Enda en fridag

Det er mandag, helgen er over - og jeg har fremdeles fri!!!! Det fles som en utrolig fin bonus.  En hel tom dag uten en eneste avtale ligger blank og ubrukt foran meg - og jeg kan bruke den til akkurat hva jeg vil!  
Jeg kan bruke den til kaffe-latte og iskrem, jeg kan bruke den til g tur eller rydde hus.  Jeg kan bruke den til slve p sofaen, lese politikk eller skrive blogg.    
Deilig - jeg vet ikke helt hva dagen vil bli fylt med, men jeg vet at jeg skal nyte hvert minutt. 

Amerikanerne kommer.....

 

Stressnivet har vrt til ta og fle p de siste dagene her i heimen.  Ssteren til Gamle Gubben Gr har tatt med seg mann og barn fra Los Angeles og kommet p besk til gamlelandet.  De bor hos Svigermor, og er godt ivaretatt der - og allerede et par uker fr de ankom ringte Svigermor hit og instruerte Gamle Gubben Gr om at nr de kom, s mtte vi be de oppover hit til oss. Vet du, Svigermor; det hadde vi tenkt ut helt av oss selv, men det blir liksom ikke like gy be folk nr det blir p kommando...

Amerikanerne kom til Norge p sndag kveld, og mandag ringte vi for avtale nr de skulle komme til oss.  Det var lettere sagt enn gjort. Alle beslutninger der i huset m g via Svigermor, og frste gangen Gamle Gubben Grringte var hun opptatt med pynte bltkake, den neste gangen med vaske fingrene s hun var vanskelig f i tale.  Men tilslutt var det bestemt at Amerikanerne skulle komme til oss p lrdag, og at vi skulle servere kaffe og s ta de med p Kistefoss eller Galleri Klevjer.

Svigermors trang til styre alt og alle, hennes trang til alltid ha full kontroll, har alltid ftt frem trasset og vrangskapen i meg, S jeg var raskt sikker p at p Galleri Klevjer, eller p Kistefoss skulle vi IKKE:   Ikke minst fordi det er to unge i den amerikanske familien, Nev p 11 og Niese p 15, og jeg tror ikke kunstutstillinger i form av gallerier og skulpturparker er det mest spennende for den aldersgruppa.  Vi vil jo gjerne fremst som kul onkel og tante.  (Jada, jeg hrer latterkrampa fra mine nieser og never p min side av slekta, kul er langt fra det frste ordet de vil bruke nr de skal karakterisere denne tanta her.  Men det er jo lov prve.)

Etter litt tankevirksomhet kom vi til at Yngste Snn skulle guide de spreke og unge opp Mrkgonga, mens Svigermor slappet av her og s mttes vi igjen til middag.  Jeg synes planen var utrolig god, og yr ble jevnlig kontrollert s ogs vrgudene skulle vre p vr side. Noen f regndrper kunne vi tle, men styrtregn gjr Mrkgonga til alt annet enn en fin opplevelse.  Heldigvis tydet alt p at vrgudene var p vr side, selv om det nok var meldt mer typisk norsk sommer enn den tropevarmen vi har hatt de siste mnedene.  

Torsdag mtte planene endres.  Svigermor, Amerikanerne og Svoger hadde dratt p hytta ved Svelvik, og skulle dra derfra og opp til oss. Datteren ville ogs gjerne treffe Amerikanerne mens de var her.  Hun var brudepike for Tante da hun giftet seg der borte i Amerika, og har mange gode minner sammen med Tante ogs fra den tiden fr Tante giftet seg og flyttet over dammen. Minner fra den gangen Tante var den kule unge tanta som fant p mye gy.  
Men Datteren skulle ikke vre her p Lrdag.  Hun skulle til venner i nettopp Svelvik.  Datteren bestemte derfor at hun ville mte de i Drammen.  Allee skulle jo gjennom der p sin vei i hver sin retning mellom Hnebyen og Svelvik.
Jeg protesterte vilt. Skulle de dra fra Svelvik p morgenen, ha en time eller to langt stopp i Drammen fr de kom hit, ville det bli langt p dag og alt for sent for programmet vi hadde tenkt ut her oppe.  
Men hvem bryr seg vel om meg og mine planer?  
S da skulle Datteren mte de i Drammen klokka 13.00, for  litt mat eller en kaffekopp.  De ville trolig ikke komme hit fr i 16.00 tiden. Litt sent for Mrkgonga med folk vi er usikre p hvor spreke er og det var spdd regn p ettermiddagen.
Vi bestemte oss derfor for at Ringerudkollen var et mer realistisk turml.  Da kunne ungdommene krabbe opp den veien jeg kaller klatreruta, og vi voksne g rundt.  Det er vel maks ett par kilometers tur i greit terreng.  Denne turen trodde jeg ogs min spreke Svigermor p 80 antakelig kunne vre med p.  

Nr vi venter gjester her i heimen str gjerne Drmmehuset p hodet de siste timene fr gjestene kommer. Hvor mye p hodet er avhengig av hvem som kommer.  Noen ganger nyer vi oss med rydde vekk litt rot og trke over gulva.  Drmmehjemmet er et hjem hvor vi lever og bor, og ikke et utstillingslokale.  Vre venner tler at ikke alt er helt striglet og at det av og til har gjemt seg en hybelkanin i ett hjrne.  
Men nr vi skal ha storfint besk, enten det er Storessteren min eller Svigermor, ja da er det full styling.  Stressnivet mitt er farlig hyt, og ingen tr s mye som tenke p og mle blodtrykket mitt.    Nr jeg skal ha Amerikabesk fra selveste Los Angeles.... Ja, jeg var vel muligens hjerteinfarktet nrt av stress.
Det ryddes, vaskes, stekes vafler til   ha med p tur, lages hjemmelaget r-rrt multesyltety fra multer vi har plukket selv og kokes lapskaus. Yngste Snn og Eldste Snn kom hjem fra en tur i potetkeren ute hos Hvdingen og Yngste Snn virkelig stylet opp grdsplassen og forsiden av huset.  Her ble roser bundet opp, rotet til Gamle Gubben Gr gjemt vekk og konglesamlinga mi som l og pyntet s dekorativt opp p trammen kastet til skogs. 
Planen var at vi tar og sjekker at de har sko og klr som passer til en liten fjelltur og s reiser vi p  Vikerfjell. Drikker kaffe og spiser vafler p toppen av Ringerudkollen mens vi nyter utsikten og snakker sammen, drar s hjem og spiser lapskaus fr Amerikanerne, Svoger og Svigermor kjrer hjem til Oslo.  

Jeg m en snartur til Hnebyen. Vi (jeg)  kom plutselig p at Ssteren til Gubben, hun fra Amerika, fylte 50 i forrige mned. Vi br jo ha en 50 rs gave.  Sender en melding til Datteren og ber henne sende melding nr Svigermor og gjengen reiser fra Drammen. Da kan jeg regne med at de er hos oss ca. en time senere.  
Men planene er selvsagt blitt endret uten at noen har brydd seg om gi meg beskjed.  Det var s fint vr i dag.  Amerikanerne ville p bttur og bade litt fr de dro fra hytta.  De skulle mte Datteren i Svelvik klokka 14.  Jeg regnet raskt i hodet, og fant ut at da ville de tidligst vre hos oss rundt klokka 18.00.  
Fr vi gjester som har reist langt en lrdags kveld klokka 18, pisker vi de ikke avgrde p fjelltur, da serverer vi middag.  Og da ville klokka fort bli bortimot 20.00 fr vi var p Vikerfjell. Det blir skumt rundt 21,00. Alt for sent for nyte utsikten, kaffekopper og vaffel p toppen av Ringerudkollen og g ned til bilene fr det raskt ble litt vel mrkt. Planene mtte endres p nytt - uten at det gjorde blodtrykket og stressnivet mitt noe srlig lavere. 
N ble planen at vi etter ha spist lapskaus og skravlet litt dro i samlet tropp til Sundvollen, s kunne ungdommen g opp Krokkleiva og vi som ikke flte oss like unge kjre opp Dronningveien og sammen drikke kaffe og spise vaffel i gapahuken ved Nordre Sterttjern fr vi nt solnedgangen fra Kronprinsens utsikt og Amerikanerne og resten av gjengen kunne fortsette til Oslo mens vi andre dro hjem til Hnebyen.

