Strikkekjerring deler en sokkeoppskrift på bloggen sin. Jeg strikker ikke sokke. Ikke så mye annet heller. I det minste går det utrolig seint hvis jeg en sjelden gang har noen masker på noen pinner. Bruker ett halvt år eller vel så det på ei simpel lue for eksempel. Når jeg tenker meg om har jeg vel nå drevet ett års tid med et par baby-sokker. Jeg har ikke en bestemt baby i tankene med de sokkene, heldigvis. Da hadde jeg risikert at barnet var konfirmant før jeg var ferdig med sokkene.
Barndomsvenninna er en racer på sokkestrikk. Trenger jeg et par raggsokker bestiller jeg de av henne, eller velger meg et par eller to i hennes store lager og betaler henne for jobben. Da får jeg gode, varme sokker som garantert er både penere og solidere enn de jeg ville klart å lage.
Gamle Gubben Grå er det heller ikke synd på. Han får til stadighet tilsendt strikkeplagg fra snille blogglesere. Han fikk en lue for et par år siden da en bloggleser fant ut at jeg aldri kom til å bli ferdig med den lua jeg hadde lovet han. Det var kjekt, for da fikk han den mens det fremdeles var vinter. Ei lue han og brukte, i motsetning til den jeg strikket som han mente var i minste laget. (Ikke ante jeg at Gubben var så tykk i hodet.)
I sommer da han var under kreftbehandling fikk han tilsendt nok en lue og ett par tykke, gode raggsokker. Kjekt når håret forsvant for en periode, og godt med gode, varme føtter når formen ikke er på topp.
Så selv om jeg ikke er en aktiv strikker så er vi godt forsynt med varme, gode strikkeprodukter. Vi er så heldige at vi har folk som strikker for oss. Vi har folk til slikt, er det ikke det man sier?
Herreguuuud så deilig det var å våkne i min egen seng i dag. Eller nå har jeg det med å våkne i min egen seng hver morgen. Må virkelig tenke litt for å komme på når jeg tilbragte natta i en annen seng. Tror det var på Landsmøtet i mai i fjor.
I dag skal jeg lede medlemsmøte i Rødt, men foruten det har jeg overhode ingen planer.
Jeg har vært våken i noen timer, sto opp litt før 6. Den før omtalte senga var ikke så god for en kropp som trengte bevegelse. Blir stiv og vond når jeg har ligget noen timer. Jeg lytter til radio, har svart på noen mail og liksom planlagt dagen. Jeg skal lage middag, Gamle Gubben Grå skal ha ansvaret for å lufte hundene. Har småsnakket litt med Yngste Sønn mens han gjorde seg klar for å gå på jobb. Snakket med Gamle Gubben Grå om at det skal være bokbad om boka Partiet på en pub i Hønefoss, og holdt en liten forelesning om kjernekraftpolitikken til Rødt for Gamle Gubben Grå som verken var direkte interessert eller våken. Med andre ord en relativt vanlig morgen i Drømmehuset.
De siste dagene har Bunny strødd sitt tryllestøv over diverse blogger her på blogg.no, og vips så har den bloggen han har valgt seg ut tronet øverst på Topplista. Han gjorde en grå dag mye lysere for Aud Marit med tryllestøvet sitt, og ga henne noen sårt tiltrengte ekstra kroner i inntekt denne måneden. Så var det Vibbedille, og Torjusdolo som fikk skinne. Siden Bunny fortalte oss på forhånd hvem som kom til å være på toppen av topplista er det ikke tvil om at han brukte “tryllestøvet” sitt også på disse bloggene, selv om jeg tror Vibbedille fint klarer å nå toppen uten bruk av magi.
Jeg vet ikke hvilken “trylleformel” eller rettere sagt metode Bunny har brukt for å løfte andre blogger. Det er for meg i grunn uvesentlig. Det finnes mange metoder for å få et høyere antall sidevisninger, alt fra å kjøpe tjenester fra “klikk-fabrikker” i lavkost-land til bruk av Facebook for å gi seg selv ekstra klikk. Bunny har med sitt stunt vist at det er mulig å manipulere den topplista, og jeg tror det er nettopp det han har ønsket å bevise. Det synes jeg han har klart på en forbilledlig måte.
