Hva er juks og hvorfor jukse?

I kommentarfeltet til innlegget Nok en blogger tar pause…. dukker det opp påstander om at en av bloggerne her inne jukser seg til høyere antall sidevisninger og derved høyere plassering på topplista enn det vedkommende egentlig skal ha.  Jeg ønsker bare å presisere at det er en uttalelse den som fremsetter den får stå for, og ikke noe denne kjerringa hevder.

Jeg har hørt denne beskyldningen mot denne bloggen før. Til og  med lest en intrikat forklaring på hvordan denne juksingen foregår. Den forklaringen forsto jeg like lite av som jeg gjør av innleggene til han der poetiske bloggeren.

Om det er noe i beskyldningene aner jeg som sagt ikke. Jeg forstår ikke hva hensikten med å bruke tid og krefter på å “jukse” når det ikke er noe annet enn heder og ære som står igjen ved det å være høyt oppe på topplista.

Hadde vedkommende reklamert for noe eller prøvd å selge egne produkter kunne jeg på en måte forstått at det kunne lønne seg å være høyt oppe på den lista, men så lenge man ikke driver med noen som helst form for markedsføring av annet enn egne tekster ser jeg som sagt ikke helt hva man skulle ha å tjene på det.

Det neste spørsmålet i mitt kjerring-hode er hva er juks? 
Er det juks hvis jeg lager en overskrift som jeg antar gir noen ekstra klikk, eller velger et bilde som har samme virkning?
For meg er det en del av gamet. En del av det å blogge, å få leserne til å få lyst til å klikke inn på nettopp mitt innlegg.
Er det juks å reklamere for sin egen blogg på andre sosiale plattformer, for derved å øke antall lesere? Er ikke det mer en del av en markedsføring-strategi?

Hvilke blogginnlegg som er best og som derfor burde hatt flest klikk er vel litt avhengig av hvem som klikker seg inn på innleggene. Noen liker å lese om toppturer og nøkkelringer, noen liker å lese om matoppskrifter, noen liker å lese tankene til ei kjerring og noen liker å lese poesi jeg ikke skjønner noen ting av.
Bloggverden trenger alle typer blogger. Her er det helt klart mangfold som er vår styrke.

Det som derimot fort kan ødelegge hele blogg-plattformen og få oss til å miste enda flere lesere er strid og barnslige blogg-kriger. Skriking om juks som småunger som hopper paradis eller spiler Ludo gir ikke lesere, det skremmer de heller vekk. Hvem ønsker å bruke tid på å lese barnslige krangler mellom voksne mennesker?
(Ikke svar hvis du mener det er god underholdning.)

Jeg tror vi heller bør heie hverandre frem enn å skrike opp om juks hver gang noen får flere sidevisninger enn oss.
Ta det å bli forbigått heller som inspirasjon til å lage enda bedre blogginnlegg. Til å skjerpe seg, og legge enda mer arbeid i å få gode innlegg. Det kan være med på å løfte hele plattformen.

Mestro06 ligger over meg på topplista nå. Det antar jeg kommer av at flere har klikket seg inn på hans blogg enn på min. Hvorfor er ikke så viktig. Det det forteller meg er at i morgen må jeg mest sannsynlig skrive poetisk. Da har jeg nå noen timer på å forberede meg på at det skal bli så vakker poesi at mine lesertall stiger til himmels!

Ser dere! Jeg har alt begynt! Jeg har med det forrige avsnittet skapt forventning til et innlegg jeg først kommer til å skrive i morgen tidlig.
Er det å skape forventning til uskrevne innlegg juks eller bare godt håndverk?

Nok en blogger tar pause….

I går skrev jeg om ny betydningen av ordet bloggpause. Nå skal det sies til Monica  sitt forsvar at det har vært stille fra henne siden. selv om det ikke virket på innlegget som om det var intensjonen.

I dag kommer også bloggeren på plassen over meg på topplista med en kunngjøring om bloggpause. Eller hun bruker ikke ordet bloggpause. Hun skriver:

 Dette vil jo da si at det blir stille her på bloggen 

Grunnen til at det blir stille fra Vibbedille frem til onsdag, er at hun har tenkt seg på fjelltur. Ikke noe nytt når det gjelder den dama, men denne gangen er det ikke snakk om en dagstur men skikkelig langtur med flere overnattinger på diverse fjellstuer.

