Anna Rasmussen har ikke kommet med noe nytt siden hun  reklamerte for graviditetstester på søndag, men er fremdeles på toppen av bloggtopplista.  Jeg har rast ned til en 30.plass.  Fornøyd med plass nummer 30, og jeg da.  Hverdagen har jo begynt igjen.  Jobben kaller. Mindre tid til blogging.
Men siden ikke toppbloggeren, altså Anna Rasmussen, leverer, så tar jeg for meg bloggeren som er på plass nummer 100. Outdoorkids.

Jeg tror ikke jeg har lest på denne bloggen tidligere.  Outdoorkids. Jeg får litt sånne assosiasjoner til naturbarnehage, og siden ungene mine er store og klarer å komme seg ut uten min hjelp har jeg antatt at jeg ikke er i målgruppen for bloggen.
I følge presentasjonen på bloggen er bloggeren en trebarnsmor i slutten av trettiåra som prøver å følge opp ungene i en travel hverdag.  Hverdagsblogg, med andre ord. Den type blogger jeg liker best.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Innlegget jeg skal kommentere er 3 måneder gammelt, skrevet 13. april.  Det er ikke bare Anna Rasmussen som ikke har evnen til fornying.  Det forrige innlegget før det var fra juli 2019.   Litt rart at denne dama ligger på plass nummer 100, men det er vel noen som har klikka seg gjennom en mengde innlegg.

Hun starter g med å si at det er lenge siden sist hun blogget, og at det er godt å være tilbake (for så å forsvinne igjen)

Jeg skjønner ikke helt hva hun skriver om.
Hun skriver at vi alle er vel slik at vi arbeider hardt mot å nåvåre mål, men når vi når målene så går alt i dass og vi gir faan?  Jeg kjenner meg ikke helt igjen i den beskrivelsen.  For hvis jeg når mål jeg virkelig har kjempet for, ja da blir jeg så hoppende glad og fornøyd.. Kanskje lufta går litt ut av meg.  Men det er en sånn fornøyd følelse du får når du endelig har nådd målet som gleder meg lenge. Selv om jeg raskt finner nye mål.
Kanskje hun snakker om noe helt annet.

Noe får meg til å anta at hun egentlig snakker om slanking.  Og er det noe jeg ikke har peiling på så er det slanking. Eller kanskje er det ikke slanking hun skriver om, men livsstilsendringer.  Det å holde seg i form, ta vare på seg selv.  Fremdeles et tema jeg ikke har stor kunnskap om eller interesse for.
OK. De fleste av klærne mine passer.  Det gjelder jo bare å kjøpe den størrelsen man trenger, og ikke den størrelsen man ønsker å komme inn i. Realitetsorientering heter det.  Forresten kom jeg inn i ei bukse som var to størrelser mindre enn det jeg pleier på jobben i går! Det var tomt for de i min størrelse. Jeg vet jeg har gått ned det siste året. Over 10 kilo, faktisk!
Kondisen kunne vært bedre.  Det fikk jeg ikke minst bevist for meg selv da vi gikk En kongelig tur… rett før helga.
Tarmen funker vel som den skal og det blir lettere og lettere å knyte skolissene.
Men jeg kjenner følelsen hun beskriver av å få muskelkrampe i magemuskulaturen når man skal knyte skolissene. “Er det noe mer jeg skulle ha gjort når jeg likevel er her nede?”  Løses ved å sette seg på en stol når man knyter sko.  Det gjelder å være løsningsorientert.

Bloggeren bak outdoorkids prøvde seg med lavkarbo opplegget etter nyttår. Sikkert et nyttårsforsett.  Hun røk på logistikk og tid.  For når man har barn i kjøre-hente-bringe alderen er det ikke like lett å få tid til å lage to middager. En lavkarbo til seg selv og en vanlig til resten av familien.
Og så er hun litt for glad i godis, kjeks og potetgull.  Jeg er som sagt ingen ekspert på området, men jeg trodde både kjeks, potetgull og godis sto på “Nei” lista hvis man liksom skulle holde seg til lav-karbo-dietten.

Hun snakker og om livsstilsendring.  Og at de og som regel går i dass.  Jeg mener, hvor mange synes kruska-kli, vann og et par salatblader er rå-kult i lengden?

Dama bak bloggen leter etter en trylleformel. En livsstilsendring, diett kall det hva du vil som gjør at hun tar av de kiloene hun ønsker.  Klarer å holde seg på den vekten og samtidig kan leve et hektisk familieliv  væresosial med venner uten å ha med egen matpakke.
Jeg er fremdeles ingen ekspert på området, men jeg tror det smarteste og vanskeligste, er å spise litt mindre og bevege seg litt mer. Høres det kjent ut? Jeg tror faktisk det er den eneste trylleformelen som vil føre til livsstilsendring og varig virkning på kondis, vekt og evnen til å knyte skolissene uten å få muskelkrampe.  Så  enkelt, og så vanskelig.

Vel, målet hennes er å være flott, smashing og helt fantastisk når hun fyller førti i mars 2021.
Jeg ønsker henne lykke til med å godta seg selv i den kroppen hun har,   Gjerne få til en sunnere hverdag.  men husk at livet skal leves.

Nå må jeg fly på jobb!