Jeg er rystet og sjokkert over meg selv!!! Nei, det er ikke å ta for hardt i, rystet og sjokkert er jeg over denne kjerringas oppfattelsesevne tidlig en tirsdag morgen. Eller ikke så tidlig heller. Klokka er 08.42. Jeg sov litt lenge i dag. Kan skyldes en nattlig spasertur med en hund sånn i tidsperioden 03.17 til 03.35. Jeg er som kjent ikke så glad i fysisk fostring, og spesielt ikke på den tid av døgnet.

Men dette skulle ikke handle om meg. Dette skulle handle om Allan,  bloggkongen over alle bloggkonger. Han driver jo og trener og styrer noe fælt med dette løpeprosjektet mitt, “Under 50 på mila 2025”, der målet hans er å løpe under 50 minutter på mila i løpet av dette kalenderåret.
Hvorfor noen skulle ha slike lyster er mer enn denne kjerringa fatter og begriper, men han om det.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Han har løpt mye på tredemølla på treningsrommet de visstnok har i kjelleren i vinter, og det er fremgang å spore. Han har skrevet flere innlegg om at han har blitt sprekere, og at han stadig vekk løper fortere og fortere. Ja, jeg tror og at han på en heldig dag eller kveld klarte målet og var så vidt innenfor 50 minutter på 10 km der nede i kjellerstua.  Mulig jeg husker feil. Jeg er som sagt ikke så interessert i fysisk fostring og enda mindre interessert i hvor raskt noen løper uten å komme seg av flekken.

I går var han visstnok ute og testet formen utendørs. Løp en 10 km ute i friluft i snøhaugene oppe i nord der han bor. Og kan overraskende og gledestrålende fortelle at det gikk raskt, ja nesten helt utrolig raskt gikk det. Han klokka inn mila på fantastiske 34.12. Helt aldeles utrolig.

Jeg er som sagt ikke så interessert i fysisk fostring. Grunnen til at jeg leste innlegget så inngående og begynte å reflektere over det er jo at Allan er så heldig at han havnet på plassen over meg på bloggtopplista. Hvordan skulle jeg gripe dette innlegget an når jeg nå skulle skrive et innlegg på min egen blogg inspirert av dette innlegget?
Skulle jeg ikle meg treningstøy og joggesko og jogge ned til Kiwi og se hvor raskt jeg løper den distansen? Det er riktignok under ei mil og så og si nedoverbakke hele veien. Like vel tror jeg ikke jeg hadde klart det på 34.12. Ikke fristet det å komme heseblesende, gjennomsvett og utslitt inn på Kiwi heller.

Jeg begynte å tenke over distanser jeg kjenner til som er på rundt ei mil. Sånn som strekket fra barndomshjemmet mitt og til Hønefoss. Å løpe den distansen på under en halvtime er ganske imponerende. Da må bena gå som trommestikker bortover flatene ved kalkverket og oppover Vakerbakken og Hesselbergtoppen. Fremdeles har du igjen strekket fra Hønen og ned til byen.

Jeg er som kjent ikke så opptatt av fysisk fostring. Har heller aldri vært det. Men jeg kommer fra en familie hvor flere andre har hatt slike sære interesser. Storesøsteren min for eksempel var i mange år rimelig god både i friidrett og langrenn. Hun har nok tatt seg noen treningsøkter på disse strekkene. Jeg tror, selv om hun alltid har vært sprek, at hun har klart å løpe til Hønefoss på en drøy halvtime. Det er jo omtrent like raskt som skolebussen sneglet seg av gårde inn til byen da jeg gikk på ungdomsskolen.
Hvordan kan Allan ha løpt så raskt i snøhaugene oppe i nord?

I dagens samfunn må man ha et kritisk blikk på det man leser. Dere vet fake news og alt det der.
Samtidig har jeg liksom ikke følelsen av at den o så prominente bloggkongen Allan er en type som sprer løgn. Fjas, tull og en og annen overdrivelse, ja, Men direkte løgn? Jeg har ikke helt følelsen at  han er den typen. Ikke er bloggen hans en direkte treningsblogg heller. Hvis målet hans var å imponere andre desperate treningsidioter så ville ikke bloggen hans være det forumet jeg ville ha valgt. Vi leserne er jo stort sett kjerringer som elsker støvsugere, fjas tull og hårfønere. Vi ville knapt reflektere over innlegget annet enn at han hadde satt ny personlig rekord i dette løpeprosjektet sitt.

Jeg gransket innlegget slik en detektiv gransker et åsted. Hva var den lille detaljen jeg hadde oversett for å få denne historien til å stemme? Har han løpt nedover fra den leiligheten på Månetoppen? Det er mye snø på bildet.
Ville han ha klart å løpe en mil ned en snødekt vei på en drøy halvtime?
Han gikk et sånt turrenn i helga. Mange kilometer opp og ned over ett par, tre fjell i ufyselig vær. Ville ikke det sitte litt i kroppen på en mann som er over middagshøyden i alder? Mener bestemt at Allan er over 50.
Forbedringen er enorm. Jeg har følelsen av at når slike treningsidioter setter nye rekorder så er det ofte snakk om forbedringer på hundredels-sekunder. Her er det snakk om en forbedring på over et kvarter. 15 minutter 900 sekunder og 90.000 hundredelssekunder. Er han dopa på ett eller annet? Skal han begynne å reklamere for en energidrikk?
Det er noe som ikke stemmer.

Så slår det meg. Jeg ser ut av vinduet og smiler bredt. Du klarte det – nesten, Allan, men bare nesten. Jeg reiser meg for å fylle tekoppen. Snur bladet på kalenderen på kjøkkenveggen mens jeg venter på at tevannet skal bli varmt. Ny dag, ny måned og nye muligheter.

God morgen kjære lesere!❤️

Det er fremdeles vinter, men flotte dager gir oss snev av vårsol. Jeg kjente at sola varmet litt når vi gikk tur i går. Småfuglene synger fornøyd. Sevjen og hormonene begynner så smått å stige, og Monica skriver om kjærestetid på bloggen sin.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Jeg er i slutten av 50 åra, Gamle Gubben Grå er over 60.
Vi har vært kjærester i over 35 år.
Vi har vært kjærester lengre enn Monica og Sebastian har levd.
Vil kjærestetid kanskje være litt annerledes for oss enn for Monica og Sebastian?

Hva er egentlig kjærestetid for oss som er over den første ungdom?
Kan man forresten kalle seg kjærester og snakke om kjærestetid når man har vært gift i over tretti år?

I skrivende stund sitter jeg her med tekopp og tastatur. Gamle Gubben Grå sitter og glipper med øynene over dagens andre kaffekopp. Teller det som kjærestetid?

Jeg har vært oppe halvannen time. Gamle Gubben Grå sto opp en time etter meg.  Vi deler både seng og soverom slik vi har gjort i over tretti år. Tiden vi tilbringer der inne brukes i all hovedsak til avslapning, det er lite med fysisk aktivitet, for å si det slik. Teller snorking i kor som kjærestetid? 

Kjærestetid er for oss lørdagenes kos med kaffe-latte, og søndagenes tur med hundene. Kjærestetid er når vi morer oss med å lage Rocka Pølsegryte. Kjærestetid  var når vi på fredag koste oss med å se Agenten på TV, og diskuterte episodene vi hadde sett etter at vi krøp til køys. Kjærestetid er når vi diskuterer en bok vi begge har lest, eller når vi koser oss med våre høyst private politiske analyser eller utfordrer hverandre i en hjemlig quits.

Kjærestetid er når Gamle Gubben Grå kjører og henter meg på politiske møter på rådhuset så jeg slipper å gå på glatte parkeringsplasser og gangstier. Kjærestetid er når jeg følger Gamle Gubben Grå rundt på undersøkelser og legebesøk, og drikker kaffe-latte og har debrifing etterpå.

Kjærestetid er når vi nå som livet er litt roligere igjen har tid til å gjøre ting sammen. Har tid til å være nettopp kjærester.
Kjærestetid er det som oppstår når man er ferdig med det travle livet med en hverdagslogistikk full av kveldsvakter, helgejobbing, skaffing av barnevakt, digre poser med skittentøy og våte parkdresser fra barnehagen, middagslaging, kjøring på trening, korps og speideren, foreldremøter, lekselesing… og man atter har tid til hverandre igjen.

Kjærestetid er når man etter over 30 års hektisk samliv med mange utfordringer og tøffe tak kan senke skuldrene, atter ha tid til hverandre. Ha tid til å være oss to – og så finne ut at vi, kanskje litt overraskende og mot alle odds, fremdeles er nettopp det; Kjærester.

Strikkekjerring har vært ute og luftet hunden leser jeg. Gått tur i perfekte turvær, uten snø og med litt frost i bakken. Jeg sukker stille for meg selv, eller ikke så helt stille. I grunn sukker jeg relativt høyt. Å gå tur uten snø kan jeg bare drømme om.  Det samme å kjøre på bare veier eller å gå tur ute i skogen utenfor de brøytede veiene. Slike goder må nok jeg se langt etter minst et par måneder til.

Strikkekjerring er ikke alene om å kunne gå på barmark. Jeg ser bilder her på blogg både fra nord, sør og vest hvor dere vandrer av sted på tur uten den minste antydning til snø og is. Eller kanskje ligger det en snøflekk her og der, eller man ser noen hvite fjelltopper i det fjerne.
Her hos meg er piggskoa på bare jeg skal ut med søpla.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg klager ikke, jeg bare påpeker fakta.
For tiden er det forresten ikke så ille føre. Mer snø enn is, og de store veiene er stort sett bare for snø. Litt slapsete på mindre trafikkerte veier, som utover mot Høvdingen eller andre fylkesveier, men heldigvis ikke noen farevarsler verken for mer snø eller vanskelige kjøreforhold de nærmeste dagene.

Var det ikke jeg som skulle lete etter det positive denne vinteren? Da må jeg slutte med å sitte å klage over været. Jeg vet hvor jeg bor, og snø på denne tiden av året er som det skal være på mine kanter.
Det mest positive jeg klarer å tenke akkurat nå, ja bortsett fra at det ikke er noen farevarsler i overskuelig framtid, er at vi snart er ferdig med januar.

Strikkekjerring deler en sokkeoppskrift på bloggen sin. Jeg strikker ikke sokke. Ikke så mye annet heller. I det minste går det utrolig seint hvis jeg en sjelden gang har noen masker på noen pinner. Bruker ett halvt år eller vel så det på ei simpel lue for eksempel. Når jeg tenker meg om har jeg vel nå drevet ett års tid med et par baby-sokker. Jeg har ikke en bestemt baby i tankene med de sokkene, heldigvis. Da hadde jeg risikert at barnet var konfirmant før jeg var ferdig med sokkene.

Barndomsvenninna er en racer på sokkestrikk. Trenger jeg et par raggsokker bestiller jeg de av henne, eller velger meg et par eller to i hennes store lager og betaler henne for jobben. Da får jeg gode, varme sokker som garantert er både penere og solidere enn de jeg ville klart å lage.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Gamle Gubben Grå er det heller ikke synd på. Han får til stadighet tilsendt strikkeplagg fra snille blogglesere.  Han fikk en lue for et par år siden da en bloggleser fant ut at jeg aldri kom til å bli ferdig med den lua jeg hadde lovet han. Det var kjekt, for da fikk han den mens det fremdeles var vinter. Ei lue han og brukte, i motsetning til den jeg strikket som han mente var i minste laget. (Ikke ante jeg at Gubben var så tykk i hodet.)

I sommer da han var under kreftbehandling fikk han tilsendt nok en lue og ett par tykke, gode raggsokker. Kjekt når håret forsvant for en periode, og godt med gode, varme føtter når formen ikke er på topp.

Så selv om jeg ikke er en aktiv strikker så er vi godt forsynt med varme, gode strikkeprodukter. Vi er så heldige at vi har folk som strikker for oss. Vi har folk til slikt, er det ikke det man sier?

God morgen venner!😃❤️.

Herreguuuud så deilig det var å våkne i min egen seng i dag. Eller nå har jeg det med å våkne i min egen seng hver morgen. Må virkelig tenke litt for å komme på når jeg tilbragte natta i en annen seng. Tror det var på Landsmøtet i mai i fjor.

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

I dag skal jeg lede medlemsmøte i Rødt, men foruten det har jeg overhode ingen planer.

Jeg har vært våken i noen timer, sto opp litt før 6. Den før omtalte senga var ikke så god for en kropp som trengte bevegelse. Blir stiv og vond når jeg har ligget noen timer. Jeg lytter til radio, har svart på noen mail og liksom planlagt dagen. Jeg skal lage middag, Gamle Gubben Grå skal ha ansvaret for å lufte hundene. Har småsnakket litt med Yngste Sønn mens han gjorde seg klar for å gå på jobb. Snakket med Gamle Gubben Grå om at det skal være bokbad om boka Partiet på en pub i Hønefoss, og holdt en liten forelesning om kjernekraftpolitikken til Rødt for Gamle Gubben Grå som verken var direkte interessert eller våken.
Med andre ord en relativt vanlig morgen i Drømmehuset.

De siste dagene har Bunny strødd sitt tryllestøv  over diverse blogger her på blogg.no, og vips så har den bloggen han har valgt seg ut tronet øverst på Topplista.
Han gjorde en grå dag mye lysere for Aud Marit med tryllestøvet sitt, og ga henne noen sårt tiltrengte ekstra kroner i inntekt denne måneden. Så var det Vibbedille, og Torjusdolo som fikk skinne.
Siden Bunny fortalte oss på forhånd hvem som kom til å være på toppen av topplista er det ikke tvil om at han brukte “tryllestøvet” sitt også på disse bloggene, selv om jeg tror Vibbedille fint klarer å nå toppen uten bruk av magi.

Jeg vet ikke hvilken “trylleformel” eller rettere sagt metode Bunny har brukt for å løfte andre blogger. Det er for meg i grunn uvesentlig. Det finnes mange metoder for å få et høyere antall sidevisninger, alt fra å kjøpe tjenester fra “klikk-fabrikker” i lavkost-land til bruk av Facebook for å gi seg selv ekstra klikk.  Bunny har med sitt stunt vist at det er mulig å manipulere den topplista, og jeg tror det er nettopp det han har ønsket å bevise. Det synes jeg han har klart på en forbilledlig måte.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Jeg har moret meg over tryllestøvet til Bunny, men noe direkte nyhet er det ikke at man kan gjøre mye for å påvirke egne eller andres antall sidevisninger på denne såkalte topplista. Det har da vært brukt mange, rare knep opp gjennom tidene for å fremme egen blogg eller få den til å virke mer populær enn den er. Bunny har brukt kunnskapen til å fremme andre blogger, som Aud Marit, jeg synes det er langt edlere enn å fremme seg selv. I tillegg har han vært helt åpen på at han driver med “magi” for å nå det målet han setter seg om hvem som skal trone øverst den påfølgende dag.

Verden vil bedras, og så lenge noe kan telles enten det er lesere eller sidevisninger så kan tallene manipuleres eller påvirkes. Finner man regler som stopper en måte, dukker det snart opp en ny. Det er utrolig hva folk vil gjøre for en topplassering eller for å kunne smykke seg med en konge- eller dronningtittel.
Kanskje burde de som bruker mye tid og ressurser på å være den som troner øverst på topplista til enhver tid bruke den tiden på å skape riktig gode innlegg i stedet for å prøve å manipulere tall.  Skal vi få leserne til å vende tilbake til blogg bør vi nok ha mer fokus på innhold enn på antall sidevisninger.
Bunny har vist oss på en fin måte at disse tallene kan man påvirke. La oss bruke den kunnskapen på å skape gode blogginnlegg i stedet for å krangle om konge- og dronningtitler.
Jeg er og blir ei kjerring, og er fornøyd med det.

Denne kjerringa er fæl til å klage over været. over kuldegrader, snø og is. Egentlig litt patetisk når jeg tenker meg om. Sitte her på sentrale Østlandet og klage over litt vær-utfordringer bare det kommer noen cm. med snø. Vi har jo nesten ikke vær her når denne kjerringa sammenligner seg med andre kjerringer.

