Lønnsforhandlingene er så smått i gang-

I år er forhandlingsutvalget til NRF litt amputert. 

En har slutta
En er blitt leder  og er jo utelukket fra å være med på vårens vakreste eventyr.
En er dratt til Irak i 3 måneder for å krige for fred eller mot terror eller hva det nå er norske styrker driver med nede i der.
Ei, Marianne, kjemper i disse dager sin egen kamp. For andre gang i sitt 35 årige liv kjemper hun kampen mot kreft . Når jeg sammenligner hennes kamp mot vår lønnskamp, føles lønnsoppgjøret som en egoistisk kamp for egne goder.

Marianne er ivrig med å kommenterer våre innspill i forhandlingsdebatten. Hun har glede av å være med fra sidelinja, og heier på oss. Nye, flinke folk har kommet til.  Godt med nytt blod og friske tanker. Dette skal nok gå bra.

Litt før klokka 01 i går natt sendte Marianne meg en melding fra sykehotellet på Radiumen, Hun går til behandling tre dager i uka, tar 15 tabletter til frokost og litt færre til kvelds og har akkurat sluppet ut av 5 uker på isolat.
Hun, har mer enn nok annet å tenke på enn egoistisk lønnskamp
Hva betyr penger hvis du ikke har helse?
Hva betyr ett lønnsoppgjør når du kanskje er redd for at du skal dø?
Hun sender meg en melding klokka 01 om natta med en innstendig bønn; «Brit jeg vil veldig gjerne at dere som en siste  joker på slutten. Før de skal ta avgjørelse på forhandlingene ber forhandlingsgjengen lese det innlegget mitt du delte.  Jeg synes det setter ting i perspektiv, og viser hvorfor vi setter kravene så høyt. Vil du/ dere gjøre det for meg?»

Hvordan kan jeg eller noen andre i vårt forhandlingsutvalg nekte Marianne, vår kollega som tillitsvalgt og radiograf dette ønsket.?

Jeg ønsker at ikke bare arbeidsgivers forhandlingsutvalg men flest mulig andre skal lese Mariannes Blogginnlegg. Det finner du her:

 

http://marribergan.blogg.no/1521151520_hvem_styrer_den_som_styrer_den_som_styrer.html

Marianne er utrolig flink til å skrive.  Og i dette innlegget fra mars i år peker hun på noe vesentlig;  Selv om vi på gulvet, vi som arbeider med direkte pasientbehandling, alltid får høre at det ikke er penger til økt grunnbemanning, selv om v får beskjed om at vi bare må jobbe litt smartere, løpe litt fortere, så finnes det penger til så mange lag med ledere at den øverste lederen må tjene 600.000 mer enn statsministeren.

Det er selvsagt ikke sant at det ikke finnes penger i norsk sykehussektor til nok personell, eller gode nok lønninger til at kompetansen ikke søker seg vekk.  Det har aldri blitt brukt så mange penger på norsk helsevesen som i dag.  Foretaket jeg arbeider i gikk vel med rundt 150.000.000 kroner i overskudd i fjor, og har budsjettert med et like stort om ikke større overskudd i år.
Det virker for mange helt bak mål at sykehus skal gå med mange millioner i overskudd.  For en helt vanlig borger med sunt bondevett skal sykehus behandle pasienter, ikke tjene penger.  Men vi må gå med overskudd for å få penger til å investere i nye maskiner, nye senger og nye sykehusbygg har jeg fått forklart.  Overskuddet som skapes kan ikke brukes til drift – kun til investeringer. Det er og en opplest sannhet at penger fra investeringsbudsjett ikke kan brukes til drift.  Men penger fra drift, overskuddet, kan brukes til investeringer.  Jeg skjønner at det er slik, men du må nok være blåruss for å forstå hvorfor…

Årets lønnsforhandlinger er så smått i gang.  Vi leverer første krav i dag.  Vi er ikke kravstore. Ingen av oss trodde vi kom til å bli rike da vi valgte radiografyrket. Vi ønsker bare den samme lønnsutvikling som andre sammenlignbare grupper. 
Er det for mye å be om?

 

 

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg