Drømme seg bort….

Sitter her med tekopp og kaviar-brødskiva. stirrer ut i regnet og drømmer meg bort. Ikke fordi det er så tungt og trist. Ikke fordi jeg tror regnet skal vare mer enn noen timer. Men rett og slett fordi jeg sitter her og leser om Allan sin reise til verdens vakreste øyrike. Bobiltur til Lofoten. Det har lenge vært en drøm.

Jeg nyter bildet av da de forlater Bodø i strålende vær.
Så kommer stedene jeg har ørt og lest om mange ganger som perler på en snor. Reine, Å, Leknes, Lyngvær, Nusfjord, Henningsvær, Svolvær, Kabelvåg og mange flotte steder jeg ikke har hørt om.
Jeg nyter bildene og beskrivelsene i Allan sitt innlegg og tenker litt melankolsk at Så ble det aldri Lofoten…

Ikke det at jeg ikke har mulighet til å oppleve dette øyriket ute i havgapet. Det har jeg selvsagt. Jeg tror nok ikke det blir i år, men en gang skal jeg nok komme meg til Lofoten.
Men Lofoten var en av de stedene GGG og jeg fablet om å besøke sammen. Gjerne reise rundt, slik Allan beskriver i dette innlegget. Det var sånn halvveis på planene å reise nordover i fjor før GGG ble syk.

Jeg nyter bildene og beskrivelsen til Allan, og tenker litt trist at det ble aldri Lofoten på oss to.

Blir denne kjerringa årets skjønnhetsblogger 2025?

Jeg har aldri blitt kåret til Årets skjønhetsblogger slik som den  den o store, vakre, prominente toppbloggeren og skjønne bloggkongen Allan. Kanskje blir jeg det i 2025. Det er ikke godt å si Det har skjedd merkeligere ting enn det her inne på blogg. Jeg har i det minste nevnt et frisørbesøk på blogg dette året.
Når det er sagt er det nok andre priser jeg føler mer for å vinne enn akkurat den.

Allan derimot satser alt for å ta tilbake prisen som ble frarøvet han av Lena Lykke sist år. (Nå anser jeg Lena Lykke som en langt mer verdig vinner enn en halv-gammel fyr med rare dresser, men det er en annen sak.) Allan har nemlig skaffet seg en led-maske som skal gjøre at han blir yngre og vakrere i følge reklamen.

Ut fra bildet han deler på bloggen sin tenker jeg at den egner seg i det minste som maske på halloween. Om den og har den ønskede virkning på utseende aner jeg ikke, men jeg håper på det. Jeg mener 5.000 kroner er i meste laget for ei halloween-maske.

LED-masken til Allan har 6 ulike moduser – reparasjon, fornyelse, anti-aging, anti-akne, morgenpleie og kveldspleie,
Når jeg gransker kjerring-trynet i speilet ser jeg at det nok er modent for både reparasjon og fornyelse. Ja litt anti-aging hadde heller ikke gjort noe. Sånn går det når en har slurvet med både morgenpleie og kveldspleie de siste 50 åra og vel så det.
Men selv etter denne demotiverende sjekken i speilet følte jeg meg ikke mer motivert for å svi av 5.000 kroner (eller 4.250,- kroner med Allan sin rabattkode) på ei maske som kanskje gjør meg hakket ynge og penere etter et par måneders bruk.

Allan skal visstnok teste maska og vise oss resultatet utover på bloggen sin, så jeg får følge med å se om jeg ser noen merkbare forskjeller utover høsten. Det er klart hvis han morgenfrisk med et stort smil og full av pågangsmot begynner å hylle mandagene ut over høsten og vinteren så skal jeg vurdere en slik maske.

I går var denne kjerringa treningsblogger i dag skjønnhetsblogger. Hva blir det meste mon tro? Følg med her på denne bloggen kan det meste tydeligvis skje.

 

Det er et mysterium…

I dag trenger jeg et stort krus sterk te. Det er Mestro06 som ligger på plassen over meg på topplista med et innlegg han har kalt I det skjulte mysterium.  Og ja, for meg er det et mysterium at denne bloggeren konstant ligger så høyt på topplista. Spesielt fordi han ikke er en veldig ivrig blogger. Hans siste innlegg, det om det skjulte mysterium ble postet for 14 dager siden. Det er kanskje grunnen til at han er så langt ned på topplista at han havner på mitt nivå.

Grunnen til at jeg trenger sterk te når jeg skal reflektere over dette innlegget er at jeg ikke forstår det. For meg er det bare en haug med setninger som ikke gir noen mening. Ok. Jeg forstår at det er lyrikk eller poesi eller noe slikt.  Jeg vet at sånn dikt-analyse og sånt som vi ble tvunget til å drive med blant annet på gymnaset ikke helt var min sterke side.
Jeg tar en stor slurk av tekoppen og kaster meg over oppgaven.

Etter flere minutters lesing og etter at nesten hele kruset med te er drukket opp har jeg kommet til at jeg ikke kan analysere setning for setning. For selv om hver setning for seg gir mening, så forstår jeg overhode ikke sammenhengen i avsnittene. Setningenes sammensetning gir meg overhode ingen mening. Jeg forstår simpelthen ikke hva han skriver om. Hva han prøver å få frem, hvilket budskap han forsøker å komme med.
Det er sikkert jeg som er dum.

Følelsen jeg sitter igjen med er at skribenten er trøtt av verden men samtidig ser på seg selv som en frelser-type. Den nye Messias? Jeg kan ikke noe for det, men jeg får assosiasjoner til psykiatri. Et menneske som muligens trenger hjelp. Jeg skriver muligens, for hvem er jeg til å avgjøre det?

Han stiller et spørsmål i innlegget:

Hvordan kan en evig og kjærlig Gud akseptere ved å tillate at levende, og ulydige sjeler tilbringer evigheten i helvetes ild?

Jeg vet ikke om han forventer svar på spørsmålet. Antakelig har han svaret selv. Han har visstnok fellesskap med Gud hver dag skal vi tro hva han skriver.
Vel. Dette er min blogg, og jeg bestemmer selv hva jeg skal skrive – og hvilke spørsmål jeg ønsker å besvare

Slik jeg har forstått dette med evig liv og Helvete gjennom barnetroen jeg opparbeidet meg gjennom utallige år på søndagsskolen og med en litt vel religiøs lærerinne de tre første årene på barneskolen så er det der med evigheten knyttet opp mot Gudstroen. Tror du på Gud skal du leve evig. Tror du ikke på Gud, eller følger hans bud, slik at du havner i Helvete opphører du å eksistere. Altså ikke brenne i evighet – fordi evigheten er forbeholdt de som tror.

Dette ble litt vel dypt.
Jeg tror jeg slutter nå.
Jeg pleier ikke å gå i debatt med mennesker som hevder at de kan instruere Gud, og har felleskap med Gud, Jesus og Satan på daglig basis.

 

Å velge smart….

Her en dag var Gamle Gubben Grå og jeg på kafe. Han spurte om jeg ville ha kaffe-latte eller iskrem. Han spurte om jeg ville ha kaffe-latte eller iskrem, og i god Ole Brum ånd svarte jeg Begge deler! Skal man kose seg skal man kose seg.

Sånn synes jeg du skal tenke når du leser Allans innlegg Det er ikke lett å lide valgets kvaler. Han be deg om å velge mellom å kjøpe en hårføner til 3.490,- kroner, en hårføner til 4.490.- kroner, en stylingpakke til hårføneren til 2.280,-kroner, en stylingpakke til 490,- kroner, en rettetang til 2.990,- kroner, en varmebørste til 1,690,- kroner eller luftkrølleverktøy til 1.490,- kroner.
Kanskje ikke at du skal svi av både feriepenger og skattepenger på å kjøpe alt Allan reklamerer for, men kanskje finne de produktene som passer deg og ditt behov best.  Det blir ikke så dyrt som det kan virke. Du får 30% reduksjon av de prisene jeg oppgir hvis du følger lenkene inne hos Allan.
Den billigste hårføneren med den billigste stylingpakka kommer da på ikke mer enn….2.786,- kroner. Ja, hvis du først vil velge å gå for det billigste alternativet.