Jeg har moret meg over tryllestøvet til Bunny, men noe direkte nyhet er det ikke at man kan gjøre mye for å påvirke egne eller andres antall sidevisninger på denne såkalte topplista. Det har da vært brukt mange, rare knep opp gjennom tidene for å fremme egen blogg eller få den til å virke mer populær enn den er. Bunny har brukt kunnskapen til å fremme andre blogger, som Aud Marit, jeg synes det er langt edlere enn å fremme seg selv. I tillegg har han vært helt åpen på at han driver med “magi” for å nå det målet han setter seg om hvem som skal trone øverst den påfølgende dag.
Verden vil bedras, og så lenge noe kan telles enten det er lesere eller sidevisninger så kan tallene manipuleres eller påvirkes. Finner man regler som stopper en måte, dukker det snart opp en ny. Det er utrolig hva folk vil gjøre for en topplassering eller for å kunne smykke seg med en konge- eller dronningtittel. Kanskje burde de som bruker mye tid og ressurser på å være den som troner øverst på topplista til enhver tid bruke den tiden på å skape riktig gode innlegg i stedet for å prøve å manipulere tall. Skal vi få leserne til å vende tilbake til blogg bør vi nok ha mer fokus på innhold enn på antall sidevisninger. Bunny har vist oss på en fin måte at disse tallene kan man påvirke. La oss bruke den kunnskapen på å skape gode blogginnlegg i stedet for å krangle om konge- og dronningtitler. Jeg er og blir ei kjerring, og er fornøyd med det.
Denne kjerringa er fæl til å klage over været. over kuldegrader, snø og is. Egentlig litt patetisk når jeg tenker meg om. Sitte her på sentrale Østlandet og klage over litt vær-utfordringer bare det kommer noen cm. med snø. Vi har jo nesten ikke vær her når denne kjerringa sammenligner seg med andre kjerringer.
Ta Strikkekjerring for eksempel. Inne har vi klart både stearinlys og godt med ved, så vi har ingen fare om strømmen skulle gå. skriver hun. Og ja, denne kjerringa her har også ved og stearinlys, men det er ikke med tanke på strømstans. Strømstans på Østlandet en time eller to er grunnlag for store avisoppslag i riksdekkende media, og lokalavisen kjører tåredryppende historier om hvordan folk har lidd fordi de ikke har fått ladet Teslaen samt rasende leserinnlegg over disse elendige politikerne som selger strømmen vår til tyskerne i stedet for å sørge for at det alltid er strøm til de som regjerer i kommentarfeltene og leserinnleggene. Joda, NRK melder at 22.000 mennesker fremdeles er strømløse på Helgelandskysten og i Trøndelag, og skroller du deg langt nok nedover på feeeden på VG finner du også en liten notis om de mange strømløse der oppe, men mediene sparer krigstypene og katastrofe-oppslagene så lenge det bare er folk nord for Trondheim som er rammet.
Og kanskje er det ikke noe grunn for å ta frem krigstypene. Folk der er vant til vær. De er forberedt. Aggregatet er også klart, så da kan vi se på TV også om det skulle bli strømløst. skriver Strikkekjerring. Hvem her på mine kanter har et strømaggregat i beredskap?
Mye snø skal smelte fra fjellene og i 8 varmegrader går det ganske så kjapt. Kombinert med vind og regn blir det ekstra mye vann som skal nå havet. I dag har det vært stor flo og mye vannføring i utløp og elver. skriver Strikkekjerring videre og viser bilde av et naust eller garasje som står nesten ut i fjæra og et elveløp som ser ut til å kunne grave vekk masse. Da vi hadde flommen Hans her på mine kanter i 2023 sendte riksdekkende TV flommen i fossen i Hønefoss minutt for minutt med flere TV-team passert på bybrua. Ser ingen TV-team på bildene til Strikkekjerring, og tviler på at de har tatt turen.
Hvordan skulle forresten TV-team og riksdekkende medier kommet seg dit? blir min neste tanke. For Strikkekjerring skriver Nå er ferga både nordover og sørover innstilt, så det er kommet ekstra overnattingsgjester hos oss som ikke har kommet seg videre i dag. Her på mine kanter ble det nevnt i alle nyhetssendinger at E16 bar stengt på Steinsletta på grunn av en ulykke i går. Den sinket hytte-trafikken fra Oslo og Bærum til Hallingdal og Valdres i et par timer. Og ja, jeg har sett bildene av både bilene som krasjet, og ikke minst bilkøene.
Nå har vinden tatt seg ytterligere opp, så det uler godt rundt huset. Vi er heldigvis godt vant med uvær, men det hender seg jo at ting blir ødelagt. Både takplater og andre ting kan komme flaksende i lufta, så det kan være greit å følge med. Skiver Strikkekjerring. Merk dere det. Heldigvis godt vant med uvær skriver Strikkekjerring. Her forskanser denne kjerringa seg inne bare hun ser litt blåis, og forteller alle hun møter at her i forrige uka hadde det føyka litt snø oppover inngangsdøra og snakket om ekstremvær da vinden tok den slitne leveggen ute på terrassen tilbake i 2021.
Nei, jeg tror denne kjerringa her har lite å klage over når det gjelder vær. Nå farger sola himmelen rosa utenfor Drømmehuset. Det er 1 kuldegrad og yr melder flau vind fra nordøst med vindkast på 2 m/s. Regner med at Strikkekjerring ikke ville kalt det vind en gang.
Første roadtrip i 2025 skriver Kreta Halvorsen om på sin blogg. Et lavt sukk unnslipper meg her jeg sitter med tekopp og tastatur og ser på mørket utenfor drømmehuset. Første roadtrip i 2025 for denne kjerringa var å vase rundt boligfeltet her i en halvmeter med snø sammen med hundene.
Roadtrip. Det hadde vært noe. Bare satt seg i bilen og dratt av sted. Kjørt på impuls dit vi finner det for godt, til høyre i første veikryss, til venstre i det neste. Reise av gårde, Gamle Gubben Grå og jeg, og la utfordringer, bekymringer og forpliktelser ligge igjen hjemme. Lage seg et friminutt, en pause, fra alle tankene som kverner litt mye for tiden. Bare dra av sted, leve i nuet. Reise fra alle bekymringer, ansvar og tunge tanker.
Hva hindrer oss egentlig fra å gjøre det? Bilen står der ute. Vi har både nøkkelen og førerkort. Jeg sukker igjen. Det er litt annerledes å ta en roadtrip på Kreta og på Ringerike i januar. Underkjølt regn, for eksempel. Gjør noe med kjøregleden. Dessuten har Gamle Gubben Grå time på sykehuset i morgen. Vi kan ikke bare stikke av gårde.
Roadtripen til Kreta Halvorsen var en dagstur, minner jeg meg selv om. Men det hjelper lite. Jeg har ikke lyst til å dra på roadtrip på glatte vinterveier, uavhengig av hvem av oss som sitter bak rattet. Det regner utenfor Drømmehuset. Nei min roadtrip blir nok å labbe rundt på veiene i boligfeltet her med et par hunder. Lite med greske tavernaer her, det kan jeg forsikre dere om.
Svært så svart kjerringa ser på det i dag, tenker du kanskje. Ja, litt tungt var det å starte dagen med å lese om roadtrip på Kreta mens kuldegrader og regn regjerer utenfor Drømmehuset. Helsvart er tilværelsen dog ikke. Jeg har så vidt begynt å planlegge en aldri så liten utflukt nå på lørdag, litt avhengig av vær og føreforhold. Neste lørdag blir det Oslo-tur sammen med Gamle Gubben Grå, så det finnes noen lyspunkt der ute å se frem til. Det er absolutt ikke synd på Kjerringa.
Kjerringa bør man holde seg på god fot med, for hvis man havner på plassen over Kjerringtanker på topplista til blogg.no, så vil kjerringa kommentere ens blogginnlegg fra et kjerringperspektiv, og det er ikke nødvendigvis slik at det vanker ros. Det kan også vanke ris, og særlig hvis man blogger om ukesmenyer hvilket jeg jo har planlagt å gjøre i ny og ned fremover i mangel av annet fornuftig å blogge om, og jeg vet at kjerringa er ikke glad i ukesmenyer. Så langt derifra! Så da prøver jeg å blidgjøre kjerringa med en liten pris eller kanskje flere så hun skal se i nåde til kongen sin i alle fall bittelittegranne hvis det kommer en ukesmeny i allansverden på en dag der jeg ligger på plassen over henne på topplista.
Før han av alle ting ga meg prisen Årets matblogger. Ja. du leste riktig. Årets matblogger til kjerringa som brukte desember til å brenne det ene kakeslaget etter det andre. Usikker på om det er ment som en ære eller direkte hån.
