Feil medisin Fru Kommunalsjef

I slutten av forrige uke kunne vi lese i Ring Blad at Kommunalsjef for Helse, Omsorg og Velferd "foreslo" legge ned sykehjemmene p Nes og Sokna.  Selvsagt ble det reaksjoner.  Kommentarfelt og sosiale medier var relativt fullt av sterke meninger. Kommunalsjefen ble bde idiotforklart og foresltt bde steinet og kjeppjaget fra kommunen. De litt mildere stemt ville nye seg med sparke henne fra stillingen.

Senterpartiet og Frp var p banen i lokalavisen, og sa med klar rst at det var utelukket legge ned sykehjemmene p Nes og Sokna.  Ordfrer og varaordfrer, dette stadig enige tospannet,  uttalte seg litt mer utydelig i sine politiske vendinger. De mente det mtte finnes andre tiltak. Men det er jo sjelden det er s klar tale fra den kanten.

Den uttalelsen som ga meg mest grunn til uro, og som virkelig bekymrer meg, er uttalelsen fra leder av Hovedutvalget for Helse, Omsorg og Velferd, Runar Johansen.  Hans uttalelser forarger og bekymrer meg mye mer enn kommunalsjefens tabloide uttalelse. 

Johansens bekymring gr p at hvis man legger ned  Sokna og Nes s kan man ikke gjennomfre Spesialrdgiver Hommes vedtak om legge ned Hnefoss Sykehjem.  Runar Johansen, Leder for Hovedutvalget for Helse, Omsorg og Velferd og den som burde vre kommunens fremste helsepolitiker, er ikke bekymret for om det er smart legge ned sykehjemsplasser, han nsker seg bare en helhetlig plan for hvilke sykehjemsplasser som skal legges ned (frst).

Jeg sitter som medlem i Hovedutvalget for Helse Omsorg og Velferd, og nr jeg leser Runar Johansens uttalelser lurer jeg p om vi har deltatt p de samme mtene i dette hovedutvalget.  For hvor var tankene til Johansen da vi under Kommunalsjefens orienteringer p forrige mte i Hovedutvalget diskuterte ventelistene til sykehjemsplasser som man ser er svakt kende ?  Nr han uttaler seg som om det er et likhetstegn mellom bemannede omsorgsboliger og sykehjemsplasser forstr han da oppbygningen av kommunens omsorgstrapp ? 

Ringerike kommune har i dag for f sykehjemsplasser.Behovet for sykehjemsplasser kommer ikke til bli mindre de nrmeste rene, men tvert i mot ke i takt med den kende eldreblgen vi vet kommer.Omsorgsboligene som planlegges bygd i Heradsbygda burde komme i tillegg, ikke i stedet for, sykehjemsplassene p Hnefoss, Nes og Sokna.Det er fult mulig og drifte hele eller deler av de omsorgsboligene som planlegges i Heradsbygda som sykehjem.  Det er bare snakk om politisk vilje til ta de riktige konomiske prioriteringene.

Og der er vi ved sakens kjerne.  Politiske og konomiske prioriteringer.
Den mest kostnadseffektive eldreomsorgen er og kun tilby det minimum av tjenester kommunen trenger for gi innbyggerne de tjenestene som er lovplagt, og s overlate alle andre behov for hjelp til innbyggeren selv, deres prrende og frivillige.  Det er langt p vei kommunens eldreomsorg er i dag, og helt klart den innretningen rdmannen og kommunalsjefen nsker drive kommunens tjenester etter.  Men er det den eldreomsorgen vi som innbyggere nsker?

Vi i Rdt nsker en eldreomsorg som ved hjelp av forebygging legger til rette for at innbyggerne kan klare seg selv s lenge som mulig.  Men med den sikkerheten at de vet at nr de fr behov for litt mer hjelp i hverdagen vil de f de
Vi i Rdt nsker oss en hjemmetjeneste som har tid til se den enkelte bruker. Som har tid til hverdagsrehabilitering og tid til hre p hva brukeren sier - og ikke sier.  Hvor behovet til brukerne styrer dagen i strre grad enn stoppeklokka.
Vi i Rdt nsker at innbyggerne skal leve med den sikkerheten at nr den dagen kommer, nr de ikke klarer seg selv hjemme lenger, ja da str det en plass klar slik at du kan f ha sin verdighet ogs i siste del av livet.  En plass med nok varme hender, nok tid til virkelig se hver enkelt beboer og gi beboeren den omsorg og pleie han eller hun trenger - og litt ekstra.

