Vivian har pyntet til påske.  Jeg får kritikk i kommentarfeltet når jeg skriver om fargede egg og annet husarbeid. Ikke at det går inn på meg.  Men jeg føler liksom ikke for å løpe rundt å fotografere påskepyntet hus akkurat nå. (Det er heller ikke så veldig mye å fotografere)
Monica skriver om livet som tørrlagt rusmisbruker og hvor… Ja vi har lest det meste av det før, flere ganger bare i går faktisk.
Doc og Dask har fått sprøyte i rumpa.  Er nesten helt sikker på at jeg ikke bør kommentere rumpa til Dask…
Vibbedille liker lappeteppe med bestemorsruter.  Det var liksom heller ikke den helt store nyheten.
Martine reklamerer for hudpleieprodukter, sukk utrolig lite interessant for denne kjerringa.

Så kommer jeg til Bunny. Han oppsummerer dagen sin med linker til alt han har publisert før i går, og så benytter han anledningen til å rakke ned på en eldre kvinne som har vært død i snart 25 år.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Jeg var 13 år i 1979 da Mor Teresa fikk fredsprisen.  Den gamle, rynkete nonnen med sandaler gjorde sterkt inntrykk på unge Brit.  I 1979 var det nok mer trolig at jeg skulle bli nonne enn kommunist. 9 år på søndagsskolen og jevnlige oppmøter med tekstlesing i Hønefoss Kirke sammen med speiderne var en viktig del av oppveksten min.

Bunny har funnet en YouTube video som han mener beviser at Mor Teresa ikke var den helgenen hun ble kanonisert til i 2016.   Som jeg nevnte i innlegget Tidenes beste blogginnlegg? så var det der med Bunny og kildekritikk.
Ingen røk uten ild, er det noe som heter – og Bunny har ofte snublet over biter av sannheter som han vrir og vrenger på slik at det passer med hans verdensbilde.
Jeg blir såpass nysgjerrig at tanken om å skrive innlegg om påskepynt bare for å provosere en av leserne mine straks forsvinner.  I stedet vil jeg renvaske en av mine ungdoms idealer.  Bunny kødder ikke med mine helter uten at jeg tar til motmæle!

Dette kan fort bli et langt innlegg, så fyll opp kaffekoppen. Det er påske. Du har tid til å lese mer enn tre-linjers innlegg med 20 bilder fra påskefjellet.

Hvem var Mor Teresa?
Hennes fødenavn var Agnes Gonxha Bojaxhiu. Hun var født 26. august 1910 i  Uskup i Det ottomanske riket (nå Skopje, Makedonia).  Hun vokste opp i en katolsk familie av Albansk herkomst.  Hun gikk på en katolsk grunnskole og ble sterkt påvirket av jesuittmenigheten Jesu hellige Hjerte. Og for den som lurer, kilden jeg henter disse opplysningene fra er Store Norske leksikon.

Jesuittordenen.  Jeg tenker først på Dan Browns bok Da Vinci-koden. Det er mange år siden jeg leste den, men der var det noe om jesuittordenen. Jeg vurderer to muligheter for mer innsikt om temaet. Enten å spørre Gamle Gubben Grå, eller å fortsette å lese meg opp på Store Norske leksikon. Jeg velger det siste, det går som regel raskere enn å spørre orakelet Gamle Gubben Grå.  (Jeg må jo spørre han hva han vet om Jesuittordenen, sånn bare for å teste han. Han holder fremdeles et foredrag i bakgrunnen om en fransk mann som sto nær kongen..¨ Jeg har sluttet å lytte. Som vanlig mektig imponert over hva den mannen vet..)
Vel, Jesuittene ble grunnlagt på 1500-tallet hadde og har relativt stor politisk, religiøs og økonomisk innflytelse i den Katolske kirken. De har en sinnrik organisering – som nok gir mye makt til de på toppen.   Det er litt av et hierarki hvor jeg kan få inntrykk av at det er relativt lang avstand fra de som for eksempel arbeider som misjonærer i slummen i Calcutta og de som sitter på toppen av pyramiden i organisasjonen. Både når det gjelder liv og lære.
Norges Grunnlov av 1814 hadde et forbud mot jesuitters adgang til riket.  Forslag om å fjerne denne bestemmelsen oppnådde ikke det nødvendige to tredjedels flertall i Stortinget i 1897 og heller ikke i 1925, men ble  først opphevet den 1. november 1956.