I dag havnet Allan på den plassen han er så engstelig for å havne på, nemlig på plassen over bloggen min på topplista. Noen ganger kan det gå troll i ord. Så hva serverer Allan Kjerringa når det på en blåmandag nettopp er hans siste blogginnlegg denne kjerringa kaster sitt kritiske blikk på? Jo han serverer vassekte spikersuppe.
Først tenker jeg at nå har Allan kastet seg på kostholdstrenden han og. Jeg mener, spikersuppa Allan koker er vegansk, lavkarbo, laktosefri, ja fri for de fleste allergener. Mulig man bør være litt forsiktig med Allan sin spikersuppe hvis man er allergisk mot sink. I det minste kutte koketiden noe, og ikke gå for varianten med 14 timers koking.
Så kom jeg til å tenke på bakgrunnen for det å koke suppe på en spiker. Eventyret om fanten som narrer ei gjerrig kjerring til å koke suppe på en spiker. I går harselerte Allan med mine manglende kokeferdigheter med å kåre meg til årets matblogger. I dag insinuerer han at jeg er gjerrig…… Godt for Allan at jeg ikke er lettkrenka, for da kunne denne mandagen blitt virkelig blå – for Allan.
KJØR meg til garnbutikken!!! skriver Strikkekjerring i innlegget sitt. Denne kjerringa her ville nok aldri føle et så desperat behov for garn og pinner, likevel har jeg full forståelse for hvordan hun hadde det. Jeg antar det var omtrent like ille som jeg hadde det en gang høsten 2016.
Skoleåret 2016-2017 gikk Yngste Sønn på folkehøgskole i Møre og Romsdal. Det var en topptur-linje, og da han hadde vært hjemme på høstferie valgte Gamle Gubben Grå og jeg å kjøre han tilbake til skolen. Han skulle ha med tre par ski, og masse annet vinterutstyr og -klær. Vi hadde ordnet oss noen dager fri, og tok samtidig en liten roadtrip på de kanter av landet.
Vi hadde en natt i Molde, og en natt i Ålesund og satte så kursen mot Åndalsnes og videre hjemover. Vestlandet viste seg fra sin beste side denne dagen. Blå himmel, strålende sol og snø på toppen av fjellene. Jeg kan love dere at kameraet på mobilen gikk varmt. Det var jo så utrolig vakkert. Norge på sitt beste.
Gamle Gubben Grå kjørte og jeg satt bare og nøt ferden. Vi skravlet og lo og hadde det virkelig trivelig. På vei over Tresfjordbrua, en 1 290 meter lang veibro over Tresfjorden mellom Remmem og Vikebukt, så jeg det perfekte motiv for nok et bilde. Dere vet fjord, fjell og sol. Jeg rullet ned vinduet for å ta best mulig bilde mens vi var i fart. Det var som sagt Gamle Gubben Grå som kjørte.
Rekkverket på brua ble litt i veien på bildet så jeg løftet mobiltelefonen så høyt jeg kunne over biltaket for å få et så bra bilde som mulig. Og mistet mobilen ut av bilvinduet og ned på veibanen. STOPP!!! ropte jeg så høyt at Gamle Gubben Grå nesten tråkket bremsepedalen gjennom gulvet, satte raskt på nødblinken og så rart på meg. Jeg forklarte at jeg hadde mistet mobilen min ut av vinduet fart, og så så jeg på han med mitt mest bedårende blikk og spurte; Kan ikke du gå og hente den? Jeg har verdens snilleste mann, for det var nemlig det han gjorde. Lot bilen stå der ytterst på kanten av veibanen med nødblinken på, tok på seg refleksvest og bega seg til fots de meterne tilbake mot der mobilen min lå. Med bankende hjerte ventet jeg i bilen. Ville mobilen ha klart seg, eller var den blitt ødelagt? Spent stilte jeg det spørsmålet til Gamle Gubben Grå da han etter noen få minutter som føltes som år kom tilbake – med telefon,
Klarte den fallet fra bilen? spurte jeg med skjelvende stemme. Muligens var det håpefulle svaret fra Gamle Gubben Grå, før han la til Men den tålte garantert ikke hjulene fra den semitraileren som kjørte over den. Han nikket mot en trailer som nå var kommet over brua og forsvant videre.