Ta Strikkekjerring for eksempel. Inne har vi klart både stearinlys og godt med ved, så vi har ingen fare om strømmen skulle gå. skriver hun. Og ja, denne kjerringa her har også ved og stearinlys, men det er ikke med tanke på strømstans. Strømstans på Østlandet en time eller to er grunnlag for store avisoppslag i riksdekkende media, og lokalavisen kjører tåredryppende historier om hvordan folk har lidd fordi de ikke har fått ladet Teslaen samt rasende leserinnlegg over disse elendige politikerne som selger strømmen vår til tyskerne i stedet for å sørge for at det alltid er strøm til de som regjerer i kommentarfeltene og leserinnleggene.
Joda, NRK melder at 22.000 mennesker fremdeles er strømløse på Helgelandskysten og i Trøndelag,  og skroller du deg langt nok nedover på feeeden på VG finner du også en liten notis om de mange strømløse der oppe, men mediene sparer krigstypene og katastrofe-oppslagene så lenge det bare er folk nord for Trondheim som er rammet.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Og kanskje er det ikke noe grunn for å ta frem krigstypene. Folk der er vant til vær. De er forberedt. Aggregatet er også klart, så da kan vi se på TV også om det skulle bli strømløst. skriver Strikkekjerring. Hvem her på mine kanter har et strømaggregat i beredskap?

Mye snø skal smelte fra fjellene og i 8 varmegrader går det ganske så kjapt. Kombinert med vind og regn blir det ekstra mye vann som skal nå havet. I dag har det vært stor flo og mye vannføring i utløp og elver. skriver Strikkekjerring videre og viser bilde av et naust eller garasje som står nesten ut i fjæra og et elveløp som ser ut til å kunne grave vekk masse.
Da vi hadde flommen Hans her på mine kanter i 2023 sendte riksdekkende TV flommen i fossen i Hønefoss minutt for minutt med flere TV-team passert på bybrua.
Ser ingen TV-team på bildene til Strikkekjerring, og tviler på at de har tatt turen.

Hvordan skulle forresten TV-team og riksdekkende medier kommet seg dit? blir min neste tanke. For Strikkekjerring skriver Nå er ferga både nordover og sørover innstilt, så det er kommet ekstra overnattingsgjester hos oss som ikke har kommet seg videre i dag.
Her på mine kanter ble det nevnt i alle nyhetssendinger at E16 bar stengt på Steinsletta på grunn av en ulykke i går. Den sinket hytte-trafikken fra Oslo og Bærum til Hallingdal og Valdres i et par timer. Og ja, jeg har sett bildene av både bilene som krasjet, og ikke minst bilkøene.

Nå har vinden tatt seg ytterligere opp, så det uler godt rundt huset. Vi er heldigvis godt vant med uvær, men det hender seg jo at ting blir ødelagt. Både takplater og andre ting kan komme flaksende i lufta, så det kan være greit å følge med.  Skiver Strikkekjerring.
Merk dere det. Heldigvis godt vant med uvær skriver Strikkekjerring. Her forskanser denne kjerringa seg inne bare hun ser litt blåis, og forteller alle hun møter at her i forrige uka hadde det føyka litt snø oppover inngangsdøra og snakket om ekstremvær da vinden tok den slitne leveggen ute på terrassen tilbake i 2021.

Nei, jeg tror denne kjerringa her har lite å klage over når det gjelder vær. Nå farger sola himmelen rosa utenfor Drømmehuset. Det er 1 kuldegrad og yr melder flau vind fra nordøst med vindkast på 2 m/s. Regner med at Strikkekjerring ikke ville kalt det vind en gang.

Første roadtrip i 2025 skriver Kreta Halvorsen om på sin blogg. Et lavt sukk unnslipper meg her jeg sitter med tekopp og tastatur og ser på mørket utenfor drømmehuset. Første roadtrip i 2025 for denne kjerringa var å vase rundt boligfeltet her i en halvmeter med snø sammen med hundene.

Roadtrip. Det hadde vært noe. Bare satt seg i bilen og dratt av sted. Kjørt på impuls dit vi finner det for godt, til høyre i første veikryss, til venstre i det neste. Reise av gårde, Gamle Gubben Grå og jeg, og la utfordringer, bekymringer og forpliktelser ligge igjen hjemme. Lage seg et friminutt, en pause, fra alle tankene som kverner litt mye for tiden. Bare dra av sted, leve i nuet. Reise fra alle bekymringer, ansvar og tunge tanker.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Hva hindrer oss egentlig fra å gjøre det? Bilen står der ute. Vi har både nøkkelen og førerkort.
Jeg sukker igjen. Det er litt annerledes å ta en roadtrip på Kreta og på Ringerike i januar. Underkjølt regn, for eksempel. Gjør noe med kjøregleden. Dessuten har Gamle Gubben Grå time på sykehuset i morgen. Vi kan ikke bare stikke av gårde.