God tur ! sier jeg.
Med Vibbedille ute av produksjonen og langt inne i fjellheimen uten nett-tilgang og planer om å blogge gir det meg muligheten for å nå toppen på ny.
For en ting er sikkert. Denne kjerringa har ikke tenkt å ta pause fra blogginga.

 

Tar meg ei bloggpause

Dere husker sikkert reaksjonene vi alle fikk ved slike overskrifter tidligere da de rosa herjet bloggverden. Hvis Sophie Elise, Isabel Raad eller Mammaen til Michelle hadde slike overskrifter på sine blogg-innlegg. Vi klikket oss engstelige inn på bloggene deres for med bankende hjerte å finne ut hvor lenge, hvor lenge måtte vi klare oss uten å få greie på hva disse egentlig ukjente personene hadde kledd på seg, spiste eller bedrev dagen med.
Eller tenk dere hvis Kokken hadde kommet med en slik overskrift! (Noe han gjorde med ujevne mellomrom når antall sidevisninger og inntektene sank.) Da ville blodfansen få åndenød, svettetokter og muligens ett og annet hjerteinfarkt. Hvordan skulle de overleve når jevnlige oppdateringer om Kokken uteble?

Når det nå er Monica på plassen over meg som forkynner blogg-pause er det ingen grunn til panikk.
Ja, for det var vel ingen som trodde at denne kjerringa hadde tenkt å ta seg ei pause fra blogginga? Nei her kommer det til å renne ut blogginnlegg med ujevne mellomrom som det pleier. Overskriften skyldes selvsagt at det er Monica og hennes innlegg so ligger på plassen over meg på topplista, og derved er inspirasjonen til dette blogginnlegget.

Men tilbake til Monica og innlegget hennes.
Når jeg skriver at det ikke er grunn til panikk selv om Monica kunngjør at hun skal ha blogg-pause, så er ikke det fordi jeg mener Monica og hennes blogg er mindre interessant enn Isabel Raad og de andre jeg nevnte over her.
Grunnen til at panikken kan utebli er at begrepet blogg-pause har endret innhold.
Det betyr ikke lenger pause fra blogg, men pause med blogging.
Altså at man tar seg en pause fra det man ellers driver med og setter seg ned og skriver et innlegg på bloggen.

Denne trenden med blogg-pause og dens nye betydning brer raskt om seg. Kun 46 minutter etter at Monica skriver at hun har en blogg-pause i sola publiserer Bunny at han har blogg-pause mens han venter på at partneren skal bli ferdig hos barbereren.

At Monica, Bunny og nå Kjerringa skriver at de har blogg-pause betyr altså ikke at det blir stille fra oss på blogg. For Bunny sin del kom neste innlegg etter 6 timer og 39 minutter og jeg regner med at det ikke er lenge til vi får et nytt innlegg fra Monica heller. For min egen del så varer blogg-pausa til tekoppen er tom. Det kommer sikkert flere innlegg fra meg i løpet av helgen.

Så får vi se om ordet blogg-pause har den samme magiske virkning selv om det har endret betydning. Om dette innlegget får meg til å frese oppover topplista mens blodfansen trykker seg inn på bloggen med hamrende hjerte. Vil det bli stilt fra Kjerringa? Hvordan skal vi vite hva vi skal tenke da?

Tanker om takrenner – og Bergen.

God morgen kjære lesere!❤️

Jeg er ikke direkte imponert over innsatsen min i går, men det er lov med en dårlig dag innimellom. Lov til å føle på tristhet og lite energi.
I tillegg til alt annet var det varmt i går. Veldig varmt! Jeg har alltid blitt slått ut når det blir for varmt. Så i går ble en rolig dag.

Monica, på plassen over meg på topplista, driver og vedlikeholder huset sitt. Det blir skikkelig bra. Blant annet har de skiftet takrenner og malt hele huset.
Drømmehuset kunne godt ha trengt et malingsstrøk. Det blir ikke i år. kjenner jeg.
Takrennene derimot tror jeg er ok. Trenger sikkert en rensk til høsten.  Yngste Sønn er blikkenslager. Han har ikke kommentert noe med takrennene, så jeg er sikker på at de er bra.

Monica er endelig ferdig med huset og reiser i dag på en velfortjent ferie.
Jeg smiler litt for meg selv når jeg ser hvor hun har tenkt seg. Nemlig til Bergen. Det ser ut som om det blir det ultimate feriested for bloggere i år.
Vel, jeg har ikke tenkt meg til Bergen. Ikke tekt meg på ferie i det hele tatt. Jeg tror ikke det å reise vekk ville helt ha sin misjon nå. “Nissen” og tankene ville fort bli med på lasset.
Noen ganger er det best bare å være hjemme og ha rolige dager.