Kan dere tenke dere følelsen? Sitte der omgitt av vakker Vestlandsnatur på alle kanter, og så ikke ha mulighet til å ta bilder av den? En lang kjøretur foran meg hjem til Hønefoss og ingen mobil å korte ned tiden med. I tillegg til at samtlige bilder jeg hadde tatt på turen muligens var borte for alltid. Ja, og alt det andre man er avhengig av en mobil til og dom er lagret på en slik enhet.
Vi må stoppe på nærmeste tettsted å kjøpe ny mobil, skrek jeg med skingrende stemme. Det viste seg å ikke være fult så lett. Vet dere at i det Herrens år 2016 var det ikke mulig å få kjøpt en skarve mobiltelefon på Åndalsnes? Vi måtte helt til Dombås før vi fant en slik butikk. Jeg stormet inn på Elkjøp Dombås under ti minutter før stengetid og fikk endelig ordnet meg ny mobil. Det er 146 km fra den brua og opp til Dombås. Estimert 2 timers kjøretid, pluss at vi kastet bort tid på Åndalsnes med å lete etter et sted hvor de solgte mobiltelefoner. Jeg vil anta at jeg var uten telefon i rundt tre timer! Grusomt! Det verste var nesten alle de flotte foto-motivene som dukket opp og som jeg ikke fikk foreviget. Når vi kjørte fra Dombås og nedover Gudbrandsdalen var det jo mørkt og lite å fotografere. (Pluss at jeg fikk streng beskjed om ikke å åpne vindu og holde telefonen inne i bilen.)
Mobilen jeg kjøpte på Dombås tjente meg vel, og ble ikke ødelagt før på en annen Vestlandstur i 2020, men det er en annen historie.
Jeg har lånt overskriften av Monica. Denne kjerringa er langt fra så sprudlende og positiv på morgenen. Virker nesten litt provoserende på meg.
Jeg har vært oppe en time allerede, men har ikke gjort stort mer enn å våkne. Jeg trenger litt tid for meg selv på morgenen før jeg kommer ordentlig i gang.
Gamle Gubben Grå sover søtt. Jeg håper han sover litt til. Jeg trenger litt tid for meg selv denne morgenen. Jeg er sliten, og da blir jeg fort litt amper. Sukk, der kommer ha tuslende, så akkurat på det punktet ble jeg ikke bønnhørt. Vel, han er sjelden så frisk og rask tidlig på morgenene han heller, så det er håp om at han lar meg være sånn noenlunde i fred. Etter over 30 års samliv vet han vel at det ikke er smart å tirre en sliten, trøtt drage.
Dagen ligger ubrukt foran oss var det ikke det jeg skrev så optimistisk i overskriften? Så hva skal denne dagen brukes til? Jeg må en tur ut til Høvdingen. Ellers har jeg vel ikke andre planer enn litt husarbeid og å lage middag. Det skal bli en løktartin. Tror jeg må innom Krone, for det skal være 4 typer løk i denne “tartinen”.
Lesertallene mine har vært stadig synkende de siste dagene. Mulig folk som bruker både krefter og fritid på snømåking ikke er så interessert i å lese om nettopp snømåking når de unner seg en pause eller endelig kan lene seg godt tilbake i godstolen. Så i dag skal jeg ikke klage over snø og vinter, men i stedet nærme meg temaet vinter med en positiv innstilling og et lyst sinn. Det skal handle om ishockey. Nærmere bestemt kvinnehockey.
I dag utgjør antall jenter/kvinner 13% av alle som løser lisens i Norges ishockey forbund (NIHF).
Jeg leser meg til at noen mener det ikke er likestilling i sporten fordi det er andre regler for jenter/kvinner og gutter/menn. Av det jeg leser om temaet er det noen som, også på dette feltet er lettkrenka på andres vegne.
Dersom man skal følge retorikken mange har vedrørende likestilling så må alle regler og forhold i ishockeyen være like. Da må man blant annet ha andre aldersinndelinger for jentene, nedre aldersgrense for å delta på senior kvinnelag må heves og dispensasjoner for å spille ned eller opp må strammes inn.
I dag spiller jenter på samme lag med opptil 5 års aldersforskjell, og det gjøres fordi det er for få rettårige jenter i veldig mange klubber. Hvis man innfører samme restriksjoner som for guttene vil mange klubber ikke kunne stille lag for jenter, fordi de rett og slett ikke har mange nok spillere. Hvis man hever aldersgrensen for å spille senior kvinnehockey vil flere lag miste muligheten til å ha med de yngste spillerne de i dag har på laget, og noen lag vil ha utfordringer med å ha nok spillere til å delta i seriespill.
