Har du tenkt på hvordan det er å føle seg utenfor? Å stå utenfor samfunnet, føle at en ikke hører til, ikke er en del av fellesskapet. Annenrangs borger. En som ikke betyr noe, en som blir sett på som et problem.
Jobben. tilhørigheten til arbeidslivet er så utrolig viktig. Viktig for langt mer enn å skaffe mat på bordet.
Det forutsetter trygge faste jobber og plass til alle som kan jobbe. Vi må også ha et sterkere felles sikkerhetsnett som ivaretar oss når vi ikke kan jobbe,
Vet du at regjeringen deler de arbeidsledige inn i to grupper? De verdige arbeidsledige, det er de som har blitt arbeidsledige nå under korona-krisa. Og så har vi de andre. De late unnasluntrerne som var arbeidsledige allerede før pandemien, og som derfor ikke trenger den samme økonomiske tryggheten, den samme dagpengesatsen som de verdige arbeidssøkende.
Hvilke av disse to gruppene tror du har lettest for å få jobb i et hardt presset arbeidsmarked?
Jeg skulle ønske regjeringen eller samfunnet eller hvem som har skylda var mer opptatte av å bekjempe arbeidsledigheten enn å bekjempe de arbeidsledige. Tankegangen til de som bestemmer nå ser ut på å være at bare folk blir fattige nok, desperate nok vil de klare å komme seg i jobb. Dessverre tror jeg ikke det er så enkelt.
Hvis arbeid til alle er jobb nummer én, slik Jonas og Arbeiderpartiet i det minste mente en gang i tiden. Hvorfor overlater vi jobben til den useriøse bemanningsbransjen? Hvorfor brer det om seg med 0 % arbeidstakere også i offentlig sektor? Vi ser et arbeidsliv som i sterkere og sterkere grad beveger seg mot et løsarbeidersamfunn. Er det dit vi vil?
Jeg blir gald når jeg leser i Rødts alternative statsbudsjett at Rødt finner dekning for inntektssikring for arbeidsledige slik at alle arbeidsledige som ikke kommer ut i arbeid er sikret inntekt til krisa er over. Og i Rødts forslag skiller vi ikke på når du ble arbeidsledig. Om du ble ledig 11. mars eller 11. mai regner vi med at det er like tøft å være arbeidsledig, like vanskelig å få seg arbeid, like vanskelig å betale regninger og å skaffe mat på bordet.
I Rødt sitt alternative statsbudsjett har vi og funnet oss råd til å gjeninnføre feriepenger på dagpenger. Ikke fordi vi mener at det er viktig for alle å unne seg minst en lang-helg i Milano eller noen feriedager på den franske riviera., men fordi vi tror også de som er permitterte eller arbeidsledige har de samme faste utgiftene som husleie og banklån i juli som resten av året.
Vi vill og bekjempe utenforskap med å opprette flere, ikke færre tiltaksplasser for å hjelpe dolk tilbake i arbeid eller skaffe de varige tilrettelagte arbeidsplasser hvis de trenger det. Det å ha en jobb og gå til er utrolig viktig for oss alle, og de fleste kan bidra på en eller annen måte bare forholdene blir lagt til rette for det. Vi trenger et inkluderende arbeidsliv, ikke et ekskluderende arbeidsliv.
Du har helt rett. Det er det samme hva Rødt lover i sitt alternative statsbudsjett. Vi kommer aldri til å få flertall for det.
Det betyr ikke at vårt forslag til statsbudsjett ikke er realistisk. Det betyr ikke at vi lager statsbudsjett på leke-penger og har en ekstra stor pengesekk som vi tryller frem for å få regnestykket til å gå opp.
Vårt budsjettforslag er laget på de samme rammene, inntekter inn må være store nok til å dekke utgifter ut. Som i alt annet innen politikk er det snakk om prioriteringer. Vi har kalt budsjettet vårt
Fordi det er mulig….
