Sitter her med tekopp og tastatur og angrer på noe jeg skrev i går. For i innlegget Ute på glatta tror jeg at jeg skrev noe sånt som:  Gi meg en ordentlig snøvinter og jeg skal være forholdsvis fornøyd. Så da skulle man tro at jeg er strålende fornøyd i dag når jeg våknet og så at det lå flere cm tung nysnø på biler og trær utenfor soveromsvinduet. Men niks, denne kjerringa blir aldri fornøyd. Nysnø og pluss 1. Det er fremdeles litt for mørkt til å være sikker, men jeg tror snøen er i ferd med å gå over til sludd eller lett regn. Snø på glatt is, finnes det noe mer spennende når man skal ut og ferdes?

Tror både Charlie Chihuahua og jeg kommer til å bruke mye av tiden inntullet i pelspledd. Vi er like lite glade i vinter og vått vær begge to. Ja hvis Charlie Chihuahua står opp før langt på dag da. Tipper han kommer til å kose seg i dynehaugen inne senga lenge ennå.  Greit for meg. Jeg lengter ikke etter en luftetur.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Når jeg sitter slik og sutrer over været føler jeg meg gammel. Eldgammel. Det knirker i ledd. Det verker rundt titanskruer, plater og nagler. Og hvis jeg går ut går jeg anspent, og ønsker støtte. Her er rullatoren din! skrek Eldste Sønn høyt utenfor matbutikken i går. Han hadde gått og hentet ei handlevogn til meg så jeg hadde noe å støtte meg til når jeg skulle gå fra bilen til inngangsdøra. Du kan tro jeg var fornøyd med den kommentaren.

Vel, hvis jeg skal være mye inne i dag kan jeg jo bruke tiden til noe fornuftig. Lage mat, for eksempel. Gamle Gubben Grå lagde Semifreddo med krokan i går. Det blir dessert i dag. Senifreddo skal i følge oppskrifta vi fant i Magasinet til Dagbladet på nyttårsaften være søsteren til iskremen, moussens kalde kusine og kakas tremenning. Det er alltid gøy og lese Christopher Sjuve sine innledninger på oppskrifter,
Med en slik dessert må vi jo og ha en hovedrett som står i stil. Så jeg går for Frasiga knyten en oppskrift fra ett av de mange interiørbladene jeg hentet hjem i mai.
I bladet er retten en del av en piknik-kurv, men jeg har overhode ikke tenkt meg på piknik i dag.  Tenker noen slike knyter som en litt lett middag kan passe greit når det er dessert etterpå. Kjenner jeg oss rett blir nok dagen avsluttet med en bolle ostepop og, så vi kommer nok ikke til å sulte.

Inneliv gjør jo og at jeg har tid til å reflektere litt over bloggtopplista.
Ikke noe galt med å dele videoklipp av nyttårsraketter tatt fra en terrasse, men i dag er det 13. januar. Hvor interessant kan det være for folk å sitte å se på nyttårsfeiringa til Stina når vi nå er langt ut i januar? Jeg forstår ikke at den bloggen får over 1.500 klikk.
Folk kan få bruke tiden sin på hva de vil for meg, bare en refleksjon fra min side.

Den neste refleksjonen som detter ned i hodet på kjerringa er at det er kanskje og et alderstegn at jeg lar meg begeistre mer av mat enn av festglade mennesker som feirer nyttår.
Jeg liker mennesker, men jeg er mer glad i rolige samtaler rundt bordet enn ellevill festing med leven og bråk.

Kanskje jeg skulle være litt kreativ i dag? Ja, ikke bare på skrivefronten men gjøre noe med hendene. Ikke bare strikke noen pinner på kluten jeg strikker på, men noe mer gøy? Innevær er jo hobbyvær.
Noe må jeg finne på. Kan ikke bare ligge krølla sammen under pelspleddet og surmule på grunn av været.

Ser at en blogger ønsker seg bytterett på 2023. Det gjør ikke jeg. Selv om året så langt har vært fylt av is, snø og omgangssyke så har jeg ikke gitt opp trua. 2023 er da langt mer enn disse to første ukene. 2023 skal bli mitt år. Kanskje ikke til terningkast 6, men en god firer må jeg da klare å få til?
Ja, jeg må klare å få til det. For det er opp til meg å lage året og livet mitt bra.
Selvsagt er det ting man ikke har styring på. Som været og helsa. Men selv de ting man ikke har kontroll på kan man velge hvordan man vil forholde seg til.
Jeg har sutret mye over is og snø så langt i år. Jeg har tenkt at været gjør noe med psyken min, og ja jeg har vært sur og lettere nedstemt på grunn av at hverdagen min kompliseres på grunn av is, holke og vanskelige føreforhold.
Den tankegangen må jeg snu. Jeg må finne ting å glede meg over, i stedet for pelspledd og selvmedlidenhet bør jeg finne på noe som gir meg energi.  Det er det opp til meg å finne på. Jeg kan ikke forvente at andre skal komme og lage hverdagen min god.

Mine små utfordringer i hverdagen er bagateller opp mot hva andre strir med. Kroppen min knirker, men fungerer relativt greit. Eller i det minste greit nok til min bruk. Snøen og isen kommer jo til å forsvinne om noen uker eller måneder. Det er en kort periode i et menneskes liv. Det er i grunn en liten del av 2023 også. Jeg kan ikke la noen uker med snø og is ødelegge det som skal bli mitt år.

Når jeg helt på toppen av bloggtoppen klikker meg inn på en røkt svineknoke kjenner jeg på hele meg at det er tid for frokost. For første gang på flere dager føler jeg meg sulten og har lyst på mat. Det er en ting å glede seg over. På tide å starte dagen!