 

Jeg lever fremdeles….

I grunn en relativt unødvendig overskrift. Den dagen jeg ikke lever lenger er det nok og slutt på blogginnlegg fra denne kjerringa.
Grunnen til at jeg valgte denne overskriften er selvsagt at det er Mestro06 med innlegget Jeg er ikke død, del 2  som ligger på plassen over meg på topplista.
Det innlegget kommenterte jeg også i går. Det innlegget kan du lese her.
Jeg ser ingen grunn til at jeg skal komme med ytterligere kommentarer til dette innlegget.

Om døden, og livet.

Jeg kjenner at jeg trenger en stor kopp te. Det er Mestro06 som er på plassen foran meg på topplista. Med andre ord tid for analyse av poesi. Det har aldri vært min sterke side.

Jeg er ikke død slår Mestro06 fast i overskriften. Relativt unødvendig start. Det er sjelden de døde skriver blogginnlegg.

Jeg er ikke redd for å dø fortsetter han. Det er ikke jeg heller. Jeg har sett mennesker dø to ganger. Sittet og holdt dem i hånden når de trekker sitt siste pust og puster ut for siste gang. Jeg var der da Mamma døde. Jeg var der da min elskede gjennom 35 år døde. Døden er ikke skremmende. Døden er fredfull.
Likevel – det man frykter er vel å ikke leve. Ikke være med videre.

I gode og onde dager De har det vært nok av i mitt og min elskedes samliv. Av begge deler. Både gode og onde. Så er det å huske de gode, men ikke glemme at livet ikke var en rosenhage og avdøde ikke en helgen.

Mulig han hadde et undervurdert og meningsfylt liv. Det ble veldig stille da han døde, selv om han ikke var av de som gjorde så mye av seg.

Sarkasme er en del av min skrivemåte. En del av min blogg. Jeg mener ikke å være ond. Jeg mener ikke å såre. jeg mener ikke å krenke og skade. Samtidig. Når folk publiserer publiserer de vel for å bli lest? For at folk skal lese og gjøre seg opp sine egne tanker? Det jeg ønsker er å formidle en åpenhjertig tilbakemelding på det jeg leser.
Det er lett for meg å bli mislikt i popularitetens favn. Åpenhjertighet er ikke ønsket i et lettkrenket samfunn.

Jeg er ikke ensom. Men jeg savner mannen jeg har delt livet med hele mitt voksne liv.
Jeg har vært gjennom mye. Noen ganger tenker jeg litt vel mye.
Jeg synes av og til synd på meg selv.

Jeg vil jo bestandig være meg selv. På russekortet mitt sto det “Bare jeg er meg. Se opp for etterligninger”. Jeg synes 40 år senere at det fremdeles er ganske passende.
Jeg vil ikke kalle meg et flott forbilde, men føler ingen grunn til å skamme meg over hvem jeg er. Egentlig er jeg litt stolt. Er det lov å si i 2025, eller krenker jeg noen med en slik uttalelse? Man kan muligens kalle meg en blomstrende figur.

Jeg gav aldri opp. Og jeg har heller ikke tenkt å gi opp nå heller. Livet er kanskje litt tungt akkurat nå, men jeg labber videre. Fortsetter livet.
Han gav meg aldri opp. Selv ikke når han hadde gode grunner til det. Vi ga aldri opp hverandre. Nå er jeg alene.

Min kjæreste. Du er savnet.

Om det er en lysere framtid foran meg i blogglivet vet jeg ikke, eller om den populariteten jeg har nytt godt av vil synke når jeg ikke lenger skriver så ofte om sorg og savn. Jeg antar det behovet vil avta med tiden. Jeg skal jo videre i livet mitt.
Jeg vil slett ikke skuffe mine lesere. De forventer vel at kjerringa skal komme med tanker om alt fra mat til politikk.

Jeg er kristen. Eller i det minste tror jeg på noe åndelig som er større enn meg selv.
Om det er en nødvendig opplysning aner jeg ikke.
Den observante leser vil se at setningsdelene med uthevet skrift er sitat fra Mestro06 sitt innlegg.
Så dette ble kjerringas forsøk på å kommentere hans innlegg på en poetisk måte.
Er det lov å håpe på noe annet enn poesi i morgen?