Det er snakk om politisk prioritering, og vi i Rdt vil sloss for at sykehjemmene p Sokna, Nes og i Hnefoss skal best

Vakthund s god som noen....

Det er en del folk som har reagert p at vi som alltid har hatt "ordentlige" hunder n har begynt ha snne sm "pynte-hunder".  Vi fikk hre det ganske mange ganger da vi anskaffet oss Turbo, som var en papillon, og enda mer n etter at Charlie ble en del av familien.  Chihuahua var liksom ikke helt den hunderasen man forbandt med oss. 

Men man skal ikke skue hunden p hrene.
Charlie er en stor chihuahua p hele 3,5 kg og har blitt oppdratt av tidligere eier som hund. ikke lekety eller accessoirer.

Her om dagen hadde jeg satt meg ute i yndlingsplassen, kurvstolen p trammen. Charlie svinset uten bnd rundt fttene mine.  Jeg skulle til lfte han opp i fanget for en liten kosestund da jeg fikk ye p en katt som kom gende over plena vr i retning trammen.  Jeg tenkte at i og med at Charlie var opptatt med underske noe halvveis under kurvstolen, og ikke s katta, s var det kanskje like lurt vente med lfte han opp til katta hadde fordufta. 

Jeg hadde knapt rukket tenke tanken fr Charlie fr ye p katten, starter gj  og spretter ned fra trammen i retning katten.  Katten ble ikke stende vente, men satte avgrde med Charlie rett bak.  Rundt hjrnet p terrassen og under hagegjerdet bar det fr jeg fikk sukk for meg.  Jeg hrte Charlie gneldre og katta frese mens de forsvant nedover veien.

Jeg ble i grunn litt bekymra.  Ropte p Yngste Snn og tok med meg bnd for g p leting. Det er ikke bare og bare hamle opp med en velvoksen hannkatt nr du er en chihuahua p godt under halvparten av vekta.  Det ble i grunn stille og, og det var enda mer bekymrende.

Men nr vi rundet hjrnet p terrassen, s vi Charlie komme stolt sm-lpende opp over gata med halen rett til vers,  
Vel er han liten, men tff som f jaget han katta som var minst dobbel s stor ut av hagen og ut av boligfeltet.  

En kjip dag som ble s bra.

I gr var en snn kjip dag hvor alt bare var feil. 
To dager fr lnning og bde lommeboka og bankkontoen er omtrent like tomme som kjleskapet.  Ikke noe god sndagsfrokost med nystekte croissanter eller spennende plegg, bare trt kneipbrd med salami.
Heteblge med tropevarme gjr at lufta dirrer og det er trt over alt. Vanningsforbud og grillforbud, selv i egen hage.  Lufta er tung som bly, og hodepina kommer snikende, kanskje er det torden i det fjerne.
Jeg er sliten, sur og grinete.
Alt Gamle Gubben Gr gjr og sier er irriterende.
Alt Gamle Gubben Gr ikke gjr og sier er like irriterende. 
Selvsagt brygger det opp til krangel, en slik krangel du bare kan ha med en du har delt livet med i mange r, en som kjenner deg ut og inn og som du kjenner ut og inn. Akkurat nr stemmene begynner bli hye, nr det ene ordet tar det andre og du bare vil f ut all frustrasjon som finnes over han som er der tilgjengelig for din skarpe tunge, dine srende ord og din lagrede frustrasjon.  Akkurat rett fr du begynner dra frem gamle hendelser og gamle stridstema som pusses stv av hver gang dere har en skikkelig krangel men som egentlig ikke betyr noen ting. Akkurat da - ringer telefonen min. 

Jeg bryr meg ikke om en ringende telefon.
Jeg bryr meg ikke om en  idiotisk telefonselger som vil selge strmabonnement eller slankepiller.
Jeg orker ikke sstre, unger eller andre plagender som trenger meg, min tid, min medflelse eller mine rd.
Men Gamle Gubben Gr plukker frem telefonen min fra under alt rotet oppe p fryseren. 
Jeg freser fremdeles. Hadde jeg ftt tak i telefonen frst, hadde jeg sikkert slengt den vegg i mellom. knuse mobiltelefonen hadde vrt noe som hadde fltes godt akkurat da - og som jeg hadde angret p tre sekunder senere.

"Det var Aina" sier Gamle Gubben Gr og ser ned p displayet p telefonen som n har sluttet ringe.
Aina. det eneste mennesket jeg kunne tenke meg snakke med akkurat da.  Jeg tar telefonen med meg, gr ut til kurvstolen p trammen for ringe tilbake.
Aina, venn, x-kollega, og i mange r min beste samarbeidspartner.  Men som hadde ftt nok av rntgen, turnusarbeid og Hnefoss, og n hadde flytt til et lite torp i Sverige.
F andre forstr min frustrasjon over forhandlinger, ektemenn, og alt annet som kan forpeste livet til en stakkar.  
Aina svarer p frste ring. Blid og sprudlende.  Ingen kan vre s blid og sprudlende som en Aina full av liv. Ingen kan vre s frustrert og negativ som en sur Aina. Vi er i grunn ganske like vi to. 

Aina er i Hnebyen og lurer p om jeg er hjemme og har lyst p besk. 
Selvsagt har jeg det!  Jeg hopper i dusjen, tar p meg klr jeg kan mte folk i .  
S blir det fire timers skravlestund, Aina og jeg, der ute i kurvstolene p trammen.. 
Utrolig godt og hyggelig. 
Skuldrene senkes. Latteren vender tilbake. Frustrasjonen blir til gode historier. Vi mimrer andre gode historier. Vi deler frustrasjoner og lser verdensproblemer.
Gamle Gubben Gr senker skuldrene, slr seg ned p trammen sammen med oss.  
Skyene blir tettere, da Aina gr kommer regnet.
Lufta blir lettere. 
Snart er det bare en dag igjen til lnning, og det er fremdeles leverpostei i kjleskapet og pasta i boksen p kjkkenhylla.

 

 

Lnn som fortjent....


Det er sjelden kampnden slukkes i meg. 
Men p mandag kveld, snn rundt klokka 20.30 i 18. etasje i KPMG bygningen sluktes kampnden. 
Det er kanskje like greit. 
UNIO og Spekter signerte en protokoll, og det er fredsplikt.  Om kampnden hadde vrt aldri s mye til stede hadde jeg ikke hatt lov til kjempe. 
Helt tom  tok jeg heisen ned sammen med de andre.  Alle var like dystre som meg, men flte alle seg like tomme?

Sliten, usigelig sliten, tom og sur sto jeg p Majorstuen T-banestasjon og ventet p banen ned til Nasjonalteateret hvor jeg skulle ta tog hjemover mot der bilen sto og ventet. Da kjente jeg noe vtt treffe nakken min og langsomt gli nedover huden p ryggen.  En mke hadde fra stor hyde, kanskje p niv med Spekter sitt hovedkvarter der i toppetasjen p KPMG bygningen, sluppet en drit ned i den pne kjoleryggen min.  
Akkurat der og da fltes det som om livet ikke kunne bli verre.

P mange mter symboliserte den mka, dritten og den halvgamle feite kjerringa p Majorstua T-banestasjon s utrolig godt hvordan jeg har flt rets lnnsoppgjr.  Jeg og radiografene jeg representerer er noe arbeidsgiver, Spekter og alle de hye fruer og herrer som tror at det er dere som driver Norge, rett og slett bare driter i. 

Jeg er gammel i gamet.  Jeg har drevet med lnnsforhandlinger i mange r.  Man er alltid sliten og litt tom nr forhandlingene er over. Ofte har jeg ikke vrt helt fornyd.  Men en hjemtur, en dusj og en kald l p trammen sammen med Gamle Gubben Gr s har jeg ristet av meg det verste mismotet. 
Dagen etter har jeg som regel vrt klar til kjempe nye kamper, arbeide dag, kveld og helg  og hilse blidt p arbeidsgiver. 

Men ikke i r.
Det har snart gtt en uke, og jeg er like tom som da jeg forlot Spekter sitt hovedkvarter. Jeg fler meg like nedverdiget som p Majorstuen T-banestasjon da mka fly videre mens mkeskrikene hrtes ut som hes latter der den forsvant i retning toppen av den 18 etasje hye bygningen. hvor de som bestemmer holder hus..  

De som bestemmer.....
En gang trodde jeg p det som er sagt, at arbeidsgiver og arbeidstaker sine representanter mtes til forhandlinger som likeverdige parter.  Men det er ikke noe likeverd i at en part sitter p pengesekken og ikke evner eller har mulighet til g utenfor for lengst besluttede konomiske rammer mens den andre parten m st med lua i handa og be om almisser.

OK: Jeg kjenner til og forstr frontfagsmodellen.
Men frontfagsmodellen er ikke tenkt slik at alle andre fag og tariffomrder skal f frontfagsramma og ikke et tusendels prosentpoeng mer. 
For noen har ftt mer.  Det viser alle tenkelige regnestykker

Vi viste muskler. Vi dro mannsterke til Oslo for mte de som bestemmer, de som holder hus i 18. etasje, arbeidsgiverforeningen Spekter, hyt hevet over alle oss som hver dag, kveld og natt tar p oss de hvite klrne og gr p jobb blant CT maskiner, konvensjonell rntgen, ultralyd og MR.  
Men hva hjalp det med en gjeng kampvillige radiografer? 
Vi hadde ftt ramma - og da mtte vi vre fornyd.
Sa de som bestemmer, UNIO og Spekter.
Vi kom fra hele landet for kjempe og argumentere - men til ingen nytte. For ingen kom for lytte.
Vi viste muskler, men hva hjalp det? 
Vi hadde ftt ramma, hvordan kunne vi finne p be om mer?  Selv om andre ... glem det. 

Vi  rydda pent etter oss, tok glassheisen ned og med 4 esker med kalde pizzarester gikk vi ut i juni-kvelden. Ut til mka som dreit meg i nakken og den lange veien hjem.

Det er fredsplikt.
S vi drar hjem til sykehusene vre, tar p oss hvitt og kommer springende med mobilt rntgenapparat nr traumealarmen gr.  Sammen med kollegaene vre str vi klare ved CTn nr trombolysealarmen har gtt,og vi  snakker rolig til han lille pjokken som skada kneet i fotballturneringa.
Ja skulle en Spekterdirektr trkke over i en sandal med litt for hye hler  en sen lrdag kveld, hadde vi ogs tatt imot henne med kjrlig hnd og omtanke.  

Det er fredsplikt:
Vi fortsetter jobbe doble vakter og annen hver helg i sommerferieperioden.  For noen m holde hjulene i gang, noen m sikre beredskapen. 
Hvordan skal man f stilt riktige diagnoser hvis ikke radiografene er der?

Slapp av. Det er fredstid.  Vi er p plass.

 

 

 

 

 

 

Endelig kom regnet

Det har vrt tropesommer i ukesvis. 
Og den herlige varmen som fylte meg med sprudlende glede etter en lang og snrik vinter, har de siste dagene blitt en plage. Jeg er ikke noe glad i varme.  Jeg blir fort drlig hvis det er for varmt.  I Egypt for en del r siden hadde jeg et par episoder hvor jeg vel nrmest fikk heteslag til tross for at jeg btta inn p med vann.
De siste dagene har jeg syntes at lufta har vrt bde stillestende og tung.  Utslitt som jeg har vrt, har jeg bare ligget rett ut - og vrt sur, utrolig sur. Jeg blir forferdelig sur nr jeg er utslitt. 
I ettermiddag begynte det komme skyer som ble mrkere og mrkere, og lufta var s tung at den dirra.  Da de frste tordenskrallene hrtes i det fjerne, tok jeg med meg Charlie og la meg p sofaen p terrassen. Der aktet jeg ligge til regnet kom.  
Det buldret og braket i det fjerne, ett par lyn flerret himmelen, og endelig, endelig kom regnet.  Ikke vilt og stormende, men stille og rolig kom det.  Drpene ble tettere og tettere og traff kroppen som sm lette berringer.  
Det varte ikke s lenge. 
Det er over n, og det ble ikke mange millimeterne melde om. Men det kom litt regn. Litt torden renset lufta. Det var godt.

Livet har gtt i hundre....

Livet har gtt i hundre en stund, og det siste jeg har hatt tid til er blogge.   Det har vrt tiden for vrens vakreste eventyr, lnnsforhandlingene, og jeg har regnet ut krav , regnet p tilbud skrevet argumentasjon, pusset p argumentene, deltatt p mter, spredd informasjon, diskutert med forhandlingsutvalget, flere mter mailer, telefonsamtaler osv. I tillegg til litt jobbing i hvitt, noen ROS analyser, noen personalsaker, en konfirmasjon, hus og hage, tre voksne barn, gamle foreldre, to hunder, Gamle Gubben Gr og litt politikk har dgnene bare lpt av grde og jeg har stupt til sengs om kvelden og sovnet fr hodet treffer puta. Det herlige, pulserende livet mitt har vrt tilbake, energien har vendt tilbake og jeg har virkelig nytt det. Hurra, JEG er tilbake.

Den graderte sykmeldingen som jeg har gtt i siden januar gikk ut i gr.  
Jeg hadde time hos fastlegen  i gr.  Jeg kjente p det i begynnelsen av uka da jeg la opp lpet og skulle forske presse et legebesk inn i en temmelig full kalender; dette ble for dumt. Energinivet var jo tilbake. Livet gikk i hundre. Ingen grunn til videre sykmelding.  Jeg kjente en usigelig glede da jeg ringte legekontoret og avbestilte timen. Jeg var tilbake!!  

OK, jeg var nrmest utslitt da jeg vaklet av toget i Sandvika mandag kveld og skulle kjre de siste milene hjem, men det hadde vrt en lang og utmattende dag. Litt snn antiklimaks.  Ikke rart jeg var sliten.
Var p kontoret fr 8 p tirsdag, lista over ting som mtte gjres var lang, og dagen gikk som en ryk.  Flte meg litt gretten og sliten under mtet i Hovedutvalget p ettermiddagen, hyrefolk kan si utrolig mye teit, men politikk er moro og etter en matbit steg blodsukkeret og humret bedret seg.
Onsdag tok jeg lang frokost hjemme p trammen fr dagens mter.  Viktig hente seg inn litt mellom slagene. Jeg har jo lrt. Rask tur med hundene p kvelden fr middag.  Energien er p topp. Gamle Gubben Gr sender meg litt skrblikk der jeg raser og kjefter over sm bagateller og ikke minst nr vi sitter side om side i kurvstolene p trammen og kjeften min gr p repeat p de samme problemstillingene gang p gang.
Sm-gretten starter jeg mtedagen i Drammen p torsdag.  Ikke den mest positive mtedeltakeren.  I et skypemte senere p dagen med mine folk rundt i landet deltar jeg ikke i diskusjonen. Bare lytter, tenker og orker ikke deler mine tanker og innspill. Orker ikke lage formuleringer. . Fler meg tom.  P de resterende mtene er jeg bare passiv deltaker. 
Hjemme sover jeg en time p sofaen fr jeg stabler meg opp og lager middag. Rundt middagsbordet spr Yngste Snn hvordan vre dager har vrt, og Gamle Gubben Gr svarer "Mor er sur"  og sender snnen et advarende blikk. Sur? Nei, jeg er bare sliten.

I dag var det tomt. Helt tomt - igjen.  
Klokka er 12 og jeg har sovet p sofaen til n etter ha kjrt Yngste Snn p jobben tidlig i dag morges.  Har ikke orket lage frokost eller g i dusjen. Det gjr vondt sitte i kurvstolen p trammen. Det fles som skjelettet har smuldret vekk, sammen med musklene og at hele meg bare er en stor dissende klump av fett og svette. 
Trene kommer.
Jeg ville s gjerne vre tilbake.  
Jeg ville s gjerne klare det pulserende travle aktive livet jeg elsker.
Men jeg klarer ikke - ikke enn.  
Legekontoret blir ringt.  Time bestilt. Det m bli en periode til med delvis sykmelding.  
Men snart, snart skal jeg vre tilbake der jeg var.
Snart skal jeg vre meg selv igjen.

Vr snill mor deg selv dag....

Da vekkerklokka startet sitt sedvanlige brk klokka 05.30 i dag morges var jeg trtt som ei strmpe, og hadde lyst til bare bli liggende.  Jeg sto frstopp etter at jeg hadde lovet meg selv dyrt og hellig at jeg skulle f slve en time eller tre p sofaen bare jeg fikk kjrt Yngste Snn p jobben. 
Men man blir ikke uthvilt av slve p sofaen. Man blir i grunn bare .... trtt og misfornyd fordi man ikke fr noe ut av dagen. S mens jeg kjrte tur retur Tyristrand, bestemte jeg meg for i stedet ha en "hver snill mot deg selv dag".

