Hverdag…

 

Klokka ringer 05.30.

Det siste jeg har lyst til er å stå opp. Men det er ingen bønn. Opp, i dusjen og starte dagen.

06.09 sitter vi i bilen, Yngste Sønn og jeg. Kjører han på jobb og har litt rolig tid før jeg selv starter på jobb klokka 8.

Jobber i hvitt i dag.
Noen har lest på intranett at vi har fått en ny direktørstilling. Vi har fremdeles ikke råd til overtid. Mange kunne tenke seg en høyere lønn. Gjerne direktørlønn. De ligger jo på rundt millionen. Blir sikkert ikke noe mer lystelig stemning når de får greie på at de fleste bare får 5.000 i lønnsoppgjøret.

Men sommerfesten på fredag hadde vært bra… Godt kollegiale fellesskap veier opp for mye arbeid til lav lønn – en stund.

Arbeidsdagen er travel. Det er nok å gjøre. Eller rettere sagt, det er mer enn nok å gjøre.
En jevn strøm av pasienter som trenger røntgen .
Elektrikeren på sykehuset ville gjerne inn å sjekke den kontakta som ga kortslutning før pinse. Vi ba han komme tilbake når vi skulle ha lunsj. Han kom, men hvem har tid til lunsj eller å få sjekket elektriske kontakter som har gitt kortslutning? Det gjelder å holde produksjonen oppe!.
En strøm av ledere fra 4 sykehus vil gjerne se på laben vår, se på hvordan den virker. En strøm av viktige mennesker i lekre sommerklær. Ledersamling. Jeg kjenner hvor provosert og sint jeg er når jeg nekter de adgang for andre gang. Ta på dere hvitt og gjør noe fornuftig!  Jeg skulle hatt lunsj for godt over en halvtime siden og blodsukkeret mitt er farlig lavt.  Men jeg klarer å besinne meg.
Vi unner oss 20 minutters matpause sånn rundt 13.00. Så er vi i gang igjen.
Lista vår har ikke blitt kortere mens vi var borte. Vi mister litt oversikten, det kan minne om lettere kaotiske tilstander.
Vi er ikke ajour til kveldsvaktene kommer, men nesten. Huske å gi alle beskjeder, mens telefoner med nye beskjeder ringes inn hele tiden. Passe på å bli ferdig i tide. Det må ikke bli overtid. Det har ikke helseforetaket med alle direktørstillingene og ledere på samling i glade sommerklær råd til.

Endelig er vakta over.
Tar en tur innom vaktrommet og sniker til meg en liten sjokolade. Det hjelper litt på blodsukkeret. Litt, men langt fra nok. Skulle, burde ha sittet igjen og gjort administrativt arbeid, men orker ikke nå. Må ha mat og en hvil.
Måler blodsukkeret i garderoben. Det er lavt. Men ikke så lavt som jeg hadde frykta. Sjokoladebiten har nok hjulpet..

Hjem.
Setter meg på trammen med et par brødskiver og et saftglass.
Gamle Gubben Grå er godt i gang med vedkløyver og motorsag.
Yngste Sønn kjører gressklipper.
Jeg enser ikke støyen. Godt å sitte rolig litt.
Skal straks begynne med middagen.

Etter en times pause et jeg i gang med middagen.
Koker spagetti og varmer saus med kjøttboller.
Samtidig baker jeg rabarbrakake jeg aldri fikk bakt i går.  Litt dumt å prøve å gjøre alt på en gang, for spagettien havnet en tur oppe i kakeforma før den kom seg over i kjelen med kokende vann. Ikke så greit for stressa kjerring å se forskjell på kjele og kakeform.

Vi spiste middag rundt 19.
Jeg vasket speilet på badet, og tok en tur ut med litt søppel.
Så flata jeg ut på sofaen. Ryggen trenger en strekk. Den begynte å klage rundt 14. Det er snart 6 timer siden.
Charlie Chihuahua krabber godt inn til ryggen min og leker katteskinn. Det skal være godt mot vond rygg har jeg hørt.
Kjøteren kommer inn og ligger å småpiper. Tydelig missfornøyd med noe. Muligens været. Det skyer til, kanskje hører han torden i det fjerne.
Gamle Gubben Grå setter seg i den andre sofaen rett før jeg forsvinner til Drømmeland. Skrolle nedover Fb på smarttelefonen sin. Det kommer høy lyd hver gang han kommer til en video. Sånn ca hvert tredje sekund. Det er dråpen som skal til. Jeg klikker i vinkel. Er det ikke mulig å ha telefonen på lydløs?
Etterpå spiller han spill på mobilen. Plopp, plopp, plopp med ujevne mellomrom. Ca hvert 5. sekund.
Jeg holder klokelig kjeft, men kan se langt unna den tiltrengte hvilen.

Etterpå blir det kaffe og rabarbrakake på trammen.
Vi trekker inn når regnet kommer.
Bare en liten tur nedom Kiwi for å kjøpe litt brød så vi har noe til matpakka til Yngste Sønn i morgen tidlig.
Klokka nærmer seg midnatt. På tide og gå til køys.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg