Jeg begynte å strikke et par votter for et par uker siden.  Kom godt i gang, og har strikket en runde nå og da. Begynte å nærme meg tommelen. Var fornøyd både med strikkefasthet og garnvalg. Syntes fargekombinasjonen ble bra. Alt var i grunn såre vell.
Nesten….

Proble…. jeg mener selvsagt utfordringene begynte etter noen runder med mønsteret. Vottene skulle strikkes med dobbelt garn.  Dvs. at det ble en del tråder å holde styr på. Med tre farger blir det seks tråder.
En ting var at det fort oppsto tugger. Det lot seg løse med å klippe tråder og belage seg på en del trådfester når vottene blir ferdig. Kjedelig, men grei løsning på den utfordringen.
En annen ting var at det hendte et par, tre ganger at jeg bare hadde fått med meg en av trådene i en farge på en pinne eller to.  Så måtte jeg rekke opp og begynne på nytt der det glapp.
Du skal ikke gjøre det så mange ganger før strikkegleden forsvinner litt.

Når det blir nok tugger og et par ganger med å rekke opp og strikke samme område to ganger begynner strikkingen fort å bli mer stresspreget enn direkte avslappende.
Jeg strikker på strømpepinner, Når jeg så kanskje begynte å strikke litt løst, hva tror dere skjer da? Jo strikkepinner jeg ikke holder fast i begynner å seile ut av strikketøyet å single ned på gulvet. (Jeg har kun to hender, klarer ikke holde fast i fem pinner samtidig)

Så ble det å plukke opp masker og få de tilbake på pinnene. Husk både to og tre farger. Alle med dobbel tråd. Helst og når du skal plukke maskene tilbake på pinnene.  Strikke litt til. Oppdage at den maska plutselig bare hadde en tråd. Rekke opp, fikse og ordne, strikke litt til, pinner seiler ut og deiser i gulvet, plukke opp, strikke litt til, knuter på tråden, klippe,  nøste, ordne  strikke en pine, feil på mønsteret, rekke opp, strikke litt, pinner singler på ny i gulvet, … Strikketøyet ser ikke like flott ut og går til slutt vegg i mellom så pinnene virkelig singler.

Nå har jeg kuttet alle tråder . Nøstet opp en del.  Bladd litt i strikkeboka jeg fikk i julegave for at jeg skulle stresse ned med litt strikking. Funnet meg et strikkeprosjekt med kun en farge og med enkel tråd.
Rillestrikk. Frem og tilbake på to strømpepinner.
Jeg strikker baby-sokker i størrelse 0-1 mnd.
Burde være et overkommelig prosjekt. Jeg har bare rekt de opp to ganger så langt. En gang fordi noen snakket til meg og det ble noe galt med øking av masker, og en gang fordi jeg ikke hadde lest oppskrifta godt nok.
Likevel har jeg trua på at jeg skal klare å fullføre dette prosjektet.

Hvem som skal få sokkene? Aner ikke. Men innen jeg blir ferdig med de kan jeg jo ha fått både en haug barnebarn og oldebarn.