 

 

 

 

Late elle bare sosiale?

Hvis jeg skal bade liker jeg best å bade i stille skogsvann. Gjerne et tjern jeg har for meg selv, eller med de folkene jeg har med meg på badetur. Bader sjelden alene.
Nå skal jeg ikke skryte på meg så mange badene de siste årene, men de badene jeg har tatt de siste fem årene har vært i slike skogsvann. Overfylte badestrender er det lenge siden jeg har besøkt.

Om mennesker som velger folksomme strender er late eller sosiale slik Vibbedille spør i sitt innlegg aner jeg ikke. Kanskje ingen av delene. De er bare pragmatikere. De reier til en parkeringsplass, tømmer bilen for unger, badehåndkler, badedyr, solkrem, badehåndklær, solsenger, drikke og mat, og velger korteste veien ned mot sand og vann og slår seg ned der.
De gidder ikke vandre flere kilometer med alt pikk-pakket, og ikke minst samme veien tilbake. Litt av hensikten med badeturen er å kjøle ned så vell seg selv, stressnivået og ungene. De ønsker ikke å komme hjem like svette og varme som de var da de dro.
Jeg synes ikke man kan bebreide dem det.

Vi mennesker er forskjellige. Jeg er glad for at ikke alle foretrekker å bade i stille skogstjern. Da ville fort de skogstjernene mine ikke bli så stille og rolige, og noe av det jeg søker ville bli borte.

Jeg blir uvel i for sterk varme. Derfor ungår jeg å vandre for mye ute når sola er på sitt varmeste.
Jeg ville se på et menneske ikledd shorts og sports-bh som vandrer med målretta skritt flere kilometer på ei steikende varm sandstrand i bortimot 30 grader som ikke helt vel bevart. Mulig undret meg på om vedkommende hadde fått solstikk.
Når vedkommende ikke bruker muligheten til å ta et avkjølende bad mens vedkommende er på stranden, men venter til vedkommende kommer hjem for å der ta en iskald dusj ville jeg bare riste uforstående på hodet til.

Folk er forskjellig, og det er vel noe av det som er det beste ed folk. At vi ikke alle er blåkopier av hverandre. At ikke alle tenker, føler og handler likt. At noen vandrer rundt på strender for å bli svette og varme, mens andre drar dit for å kjøle seg ned. At noen liker stille skogstjern mens andre foretrekker badestrender med masse folk og liv.

Man vet heller ikke om de late folka som slår seg ned rett ved parkeringsplassen kan ha besteget en fjelltopp eller tre tidligere på dagen, hatt en lang vakt på sykehjemmet på formiddagen eller skal på nattevakt om noen få timer.

Det er så lett å gi andre som oppfører seg annerledes enn man selv gjør negative karakteristikker, som lat. Men man kan vel ikke dømme andre eller gi de karakteristikker uten at man kjenner bakgrunnen for at de handler akkurat som de gjør.
Man skal og være forsiktig med å holde seg selv og sine prioriteringer, tanker og handlinger som fasit på hvordan andre mennesker skal leve sine liv. Jeg for eksempel er relativt lei nyfrelste hobby-mosjonister. Det betyr ikke at jeg mener folk skal slutte å mosjonere.

 

Hva blir det neste?

Jeg er utrolig glad i hundene mine, la det ikke være tvil om det. De er litt bortskjemte. Charlie Chihuahua sover i senga mi og de lever mer av middagsrester enn av tørrfor. Det hender det vanker fiskepudding eller røkelaks til frokost, og ja jeg vil si de lever gode hundeliv.
Men de er hunder, ikke mennesker.

Når jeg leser inne hos Allan at han tester iskrem for hund, tenker jeg: Er det mulig?
Ja, nå sitter ikke Allan og gafler i seg hundemat. Han overlater testinga til hunden sin. Rett skal være rett.
Men iskrem for hund! Hva blir det neste?

Jeg trenger ikke vente lenge på svaret på det spørsmålet.
For mens jeg sitter her og knotter ned dette innlegget melder radioen bak meg om det de tror er Norges dyreste iskrem. Ja, ikke til hunder da, men sånn generelt – og forhåpentligvis stort sett solgt som menneskemat får jeg håpe. For tro meg eller ikke. I Drammen, kjent som Østlandets mest Harry by på 80-tallet, kan du få kjøpt en softis med pistasj og bladgull til den nette sum av 500 kroner!
Tror du meg ikke? Se lenke her.
I reportasjen på NRK Buskerud som er laget nå, en del senere enn denne avisartikkelen, har de til nå solgt 18 stk. av denne softisen.

