Klokka er straks halv syv og jeg har vært våken lenge. Ikke bare fordi det er en time siden jeg sto opp, jeg var våken trekvarters tid før det. I motsetning til Kokkejævel kan jeg ikke skylde på at det skyldes at jeg er så full av energi og kamplyst at jeg ikke klarer å sove. Det er sjelden jeg føler meg full av energi før klokka 7 om morgenen. Kamplyst? Kamplysten i denne kjerringa er lett å vekke, men kan vi vente til det lysner av dag?
Jeg lover kamplysten skal bli vekket før vi starter på første drøftingsmøte. Det er fremdeles noen timer igjen.
Kokkejævel langt der oppe på bloggtoppen har planer om å gjøre pandemien til sin fordel. Lykke til sier jeg!
Men samtidig beundrer jeg litt den kampånden, den innstillingen. For skal man lykkes i en bransje som Kokkejævels må man kunne snu skuta raskt for å utnytte strøm og vindretninger i stedet for å bakse mot bølgene i motvind.
Jeg har sluttet med å arbeide fra jeg slår øynene opp tidlig om morgenen til de glir igjen en gang på andre siden av midnatt. Livet består av mer enn arbeid. Det alvoret vi står midt oppe i har bevist at vi alle bør gire litt ned, holde oss mer hjemme, ikke samles i store flokker, ikke stresse rundt omkring. Kanskje kommer vi når alt dette er over til å sette mer pris på de nære ting, de små gleder i hverdagen. Jeg håper det.
Kokkejævel står på, tar grep og gjør det han kan for å skreddersy forretningskonseptet etter den tiden vi lever i.
Mine grep om eget liv er å ta vare på egen helse. Jeg er i et par risikogrupper, så min plan er å komme gjennom pandemien uten å bli smittet.
For mens Kokkejævel i følge eget utsagn
ble sendt ned til Jorden for å spre kulinarisk nytelse og glede
ble denne kjerringa sendt hit for …. Tja, hva skal jeg skrive for ikke å høres ut som om jeg er like høy på meg selv som Kokkejævel? Vel, jeg håper i det minste å kunne bidra litt til å få samfunnet til å utvikle seg i det jeg mener er riktig retning. Være en påvirker, en influnser om du vil
Da hadde jo en plass på stortinget etter valget til høsten vært en utpreget arena.
Klokka er snart tre. Blogginga har måttet vike for en aktiv møtedag. Nå skal jeg bare innom apotek og matbutikken før jeg drar hjem. Kokkejævel skriver om knasende sprø ribbesvor. Jeg får lyst på ribbe til middag. Tror du de har ferdig stekt ribbe i ferskvaredisken på Meny? Kanskje jeg bør sjekke ut det. Er for litt høy kosefaktor i disse grå pandemibefengte novemberdagene. Vi trenger det.
Vi trenger og sosial kontakt, så om vi ikke kan ha fysisk kontakt må vi finne andre måter å ha kontakt på. I går tok jeg en kaffekopp over messanger. Fungerte helt greit. Godt å se et ansikt jeg ikke har sett på en stund. Godt med en prat.
Etter middag, enten det blir ribbe eller noe annet godt, skal jeg på shopping. I år har jeg nemlig tenkt å ta mye av julegavehandelen over nett. Man kan handle både lokalt og støtte de små butikkene selv om man handler på nett. Og hvem vet, kanskje bestiller jeg pinnekjøtt av rein fra selveste Kokkejævel. Det høres utrolig spennende og godt ut.
Jeg heier på deg!
Takk for det.
Heier på deg, jeg og – og god helg 🙂
Ved neste stortingsvalg vurderer jeg sterkt å gi min stemme til Rødt. De er det partiet som i sterkest grad ser ut til å stille opp for de svake. Nå er det faktisk mange syke personer som står uten noen form for inntekt. De har vært sykemeldt, og fått AAP i 3 år. Så er det over og ut. Nav og helsevesenet har ikke klart å få disse avklart innen tidsfristen, så da synes den sittende regjering at det faktisk er greit at de syke mister inntekten sin. De har sikkert bare «vondt i viljen», og blir sikkert i stand til å jobbe, om de bare må. Det er så hjerterått at jeg finner ikke ord. Jeg er helt sikker på at dette har ført til flere selvmord. «Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør»
Så ja, jeg heier også på deg
Det er på mange måter et kaldt og hjerterått samfunn. Fordi om det kanskje finnes noen med “vondt i viljen” kan man ikke tro det gjelder alle.