Roadtripen til Kreta Halvorsen var en dagstur, minner jeg meg selv om. Men det hjelper lite. Jeg har ikke lyst til å dra på roadtrip på glatte vinterveier, uavhengig av hvem av oss som sitter bak rattet. Det regner utenfor Drømmehuset. Nei min roadtrip blir nok å labbe rundt på veiene i boligfeltet her med et par hunder. Lite med greske tavernaer her, det kan jeg forsikre dere om.

Svært så svart kjerringa ser på det i dag, tenker du kanskje.
Ja, litt tungt var det å starte dagen med å lese om roadtrip på Kreta mens kuldegrader og regn regjerer utenfor Drømmehuset. Helsvart er tilværelsen dog ikke. Jeg har så vidt begynt å planlegge en aldri så liten utflukt nå på lørdag, litt avhengig av vær og føreforhold. Neste lørdag blir det Oslo-tur sammen med Gamle Gubben Grå, så det finnes noen lyspunkt der ute å se frem til. Det er absolutt ikke synd på Kjerringa.

I går skrev Allan dette på bloggen sin:

Kjerringa bør man holde seg på god fot med, for hvis man havner på plassen over Kjerringtanker på topplista til blogg.no, så vil kjerringa kommentere ens blogginnlegg fra et kjerringperspektiv, og det er ikke nødvendigvis slik at det vanker ros. Det kan også vanke ris, og særlig hvis man blogger om ukesmenyer hvilket jeg jo har planlagt å gjøre i ny og ned fremover i mangel av annet fornuftig å blogge om, og jeg vet at kjerringa er ikke glad i ukesmenyer. Så langt derifra! Så da prøver jeg å blidgjøre kjerringa med en liten pris eller kanskje flere så hun skal se i nåde til kongen sin i alle fall bittelittegranne hvis det kommer en ukesmeny i allansverden på en dag der jeg ligger på plassen over henne på topplista.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Før han av alle ting ga meg prisen Årets matblogger. Ja. du leste riktig. Årets matblogger til kjerringa som brukte desember til å brenne det ene kakeslaget etter det andre.  Usikker på om det er ment som en ære eller direkte hån.

I dag havnet Allan på den plassen han er så engstelig for å havne på, nemlig på plassen over bloggen min på topplista. Noen ganger kan det gå troll i ord.
Så hva serverer Allan Kjerringa når det på en blåmandag nettopp er hans siste blogginnlegg denne kjerringa kaster sitt kritiske blikk på? Jo han serverer vassekte spikersuppe.

Først tenker jeg at nå har Allan kastet seg på kostholdstrenden han og. Jeg mener, spikersuppa Allan koker er vegansk, lavkarbo, laktosefri, ja fri for de fleste allergener. Mulig man bør være litt forsiktig med Allan sin spikersuppe hvis man er allergisk mot sink. I det minste kutte koketiden noe, og ikke gå for varianten med 14 timers koking.

Så kom jeg til å tenke på bakgrunnen for det å koke suppe på en spiker. Eventyret om fanten som narrer ei gjerrig kjerring til å koke suppe på en spiker.
I går harselerte Allan med mine manglende kokeferdigheter med å kåre meg til årets matblogger. I dag insinuerer han at jeg er gjerrig……
Godt for Allan at jeg ikke er lettkrenka, for da kunne denne mandagen blitt virkelig blå – for Allan.

KJØR meg til garnbutikken!!! skriver Strikkekjerring i innlegget sitt.  Denne kjerringa her ville nok aldri føle et så desperat behov for garn og pinner, likevel har jeg full forståelse for hvordan hun hadde det. Jeg antar det var omtrent like ille som jeg hadde det en gang høsten 2016.