Jesu hellige hjerte var et nytt begrep for meg. I katolsk fromhetstradisjon symboliserer Jesu hellige hjerte kjærligheten som driver Jesus til å sone verdens synder og gi menneskene nytt liv. Et stort antall religiøse ordener er viet Jesu hjerte. De hadde ofte andakter til Jesu hjerte ved blant annet

• å vie den første fredag i måneden til meditasjon (hellig time) over Jesu lidelse og død, hans kjærlighet og innstiftelsen av nattverden, det hele avsluttet med deltagelse i messen og kommunion
• bønn til Jesu hjerte i form av et litani
• feiringen av Jesu-hjertefest, fredag etter andre søndag etter pinse.

Jeg forstår at en slik menighet som Jesu hellige hjerte kan ha stor påvirkningskraft på et ungt barnesinn.  Så det var kanskje ikke så rart at hun som 12 åring etter eget utsagn fikk et kall fra Gud om å vie sitt liv til å hjelpe de fattige.

Atten år gammel sluttet hun seg til den irske nonneorden Loretosøstrene og reiste til India som lærer.
Etter tyve år følte hun et nytt kall om å forlate klosteret og gå ut i slummen og leve blant de fattige.

To år senere grunnla hun ordenen Missionaries of Charity, «Nestekjærlighetens misjonærer», som hjalp fattige og syke i Calcutta. Deres hovedarbeidsområde er drift av sykehus, hospitser for døende, skoler og barnehjem. De er aktive i 133 land (pr. 2012). Den første institusjonen ble åpnet i Calcutta (nå Kolkata) i 1950, etter at Moder Teresa hadde fått tillatelse til å starte den nye kongregasjonen. Nå er Wikipedia kilde for mine skriverier.

Med assistanse fra indiske embetsmenn fikk hun ta over et nedlagt hindutempel, som ble gjort om til Kalighat hospice for døende. Snart etter opprettet hun enda et hospice, Nirmal Hriday («Det rene hjerte»), et leprosarium kalt Shanti Nagar («Fredens by») og et barnehjem. Kongregasjonen tiltrakk seg nye kall og økonomiske bidrag, og i løpet av 1960-årene ble det åpnet barnehjem og leprosarier over hele India.

I 1965 gav pave Paul VI henne tillatelse til å spre ordenen til andre land. Nye hus ble åpnet en rekke steder; først Venezuela, Roma, Tanzania og deretter i mange land i Asia, Afrika og Europa.

Kongregasjonen etablerte et hus i Bergen i 2005. Søstrenes arbeid består av besøk på asylmottak, fengsler og aldershjem, og hjelp til narkomane, alkoholikere og hjemløse.

I begynnelsen av 1970-årene var Moder Teresa blitt verdenskjent. Malcolm Muggeridge laget i 1969 dokumentarfilmen Something Beautiful, og i 1971 gav han ut boken ved samme navn. Muggeridge har fortalt at de filmet under svært dårlige lysforhold, og regnet med at filmen ville være ubrukelig. Da den ble fremkalt viste det seg at belysningen var helt perfekt. Muggeridge mente selv av dette skyldtes et «guddommelig lys» fra Moder Teresa; mer skeptiske medlemmer av filmteamet tilskrev det til en ny type Kodak-film som ble brukt. Uansett konverterte Muggeridge senere til katolisismen.

I 1979 mottok hun Nobels fredspris. Da uttrykte hun ordenens misjon slik:

«Å vise omsorg for de sultne, de nakne, de hjemløse, de vanføre, de blinde, de spedalske, alle dem som ikke føler at de er ønsket, elsket eller tatt seg av i samfunnet, mennesker som har blitt en byrde for samfunnet og blir skydd av alle.»

Jeg forstår ikke helt hvorfor Bunny skulle ha interesse av å rakke ned på ettermæle til ei som hadde som livsoppgave å vise omsorg for alle de som ikke føler at de er ønsket, elsket i samfunnet, mennesker som har blitt en byrde for samfunnet og blir skydd av alle.  For er det ikke noe av det Bunny skriver så mye om? At han som vaksinemotstander og islamkritisk føler at han ikke er ønsket i samfunnet?

Da hun i 1979 mottok Nobels fredspris ønsket hun ikke å delta på den seremonielle banketten. I stedet ba hun om at de omkring 6000 amerikanske dollar den ville kostet skulle sendes til fattige i India. Under prisutdelingen ble hun spurt hva man kan gjøre for å fremme verdensfred, og hun svarte «gå hjem og elsk din familie».

Også etter at hun fikk Nobels fredspris fortsatte hun sitt virke. Nå var hun jo blitt enda mer berømt.
I 1982 klarte hun å overtale israelere og palestinere, som kjempet i Beirut, til å inngå en våpenhvile som varte lenge nok til at 37 psykisk utviklingshemmede pasienter ved et sykehus kunne evakueres. Hun er en av ytterst få personer som har oppnådd å få innvilget en slik våpenhvile.

Mor Teresa døde 5. september 1997.
Den indiske regjeringen innvilget statsbegravelse med fulle æresbevisninger, noe som normalt bare gis til presidenter og statsministere.

Hun ble saligkåret 19. oktober 2003 av pave Johannes Paul 2, og hun fikk da tittelen Den salige Teresa av Calcutta. Hennes saligkåringssak ble åpnet før det hadde gått fem år fra hennes død, ettersom pave Johannes Paul 2 mente det var riktig å fravike den generelle regelen.

For å bli saligkåret trengs et dokumentert mirakel. I 2002 anerkjente paven et mirakel. Den indiske kvinnen Monica Besra hadde blitt kurert for en kreftsvulst i underlivet, etter å ha bedt om Moder Teresas forbønn og lagt en medaljong med bilde av henne over svulsten. Hun hevdet selv at en lysstråle kom ut fra bildet og fjernet svulsten. Kommisjonen tok ikke stilling til dette, men konstaterte at det ikke fantes noen medisinsk forklaring på at en svulst som var dokumentert med røntgenbilder og andre metoder plutselig forsvant.

I desember 2015 kunngjorde Vatikanet at hun skulle helligkåres i en seremoni i september 2016, etter at et andre mirakel har blitt anerkjent. En brasiliansk mann med hjernesvulst skal ha blitt mirakuløst helbredet etter at familien bad Teresa gå i forbønn for ham før han ble frisk uten at legene kunne forklare det som hadde skjedd.
Mor Teresa er altså blitt en helgen.

Så til kritikken mot Mor Teresa som Bunny er så opptatt av 25 år etter hennes død.
Det er særlig tre personer, den indiske legen Aroup Chatterjee og de britiske journalistene Christopher Hitchens og Tariq Ali som har presentert kritikken. Kritikken har i stor grad blitt presentert gjennom journalistenes dokumentarfilm Hell’s Angel og deres bok The Missionary Position: Mother Teresa in Theory and Practice, samt Chatterjees bok The Final Verdict. Christopher Hitchens har beskrevet hennes kongregasjon som en kult som fremmet lidelse, og ikke gjorde noe for å hjelpe de fattige.

Den eneste av de jeg finner så mye interessant om er Chritoppher Hitchens.
Hitchens var kjent som en markert samfunnsdebattant og for sin ateisme, antiteisme, antifascisme og anti-monarkisme.
Hitchens regnet seg opprinnelig som en marxist og trotskist, men begynte å bryte med den etablerte politiske venstreside etter det han kalte en «lunken reaksjon» fra vesten i kontroversen rundt Sataniske vers, samt venstresidens omfavnelse av Bill Clinton, og antikrigsbevegelsens motstand mot NATOs intervensjon i Bosnia og Hercegovina på 1990-tallet.
Han ble senere en liberal hawk, og støttet George W. Bushs krig mot terror etter terroraksjonen den 11. september 2001. Likevel definerte han seg aldri som konservativ, og begrunnet støtten til krigen som en solidarisk handling til blant andre kurderne i Irak, samt motstand til totalitarisme og religiøs fundamentalisme.
Han gav også støtte til de danske karikaturtegnerne som avbildet Muhammed i Jyllands-Posten.
Hitchens støttet også sin kollega Salman Rushdies kontroversielle bok, Sataniske Vers, og fordømte Ayatollah Khomeinis fatwā mot Rushdie.

