god mte.  
S selv om jeg ikke orket ikle meg hvitt og yte omsorg, orket jeg ikle meg min litt tffe maske og vre politiker. 
Jeg mtte opp p gruppemte i Sol, og nt kaffe med kanel og masse omsorg. 
Jeg mtte og i full av kampnd I Hovedutvalget for Helse Omsorg og Velferd.  Stolt av meg selv kunne jeg sl fast at jeg klarte se Leder av Hovedutvalget, han som har uttalt at han ikke tror at en reduksjon p Helse og omsorgsbudsjettet p 5,8 millioner vil ha noen praktisk betydning, uten kaldkvle eller filleriste mannen (verken bokstavelig talt eller i mer verbal form).  Utrolig stolt av meg selv for akkurat det...

Onsdag klarte jeg g p jobb, ha kontordag, lese mail som har hopet seg opp, svare ut en del saker og motta medflelse fra de flotte kollegaene mine.  Et lite mte fikk jeg og med meg.  Verden gr s smtt videre.

Onsdag ettermiddag var vi sstrene samlet ute hos Pappa.  Sammen med presten skulle vi gjennom begravelsen og gi innspill til hva som skulle vre med i minnetalen. Gi presten et innblikk i hvem og hva Mamma var.  
Mange gode minner, mye smil gjennom trer - men vi mtte og kjenne p det utrolig sre savnet av at Mamma som har betydd s mye for oss er borte for bestandig.

Torsdag var det p med masken igjen. Tur til Drammen, mter med tillitsvalgts-kollegaer og ledelse.  
Avsluttet og en personalsak som har rullet og gtt et rs tid.  Nr den lste seg litt overraskende p best tenkelig mte allerede i dette mtet, og medlemmet jeg bisto grt sine gledestrer, kjente jeg at jeg virkelig kjempet md trene.  Jeg var utrolig glad p hennes vegne, men fordi jeg hadde s mange innestengte trer kunne jeg ikke slippe treflommen fri der og da.

Trer ble det nok av p fredag.
Det var tid for Mammas begravelse.  Jeg grter alltid mye i begravelser, og n rant trene allerede i bilen til kirken.  
Det var en nydelig seremoni.  Mamma smilte til meg fra bildet p programmet.  Bilde tatt p turen vi jentene og de to eldste barnebarna hadde sammen med Mamma til Venezia som gave til 70 rs dagen hennes. : Blomstene speilet Mammas farger p en god mte. Salmene vi hadde tatt ut fltes riktige, og presten holdt en fantastisk flott minnetale.  Trene rant og rant der jeg satt p frte benkerad og knuget hnda til Gamle Gubben Gr.  
En fullsatt kirke, rundt 100 personer var med oss i sorgen.  Det var mange blanke yne da vi gikk stille etter de seks barnebarna som bar Mormors kiste ut av kirken, nedover kirkegrden og til familiegravstedet.   Etter jordpkastelsen la alle de tte barnebarna hver sin rde rose p kista fr de seks som hadde bret kista sakte senket kista ned i grava.
Stolt av flotte unge slektninger, bde mine egne barn og de jeg er s heldig vre tante til,
Det er rrende st og ta i mot alle kondolansene fra alle som hadde mtt opp.  Mange gode klemmer fra folk jeg ikke har sett p lenge, og folk jeg har sett mye til.  
Minnesamvret fltes godt.  Gode, rolige samtaler med folk som viste omtanke og som delte sm minner om Mamma eller oss andre i familien.  

Datteren ble med hjem etter minnesamvret, og vi hadde en koselig kveld med minner, musikk og taco.  