Skoleåret 2016-2017 gikk Yngste Sønn på folkehøgskole i Møre og Romsdal. Det var en topptur-linje, og da han hadde vært hjemme på høstferie valgte Gamle Gubben Grå og jeg å kjøre han tilbake til skolen. Han skulle ha med tre par ski, og masse annet vinterutstyr og -klær. Vi hadde ordnet oss noen dager fri, og tok samtidig en liten roadtrip på de kanter av landet.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Vi hadde en natt i Molde, og en natt i Ålesund og satte så kursen mot Åndalsnes og videre hjemover. Vestlandet viste seg fra sin beste side denne dagen. Blå himmel, strålende sol og snø på toppen av fjellene. Jeg kan love dere at kameraet på mobilen gikk varmt. Det var jo så utrolig vakkert. Norge på sitt beste.

Gamle Gubben Grå kjørte og jeg satt bare og nøt ferden. Vi skravlet og lo og hadde det virkelig trivelig.
På vei over Tresfjordbrua, en 1 290 meter lang veibro over Tresfjorden mellom Remmem og Vikebukt, så jeg det perfekte motiv for nok et bilde. Dere vet fjord, fjell og sol. Jeg rullet ned vinduet for å ta best mulig bilde mens vi var i fart. Det var som sagt Gamle Gubben Grå som kjørte.

Rekkverket på brua ble litt i veien på bildet så jeg løftet mobiltelefonen så høyt jeg kunne over biltaket for å få et så bra bilde som mulig. Og mistet mobilen ut av bilvinduet og ned på veibanen.
STOPP!!! ropte jeg så høyt at Gamle Gubben Grå nesten tråkket bremsepedalen gjennom gulvet, satte raskt på nødblinken og så rart på meg.
Jeg forklarte at jeg hadde mistet mobilen min ut av vinduet  fart, og så så jeg på han med mitt mest bedårende blikk og spurte; Kan ikke du gå og hente den? 
Jeg har verdens snilleste mann, for det var nemlig det han gjorde. Lot bilen stå der ytterst på kanten av veibanen med nødblinken på, tok på seg refleksvest og bega seg til fots de meterne tilbake mot der mobilen min lå.
Med bankende hjerte ventet jeg i bilen. Ville mobilen ha klart seg, eller var den blitt ødelagt?
Spent stilte jeg det spørsmålet til Gamle Gubben Grå da han etter noen få minutter som føltes som år kom tilbake – med telefon,

Klarte den fallet fra bilen? spurte jeg med skjelvende stemme. Muligens var det håpefulle svaret fra Gamle Gubben Grå, før han la til Men den tålte garantert ikke hjulene fra den semitraileren som kjørte over den. Han nikket mot en trailer som nå var kommet over brua og forsvant videre.

Kan dere tenke dere følelsen? Sitte der omgitt av vakker Vestlandsnatur på alle kanter, og så ikke ha mulighet til å ta bilder av den? En lang kjøretur foran meg hjem til Hønefoss og ingen mobil å korte ned tiden med. I tillegg til at samtlige bilder jeg hadde tatt på turen muligens var borte for alltid. Ja, og alt det andre man er avhengig av en mobil til og dom er lagret på en slik enhet.

Vi må stoppe på nærmeste tettsted å kjøpe ny mobil, skrek jeg med skingrende stemme.
Det viste seg å ikke være fult så lett. Vet dere at i det Herrens år 2016 var det ikke mulig å få kjøpt en skarve mobiltelefon på Åndalsnes? Vi måtte helt til Dombås før vi fant en slik butikk.
Jeg stormet inn på Elkjøp Dombås under ti minutter før stengetid og fikk endelig ordnet meg ny mobil.
Det er 146 km fra den brua og opp til Dombås. Estimert 2 timers kjøretid, pluss at vi kastet bort tid på Åndalsnes med å lete etter et sted hvor de solgte mobiltelefoner. Jeg vil anta at jeg var uten telefon i rundt tre timer! Grusomt! Det verste var nesten alle de flotte foto-motivene som dukket opp og som jeg ikke fikk foreviget.
Når vi kjørte fra Dombås og nedover Gudbrandsdalen var det jo mørkt og lite å fotografere. (Pluss at jeg fikk streng beskjed om ikke å åpne vindu og holde telefonen inne i bilen.)

Mobilen jeg kjøpte på Dombås tjente meg vel, og ble ikke ødelagt før på en annen Vestlandstur i 2020, men det er en annen historie.