Stoppet p Kiwi p vei hjem.  Mtte selvsagt surfe en tut innom fb fr jeg kunne entre butikken. 
I gr hadde jeg luftet interessen for ett kulltreff, eller en gjenforeningsfest for de som gikk p samme Radiografhgskole som meg.  Interessen var ganske stor, og jeg og "Brodern" hadde i grunn blitt enige om dag mens vi knotta i gr kveld. S p parkeringsplassen p Kiwi, opprettet jeg et arrangement og inviterte rundt ett par hundre mennesker til treff en fredag i september. Treff med den gode gamle gjengen fra studietida er alltid hyggelig. S dette arrangementet kommer jeg til se frem til og glede meg til.  Feel-good flelsen begynte bre seg og smilet var p plass i ansiktet da jeg entra Kiwi.  

Etter frokost og avisen tok jeg med meg Charlie og dro p langtur.  5 km i 25 steikende varmegrader var kanskje litt i meste laget for en stor kjerring og en liten hund, men du s godt det er bare labbe snn rundt..
Trste og varme ankom vi heimen for avkjling og drikke i skyggen p trammen.  Kurvstolene p trammen er virkelig mitt yndlingsoppholdssted i varmen.

Mens Gamle Gubben gr fremdeles satt nedsunket i kurvstolen lettere slvet av solvarmen etter ha klippet plenen, fant jeg frem pensel, rrepinne og malingsboksen.  Denne boksen med Bengalakk har sttt ett r og ventet p meg.  Den opprinnelige ideen har jeg lagt p hylla, men jeg har ftt en ny fantastisk ide, og i dag ville jeg sette den ut i live.
Forsiktig pnet jeg lokket. Fargen var s fantastisk fin, enda finere enn jeg husket, at jeg mtte lpe inn etter telefonen ta bilde av malingsboksen.  
Boblende av glede rrte jeg rundt i den fine malingen, tok med meg boksen ut p trammen og satte i gang med male innsiden av inngangsdra med sjokkrosa Bengalakk. 
Jeg skal hilse og si Gubben sperra ya opp der han satt og halvsov i kurvstolen. 

Ingen ting er s kjedelig som se p maling trke.  
S jeg dro en tur til Hnebyen. Jeg sa til Gubben at jeg skulle kjpe gave til konfirmasjonen vi skal i til helga.   
Men jeg fant ikke noe som passet i gave til en 15 r gammel nev verken p Lindex, Zizzi eller skobutikken. ...  og dumpet ned p senterets konditori med en kaffe latte og en stor iskrem. 

Etter f minutter dukket Datteren opp fra intet, og selv om hun hadde drlig tid tok hun seg tid til en liten prat med sin gamle mor. 
Datteren satt ved bordet fremdeles da jeg begynte kl meg febrilsk i ynene.  
Hva skimtet ikke mine rlige bl?  Kom ikke "Verdens Beste Pensjonist" lys levende gende der.?   
Min gode gamle kollega og vaktpartner kom smilende bort til bordet.  Dama jeg fr s nesten hver eneste dag, vi var vel nrmest arbeids-narkomane begge to og tilbragte utrolig mange timer p jobb, men som jeg ikke hadde sett siden lenge fr jul kom smilende bort til bordet. Datteren s sitt snitt ti fordufte s fort hun hadde ftt avlevert noen hflighetsfraser, og jeg og Pensjonist fikk oss en god prat.

Hjem til ferdig middag.  Gamle Gubben Gr er flink slik. Dessert hadde han og tryllet frem. Deilig iskald jordbrsuppe var nydelig i varmen p terrassen.  
Det var en deilig varm sommerkveld, og vi ble bare sittende der i kurvstolene p trammen Gubben og jeg til sola gikk ned og Herre-avdelingen begynte p radioen inne p kjkkenet.

Nr Herrene er ferdige med sine plater og sin lune prat p radioen kryper jeg til kys.
Det ble en "vr snill mot Brit dag"  En dag jeg kan leve p lenge.. 

 

Lnnsforhandlingene er s smtt i gang-

I r er forhandlingsutvalget til NRF litt amputert. 