Jeg slites mellom hva jeg synes er mest idiotisk. Å svi av 225 kroner for en 3-pakk med is til hunden eller å meske seg med en softis med bladgull til 500 kroner.

Jeg tror du får mest is for pengene hvis du går for den til hundene. Det er i det minste tre bokser. Kan sikkert oppbevares i fryseren og la hunden få litt iskrem om gangen over flere dager.
Softisen bør nok nytes som ferskvare.

 

 

Drømme seg bort….

Sitter her med tekopp og kaviar-brødskiva. stirrer ut i regnet og drømmer meg bort. Ikke fordi det er så tungt og trist. Ikke fordi jeg tror regnet skal vare mer enn noen timer. Men rett og slett fordi jeg sitter her og leser om Allan sin reise til verdens vakreste øyrike. Bobiltur til Lofoten. Det har lenge vært en drøm.

Jeg nyter bildet av da de forlater Bodø i strålende vær.
Så kommer stedene jeg har ørt og lest om mange ganger som perler på en snor. Reine, Å, Leknes, Lyngvær, Nusfjord, Henningsvær, Svolvær, Kabelvåg og mange flotte steder jeg ikke har hørt om.
Jeg nyter bildene og beskrivelsene i Allan sitt innlegg og tenker litt melankolsk at Så ble det aldri Lofoten…

Ikke det at jeg ikke har mulighet til å oppleve dette øyriket ute i havgapet. Det har jeg selvsagt. Jeg tror nok ikke det blir i år, men en gang skal jeg nok komme meg til Lofoten.
Men Lofoten var en av de stedene GGG og jeg fablet om å besøke sammen. Gjerne reise rundt, slik Allan beskriver i dette innlegget. Det var sånn halvveis på planene å reise nordover i fjor før GGG ble syk.

Jeg nyter bildene og beskrivelsen til Allan, og tenker litt trist at det ble aldri Lofoten på oss to.

Blir denne kjerringa årets skjønnhetsblogger 2025?

Jeg har aldri blitt kåret til Årets skjønhetsblogger slik som den  den o store, vakre, prominente toppbloggeren og skjønne bloggkongen Allan. Kanskje blir jeg det i 2025. Det er ikke godt å si Det har skjedd merkeligere ting enn det her inne på blogg. Jeg har i det minste nevnt et frisørbesøk på blogg dette året.
Når det er sagt er det nok andre priser jeg føler mer for å vinne enn akkurat den.

Allan derimot satser alt for å ta tilbake prisen som ble frarøvet han av Lena Lykke sist år. (Nå anser jeg Lena Lykke som en langt mer verdig vinner enn en halv-gammel fyr med rare dresser, men det er en annen sak.) Allan har nemlig skaffet seg en led-maske som skal gjøre at han blir yngre og vakrere i følge reklamen.

Ut fra bildet han deler på bloggen sin tenker jeg at den egner seg i det minste som maske på halloween. Om den og har den ønskede virkning på utseende aner jeg ikke, men jeg håper på det. Jeg mener 5.000 kroner er i meste laget for ei halloween-maske.

LED-masken til Allan har 6 ulike moduser – reparasjon, fornyelse, anti-aging, anti-akne, morgenpleie og kveldspleie,
Når jeg gransker kjerring-trynet i speilet ser jeg at det nok er modent for både reparasjon og fornyelse. Ja litt anti-aging hadde heller ikke gjort noe. Sånn går det når en har slurvet med både morgenpleie og kveldspleie de siste 50 åra og vel så det.
Men selv etter denne demotiverende sjekken i speilet følte jeg meg ikke mer motivert for å svi av 5.000 kroner (eller 4.250,- kroner med Allan sin rabattkode) på ei maske som kanskje gjør meg hakket ynge og penere etter et par måneders bruk.

Allan skal visstnok teste maska og vise oss resultatet utover på bloggen sin, så jeg får følge med å se om jeg ser noen merkbare forskjeller utover høsten. Det er klart hvis han morgenfrisk med et stort smil og full av pågangsmot begynner å hylle mandagene ut over høsten og vinteren så skal jeg vurdere en slik maske.

I går var denne kjerringa treningsblogger i dag skjønnhetsblogger. Hva blir det meste mon tro? Følg med her på denne bloggen kan det meste tydeligvis skje.