En annen ting som må endres dersom man skal behandle gutter og jenter likt er at jenter kan spille på guttelag, men ikke omvendt. Dersom man skal gjøre alt likt må man enten tillate mix av kjønn begge veier eller ha forbud mot det samme. Ikke akkurat aktivitetsfremmende, men likebehandling. Ved innføringer av taklinger må aldersspennet i jenteklassene (også senior) endres da det vil være altfor stor forskjell på vekt og størrelse fra de yngste til de eldste. NIHF er helt overbevisst om at en fullstendig likestilling/likebehandling vil være rekrutteringshemmende framfor å skape mer aktivitet. Er det likestilling å sørge for at jenter ikke får spille hockey? Noen ganger er det smart, også for folk som blir krenka på andres vegne, å tenke litt lenger enn nesa rekker. Internasjonalt er reglene slik de er i Norge. Jeg tenker det er lurt å forholde seg til internasjonale regler også her i landet.
Men dette innlegget skulle ikke handle om likestilling. Det skulle handle om kvinnehockey. Nærmere bestemt U18-landslaget som i disse dager deltar på VM i Ungarn. Det norske laget deltar i VM div 1 – gruppe A, som er nivå 2, etter at de gikk ubeseiret gjennom fjorårets VM i Spania og rykket opp fra nivå 3. Det har ikke gått like bra i år som det gikk i Spania i fjor. De har tapt de to første kampene. 2-4 mot Tyskland og 3-0 mot Ungarn. Vi håper de har bedre hell med seg i dag når de skal møte Østerrike. Laget slo Østerrike i to kamper i november, så det lover jo bra. Det er også kamper mot Italia og Frankrike på fredag og lørdag.
Det har vært stor konkurranse om å få plass på laget. 23 jenter har fått tillitten og representerer Norge. Det er tre målvakter, 8 backer og 12 løpere. Jeg har ikke peiling på kvinnehockey så jeg kan ikke fortelle om det er noen kjente utøvere blant disse 23. Men tenker det er vel verdt å nevne Kajsa Bråten. Det er hun som har skåret de to målene vi har fått så langt i VM.
Kajsa Bråten var og med i VM-troppen som vant VM i Spania i fjor, og selv om hun bare er 17 år har hun mange meritter å skryte av. Kongsvinger-jenta ble norgesmester med Hasle-Løren allerede som 14-åring, og i U18-VM i Ungarn i april 2022 ble hun Norges poengdronning i mesterskapet. For tiden spiller hun for Färjestad bk, en klubb i Karlstad i Sverige. Jeg spår at dette er en idrettsutøver vi kommer til å høre mer om.
Det er Kretahalvorsen. som ligger på plassen over meg på bloggtoppen i dag. Det er ikke ofte jeg vurderer å emigrere til varmere strøk om vinteren, enda så lite glad jeg er i den, men i dag virker det fristende. Spesielt når Yngste Sønn sier: Det er så vidt jeg får opp døra. Han var på vei ut og på jobb, og det hadde føyka masse snø opp på trammen og mot inngangsdøra. Han kom seg jo ut, men det har tydelig kommet mye snø etter at han og Gamle Gubben Grå fullførte måkejobben i går kveld.
Regnet som har falt her nede i lavlandet er blitt en masse snø i fjellene, som nå er hvite og vakre.
Leser jeg inne på bloggen til Kreta Halvorsen. Jeg sukker. Ja, snøen er sikkert vakker når man kan stå på en takterrasse og beundre den på fjell langt borte. Den føles kanskje ikke like hvit vakker når du må måke deg gjennom en snøskavl for å komme ut utgangsdøra. Eller, hvitfargen er det muligens ikke noe å si på.
Å nyte en lunsj på en fortausrestaurant slik Kreta Halvorsen gjør virker mer fristende enn å sette seg ut i kurvstolene på trammen akkurat nå. Temperaturen er nok langt bedre, selv om de foretrekker en restaurant med propanvarmere. Ikke det at temperaturen er så ille her heller. Det er varmegrader. Det betyr vel at nedbøren som skal fortsette å komme et døgn til for øyeblikket muligens har gått over til sludd eller regn. Ikke det at det gjør meg mer fristet til å ta frokosten utendørs.
Det er lov å drømme seg litt bort. Spesielt på en dag som i dag hvor været er langt fra bra.