Jeg flte meg sliten og litt mismodig.  Ting ble jo aldri slik jeg planla. Gamle Gubben Gr hoppet i dusjen og jeg sto og rrte i lapskauskjelen som sto og smputret p komfyren, (Nei, jeg rrte ikke temperatureknotten og kte varmen for s og svi lapskausen, noe som ville vre typisk meg nr kokken har snudd ryggen til)  Jeg bare sm-rrte litt i plselapskausen da jeg kom til tenke p en liten ting.  Sto jeg her og rrte i ei stor gryte med plselapskaus som jeg hadde tenkt servere til den jdiske delen av svigerfamilien min? Rrte i ei stor gryte stappfull av kjttplser som muligens ikke er stappfulle av kjtt, men det kjttet som er i dem er da svinekjtt!  Sliten sjekket jeg google. Jo, skolelrdommen satt som den skulle. Jeg husket riktig, men kanskje litt seint. Jder spiser ikke svinekjtt. Jeg sa hyt og tydelig til snnene mine at ble det noen sprsml om maten, s hadde jeg selvsagt brukt kalkunplser - og hpet bli tilgitt hvis svinekjtt var s syndig for en familie jeg ikke tror er mer enn vanlig religise.

Huset var stylet, maten ferdig,vaflene stekt og Yngste Snn hoppet akkurat i dusjen etter ha gjort en kjempeinnsats ute da bilene rullet inn p grdsplassen.  (Det var lange hvite kubbelys i stakene p skjenken da, ikke som p bildet som viser et langt fra perfekt hjem.)
S tt de inn,
Svigermor som snakket p utpust og innpust og unnskyldte hvorfor de var s sene.  Det var s mange folk i Svelvik, og Datteren og onkel hadde kjrt karusell og... alltid alle andres skyld. Ikke et ord om hennes manglende evne til ta hensyn til andres planer,
Svoger som styrtet mot badet og nr det var opptatt forskte med et sprrende blikk snike seg inn p gjestetoalettet, jeg ristet svakt p hodet. Nei, vi er fremdeles ikke ferdig med pusse opp det rommet.... 
Svigerinne, jeg har ikke sett deg p .fire r, da du var hjemme den sommeren Svigerfar dde.  Men du er alltid den samme. Jeg synes i grunn du ikke har forandret deg siden jeg hilste p deg frste gangen i Hagenissebyen for 28 r siden.  Da var du 22 r - n er du 50. 
Svoger fra Amerika.  Du har heller ikke forandret deg stort siden sist jeg s deg - og det er 10 r siden. 
Niese. Sist jeg s deg var du 4, snart 5, n er di snart 15 og ei flott ung dame.  Ligner i grunn mye p moren din. og kanskje litt p Datteren. En fin moderne jeans med store hull, en slik bukse som Bestemor absolutt ikke liker, og som Datteren likte ta p seg i familiemiddager da hun var p den alderen - bare for provosere.
Nev, du var 1 r sist jeg s deg. N er du 11og mter oss med et pent blikk og sprrende blikk. Spent p treffe en del av familien han ikke kjenner.  

Vi hadde dekket langbord ute p terrassen, og etter at Yngste Snn var ferdig i dusjen og alle i do-k hadde vrt en liten tur innom badet, benket vi oss p terrassen. Lapskausen gikk ned p hykant, og praten gikk muntert rundt bordet p engelsk og norsk. Noen pratet mer enn andre, og for en gang skyld var ikke jeg en av de som snakket mest.  Jeg er virkelig ikke noe god til snakke engelsk.  Men det s ut som om folk koste seg, og det var ikke s mye som en gullerotbit igjen etter at alle hadde forsynt seg to ganger.  