Noen vil kanskje mene at det er galematias å bruke flere tusen kroner på en hårføner, og ja jeg er nok i den kategorien. Det finnes jo hårfønere på Rusta til 349,. kroner.
Så blir jeg litt overrasket når jeg er inne på Rusta og sjekker. For hvis du skal ha en Multistyler fra Rusta med varmbørste, krøllbørste, rettetang osv noe lignende stylingpakka til disse dyre hårfønerne til Allan. Ja da koster stylingpakka på Rusta, med føner 999,- kr.

Ikke noe galt om Rusta og deres produkter. Men hadde jeg hatt kravstore tenåringer i hus, spesielt slike jenter som kan stå timevis på badet for å fikse håret og som får en lettere krise-reaksjon når de opplever en bad-hair-day, og valget står mellom å kjøpe en stylingpakke fra Rusta eller den nye føneren som “alle” influenserne snakker om, ja da kunne jeg nok være frista til å kjøpe den pakka til 2.786,- kroner i stedet for den til 1.000

Jeg hadde fått en lykkelig tenåring som synes jeg er fantastisk og bruker sommerferien til å øve seg på å style håret slik at hun behersker kunsten til fulle når skolen starter igjen til høsten. Eller en tenåring som skriker i fistel når hun ikke får til det hun ønsker, kaster føner og krølltenger etter meg og gir meg og den billige dritten skylda for hennes manglende evner som frisør.

Jo, jeg kunne ha svidd av litt mer penger for å få husfred gjennom sommeren, skaffet meg good-will som ville gjøre tenåringen mer vennlig stilt til å beise plattingen eller male garasjeveggen.
En slik styling-pakke kunne og gi grunnlag for gode mor-datter samtaler mens jeg stiller hodet mitt til disposisjon slik at datteren får øvd seg som frisør og prøvd seg på å style meg og håret mitt.

Da ungene var små hadde vi ikke alltid budsjett til de store ferieturene. Det ble gjerne en helg eller to på hytta til Svigerforeldrene mine, og kanskje en dagstur et eller annet sted. Da pleide jeg hvert år og ta litt av feriepengene til å kjøpe noe som gjorde at sommeren hjemme ble litt morsommere, som noen nye biler til sandkassa, plaskebasseng i hagen, store vann-pistoler, svømmeføtter, gummibåt, litt avhengig av ungenes alder.
Jeg kunne godt se på en slik føner med stylingpakke som et middel for å gjøre sommeren litt bedre for en tenåring som må tilbringe sommeren hjemme sammen med den teite familien sin mens “alle andre” er på spennende reiser i Europa og USA.

Nå må Allan bli fornøyd. Jeg har reklamert for både han og produktene hans. Oppfordret folk til å bruke rabatt-koden inne hos Allan (Man trenger jo ikke betale mer enn man må. De 30% gjør prisene mer spiselig). Og som om ikke det er nok har jeg klikket på alle lenkene på disse stylingproduktene for å finne priser og lese meg opp. Regner med at det og muligens sper litt på lærerlønna.

 

 

 

Allan klarte det – nesten.

Jeg er rystet og sjokkert over meg selv!!! Nei, det er ikke å ta for hardt i, rystet og sjokkert er jeg over denne kjerringas oppfattelsesevne tidlig en tirsdag morgen. Eller ikke så tidlig heller. Klokka er 08.42. Jeg sov litt lenge i dag. Kan skyldes en nattlig spasertur med en hund sånn i tidsperioden 03.17 til 03.35. Jeg er som kjent ikke så glad i fysisk fostring, og spesielt ikke på den tid av døgnet.