I gr var jeg tom. 
Men tom p en god mte.  Brettet opp ermene og gjorde litt husarbeid.  Kjente at skuldrene senket seg og ikke var s stramme.  Mamma vil alltid vre med meg i minnene.  Hennes kloke stemme vil snakke til meg, og hennes gode smil vil jeg stadig kunne se for meg.  Hun var med p forme meg til den jeg er, og hun ville fortalt meg at det er ingen annen lsning enn la livet g videre.
"Du skal f en dag i morr som rein og ubrukt str, med blanke ark og fargestifter til..." pleide Mamma synge.  Vi sstrene tror det p mange mter oppsummeres hennes optimistiske livsholdning   S i morgen er det en ny dag og en ny uke. Jeg vil fylle de blanke arkene med gode opplevelser....

 

 

Hysj, hysj -noen lytter

I gr hadde Rdt Ringerike og Rdt Hadeland innbudt til pent mte om etterretningstjenestens lyttestasjon p Eggemoen.  Eggemoen er nesten Vgrd, her jeg bor - og selvsagt mtte jeg dit f litt mer informasjon om hva som foregr i mitt umiddelbare nabolag.  Brd Vormdal, en tidligere NRK journalist og en av Norges fremste eksperter p etterretning og lyttestasjoner, kom for innlede og informere.
Mtet var p "Fengselet", og det var stinn brakke.  Vi fylte opp bde Rettsalen og et par tilsttende rom + en gang.  Ikke tvil om at temaet skaper engasjement.  For tro meg, S mange medlemmer har ikke Rdt. 

Jeg skal ikke gjengi foredraget til Vormdal.  Jeg er ingen ekspert, jeg kan ikke nok og kan komme til bruke feil uttrykk, for dette er avanserte greier.  En lyttestasjon for etterretning, et samarbeid mellom Amerikansk og Norsk etterretning. (Ikke et NATO samarbeid) .  De avlytter store metadata fra satellitter, og er selvsagt et viktig hjelpemiddel for etterretningstjenesten bde i Amerika og Norge.  
Samtidig er det ikke vanskelig forst at russerne eller kineserne eller hvem som n er fienden ikke er like glad i denne lyttestasjonen og det som blir fanget opp der.  
Og jeg, jeg er ikke akkurat fra meg av glede av vite at jeg har en slik lyttestasjon i mitt nabolag.

Jeg frykter ikke at jeg selv skal bli avlyttet.  Ikke er jeg s interessant, og ikke er det jeg driver med s hemmelig.  Men s er nok ikke en liten kommunistspire som meg noe etterretningstjenesten bryr seg nevneverdig om.   
Nei, denne lyttestasjonen kan finne ut hvor ubter i Barentshavet - eller Middelhavet befinner seg, om astronauter befinner seg utenfor eller inni satellitten sin, hvem som sender e post til hvem eller hvem som kommuniserer med hvem p Facebook og mye mer.  Egentlig mer enn jeg egentlig kan fatte... 

Internasjonalt ker konflikten mellom supermaktene.  Spenningen har ikke vrt s stor siden Den Kalde Krigen.  Det er ikke utenkelig at ved en eskalering av en konflikt kunne etterretningstjenestene i en av de landene som fler seg avlyttet finne det hensiktsmessig sette denne lyttestasjonen ut av spill p en eller annen mte.  S lenge gromgutter som Putin, Trump og Kim sitter og styrer er ikke faren for kt konflikt i verden spesielt liten.  
Jeg har ikke mistet nattesvnen, men akkurat betryggende er det ikke ha en slik lyttestasjon bare noen f kilometer fra soveromsveggen.  

Det var mange slags folk i "Fengselet" i gr. 
Noen var redd for at lyttestasjonen skulle vre bombeml.  Jeg er kanskje ikke s redd for det. Jeg tror det finnes elektroniske mter sl ut en slik lyttestasjon p, men sikker er jeg ikke.  Putin kan jo bombe litt bare for vise muskler.  
Noen er kommunister, det var jo et mte arrangert av Rdt, og frykter nok Trump mer enn Putin.  Jeg har ikke tillitt til noen av de karene. Men jeg misliker sterkt at amerikanske interesser bruker Eggemoen, mitt nromrde p en slik mte.  
Noen var p grensen til paranoia og advarte i sterke ordelag om steuropeiske hndverkere som sikkert var forkledde russiske elitesoldater og agenter.  Denne personen holdt nok p drite i buksa da han fikk ye p Yngste Snn som var p mtet i full "taktekkeruniform" med firmalogo og alt.  (Han ventet egentlig p skyss hjem, men fant mtet underholdende. )  

Vi ble ikke beroliget, og det kom opp et kt nske om mer informasjon fra forsvaret.  Vi fr hpe Forsvaret og ser nytten av det.