Det begynte dryppe nr vi var ferdige med spise, og vi trakk inn.  Snart styrtregnet det ute, og planene om Krokkleiva ble skrinlagt.  Men praten fortsatte g lett, folk snakket nesten i munnen hverandre. Gamle Gubben Gr skulle st for serveringen av kaffe og vafler, men da han fikk selskap p kjkkenet av Svoger fra Amerika, og de to ble stende prate om et tema begge var lidenskapelig opptatt av, andre verdenskrig, fikk jeg beskjed om at han hadde ikke tid til servere vafler, han var opptatt med historieforelesning.  Ja, ja -jeg kan da s gjerne servere vaflene jeg, s slipper jeg knote engelsk den stunden... Nev virkelig lyste opp da han s vaffelfatet, og han var like flink til spise som onkelen sin (Svoger)  Det er alltid gy lage mat til slike som s tydelig viser at de setter pris p det du serverer. Jeg fikk virkelig sansen for denne blide oppvakte neven p 11 r.    Hun var st Niese og, akkurat slik en forventer at ei kjekk jente p 15 skal vre.  Men tenringer viser ikke ndvendigvis s mye av personligheten sin snn i et kort mte med fremmede.
Mens Gubben og Svoger fra Amerika ble stende p kjkkenet oppslukt av sin felles interesse, forsvant to fat med vafler ute i stua.  Praten gikk og livlig i stua.  Jeg hrte Yngste Snn diskutere musikk med niese, vi andre var innom temaer som  ungdom og mobil, det er nok et strre problem i Norge enn i USA,  Multer, og hva det heter p engelsk, og om det finnes i Alaska og Canada.. 
Vi var og s vidt innom politikk, om amerikanske militrbaser p norsk jord, om de grusomme russerne som nok ville ta oss om ikke amerikanerne var der og passet p oss, og om Trump sin betydning for verdensfreden.
Jeg var flink og holdt munn og tonet ikke mitt politiske ststed.  

Timene gikk fort, og snart mtte de sette kursen mot Oslo.  Vi hadde hatt noen hyggelige timer sammen, og det slo meg hvor dumt det i grunn var at disse fine menneskene bodde s langt unna.  Det hadde vrt fint ha de litt nrmere og ha litt mer kontakt ogs med denne delen av familien.  Fr hpe det ikke gr 10 r til vi ses neste gang. 

 

 

Ingen er s trygg i fare....

Ingen er s trygg i fare
som Guds lille barneskare;
fuglen ei i skjul bak lvet
barnet ei i moders skjdet.

Jeg vokste opp med Jesus-bilde over senga og en urokkelig barnetro p at det fantes en Gud og engler som passet p meg hvor jeg gikk og sto.  
Vel, troen slo vel sprekker innimellom.  Det skjedde ting som gjorde at troen p at engler, Jesus og Gud ikke alltid fulgte like godt med.  Som unger flest hendte det jeg snubla eller kjrte ut p sykkel og fikk skrubbsr eller blmerker.  Det var ikke alltid en engel der som tok i mot meg nr greina brakk og jeg suste ned fra bjrka eller sykkelen fikk skrens p grusen i grftekanten. 

P skolen ble det enda verre.  Hvor var englene nr mobberne plaget meg som verst?
Hvor var Jesus de gangene det ikke bare var nlestikk av srende ord, men spark fra kraftige guttestvler, nr klrne mine ble revet av meg midt foran alle p skoleplassen p ungdomsskolen? Og fantes det en rettferdig Gud nr jeg nok en gang fikk M+ p min matteprve mens han gutten som alle sa var s flink fikk S som vanlig - selv om det var jeg som alltid hadde flest rett svar og flest poeng?

Men jeg beholdt barnetroen.

