Det var litt stilt fra meg i går. De som håpet at denne kjerringa hadde tatt kvelden for godt eller i det minste hadde bestemt seg for å slutte å publisere tankene sine i tide og utide blir nok skuffet. Jeg har overhode ikke tenkt å gi meg. Verken med å tenke eller blogge.
Det ble bare ikke helt rom for blogging i går – eller jeg hadde ingen tanker jeg ønsket å dele. For en gang skyld fulgte jeg min egen plan om at det er bedre med kvalitet enn kvantitet. Har man ikke noe interessant å komme med, er det like greit å holde kjeft.

Etter den innledningen bør dette innlegget ha både innhold og substans.  Mulig klarte jeg akkurat der å pådytte meg selv aldri så lite med prestasjonsangst. For hvorfor skulle folk egentlig være interessert i hva denne kjerringa måtte tenke om dette og hint?

Det er krig i Ukraina. Krig i Europa. Putin har ansvaret for de høye strømprisene. Han og han alene. Vår statsminister var relativt tydelig på det på partilederdebatten torsdag kveld. “Det er Putin som herjer i Europa, ikke markedskreftene!” sa en overtydelig Støre.

Ja, det er krig i Europa. Det er Putin som har skrudd igjen gasskrana til Tyskland og dermed skapt kraftmangel i Europa.
Men det er ikke Putin som styrer i Tyskland. Det er ikke Putin som har besluttet å gjøre Tyskland så avhengig av gass fra Russland. Den beslutningen er det de tyske politikerne som har tatt. De ønsker å delta i det grønne skiftet ved å fase ut kullkraftverk og atomkraftverk – uten å ha egne kraftressurser som kan erstatte det de faser ut.

Vi er ikke avhengig av gass eller kraftoverføringer fra Russland og Putin. Vi er, hvis vi ikke tapper magasinene tomme for å nyte godt av de høye prisene på det europeiske kraftmarkedet, så og si selvforsynt med kraft.
Ja, ved ekstremt tørre somre har man kanskje trengt å importere litt. Men det har vi før de siste kablene ble åpnet klart å importere fra Sverige.
Altså er det ikke Putin som har ansvaret for hvordan vi styrer vår kraftpolitikk. Det ansvaret er det, enten han liker det eller ikke Støre som har.

Selvsagt skal vi hjelpe et Europa i nød. Men nødhjelp er vel mer snakk om donasjon av overskudd enn å selge strømmen vi trenger selv til høyest mulig pris for å sikre seg et høyest mulig utbytte? For meg smaker en slik ordning mer av utbytting, eller i det minste utnytting av markedskreftene til egen vinning enn et solidaritetsprosjekt.

Det er krig i Europa. Krig i Ukraina.
Det kommer tusenvis av flyktninger fra Ukraina fra krig, bomber og ødeleggelser til oss.  Jeg er glad vi har mulighet til å hjelpe dem. Og ja, jeg håper vi og kan bidra til å gjenreise landet deres når denne meningsløse krigen en gang er over. Jeg skulle ønske jeg kunne skrive snarlig over, men jeg er redd denne krigen blir langvarig.

Det er krig i Ukraina, og jeg forstår den strømmen av flyktninger som forlater landet.
Det jeg har mindre forståelse for er strømmen av mennesker som går i motsatt retning.
Altså strømmen av mennesker som drar fra trygge Norge og til Ukraina. Fra fred til et krigsområde.
Nei, jeg snakker ikke om mennesker som drar for å hjelpe til . enten det er med våpen, med medisiner eller med varme ulltepper, bleier og varme hjerter. De menneskene og deres ønske om å bidra, gjøre noe, forstår jeg godt.
Jeg snakker om strømmen av statsledere og politikere som drar til Ukraina for å se ødeleggelsene med egne øyne, og få tatt en selfie sammen med Zelenskyj.

Det har vært et renn av toppolitikere fra mange land.
Fra Norge har vel både utenriksminister Huitfeldt, Statsminister Gahr Støre og Stortingets president Masoud Gharahkhani vært der.
Og nå i går kunne vi lese at turiststrømmen av skuelystne politikere har gått fra statsledere og utenriksministre og ned på kommunenivå.
I går var det Raymond Johansen, byrådslederen i Oslo, som figurerte i mediene. Et bilde kunne vise han i en kø av dresskledde menn som sto i kø for å håndhilse på Zelenskyj.
“For å se ødeleggelsene med egne øyne.”
Har de ikke tilgang på TV, aviser og nett? Jeg trenger ikke se ødeleggelsene med egne øyne for å forstå at krig er grusomt og ødeleggelsene av bomber og annen faenskap er enorme. Krig er vel ikke et turistmål du må ha opplevd før du dør? Hva heter slike lister igjen? Bulletlist?
Skulle det komme opp et forslag i vårt kommunestyre om at ordfører, eller andre politikere varaordfører skal reise til Ukraina for å se ødeleggelsene med egne øyne ville jeg stemme i mot.

Zelenskyj har sikkert og noe mer fornuftig å gjøre enn å stå der og riste hender og smile pent på selfier med politikere fra småbyer rundt om i verden og  Norge.  Han har en krig å føre, og hadde ikke hatt tid på å ta på seg dressen en gang. Stiller i den samme T-skjorta samme hvilken anledning det måtte være.
Jeg liker Zelenskyj. Minner litt om Gamle Gubben Grå akkurat på det punktet.

Jeg har og noen helt klare tanker om Det hjerteskjærende konseptet barnehagestart som Ida Wulff skriver om. men det får bli et annet innlegg. Det passer liksom ikke i dette.

Dette handlet om at det er krig i Europa.