 

Kaffe med kanel....

I gr hadde vi i Sol forberedende mte fr kommunestyremtet senere denne uka.  Vi har jo en representant, og det er bra om hun har noen snakke gjennom sakene med i forkant. Forankring og planlegging er viktig.  

De andre satt og spiste middag da jeg kom.  De som nsket var bedt til middag, da mtet i gr mtte begynne rett etter avsluttet arbeidsdag.  Jeg hadde takket nei til middag, og kom en halv time etter de andre, men de var ikke ferdig med maten.  S mens de andre spiste ferdig, ble jeg plassert i sofaen med en kopp kaffe med kanel.  Kaffen i dette hjemmet er noe av den beste kaffen jeg vet om, og i grunn god nok grunn for delta i politikken.  Hrtes ikke som om jeg gikk glipp av noen stor kulinarisk middag, da de som satt rundt bordet klaget hyt over harde, drlig kokte gulertter og kalde poteter.  Ikke var det visst ryddig nok p kjkkenbenken for gjestene heller....  
Det var godt sitte lytte til denne vennskapelige krangelen mellom folk som har kjent hverandre en mannsalder.

Det var godt diskutere politikk, la seg engasjere eller bli oppgitt.   Det gjorde godt med en dry time sammen med disse fine folka.

 

Kanskje er jeg ikke s tff som jeg trodde.....

Det har gtt noen dager siden Mamma dde  Det meste praktiske er ordnet, virkeligheten har seget inn.  Mamma er borte.  P tide at livet gr sin skjeve gang videre. I dag er det mandag og ny uke. Planen min var dra p jobb. 

Men jeg klarer ikke.  Klarer ikke kle p meg hvitt og yte omsorg.  Det er plent umulig.  
Gamle Gubben Gr var p jobb dagen etter at han mistet faren sin for noen r siden. Jeg tror ikke en gang jeg tenkte over at han kanskje burde vre hjemme. Og Svigerfar dde brtt og uventet.  
Ungene har vrt p jobb hver dag.  Datteren dro p jobb bare f timer etter at hun hadde ftt beskjed om at Mormor var dd.  Jeg foreslo at hun kanskje skulle ta seg fri, men nei...
Men jeg klarer ikke g p jobb, selv etter mange dager.... 

Heldigvis har jeg ev forstelsesfull sjef.
Jeg sendte henne en melding i morges, og sa at jeg ikke klarte g p jobb og ba om f fri til over begravelsen p fredag.  Alts fri hele uka.  Og etter bare to minutter fikk jeg svar, klart det.  Vi tar kontakt og forteller hvordan vi fikser det.  
En halv time senere ny melding fra arbeidsgiver om at jeg hadde mer enn nok fri ta av, bare bli hjemme og ta vare p deg selv..  

Det gjr godt og f lov til vre svak. 
S hvis jeg tar vare p meg selv denne uka, s skal jeg f orden p tankene og flelsene mine og komme tilbake p jobb neste uke.

 

Jeg har besteget et fjell

Ja ikke et snt skikkelig hyt fjell, alts.  Ikke Glittertind, Galdhpiggen eller Gaustatoppen. (Forresten, Gaustatoppen hadde vrt "Peace of cake" der gr det jo bane inne i fjellet).  

Nei, jeg sleit meg opp bakkene til Barlindsen.  Har du ikke hrt om Barlindsen, sier du? Hm.  Barlindsen er Oslos 28. hyeste fjell.  (Og fr du fr latterkrampe, husk at store deler av Nordmarka ligger i Oslo kommune, og det er mange hye topper der.)  Barlindsen er 407 meter over havet og ligger i Lillomarka.

I flge ut.no skulle turen vre "En enkel spasertur p rundt 7 km".  Vi kjrte til Maridalen og fant Sandermosen stasjon, satte fra oss bilen og trasket i vei.  Vi skulle flge stien mot Lilloseter til vi kom opp p toppen av sen.  Det var bratt, til tider glatt og vtt. Men mest bratt.  Bde jeg og Kjteren, vr 15 r gamle Australske Sheppard,, syntes stigningene var i bratteste laget - og Kjteren forskte snu flere ganger. 

Oppe p toppen skulle vi flge stien som gikk langs eggen over sen til vi kom ned p grusveien..  Her var det lettere g, stigningen var over og jeg slapp pese som en flodhest.  Det var nydelig hstvr og flotte hstfarger.  Her skulle det ogs vre flere flotte utsiktspunkt. 

A du for en utsikt!!! Eller flere flotte utsiktspunkter.  Det var, som det sto i turbeskrivelsen p Ut.no, bare nyte....

Vi s Maridalsvannet under oss, deler av Oslo og langt ut over Oslofjorden.  Det klare vret og de flotte hstfargene gjorde dette til en helt fantastisk opplevelse.  

Det ga meg en helt egen mestringsflelse st oppe p eggen p Barlindsen se ut over. Langt der ute i fjorden s jeg helt klart Danskebten p vei ut fjorden.  Adrenalin-kick!!!  Jeg er ei diger dundre p godt over hundre, det er lenge mellom hver topptur. Men dette ga mersmak.  Glemt var de bratte stigningene. Glemt var at jeg stinket svette som en flodhest.    

Vi fortsatte over eggen, ned noen bratte kneiker hvor fjellet nesten var blankskurt og det var nok like bratt som veien opp.  Men vi kom heldigvis ned med alle armer og bein i behold.  
Mans skumringen senket seg fulgte vi grusveien tilbake til bilen.

Det var en flott tur.  Jeg vil kanskje ikke kalle det en "enkel spasertur" slik det sto p ut.no, Turen var estimert til to timer, vi brukte neste tre, men det er forstelig.  Denne dama har nok en lavere gjennomsnittsfart enn folk flest, med alle mine skavanker og kilo klarer jeg nok ikke holde tempoet til en gjennomsnitts trimmer. Det er greit.   Anbefaler gjerne turen for andre. Husk gode sko, og velg en dag med klarvr for liksom kunne nyte den flotte utsikten.

God tur.

En tung dag....

I gr sto ddsannonsen i avisene...  Jeg visste det, hadde stlsatt meg og rmt til skogs.  
Jeg er god p medflelse - til gi medflelse, ikke til f.  Det er jeg noen ganger ekstrem drlig til....selv om det gjr godt.

Jeg blir sett p som psykisk sterk, og er nok det. Men akkurat n er jeg svak - har behov for rase, grte og bare f trst.  Det jeg trenger aller mest er en telefonsamtale med Mamma, verdens klokeste Mamma.  Hun klarte alltid si de riktige tingene nr hodet og hjertet mitt var fullt av flelsesmessig kaos.   "F det ut" sa Mamma nr jeg krampaktig bet trene i meg. "Det er ingen skam grte"   Etterp nr trene hadde flommet, og ansiktet var grimet av trer, sa hun ", vi er noen grtehuer vi to."  s vasket vi ansiktene trket trene og hun tok p leppestift fr vi igjen var klare til mte verden. 

Men Mamma kan ikke trste meg mer.  For frste gang m jeg vre stor jente p 50+ og takle min sorg helt uten hjelp og sttte av Mamma.  Ingen raske telefoner bare for hre hvordan jeg har det, ingen forsiktige klapp p kinnet eller bare et srt smil...