Troen vaklet da han hentet tilbake den lille jenta mi fr jeg fikk blitt ordentlig kjent med henne.
Og da han noen r senere ogs hentet den lille gutten min fr han fikk sltt ynene opp og hilst p livet, ja da var det vanskelig tro at englene, Jesus og Gud var p min side.  miste babyen sin ikke bare en, men to ganger....  

Skader og sykdom.  Jeg har ftt min del, og noen ganger fles det som om jef kanskje har ftt litt mer enn min del... 
Det finnes mennesker som lever like eller mindre fromt enn meg som gr langt lettere gjennom livet. 
Og om jeg ikke har mistet troen, s m jeg si at nr verden har vrt svartest, nr utfordringene har sttt i k og jeg knapt har klart krabbe meg opp i knestende fr et nytt slag treffer meg og slr meg helt ned - en gang til, ja da har nok tvilen kommet krypende.  Jeg har ropt ut min fortvilelse, og jeg har spurt Gud, Jesus og hvem som n gidder lytte Hvorfor meg nok en gang?

Men denne uka har jeg foldet hendene og sendt noen takksigelser oppover. 
Takk, Gud!  Du var der og sendte en engel, ikke med hvit kjortel og englevinger, men en engel full av muskler og r kraft nr det trengtes som mest-

Og hvis du, engelen, noen gang skulle lese dette TUSEN TAKK.

 

Grinda

 

Grinda er lukket med lenke og ls.
Her er din plass! Vi hat satt deg i bs.
Her bak grinda er du trygg, 
sier de med krummet rygg.

Men jeg passet aldri inn 
bak en lst og lukket grind
Jeg er ikke den du tror
Jeg vil sette egne spor.

S jeg klatret over grind
som en sval og flyktig vind.

 

 

 

En tankevekker......

Fr het det "Pasienten i sentrum".  Mlet var "Best mulig pasientomsorg". N heter det "Godt nok"  og mlet er drifte tjenestene s kostnadseffektivt som mulig uten at man bryter lovens krav om forsvarlighet.   Fokuset er flyttet fra pasient og bruker til penger og bunnlinja.  For meg blir dette feil, veldig feil.   Og nr jeg opplever noe som jeg mener er feil eller riv ruskende galt, s m jeg forske og endre det.  Snn er jeg bare.  

Derfor hender det at det blir ett leserinnlegg i ny og ne.  Og i kveld str mitt siste leserinnlegg i lokalavisas nettside.  Antakelig str det i papiravisa i morgen.   
Frste kommentar kom etter at leserinnlegget hadde sttt p nettsida i 20 minutter.  Kommentaren er skrevet av en eldre person som forteller at hun og er redd for bli gammel og pleietrengende i vr kommune.. Hun ber oss politikere innvilge henne en giftspryte p bl-resept, s skal vi slippe ha bry med henne.  Det er sterkt lese.  Litt googling av damen viser meg at hun er utdannet sykepleier og at hun har arbeidet i kommunen i 30 r.  Legger man to og to sammen kan man anta at hun har arbeidet innen helse og omsorgssektoren.  Hun kjenner tjenestene, hun vet hvordan de er.  Hun foretrekker en giftspryte.  Det gjr inntrykk.

3 timer senere fr jeg en melding p min mobil fra en for meg fremmed person.  Hun vil bare takke meg for innlegget mitt i lokalavisa i dag, og skriver at hun hper jeg fortsetter sette fokus p hva brukerne ikke fr.  Hun forteller meg videre at hun arbeider i hjemmetjenesten, og at hun hver dag gr hjem med drlig samvittighet for alt hun ikke gjorde i lpet av arbeidsdagen.  Alt hun ikke hadde tid til, men som hun s at brukerne hadde hatt behov for.  

I lpet av arbeidsdagen i dag har to personer kommet bort til meg p jobben, og fortalt at de liker det jeg skriver iavisa, og at jeg m fortsette vre vaktbikkje og  fortsette sette fokus p hvordan det er i helse- og omsorgssektoren i kommunen.  

