Offerstatus, det å lide på en eller annen måte, er i den skakkjørte verden vi lever i på moten. Å dele “urettferdigheter” det at man blir rammet av noe som føles urettferdig, i det offentlige rom, som for eksempel på en blogg. tiltrekker seg mer oppmerksomhet og flere kommentarer, følelsesutbrudd, enn de fleste andre temaer. Noe som igjen “belønner” de som skriver om slike temaer med en voksende mengde oppmerksomhet og sympati. En voksende mengde sidevisninger og kommentarer.
Og når man ser hva som gir klikk og kommentarer, hvorfor endre tema?
For slik er vi mennesker skrudd sammen. Vi vil heller lese om et liv med utfordringer, om mennesker som lider, har det vondt, enn om folk som surfer gjennom livet i solgangsbris. Knut Hamsun skrev om Sult. Ari Behn skrev om å være Trist som faen.
Det er lett å velge å fokusere på smerter og ikke på alt det andre som skjer i livet og i verden rundt deg. Jeg skriver bevisst at man velger at man vil fokusere på smerter, for jeg vet det er mulig å velge å flytte fokus vekk fra smertene og over på noe annet. Vi kan ikke velge at vi vil ha et liv uten smerter, men vi kan alle velge hva vi vil ha fokus på.
Høres jeg grusom ut? Har jeg ikke medfølelse med alle som lever i et daglig smertehelvete? Eller har andre store utfordringer i livet? Forstår jeg ikke hvor altoppslukende tanken på konstante smerter kan være? Hvordan man kan ha så store utfordringer i hverdagen Jo, dessverre forstår jeg det så utrolig godt. Jeg har knapt vært smertefri en dag etter at jeg ødela beinet for ni år siden. Det ble ikke bedre av en ny skade for et drøyt år siden. Jeg har vondt, mye vondt i kne og legg så vell som i min maltrakterte rygg. Akkurat nå føler jeg at jeg har utfordringer i hverdagen så det holder. Likevel er livet mitt mer enn smerter og utfordringer.
Blir smerter og utfordringer noe mindre om han fokuserer på de? Kan ikke det å flytte fokus over på noe annet være ned på å gjøre smertene og hverdagen mer levelige? For meg har det opp gjennom livet blitt en bevisst strategi. Jeg kan ikke velge å ha et liv uten smerter, uten sorg eller uten helseutfordringer. Men jeg kan velge hvor jeg ønsker å ha fokus.
Når man skriver blogg om livet slik det leves skriver man om livets opp- og nedturer. Om de gode dagene så vel som de mindre gode. Og det er gjerne de mindre gode dagene som gir lesere. Så hvorfor prøver jeg å fremstå som så veldig positiv? Ville jeg ikke få flere lesere hvis jeg mante frem bilder på hvor mye smerter jeg har, hvor kjipt livet mitt kan være og hvor urettferdig jeg av og til opplever livet?
Jo, jeg ville kanskje få flere lesere. Men det ville også skje noe annet. Fokuset mitt ville flyttes fra de gledene livet gir og til smerter, utfordringer, sorg og savn. Jeg har opplevd at det kan være ganske godt å grave seg ned i egen selvmedlidenhet. Men i lengden blir livet bare verre jo mer man fokuserer på hvor ille det er.
På samme måte føles livet bedre jo mer jeg fokuserer på de positive tingene i livet. For det er alltid noe å glede seg over. En fin solnedgang, et smil fra din kjære eller et godt måltid.
Hvor du velger å ha fokus har mye å si for hvordan du opplever livet. Det er ditt valg.
Det kan vi alt om fra tidligere ikke sant – sykdom selger her på blogg!
Ja sykdom og elendighet selger
Ja, men da er det jo mange lesere som syns det er greit å lese om andres sykdom og plager. Og hva er galt med det? Jeg tror at mange som selv sliter med sykdom kan syns det er greit å se at andre også sliter. Sykdom selger …. javel, jeg har ingenting i mot at noen skriver om sykdom. Syns jeg det blir for mye av det, så er det bare å gå videre til en annen blogg. Man bør respektere det som leserne velger/liker å lese om.
Smertehelvete kjenner man godt til. Velger i stedet og ha fokus på det som gir meg glede i hverdagen. Nå venter jeg på en ny bok, som handler om en som er hjernedød. Slenge meg ned på sofa å kose meg med god lesestoff en liten stund. Nyte de små øyeblikkene i hverdagen.
Ja smerter er vi flere som kjenner til
Jeg kan ikke svare for andre, men for min egen del velger jeg å ikke fokusere på smertene og plagene jeg har hver dag. Jeg liker ikke å snakke om dem heller. Ikke en gang når jeg er hos legen.😅Det er som det er og jeg vil heller tenke på andre ting. Det er mye mer morsomt.🤗
Ja, ikke sant
Jeg liker best å lese de bloggene som fokuserer på det positive, for de blir man i godt humør av. Greit å lese om ting som ikke er så greit også, om bloggeren føler for å skrive om det for som egen del. Likevel synes de som bare fokuserer på det negative blir litt slitsomme i lengden. Det er da alltid noe å glede seg over/til.
Ja, man behøver ikke lete så veldig for å finne noe positivt. Og det går sn å skrive om utfordringer en gang i blant uten å la det dominere. Se for eksempel på Mamma på hjul. Det er jo ingen sutre-blogg, selv om hun har god grunn til å ikke se så positivt på livet