https://www.youtube.com/watch?v=JUTeQTo6pS0
I år hadde jeg tidlig sommerferie. Det går på rundgang, og er i grunn et rettferdig prinsipp. Allerede 12 juli var jeg ferdig med sommerferien. Det gjorde i grunn ikke så mye. Det lå mengder av sommerdager foran meg, og selv om jeg skulle arbeide min del hadde jeg jo alle andre timene fri til å bruke på hva jeg vill. Fremdeles nok av tid til å besøke landstedet til Svigers, bli ferdig med det vi skulle gjøre på hytta, kanskje dra en liten tur til Sverige eller Vestlandet. Mulighetene var mange.
Nå spiller de “En sommer er over på Reiseradioen”, dørene i huset står ikke lengre på vidt gap og i morgen er det klokkeklang og skolegang for yngste mann. De fem ukene siden ferien har gått fort. Det har blitt ett par småturer på hytta, men fremdeles gjenstår det mye som bør gjøres før høsten setter inn for fullt, Svigers er sure for at vi ikke har brukt en helg på landstedet sammen med dem. Svoger har vært der hver helg, han. Jeg har hverken vært i Sverige eller på Vestlandet. Hvorfor har jeg sust bort disse sommerukene så til de grader uten å få gjort noen verdens ting? Sommeren er jo så kort og så verdifull.
Kan en av grunnene til at jeg har fått gjort så lite er at jeg har arbeidet annenhver helg? Altså av de fem helgene som har gått siden jeg har ferie, har jeg arbeidet tre av dem. Og nå har jeg vært flink og ikke arbeidet overtid i det hele tatt. Jeg mener ikke å klage, Gamle Gubben Grå har arbeidet fire av disse helgene, så jeg vet at det er andre som har det verre enn meg, men han har i det minste fridagene litt mer samlet, og ikke strødd utover enkeltvis som meg. (At han og arbeider helger og turnus kan jo og være en medvirkende årsak til at vi får gjort så lite. Det er jo gøy å ha noen å dele opplevelsene med…)