Mamma sluttet puste tidlig en morgen, jeg satt der og holdt henne i hnden da det ble stille s usigelig stille.  Lenge satt jeg og holdt pusten, telte sekunder og ventet p neste ndedrag, men det kom aldri....

Jeg hentet sykepleier, som bare bekreftet det jeg alt visste og sa noen medflende ord 
S var jeg alene i rommet, alene med Mamma og trene...  

Jeg ga de andre beskjed.  Jeg var langt fra alene i sorgen.  Raskt var vi flere i  rommet. Flere med trene. Flere som delte sorgen - og alt det praktiske som mtte ordnes.

I gr sto ddsannonsen i avisene. 
Omtanke og medflelse dukker opp i form av meldinger og hilsener.  Det er mange som tenker p meg og fler med oss.  Det fles godt.  Og jeg setter pris p hver enkelt melding.  Svarer alle, men er kanskje litt kort?  2 av mine klokeste og flotteste venninner har skrevet at de er der for meg hvis jeg trenger noen snakke med.  Det er godt vite.  En dag skal jeg snakke med hver og en av de, fortelle alle tankene og flelsene som surrer i hodet.  De er p hver sin mte to jeg kan vise meg svak sammen med.  Jeg er heldig som har s gode og flotte venner.  
Men akkurat n har jeg behov for sortere tanker og flelser alene i skogen med hundene eller i rolig samtale med Gamle Gubben Gr.  

I morgen skal jeg bevege meg ut i samfunnet. Mte mennesker og medflelse ansikt til ansikt.  Det blir tft. Jeg er drlig p motta medflelse.  
Jeg ser Mammas litt sre smil for mitt indre og vet at jeg kommer gjennom dette og....

 

En utrolig klok mann...

Kan man kalle en politisk motstander for ett av sine politiske forbilder?  
For hvis det gr, s er Kre Willoch et av mine virkelig store politiske forbilder.  
Jeg ble fan allerede i min spede ungdom p 1980-tallet.  Den gang de politiske duellene mellom Kre og gro utspant seg p TV:  
Snn rent politisk holdt jeg med Gro Harlem Brundtland.  Har jo alltid vrt mer rd enn bl.  Men Kre Willoch sine retoriske evner, sine spydige kommentarer og sitt rolige vesen i sterk motsetning til den mer oppfarende Gro, som avbrt, var tydelig irritert og rett og slett ikke klarte argumentere like godt for seg var virkelig imponerende.  Roen Willochutviste, den lett syrlige tonen og det utpregede riksmlet forsterket bare enda mer hvem som eide eller vant debatten.  

I forrige ukes Magasinet i Dagbladet var det et intervju med Willoch i anledning av at han feiret 90r denne uken.  Det er lystelig lesing, og vitner om en eldre herre som fremdeles har ordet i sin makt.  
Nr han blir spurt om favorittord svarer han; "Jeg prver alltid finne de ordene som gir klarest uttrykk for det jeg  gjerne vil f sagt"  Er ikke det et genialt svar? Jeg hper flere tar  til seg Willoch sine ord, og bruker litt tid p finne de ordene  som klarest uttrykker det de nsker si. 
Intervjuet har flere gullkorn.
Journalisten spurte den snart 90 r gamle mannen om han var redd for d, og den kloke gamle mannen svarte; "All erfaring tyder p at det med tid og stunder kommer til skje."  Det er kanskje ikke annet forvente enn at nr en av de klokeste mennene her i landet nrmer seg 90 r, s har han selvsagt innfunnet seg med det faktum at han en gang kommer til d. Journalisten m ha flt seg litt dum.
Dum m journalisten nok ogs ha flt seg under intervjuet.  Intervjuet foregr i kantina i stortinget og innledes selvsagt med et mltid mat. Mens de spiser stiller journalisten Willoch et sprsml og den dannede riksmlsmannen snakker selvsagt ikke med mat i munnen.  Han tar seg god tid til tygge ferdig fr han svarer; " Jeg m nesten f gjre deg oppmerksom p at jeg sitter og spiser. Jeg tok en litt stor porsjon. Du har vel ikke drlig tid?"  Genialt!! Her har journalisten sikkert arbeidet en stund for f til en avtale om et intervju, og s  stresser han intervjuobjektet slik at det virker som om journalisten har drlig tid og ikke har tid til intervjuet han har mast om.  Hadde jeg vrt journalisten hadde jeg vrt skikkelig flau og hatt behov for synke gjennom et hull i gulvet og direkte ned i stortingsgarasjen. 

P sprsml om Fremskrittspartiet, Sverigedemokratene og ekstremisme, svarer han "Fremskrittspartiet var ekstreme p en helt annen mte.  De fremmet en politikk med en ekstrem mangel p sammenhengen mellom inntekter og utgifter."  Jeg ler s jeg nesten detter av stolen, helt til jeg kommer til at Willoh nok ogs ville hatt noen syrlige kommentarer til Rdt sin konomiforstelse.....

Intervjuet var kostelig lesing.  Et flott intervju med en klok gammel mann som jeg hper fortsetter berike oss med sine kloke betraktninger og sine velformulerte kommentarer i mange, mange r..

Gratulerer med dagen som var, Kre Willoch.

Jenta i kassa p Kiwi

x-default

Etter morgenens tur med hundene stoppet jeg p Kiwibutikken p Hallingby for dagens lille handel. Fiskepudding og ostebriks hrer liksom med nr jeg skal ha en skikkelig kosefrokost med avisene.  Ja, ogs aviser selvsagt.  Lokalavisa ligger og venter i postkassa, men lrdags Aftenposten er et must.  

I kassa satt ei flott mrkhudet dame.  Da hun skulle sl inn Aftenposten ville ikke strekkodeleseren lese strekkoden, og hun mtte sl den inn manuelt.  Mens hun drev med det pekte hun med en finger p bildet av Denis Mukwege, en av rets vinnere av Nobels fredspris og sa til en kollega som gikk forbi : "Det er s fortjent!" 
Da jeg skulle betale sa jeg blidt "Forstr at du er fornyd med hvem som fikk Fredsprisen"  og nikket mot avisen.. Jenta i kassa rettet seg opp i ryggen og formelig strlte.  "JA!!!! Han er fra mitt land - og han er en fantastisk mann som gjr s mye godt. " ordene trillet ut av henne. "jeg har feiret og gledet meg i hele gr.  Det er s fortjent.  For en gang skyldbruker de penger og alt p en som har gjort s mye godt.  Jeg drar til Oslo nr han skal f prisen tar med meg hele familien...."  Jeg husker ikke alt, hun sa.  Jeg hadde i utgangspunktet en ganske kjip dag.  Men denne livsglade stolte jenta vekket gleden i meg.  Gleden og en stolthet.  Stolt av at Norge ga Fredsprisen til en som yensynlig virkelig har fortjent det.  Bekjempelse av voldtekt som massedeleggelsesvpen.  En sak s vond og vanskelig at jeg egentlig ikke orker ta det inn over meg.  
Jeg forsto av denne stolte virkelig glade jenta i kassa p Kiwi at dette var en mann som handlet og ikke bare drev med store ord.  Hennes glede og stolthet smittet over p meg   

S takk da, flotte glade unge kvinne i kassa p Kiwi.  Du  fikk meg til virkelig fatte hvor viktig denne fredsprisen er for mange kvinner i ditt land og i verden for vrig.  
Takk fordi du med ditt smittende engasjement fikk meg til bli stolt p mitt lands vegne, fordi Nobelkomiteen i r ga fredsprisen til en sak som virkelig fortjener det fokuset en slik pris vil bidra til.