I går morges små-ertet jeg Gamle Gubben Grå etter at han heldet at han hadde fått Overdose frisk luft….. Vel, i går var det kanskje jeg som fikk ei overdose av den samme friske lufta.
Etter søndagsturen satte jeg, og jeg presiserer jeg – og ikke Gamle Gubben Grå – i gang med å lage søndagsmiddag.   Alle vet at middag på søndag godt kan være noe enkelt og greit som en burger fra nærmeste burger-sjappe. Men en søndagsmiddag det er ordentlig mat. Det er mat som lages fra bunnen av. Og i går var det altså  min tur til å lage søndagsmiddag.

Jeg lagde en form for “Børek” som jeg har funnet oppskrift på i et blad. Det var stekt kjøttdeig med lø, tomat og masse krydder som skulle rulles inn i tre lag filodeig.  De tre lagene filodeig skulle pensles med en blanding av gresk yoghurt, egg og smeltet smør mellom hvert lag.  Porsjonen min holdt til syv slike pølser med kjøttdeig og filodeig.  Det var gøy, men litt tidkrevende oppgave. Og litt sånn, “Går dette bra?” full skjerpings så ikke disse pølsene røyk før jeg fikk de opp i den ildfaste formen.  Så det pumpet litt stress-adrenalin i kroppen.  Ja, jeg blir stresset av slikt.  Selv om det gikk bra. Det var bare ca en spiseskje med fyll som datt på kjøkkengulvet, og det var Charlie Chihuahua kjapp til å spise opp. Det matvraket er aldri langt borte når jeg driver på kjøkkenet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I tillegg var jeg stressa på tid.
Ville bli ferdig med matlaginga og i det minste fått maten i steikeovnen før jeg skulle på styremøte i Rødt Viken.  Selv om det var et digitalt møte på zoom bør jeg jo sitte ganske konsentrert ved PC’en, og ikke stå på kjøkkenet og rulle filodeig.
Jeg rakk det ned åtte minutters margin.

Digitale møter er kjempe-kjekt.  Ikke minst når deltakerne befinner seg fra Halden til Hønefoss,  Sparer massereisetid, og jeg begynner å bli mer og mer glad i møteformen  Engasjementet er det heller ikke noe å si på i slike møter.

Så når jeg var ferdig med møte og middag, ja da ble jeg liksom litt sliten og trøtt.  Det ble sofa og pelspledd.  En liten strekk en times tid før jeg skulle våkne til live igjen om en times tid og karre meg ned i kjellerstua for å se på 71grader nord kjendis. Jeg er litt spent på hvordan Isabell Raad klarer den utfordringen.
Det gikk som det måtte gå.  Jeg våknet til live når Gamle Gubben Grå slukket alle lys og gjorde seg klar til å gå til sengs.  Da hadde klokka passert 22 og alt for sent for å følge Isabell på lineær TV.
Jeg fulgte Gamle Gubben Grås eksempel og krøp til køys.

Såpass skjønner jeg av bloggkonseptet at skal en blogg som min holde seg blant de 20 øverste på bloggtopplista, ja da må det komme blogginnlegg fra denne kjerringa.  Da kan man ikke ligge å purke og sove under et pelspledd i timevis. Så i dag ser jeg resultatet av gårsdagens latskap.  Jeg er nede på en 24. plass.

Nei i stedet for å ligge der under pelspleddet burde jeg fantasert opp mareritt om barnevernet som Kokkejævel. Eller kanskje en annen instans enn barnevernet da.  Det hadde vel ikke lokket lesere til min blogg om jeg fantaserte om barnevernet siden det yngste “barnet” mitt er 23 år.  Skatteetaten kanskje? Eller etterretningstjenesten.  Ja, etterretningstjenesten hadde gjort seg som en troverdig fantasi. Jeg er jo rabiat kommunist.

Jeg kunne jo og laget en ukes-meny slik som “Mat fra bunnen”. Hun har 9.000 flere sidevisninger enn meg der hun ligger på andre plass.  I det minste burde jeg klart å lage ettinnlegg om den fantastiske søndagsmiddagen min. Og jeg sverger, det var også intensjonen.  Begynte med å ta bilder og alt, men så fikk jeg litt tidsnød og det med å ta fine mat-bilder er ingen enkel oppgave. Så det ble med tanken. Elendig toppblogger med andre ord.

Isabell Raad som jeg hadde planer om å følg på TV i går klarer det jeg bare kan drømme om. For selv om hun ikke har kommet med et eneste blogginnlegg siden 20. desember i fjor er hun fremdeles på en tredjeplass. mens jeg seiler nedover på lista så fort jeg ikke har fire innlegg i døgnet.  Verden er urettferdig.

Kona til gir meg litt håp  Hun har ligget under meg på bloggtopplista lenge nå Sikkert fordi det ikke har kommet noen blogginnlegg fra den kanten på ei stund. Men to raske innlegg i løpet av helgen, og hun er tilbake balt topp fem.
Det gir meg håp. Håp om at jeg også skal klare å karre meg over plass 21 igjen.
Hadde jeg i likhet fått en ny jobb slik som Kona til hadde det sikkert dratt lesere. Er ikke like spennende med ei utslitt kjerring på vei ut av arbeidslivet. Men jeg har ikke gitt opp håpet om å komme meg i arbeid igjen, om ikke annet satser jeg jo stort på å komme meg inn på Stortinget til høsten.  DA får jeg noe å skrive om, og forhåpentligvis mange lesere, hvis jeg får tid til å blogge da. Stortingslivet er ganske hektisk har jeg inntrykk av.

Jeg skal skjerpe meg, jeg lover!  Denne dagen skal det komme de herligste blogginnlegg som perler på en snor fra denne kjerringa.  Jeg starter med å herme etter, jeg mener la meg inspirere av, Andrea Sveinsdottir.  Det kommer snart et innlegg med linker til alle mine spennende reiser i det siste.
Jeg arbeider og med noen saftige innlegg om ting i samfunnet som engasjerer eller irriterer meg. Følg med, følg med!