Livet er ikke så verst.  Det er fremdeles nok av både snø og is ute, men jeg har det greit her jeg sitter og knotter ned  mine kjerringtanker. Tekoppen er i umiddelbar nærhet og det dufter godt av ingefær og fersken. Den julegaven fra Yngste Sønn varmer på flere måter.

Det er lørdag. Ingen store planer for helgen. Bare å få shina over Drømmehuset, fjerne siste rest av jul. Og så belønne oss med en tur til byen for å drikke kaffe-latte når vi er ferdig med den jobben. Tar vi den kaffekoppen på kjøpesenteret kan vi parkere i parkeringshuset og gå helt trygt til kaffekoppen uten fare for is og lårhalsbrudd.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Så blir det vel en rolig kveld med strikketøy og TV-titting.
Ja, du leste riktig. Kjerringa har begynt å se på TV, noe hun knapt har gjort siden vi kjøpte Drømmehuset og TVn ble flyttet ned i kjellerstua. Men i høst “oppdaget” jeg gleden ved selv å kunne bestemme hva jeg ville se når. Og koste meg i flere uker med å se “Side ved side”.  I forrige uka var det “Demenskoret” som fenget min interesse, og nå er jeg i gang med “Ukjent arving.”
Det morsomme med akkurat den serien er at når Gamle Gubben Grå får med seg at det er “Ukjent arving” som jeg ser på, så smekker han igjen boka han leser på og nyter programmet sammen med meg. Koselig.

Middagen i går ble grei nok, men ikke noe mer.
Eller desserten var sikkert bra. Jeg er ikke noe dessert-menneske. Er ikke så begeistret for puddinger, fromasjer og sånne ting. Etter at jeg fikk diabetes styrer jeg unna de fleste desserter.
I dag tror jeg det må bli forrett og hovedrett. I tillegg til at det sikkert er igjen mer dessert.  Jeg har tenkt å lage noen “salte ruller”. Det er en røre bestående av blant annet hakket egg og ansjos som rulles inn i lefse og skjæres i fine biter. Det er ikke akkurat middag, så da blir det forrett – og så må jeg finne på noe enkelt å servere som hovedrett.
Mat, og det å leke litt på kjøkkenet og prøve ut nye oppskrifter er gøy. Det kan man kose seg med når verden ikke frister til uteaktiviteter.

Kokkelering, husarbeid, TV-titting og strikketøy. Lørdagene er litt forandret siden ungdomstiden. Da var jeg på Fossen eller Frankenstein, Hønefoss sine to mest populære utesteder på den tiden, til det nesten lysnet av dag.
Jeg savner det overhode ikke, men noen ganger reflekterer jeg litt over endringer. Hvordan man får andre prioriteringer etter som man kommer i forskjellige livsfaser.
Jeg reflekterer og over hvor godt det er å ha fri i helgene. At man kan ha helg sammen. Når en som arbeider i helsevesenet finner en som arbeider i restaurantbransjen er det mye helgejobbing, kabaler med barnepass som må planlegges og få helger hvor begge hadde fri samtidig. Ett år, jeg tror det var i 94 hadde vi en felles frihelg.

Barndomsvenninna sendte melding i går. Sokkene hun strikker for meg er ferdig. Vi skal møtes på fredag til kaffedrikking og en prat, og selvsagt overlevering av sokker. Jeg gleder meg! Ja til praten og å det å treffe henne. Det er så kos med disse pratestundene våre.  Og ja, det skal bli flott med et par nye gode raggsokker og. Det ser ut som om vinteren kan bli lang. (Ja, jeg vet at det bare er januar, men jeg kan vel ønske meg vår for det!)

Nei, skal det bli kaffe-latte på meg må jeg vel snart komme i gang med husarbeidet. Fyke rundt som en hvit tornado og få vekk julenisser og hybelkaniner, og unngå at det blåser opp til storm eller orkan hvis Gamle Gubben Grå skulle se sitt snitt til å bytte ut vaskefille med og støvkost med bok eller en lur under pelspleddet.
Den man elsker tukter man, er det ikke det det heter?