Hitchner er ingen hvem som helst. Ikke en som sitter å skriver mer eller mindre fornuftige tekster publisert blant likesinnede i ekkokammer på nettet.
Hans sterke religionsmotstand og hans svært direkte og konstruktive kritikk mot politikere ga ham innflytelse innenfor media, og politikk. I 2009 ble han plassert som nummer fjorten på Forbes’ liste over «de 25 mest innflytelsesrike liberalere i amerikanske media».  I 2011 plasserte magasinet Time Hitchens som den åttende mest innflytelsesike personen i verden.

Men det er vel ikke så overraskende at en ateist og sterk religionsmotstander skriver en flengende kritisk bok om en 85 år gammel, syk nonne som har oppnådd en berømmelse han nok mener hun ikke fortjener. Jeg mener 85år gamle nonner pleier ikke å ta til motmæle i sterke i ordelag – og en slik bok fra en innflytelsesrik forfatter og samfunnsdebattant ga nok en solid sum inn på konto.

Annen kritikk jeg ser blir fremmet om Mor Teresa er at hun da Indira Gandhi suspenderte borgerrettighetene i India i 1975 uttalte seg fordelaktig om det. Dette ble sett som er resultat av båndet mellom henne og Kongresspartiet, og hun ble kritisert fra mange kanter, inkludert i katolsk media utenfor India.
I 1981 mottok hun Legion d’Honneur fra Haitis diktator Jean-Claude Duvalier, og uttalte seg positivt om ham; hun sa blant annet at han «elsket de fattige». Etter at Duvalier ble avsatt viste det seg at han hadde stjålet flere millioner dollar fra det fattige landets statskasse. Altså var han nok ikke så glad i de fattige som det Mo Teresa trodde.
Kanskje var hun bare litt naiv? Han sa han elsket de fattige, og hun så ingen grunn til å tvile på hans ord.
Charles Keating, som i 1980-årene stjal mer enn 252 millioner dollar i Savings and Loan-skandalen, donerte 1,25 millioner til Moder Teresas arbeid. Hun skrev til retten og ba om nåde for ham, og da anklageren ba henne betale tilbake pengene nektet hun å gjøre dette. Jeg vil anta at hun mente at hennes arbeid blant de fattige trengte pengene mer enn en relativt rik finansnæring.

Da redaktøren for det britiske legetidsskriftet The Lancet, Robin Fox, besøkte Calcutta i 1991, beskrev han den medisinske behandlingen på kongregasjonens institusjoner som «tilfeldig». Søstre og legmedhjelpere uten medisinsk utdannelse måtte ta medisinske avgjørelser på grunn av mangelen på leger. Han kritiserte spesielt at man ikke skilte mellom kurerbare og terminale pasienter, slik at de som ellers kunne overlevd ble liggende uten nødvendig tilsyn. Av positive ting nevnte han at hygienen var god, at sårstell ble profesjonelt utført og at søstrene var omsorgsfulle. Men han var sjokkert over mangelen på hjelp til smertelindring.
Som en med mange år i helsevesenet ser jeg helt klart at det Robin Fox kritiserer helt klart er mangel på kompetanse.  Altså mangel på leger og sykepleiere.  Det kan være et rekrutteringsproblem å få nok kompetent personell til å arbeide for en ideell organisasjon i India.  En organisasjon som nok ikke har de feiteste lønningene.  Det er ikke alle helsepersonell som ser på jobben som er kall.
Man bør og huske på at Mor Teresa  begynte sitt virke som lærer (ikke helsepersonell) etter et par måneders opplæring hos noen nonner i Irland som 18 åring.

Min konklusjon; Å fremstille Mor Teresa med djevelhorn og som direkte ond slik Bunny gjør i YouTube-videoen i sitt innlegg faller totalt på sin egen urimelighet.
Jeg ser heller ikke hvilken interesse Bunny har av å sverte ettermæle til en gammel nonne som ville væt 112 år i år hvis hun hadde levd.  Man kan ikke dømme folk ut fra hva som føles riktig mange år etter at de levde.