Alle tilbakemeldingene gir meg motivasjon til fortsette.  Kanskje fr jeg utrettet mirakler.  Kanskje fr jeg snart de andre politikerne til se at vi m slutte og bruke helse- og omsorgssektoren som kommunens salderingspost.  

Sommergleder....

Sommergleder er stikkordet for konkurransen til Stnos. Den mtte jeg jo bare bli med p.

Jeg synes det er s viktig sette pris p de sm sommergledene, s det skal mitt innlegg i fotokonkurransen til Stnos handle om. 
Hvis du ogs vil vre med finner du informasjon her http://matogkakeoppskrifter.blogg.no/1533245615_fotokonkurranse.html  

En tekopp og avisen p trammen hrer med blant de gleder sommer og ferie gir.....

Jordbr fra egen hage. Ikke s mange, men veldig gode.. Sommerglede.

Hjemmelaget iskremsoda - sommerglede...

og iskrem - ingen sommer uten iskrem

De sier det er en hund....

Charlie Chihuahua skal vre en hund, en vassekte hund i miniatyr.  Og, ja. Det er mye hund iden lille kroppen. Men noen ganger lurer jeg p om det er ganske mye katt ogs. Slik som den kvelden han bestemte seg for gjre kl p potta med stemorsblomster som sto p trammen.

Veme kirke

Jeg har fotografert noen kirker i sommer, og det ske opp litt i historien rundt disse kirkene har virkelig vrt interessant. Jeg har merket meg at en del av disse innleggene har hatt relativt flere lesere enn en del andre innlegg jeg har skrevet, (alt er relativt for en bunn-blogger) s derfor presenterer jeg en ny liten kirke i dag.

Veme kirke ligger p Veme, mellom Hnefoss og Sokna.  
Jeg har et spesielt forhold til Veme kirke. 
I denne lille, fine kirken var jeg stolt forlover i september 1999 da min venninne gjennom hele ungdommen giftet seg med sin kjre ektemann.  Det var en flott hstdag da jeg sto sammen med de andre bryllupsgjestene p kirkebakken og s det flotte brudeparet kjre i retning Hnefoss og fotograf i en gammel pen amerikansk bil.  
3 mneder senere, en kald og gr desemberdag,  sto jeg, og mange av de samme menneskene p den samme kirkebakken og s brebilen kjre i retning Hnefoss og krematoriet med kisten med den samme venninnen.  

Tomt til kirken ble gitt av Karen Oppen.  Planene for kirken fikk offentlig godkjennelse i juni 1893, og 6. desember samme r kunne kirken innvies.  De var raske p kirkebygg den gangen. Hvor mange r brukte vi p f vedtatt og bygd Hnefoss nye kirke?

Veme kirke er bygd i rd teglstein med hvite fuger og har usedvanlig kraftig fremheving av detaljer som vinduer og utspring i hvit pusset mur i store relieff. Dette gjr kirken spesiell, og litt ulik mange andre kirker i distriktet.   Kirkens utseende i dager ikke den opprinnelige, da flere vinduer endret form og noen ble murt igjen under en omfattende oppussing  1968 i anledning kirkens 75 rs jubileum.   Man endret ogs fargevalget i kirken innvendig under denne oppussingen og flyttet prekestolen, alteret og kirkebenkene. Man fjernet ogs ovnen som tidligere var i kirken.

Altertavla fikk og ny maling i 1968.  Men maleriet i altertavlen er det samme som var i altertavla fra kirken var ny. Det er en kopi av Tidemands maleri Oppstandelsen og er malt av Christer Brun. Altertavlen var gitt av Jens og Elise Drolshammer, Gudbrand Olsen og Funkalsrud kvinneforening. Funkalsrud Kvinneforening har og brodert og gitt kirken en av alterdukene. Litt rart tenke p at de hadde egen kvinneforening i Funkalsrud.  

Benkene var helt nye i1968

Kirkeklokkene er en fra 1887 og en fra 1893.