En har slutta
En er blitt leder  og er jo utelukket fra vre med p vrens vakreste eventyr.
En er dratt til Irak i 3 mneder for krige for fred eller mot terror eller hva det n er norske styrker driver med nede i der.
Ei, Marianne, kjemper i disse dager sin egen kamp. For andre gang i sitt 35 rige liv kjemper hun kampen mot kreft . Nr jeg sammenligner hennes kamp mot vr lnnskamp, fles lnnsoppgjret som en egoistisk kamp for egne goder.

Marianne er ivrig med kommenterer vre innspill i forhandlingsdebatten. Hun har glede av vre med fra sidelinja, og heier p oss. Nye, flinke folk har kommet til.  Godt med nytt blod og friske tanker. Dette skal nok g bra.

Litt fr klokka 01 i gr natt sendte Marianne meg en melding fra sykehotellet p Radiumen, Hun gr til behandling tre dager i uka, tar 15 tabletter til frokost og litt frre til kvelds og har akkurat sluppet ut av 5 uker p isolat.
Hun, har mer enn nok annet tenke p enn egoistisk lnnskamp
Hva betyr penger hvis du ikke har helse?
Hva betyr ett lnnsoppgjr nr du kanskje er redd for at du skal d?
Hun sender meg en melding klokka 01 om natta med en innstendig bnn; Brit jeg vil veldig gjerne at dere som en siste  joker p slutten. Fr de skal ta avgjrelse p forhandlingene ber forhandlingsgjengen lese det innlegget mitt du delte.  Jeg synes det setter ting i perspektiv, og viser hvorfor vi setter kravene s hyt. Vil du/ dere gjre det for meg?

Hvordan kan jeg eller noen andre i vrt forhandlingsutvalg nekte Marianne, vr kollega som tillitsvalgt og radiograf dette nsket.?

Jeg nsker at ikke bare arbeidsgivers forhandlingsutvalg men flest mulig andre skal lese Mariannes Blogginnlegg. Det finner du her:

 

http://marribergan.blogg.no/1521151520_hvem_styrer_den_som_styrer_den_som_styrer.html

Marianne er utrolig flink til skrive.  Og i dette innlegget fra mars i r peker hun p noe vesentlig;  Selv om vi p gulvet, vi som arbeider med direkte pasientbehandling, alltid fr hre at det ikke er penger til kt grunnbemanning, selv om v fr beskjed om at vi bare m jobbe litt smartere, lpe litt fortere, s finnes det penger til s mange lag med ledere at den verste lederen m tjene 600.000 mer enn statsministeren.

Det er selvsagt ikke sant at det ikke finnes penger i norsk sykehussektor til nok personell, eller gode nok lnninger til at kompetansen ikke sker seg vekk.  Det har aldri blitt brukt s mange penger p norsk helsevesen som i dag.  Foretaket jeg arbeider i gikk vel med rundt 150.000.000 kroner i overskudd i fjor, og har budsjettert med et like stort om ikke strre overskudd i r.
Det virker for mange helt bak ml at sykehus skal g med mange millioner i overskudd.  For en helt vanlig borger med sunt bondevett skal sykehus behandle pasienter, ikke tjene penger.  Men vi m g med overskudd for f penger til investere i nye maskiner, nye senger og nye sykehusbygg har jeg ftt forklart.  Overskuddet som skapes kan ikke brukes til drift - kun til investeringer. Det er og en opplest sannhet at penger fra investeringsbudsjett ikke kan brukes til drift.  Men penger fra drift, overskuddet, kan brukes til investeringer.  Jeg skjnner at det er slik, men du m nok vre blruss for forst hvorfor...

rets lnnsforhandlinger er s smtt i gang.  Vi leverer frste krav i dag.  Vi er ikke kravstore. Ingen av oss trodde vi kom til bli rike da vi valgte radiografyrket. Vi nsker bare den samme lnnsutvikling som andre sammenlignbare grupper. 
Er det for mye be om?

 

 

 

Geranium, min nye favoritt

Allerede rett etter pske tok jeg geraniumene mine frem fra vinterdvalen, klipte de ordentlig ned og begynte vanne de.  Grnne skudd hadde alt begynt komme, og der de sto plassert lyst og pent p bordet i det sydvendte karnappvinduet ble det raskt flere.

