Starter dagen og uka med et arkivbilde av mat. Dette gjør jeg fordi jeg som kjent er sykelig misunnelig på alle som får flere klikk på bloggen sin enn det jeg får på bloggen min. I det minste er det det en må tro skal en tro på noen meldinger jeg har fått tilsendt i helgen.
Det er viktig å alltid applaudere en hver meddelse som en hver blogger kommer med. De hadde ikke ligget på toppen av blogg.no sin toppliste hvis det ikke var for at de var ekstremt kloke og alltid hadde rett – uansett tema. Tenk tilbake til Rosabloggerne sin tidsalder. Innleggene formelig oste av klokskap.

Vibbedille har kjøpt solkrem som lover et grønt ansikt.
Det er mulig jeg ikke er helt oppdatert på solkrem-trenden, men jeg trodde vitsen med solkrem er å ikke bli solbrent. At man gjerne ble brun hvis man skulle få farge i ansiktet etter bruk av solkremen. Men grønt ansikt??!! Hvem søren har lyst på et grønt ansikt?
Bærekraft og alt det der er vell og bra. Allergivennlig og det grønne skifte, men likevel. Grønt ansikt?
Solkremen Vibbedille advarer om er altså både bærekraftig og miljøvennlig så det holder. Beskytte mot sola derimot, gjør den ikke.
Jeg er kanskje ikke så flink til å bruke solkrem, men hvis jeg skulle bruke en ville jeg helt klart være mer opptatt av solfaktor og evnen til solbeskyttelse enn hvor vidt den bidrar til det grønne skifte.

Bunny har spørsmålsrunde inne på bloggen sin. 50 spørsmål om seg selv som Bunny svarer villig på. Jeg er helt overbevist om at folk garantert stiller seg de samme spørsmålene når det gjelder kjerringa som når det gjelder Bunny. Så etterhvert kommer det et innlegg her på bloggen med kjerringas svar på Bunny sine spørsmål.

Vi gir oss ikke helt med Bunny og Vibbedille selv om vi tar turen videre oppover bloggtopplista.  Vivian har nemlig vært på bloggtreff på Fløyen.  Og hvem har hun truffet da? Jo nettopp Bunny og Vibbedille. Det må man kalle et toppblogger-treff. Regner med de hadde det aldeles topp.

Videre oppover bloggtopplista. Nok et innlegg som vekker refleksjoner. Monica lovpriser jobben sin. Jeg kjenner et ørlite stikk av sårhet. Slik hadde jeg det en gang og!  Jeg hadde en stilling og et verv hvor jeg utgjorde en forskjell. Jeg løste floker og konflikter og sto på krava når det trengtes.  Jeg inbiller meg at det ofte utgjorde en forskjell at det nettopp var meg som tok tak i utfordringen og at det bidro til gode løsninger.  Jeg trives med jobben jeg har nå, og, og det passer nok helsa mi bedre med litt roligere dager.  Men likevel  savner jeg det hektiske engasjerende livet jeg en gang levde. Innlegget til Monica vekker til live et savn etter noe som var.

Dette var omtrent så langt jeg kom på morgenen sitt faste innlegg om toppbloggerne før jeg måtte dra på jobb.  Og nei, jeg sitter ikke og blogger på jobb.  Nå er arbeidsdagen over, jeg har gått tur med hundene og vært innom Meny og handlet litt mat. Skal snart begynne å lage middag – eller i det miste marinere litt kyllingkjøtt før jeg drar på møte i Rødt. Kjente bare at ryggen og resten skrotten trengte å intakt horisontalen en liten stund først. Omtrent slik Doc & Dask tilbragte gårsdagen.

Stina har spørsmålsrunde på bloggen sin. Der har jeg som sagt veeeldig mange ganger før kommentert her.

På topp er som vanlig Tom. Han er nå blitt ekspert kommentator på hvor vidt man bør kaste folien på smørboksen, eller om den skal sitte på. Det er mye en kan bli ekspert på

Jeg er ikke ekspert på stort. Jeg tror ikke jeg er klokere eller bedre enn andre. Men når jeg leser en god tekst  så jobber hjernen min med å analysere informasjonen, .Medfører det riktighet? Er jeg enig? Har jeg andre synspunkt enn det som kommer frem i teksten. Slik leser jeg sakspapirer,avisartikler og blogginnlegg folk helt frivillig ha publisert på en offentlig blogg. Det er det som er feil. Min feil. Jeg har ingen  rett til å kommentere toppbloggerne. Jeg har ingen grunn til å tvile på deres genialitet. De er jo høyt hevet over en hver form for noe som kan minne om kritikk. De er rett og slett i en klasse for seg.