Men dette skulle ikke handle om meg. Dette skulle handle om Allan,  bloggkongen over alle bloggkonger. Han driver jo og trener og styrer noe fælt med dette løpeprosjektet mitt, “Under 50 på mila 2025”, der målet hans er å løpe under 50 minutter på mila i løpet av dette kalenderåret.
Hvorfor noen skulle ha slike lyster er mer enn denne kjerringa fatter og begriper, men han om det.

Han har løpt mye på tredemølla på treningsrommet de visstnok har i kjelleren i vinter, og det er fremgang å spore. Han har skrevet flere innlegg om at han har blitt sprekere, og at han stadig vekk løper fortere og fortere. Ja, jeg tror og at han på en heldig dag eller kveld klarte målet og var så vidt innenfor 50 minutter på 10 km der nede i kjellerstua.  Mulig jeg husker feil. Jeg er som sagt ikke så interessert i fysisk fostring og enda mindre interessert i hvor raskt noen løper uten å komme seg av flekken.

I går var han visstnok ute og testet formen utendørs. Løp en 10 km ute i friluft i snøhaugene oppe i nord der han bor. Og kan overraskende og gledestrålende fortelle at det gikk raskt, ja nesten helt utrolig raskt gikk det. Han klokka inn mila på fantastiske 34.12. Helt aldeles utrolig.

Jeg er som sagt ikke så interessert i fysisk fostring. Grunnen til at jeg leste innlegget så inngående og begynte å reflektere over det er jo at Allan er så heldig at han havnet på plassen over meg på bloggtopplista. Hvordan skulle jeg gripe dette innlegget an når jeg nå skulle skrive et innlegg på min egen blogg inspirert av dette innlegget?
Skulle jeg ikle meg treningstøy og joggesko og jogge ned til Kiwi og se hvor raskt jeg løper den distansen? Det er riktignok under ei mil og så og si nedoverbakke hele veien. Like vel tror jeg ikke jeg hadde klart det på 34.12. Ikke fristet det å komme heseblesende, gjennomsvett og utslitt inn på Kiwi heller.

Jeg begynte å tenke over distanser jeg kjenner til som er på rundt ei mil. Sånn som strekket fra barndomshjemmet mitt og til Hønefoss. Å løpe den distansen på under en halvtime er ganske imponerende. Da må bena gå som trommestikker bortover flatene ved kalkverket og oppover Vakerbakken og Hesselbergtoppen. Fremdeles har du igjen strekket fra Hønen og ned til byen.

Jeg er som kjent ikke så opptatt av fysisk fostring. Har heller aldri vært det. Men jeg kommer fra en familie hvor flere andre har hatt slike sære interesser. Storesøsteren min for eksempel var i mange år rimelig god både i friidrett og langrenn. Hun har nok tatt seg noen treningsøkter på disse strekkene. Jeg tror, selv om hun alltid har vært sprek, at hun har klart å løpe til Hønefoss på en drøy halvtime. Det er jo omtrent like raskt som skolebussen sneglet seg av gårde inn til byen da jeg gikk på ungdomsskolen.
Hvordan kan Allan ha løpt så raskt i snøhaugene oppe i nord?

I dagens samfunn må man ha et kritisk blikk på det man leser. Dere vet fake news og alt det der.
Samtidig har jeg liksom ikke følelsen av at den o så prominente bloggkongen Allan er en type som sprer løgn. Fjas, tull og en og annen overdrivelse, ja, Men direkte løgn? Jeg har ikke helt følelsen at  han er den typen. Ikke er bloggen hans en direkte treningsblogg heller. Hvis målet hans var å imponere andre desperate treningsidioter så ville ikke bloggen hans være det forumet jeg ville ha valgt. Vi leserne er jo stort sett kjerringer som elsker støvsugere, fjas tull og hårfønere. Vi ville knapt reflektere over innlegget annet enn at han hadde satt ny personlig rekord i dette løpeprosjektet sitt.