Siden vren virkelig lot vente p seg i r, sto de lenge inne og ble bare strre og strre.  
Fra 1. mai ble de forsiktig bret ut p terrassen i de varmeste timene midt p dagen, og bret inn i god tid fr nattefrosten satte inn.  

Forrige helg ble de plantet om i enda strre potter, og de fikk sine faste plasser ute.  En p et bord p trammen for nske gjester velkommen og glede oss nr vi slapper av i kurvstolene p trammen.

En har ftt plass i ei rosa vaskebalje p sidebordet p terrassen.  De blomstrer og er skikkelig store, og jeg som ikke har grnne fingre, og som har klart trke i hjel en kaktus, er utrolig stolt.  
Forrige sndag var jeg en tur innom hagesenteret, skulle ha noen flere blomster og noen planter til kjkkenhagen.  Da s jeg at de hadde store geranium ogs p hagesenteret.  Store, fine geranium. Ikke riktig s store som mine riktignok, men nesten.  Prisen gjorde meg lettere sjokkert. Tenk.  S store, fine planter har jeg klart f til overleve gjennom vinteren - og drevet frem i god vekst - uten glemme vanne de eller glemme de ute en frostrik natt.  

Jeg dro hjem fra hagesenteret med flere geranium, ikke store, dyre, men de sm normale til60 kr planta.  til neste r hper jeg ha enda flere store geranium.  Dette er gy.

 

Charlie

For tre uker siden ble Charlie en del av vr familie. En liten stor tffing av en Chihuahua p 3,5 kg.
Vr store, gamle hund Toby overser han tilsynelatende, men er vi ute tur har han et vkent ye p hvor "smen" er hen. Charlie derimot prver tffe seg p unghunders vis, samtidig ser han beundrende p Toby nr han vasser sikker ut i bekker og tjern og gjr andre tffe handlinger en liten fyr bare kan drmme om.  
Charlie er tff, og vil s gjerne vre stor og fryktinngytende.  Det er ikke s lett nr man er under halvparten s stor som nabo-katta.  .

Jeg hadde vel aldri trodd at jeg skulle ende opp med en "veske-hund". 
For ei som har hatt hund for komme seg ut i skog og mark, har ikke disse yndige sm mote-hundene vrt helt det jeg regner som bikkje. Jeg har nok som en del andre hatt noen fordommer mot Chihuahuaene.  
Men etter ha lest litt om rasen, kom jeg til t det kunne vre rasen for oss.  
Jeg vil gjerne ha en tur-venn med p turene mine. En som liker seg ute, og klarer rusle rundt sammen med meg i timevis de gangene jeg gjr det. Men samtidig m vi ha en rase som ikke trenger de lange turene de dagene energien og tidsskjemaet ikke tilsier at det blir langtur.  En som da er fornyd med smturene i nromrdet.  

En hund som koser seg ute i hagen, og ikke gneldrer hver gang noen gr forbi.  
Der jobber vi litt.  Han blir fort revet med nr Toby prver fange motorsykler eller gneldrer som besatt hver gang "rdreven" (Hunden til naboen)  gr forbi.  N gr ikke "Rdreven" akkurat stille og rolig forbi hagegjerdet vrt p sine lufteturer, s det er vanskelig distrahere hundene vre nr han kommer gende.  

Charlie har tatt oss alle med storm,  Jeg tror han fremdeles synes det er litt skummelt g i skogen, men det kommer seg.  Vi har heller ikke testet ut hvordan han takler en skikkelig regnvrsdag -og det skal bli spennende se hvordan han er p vinteren.  Vinterdekken og regnfrakk vurderes.  Men vi ser det an.  Korte turer gr nok greit, bare han fr hvilt og trket seg i gode varme omgivelser nr han kommer inn. S da blir det vel bare la han grave seg ned i teppehaugen i buret eller p et fang.

Charlie er en ordentlig kosegutt som elsker kose seg p et fang eller p en sofa tett, tett inntil oss.  Han lager huler i fleecepleddet inne i buret og er et ordentlig murmeldyr nr vi har noen late dager.

Charlie er rene Kinder-egget. Du vet, tre ting p en gang. I han har vi ftt hund, for han er en hund med alle hunders kjennetegn.  En valp, for han er s liten og st som en valp og det vil han alltid vre, og en katt.  En skikkelig kosekatt som elsker ligge p fanget.

Takk for at akkurat vi fikk lov til overta Charlie