Jeg besker kirkegrden til Veme kirke i ny og ne. Steller litt rundt graven til min venninne, har kanskje med meg noen blomster.  Og hvis jeg er alene p kirkegrden hender det jeg snakker til henne. Det er snart 19r siden hun dde, men hun er ikke glemt.

Lange late feriedager

Lever fremdeles godt p minnene om en deilig avslappende sommerferie som dessverre gikk alt for fort.  Ser p alle bildene, minnes alle turene med hundene og Gamle Gubben Gr og drmmer meg tilbake.  

Bildet er fra Frisvannet innerst i Strmsoddbygda.  Et sted jeg snublet over i fjor, og som er et av de mest idylliske fotomotiv jeg kan tenke meg.  Vi var der en dag i ferien, og det var like idyllisk i r som i fjor.  
Vi er lovet en fin hst, og jeg har lovet meg selv at jeg skal ta grep slikat jeg fr til noen gode opplevelser i hverdagen ogs nr det ikke er ferie.  Har kanskje ikke lykkes s godt med det denne frste arbeidsuka, men jeg var da ute med kameraet en ettermiddag og fikk tatt noen bilder, helsebot for sjelen.  Jeg fikk og med meg Gamle Gubben Gr og hundene p en tur en ettermiddag etter jobben.  S litt flink er jeg, men jeg skal bli bedre.  

Jeg er redd for bli gammel og pleietrengende

Eldreomsorg er et tema som opptar meg.  teksten under er et leserbrev jeg har skrevet til lokalavisa som svar p et leserbrev fra en politisk motstander. 

Jeg er redd for bli gammel p Ringerike, Runar Johansen,  og ditt leserinnlegg gjorde meg enda mer engstelig.  
Den taksameter-eldreomsorgen som du skisserer skremmer meg virkelig.  
Man skal f en "basis-pakke" og alt ut over det m den eldre eller dens prrende betale mer for. Jeg fler jeg fr frysninger langt nedover ryggen av en slik kynisk og menneskefiendtlig tankegang. 
"Fylle opp vannglass 2 kr"
"Trste engstelig beboer 50 kr"
"Ekstra toalettbesk 30 kr - pluss ev. smusstillegg " 
Er det en slik prisliste du tenker deg?
For snakke et sprk du forstr, blruss-sprket. Er du klar over hvor mye ressurser vi mtte bruke p administrere et slikt system?  Hvor mye ressurser som kunne vrt brukt til ren konkret omsorg som du med din taksameter-eldreomsorg ville kaste bort p rene administrative kostnader?
Jeg forstr at du nsker private tilbydere - velferdsprofitrer- inn p markedet, men tror du det blir mindre administrasjon av den grunn?  Og for fortsatt holde oss til blruss-sprket, om det er privat aktrer eller det offentlige som utver tjenesten er det fremdeles "kunden" som betaler for de administrative kostnadene.

Du er blruss, jeg har arbeidet 30 r i helsesektoren.  De 30 rene har gjort meg mer og mer overbevist om at er det en sektor hvor markedskonomisk tankegang og New Public Management virkelig er feil, s er det helse- og omsorgssektoren.  Pleie og omsorg br deles ut etter behov, ikke etter strrelsen p lommeboka eller hvor mye "kunden" er villig til betale.

Du sier vi m tenke nytt i eldreomsorgen, jeg foreslr at vi tenker nytt nr det gjelder kommunepolitikken. Politikk handler om prioriteringer.  For meg er flere sykehjemsplasser og kt grunnbemanning i hjemmetjenesten viktigere enn kte politikerhonorar og sponsing av sn p Ringkollen.
Hvis vi som politikere gjr de riktige prioriteringene n, kan jeg g alderdommen trygt i mte.  Da slipper jeg som gammel og pleietrengende vre redd for at jeg m be en av ungene vipse over en  hundrings fr jeg trekker i ringesnora og bestiller et ekstra toalett-besk.