Jeg gransket innlegget slik en detektiv gransker et åsted. Hva var den lille detaljen jeg hadde oversett for å få denne historien til å stemme? Har han løpt nedover fra den leiligheten på Månetoppen? Det er mye snø på bildet.
Ville han ha klart å løpe en mil ned en snødekt vei på en drøy halvtime?
Han gikk et sånt turrenn i helga. Mange kilometer opp og ned over ett par, tre fjell i ufyselig vær. Ville ikke det sitte litt i kroppen på en mann som er over middagshøyden i alder? Mener bestemt at Allan er over 50.
Forbedringen er enorm. Jeg har følelsen av at når slike treningsidioter setter nye rekorder så er det ofte snakk om forbedringer på hundredels-sekunder. Her er det snakk om en forbedring på over et kvarter. 15 minutter 900 sekunder og 90.000 hundredelssekunder. Er han dopa på ett eller annet? Skal han begynne å reklamere for en energidrikk?
Det er noe som ikke stemmer.

Så slår det meg. Jeg ser ut av vinduet og smiler bredt. Du klarte det – nesten, Allan, men bare nesten. Jeg reiser meg for å fylle tekoppen. Snur bladet på kalenderen på kjøkkenveggen mens jeg venter på at tevannet skal bli varmt. Ny dag, ny måned og nye muligheter.

Kjærestetid for oss over 50

God morgen kjære lesere!❤️

Det er fremdeles vinter, men flotte dager gir oss snev av vårsol. Jeg kjente at sola varmet litt når vi gikk tur i går. Småfuglene synger fornøyd. Sevjen og hormonene begynner så smått å stige, og Monica skriver om kjærestetid på bloggen sin.

Jeg er i slutten av 50 åra, Gamle Gubben Grå er over 60.
Vi har vært kjærester i over 35 år.
Vi har vært kjærester lengre enn Monica og Sebastian har levd.
Vil kjærestetid kanskje være litt annerledes for oss enn for Monica og Sebastian?

Hva er egentlig kjærestetid for oss som er over den første ungdom?
Kan man forresten kalle seg kjærester og snakke om kjærestetid når man har vært gift i over tretti år?

I skrivende stund sitter jeg her med tekopp og tastatur. Gamle Gubben Grå sitter og glipper med øynene over dagens andre kaffekopp. Teller det som kjærestetid?

Jeg har vært oppe halvannen time. Gamle Gubben Grå sto opp en time etter meg.  Vi deler både seng og soverom slik vi har gjort i over tretti år. Tiden vi tilbringer der inne brukes i all hovedsak til avslapning, det er lite med fysisk aktivitet, for å si det slik. Teller snorking i kor som kjærestetid? 

Kjærestetid er for oss lørdagenes kos med kaffe-latte, og søndagenes tur med hundene. Kjærestetid er når vi morer oss med å lage Rocka Pølsegryte. Kjærestetid  var når vi på fredag koste oss med å se Agenten på TV, og diskuterte episodene vi hadde sett etter at vi krøp til køys. Kjærestetid er når vi diskuterer en bok vi begge har lest, eller når vi koser oss med våre høyst private politiske analyser eller utfordrer hverandre i en hjemlig quits.

Kjærestetid er når Gamle Gubben Grå kjører og henter meg på politiske møter på rådhuset så jeg slipper å gå på glatte parkeringsplasser og gangstier. Kjærestetid er når jeg følger Gamle Gubben Grå rundt på undersøkelser og legebesøk, og drikker kaffe-latte og har debrifing etterpå.

Kjærestetid er når vi nå som livet er litt roligere igjen har tid til å gjøre ting sammen. Har tid til å være nettopp kjærester.
Kjærestetid 
er det som oppstår når man er ferdig med det travle livet med en hverdagslogistikk full av kveldsvakter, helgejobbing, skaffing av barnevakt, digre poser med skittentøy og våte parkdresser fra barnehagen, middagslaging, kjøring på trening, korps og speideren, foreldremøter, lekselesing… og man atter har tid til hverandre igjen.

