Dere som har fulgt bloggen min en stund vet at min hemmelige plan er å bli toppblogger slik at jeg kan tjene en hel haug med gryn – og som en hemmelig plan B få alle til å stemme Rødt. Så mens forrige helg dreide seg mye om toppbloggere så skal det denne helga dreie seg om politikk. Jeg er på distriktsstyresamling for Rødt. Så i helga snakker jeg på innpust og utpust og diskuterer engasjertt.
Vi startet med denne innledningen. Definere hvordan den politiske situasjonen er i dag. Om koronna-krisa som forsterker forskjells-Norge. For selv om viruset rammer likt, det ser ikke forskjell på fattig og rik, så rammer ikke koronna-krisa likt.
Det er forskjell på de som kunne ha hjemmekontor og ta en tur ut på altanen å klappe litt for helsearbeiderne, og sykepleierne som gikk vakt etter vakt på sykehusenes intensivavdeling
Det er forskjell på bedriftseiere som mottok statlige koronnapakker og sikrer utbytte, og permitterte arbeidstakere og folk som har mista jobben sin og som har ventet hele sommeren på penger fra NAV.
Det er forskjell på eiendomsutviklerne som mottar krisepakke for å sikre verdiene sine, og leietakeren som ikke får reduksjon i husleia og kanskje mister hjemmet sitt på grunn av permittering eller arbeidsledighet.
Koronakrisa og regjeringens håndtering av den er en demonstrasjon på forskjells-Norge på sitt verste.
Jeg har fått snakket om utfordringene ved Helseforetaksmodellen og helsekronene som sløses bort i glavalag med byråkrati i de regionale helseforetakene. Midler som kunne gått til pasientbehandling.
Jeg har snakket om den tredje bolgsektor, om byutvikling og er det virkelig slik at det må være høyhuspå 14 etasjer rundt togstasjonene i enhver liten norsk småby? Jeg vet at Bane-nord har sagt det – men er ikke det politikerne og ikke Bane-nord som skal styre byutvikling?
Vi har debattert vindkraft, ulv og samferdsel… møtt gamle kjente og blitt kjent med nye. En engasjerende dag, men nå var det godt å finne senga.
En annen ting å legge merke til med corona og velferdsordninger:
Når plutselig hvemsomhelst ble rammet av arbeidsløshet (permittering) ble dagpengesatsen øket til 80 prosent – da holdt det liksom ikke lenger med 62. Og kravet for i det hele tatt å få dagpenger ble halvert fra 1,5 G til ,75 G. Pussig det der. Hadde man dagpengevedtak fra før holdt det seg selvsagt fortsatt på 62 %. Da man ikke tilhørte den eksklusive klassen som akkurat hadde mistet jobben.
Selv om Rødt ikke er min ‘greie’, må jeg imidlertid si meg enig i dette tankesettet, for at følgene av coronatiltakene både rammer ulikt og urettferdig, er og blir et faktum. Dessuten er jeg jo selv blandt de som fremdeles lever med følgene av ‘lock-down’ nr.2 i det denne inntraff i begynnelsen av august ved at jeg fremdeles har redusert arbeidstid i resturantjobben. I tillegg, har jeg også fått et nært forhold til mine arbeidsgivere, slik at jeg har fått et viss innsyn til hva som befinner seg bak den masken de fronter ovenfor personalet.. Vår restaurant vil visstnok langt fra være blandt de første til å gå dukken, da den både er såpass veletablert at de er eiere av bygningen, i tillegg til at det med unntak av dagene med total ‘lock down’ har hatt en viss inntjening i form av take-away. Men det er alikevel ikke til å stikke under en stol at det både for restauranten og den tilhørende puben lides enorme tap. -Og sett i lys av at dette er en familiebedrift som opererer under vilkårene for enkeltmannsforetak, og derav ikke har den sikkerheten som ligger i et AS til å kunne redde seg om så skulle være, ville det jo vært rart om de ikke var urolige! De utlovede pengene for bedrifter til å holde seg flytende, er jo ikke anslått å komme innehaverne i hende før ut i november, så det er jo umulig ikke å merke følgene etter såpass med tid med redusert- eller bortfall av inntekt.. For mitt vedkommende, er uroen sentrert rundt den risiko som tross alt foreligger for at ‘tante’ og ‘onkel’ vil kunne miste livsverket sitt, -hvilket de har jobbet 12 timer daglig for i over 45 år.. Selv om det ikke er noen ‘walk in the park’ for min egen del heller det som skjer, så vil jeg i værste fall alltids få meg en ny jobb. Men tanken på at et livsverk av et slikt kaliber skal kunne skades/gå tapt, gjør meg regelrett kvalm..
Familiebedrifter og enkeltmannsforetak er nok noen av de som vil merke følgene av koronakrisa lenge. Og restaurant bransjen er vel en av de bransjene som har blitt rammet hardest. Datteren er bartender så hun merker inntektsbortfallet.