Kjærestetid er når man etter over 30 års hektisk samliv med mange utfordringer og tøffe tak kan senke skuldrene, atter ha tid til hverandre. Ha tid til å være oss to – og så finne ut at vi, kanskje litt overraskende og mot alle odds, fremdeles er nettopp det; Kjærester.

Litt misunnelig…

Strikkekjerring har vært ute og luftet hunden leser jeg. Gått tur i perfekte turvær, uten snø og med litt frost i bakken. Jeg sukker stille for meg selv, eller ikke så helt stille. I grunn sukker jeg relativt høyt. Å gå tur uten snø kan jeg bare drømme om.  Det samme å kjøre på bare veier eller å gå tur ute i skogen utenfor de brøytede veiene. Slike goder må nok jeg se langt etter minst et par måneder til.

Strikkekjerring er ikke alene om å kunne gå på barmark. Jeg ser bilder her på blogg både fra nord, sør og vest hvor dere vandrer av sted på tur uten den minste antydning til snø og is. Eller kanskje ligger det en snøflekk her og der, eller man ser noen hvite fjelltopper i det fjerne.
Her hos meg er piggskoa på bare jeg skal ut med søpla.

Jeg klager ikke, jeg bare påpeker fakta.
For tiden er det forresten ikke så ille føre. Mer snø enn is, og de store veiene er stort sett bare for snø. Litt slapsete på mindre trafikkerte veier, som utover mot Høvdingen eller andre fylkesveier, men heldigvis ikke noen farevarsler verken for mer snø eller vanskelige kjøreforhold de nærmeste dagene.

Var det ikke jeg som skulle lete etter det positive denne vinteren? Da må jeg slutte med å sitte å klage over været. Jeg vet hvor jeg bor, og snø på denne tiden av året er som det skal være på mine kanter.
Det mest positive jeg klarer å tenke akkurat nå, ja bortsett fra at det ikke er noen farevarsler i overskuelig framtid, er at vi snart er ferdig med januar.

 

Har folk til slikt.

Strikkekjerring deler en sokkeoppskrift på bloggen sin. Jeg strikker ikke sokke. Ikke så mye annet heller. I det minste går det utrolig seint hvis jeg en sjelden gang har noen masker på noen pinner. Bruker ett halvt år eller vel så det på ei simpel lue for eksempel. Når jeg tenker meg om har jeg vel nå drevet ett års tid med et par baby-sokker. Jeg har ikke en bestemt baby i tankene med de sokkene, heldigvis. Da hadde jeg risikert at barnet var konfirmant før jeg var ferdig med sokkene.

Barndomsvenninna er en racer på sokkestrikk. Trenger jeg et par raggsokker bestiller jeg de av henne, eller velger meg et par eller to i hennes store lager og betaler henne for jobben. Da får jeg gode, varme sokker som garantert er både penere og solidere enn de jeg ville klart å lage.

Gamle Gubben Grå er det heller ikke synd på. Han får til stadighet tilsendt strikkeplagg fra snille blogglesere.  Han fikk en lue for et par år siden da en bloggleser fant ut at jeg aldri kom til å bli ferdig med den lua jeg hadde lovet han. Det var kjekt, for da fikk han den mens det fremdeles var vinter. Ei lue han og brukte, i motsetning til den jeg strikket som han mente var i minste laget. (Ikke ante jeg at Gubben var så tykk i hodet.)

I sommer da han var under kreftbehandling fikk han tilsendt nok en lue og ett par tykke, gode raggsokker. Kjekt når håret forsvant for en periode, og godt med gode, varme føtter når formen ikke er på topp.

Så selv om jeg ikke er en aktiv strikker så er vi godt forsynt med varme, gode strikkeprodukter. Vi er så heldige at vi har folk som strikker for oss. Vi har folk til slikt, er det ikke det man sier?

Herregud så deilig, eller kanskje ikke….

God morgen venner!😃❤️.

Herreguuuud så deilig det var å våkne i min egen seng i dag. Eller nå har jeg det med å våkne i min egen seng hver morgen. Må virkelig tenke litt for å komme på når jeg tilbragte natta i en annen seng. Tror det var på Landsmøtet i mai i fjor.

I dag skal jeg lede medlemsmøte i Rødt, men foruten det har jeg overhode ingen planer.

Jeg har vært våken i noen timer, sto opp litt før 6. Den før omtalte senga var ikke så god for en kropp som trengte bevegelse. Blir stiv og vond når jeg har ligget noen timer. Jeg lytter til radio, har svart på noen mail og liksom planlagt dagen. Jeg skal lage middag, Gamle Gubben Grå skal ha ansvaret for å lufte hundene. Har småsnakket litt med Yngste Sønn mens han gjorde seg klar for å gå på jobb. Snakket med Gamle Gubben Grå om at det skal være bokbad om boka Partiet på en pub i Hønefoss, og holdt en liten forelesning om kjernekraftpolitikken til Rødt for Gamle Gubben Grå som verken var direkte interessert eller våken.
Med andre ord en relativt vanlig morgen i Drømmehuset.

 

Myter og magi….

De siste dagene har Bunny strødd sitt tryllestøv  over diverse blogger her på blogg.no, og vips så har den bloggen han har valgt seg ut tronet øverst på Topplista.
Han gjorde en grå dag mye lysere for Aud Marit med tryllestøvet sitt, og ga henne noen sårt tiltrengte ekstra kroner i inntekt denne måneden. Så var det Vibbedille, og Torjusdolo som fikk skinne.
Siden Bunny fortalte oss på forhånd hvem som kom til å være på toppen av topplista er det ikke tvil om at han brukte “tryllestøvet” sitt også på disse bloggene, selv om jeg tror Vibbedille fint klarer å nå toppen uten bruk av magi.

Jeg vet ikke hvilken “trylleformel” eller rettere sagt metode Bunny har brukt for å løfte andre blogger. Det er for meg i grunn uvesentlig. Det finnes mange metoder for å få et høyere antall sidevisninger, alt fra å kjøpe tjenester fra “klikk-fabrikker” i lavkost-land til bruk av Facebook for å gi seg selv ekstra klikk.  Bunny har med sitt stunt vist at det er mulig å manipulere den topplista, og jeg tror det er nettopp det han har ønsket å bevise. Det synes jeg han har klart på en forbilledlig måte.

Jeg har moret meg over tryllestøvet til Bunny, men noe direkte nyhet er det ikke at man kan gjøre mye for å påvirke egne eller andres antall sidevisninger på denne såkalte topplista. Det har da vært brukt mange, rare knep opp gjennom tidene for å fremme egen blogg eller få den til å virke mer populær enn den er. Bunny har brukt kunnskapen til å fremme andre blogger, som Aud Marit, jeg synes det er langt edlere enn å fremme seg selv. I tillegg har han vært helt åpen på at han driver med “magi” for å nå det målet han setter seg om hvem som skal trone øverst den påfølgende dag.

Verden vil bedras, og så lenge noe kan telles enten det er lesere eller sidevisninger så kan tallene manipuleres eller påvirkes. Finner man regler som stopper en måte, dukker det snart opp en ny. Det er utrolig hva folk vil gjøre for en topplassering eller for å kunne smykke seg med en konge- eller dronningtittel.
Kanskje burde de som bruker mye tid og ressurser på å være den som troner øverst på topplista til enhver tid bruke den tiden på å skape riktig gode innlegg i stedet for å prøve å manipulere tall.  Skal vi få leserne til å vende tilbake til blogg bør vi nok ha mer fokus på innhold enn på antall sidevisninger.
Bunny har vist oss på en fin måte at disse tallene kan man påvirke. La oss bruke den kunnskapen på å skape gode blogginnlegg i stedet for å krangle om konge- og dronningtitler.
Jeg er og blir ei kjerring, og er fornøyd med det.