Gi meg penger, små og store penger…

🎼Gi meg penger, det er hva jeg trenger
Små og store mynter, tar jeg gjerne mot🎶

Jeg starter dette innlegget med den gode, gamle visa til Prima Vera. I dag skal det nemlig handle om penger og tigging her hos kjerringa. Eller kanskje ikke direkte tigging. Jeg har tenkt å gi noe tilbake for grunkene jeg får.  I likhet med Allan er jeg interessert i å komme i kontakt med kommersielle aktører som tenker at denne kjerringa og drnne bloggen er det vi mangler i vår markedsføringsstrategi.

Jeg er nok litt mer selektiv enn Allan. Jeg kan ikke reklamere for hva som helst.  Jeg må like produktet jeg skal anbefale. Men det er utrolig mye jeg liker. Kaffe-latte, for eksempel. Så er det noen som har lyst til at Gamle Gubben Grå og Kjerringa skal komme til nettopp deres serveringssted og skamrose etablisementet er det bare å ta kontakt. Det er utrolig hva denne Kjerringa kan få litt av seg for en gratis kaffe-latte eller to, og vanker det noen grunker i tillegg snakker vi om rene lovprisingen.

Hva får du igjen for et slikt samarbeid? Hallo! Jeg er blogger! Mulig ikke det mest trendy sosiale medium for tiden, men så er det kanskje ikke de mest trendy aktørene jeg henvender meg til heller. Mer litt bortgjemte perler som folk ennå ikke helt har oppdaget. Jeg har reist til Halden for å spise terteskjell og til Nevlunghavn for å besøke en interiør- og gavebutikk.

Å inngå et samarbeid med denne kjerringa ruinerer ikke reklamebudsjettet, men kan gjøre leserne mine klar over at bedriften din eksisterer. Og leserne mine er stort sett folk i sin beste alder. Sånn rundt 50+. De er gøad i å farte litt rundt, oppleve ting og har nedbetalt huslån og muligens bobil.

Det behøver slett ikke være steder leserne mine skal oppsøke jeg kan reklamere for. Mange av de er helt råe på nettshopping.  Da Datteren skulle inn og kjøpe en te jeg hadde skamrost og hun hadde prøvesmakt var det utsolgt i nettbutikken.

Tekniske duppedingser har jeg og med hell reklamert for. I det minste robotstøvsuger. Det var og et vellykket samarbeid slik jeg ser det.

Et produkt i så måte som jeg svært gjerne vil reklamere for er forbrenningstoalett. Sånne som går på propan eller andre finurlige løsninger for toalett på hytter uten strøm.  Beretninger om mine mange farefulle nattlige ekspedisjoner til utedoen langt nede I lia er et yndet tema her på blogg. Mulig de er underholdende, men jeg tror leserne og ville lese med interesse om løsninger som gjør at kjerringa slipper å ende sine dager ihjelfrosset med lårhalsbrudd på vei til do en mørk vinternatt.

Så kjære leser, har du et produkt du ønsker markedsført av ei rappkjefta kjerring, nøl ikke med å ta kontakt. Jeg reklamerer for alt fra kaffekopper til hyttetoalett.

Trangere nåløye for helsetjenester.

 

I dagens kommunestyremøte fikk vi en sak til behandling som fikk det til å grøsse ned over ryggen min. Vi skulle behandle en sak om innstramning av kriteriene for å få helse- og omsorgstjenester.
Når jeg snakker med folk så får jeg ikke følelsen av at de mener at vi i kommunen har vært for slepphendte med tildeling av kommunale helse- og omsorgstjenester. Heller tvert i mot.

Når det står i saksfremlegget at: Dette innebærer blant annet at kriteriene er presisert og konkretisert i forhold til lovverket, samt at de ble blir mer løsrevet fra organisering av tjenestene, betyr det i klartekst at det er jussen og juristene som skal bestemme hvilke helsetjenester den enkelte innbygger skal få. Ikke hjemmesykepleien, fastlegen eller annet helsepersonell.
Det er en endring som Rødt stiller store spørsmål ved hvor fornuftig er.

Vi forstår hvorfor kommuneadministrasjonen ut fra de rådende omstendigheter velger en slik ordning – jusen er klar og firkantet med lite rom for skjønn, følelser eller fornuft.

Saksfremlegget ga oss også svaret på hvordan vi kunne forhindre at tjenestene blir vesentlig forringet. Kriteriene danner det lokale lovverk for tildeling og selve tildelingspraksisen vil utvikles innenfor de til enhver tid gjeldende ressursrammer.
Det er altså opp til kommunestyret og gi helse og omsorgssektoren de ressursene den trenger for å gi gode og trygge tjenester, ikke bare tjenester innen for rammen av lovens definerte minimum.

Før ordføreren eller andre kommer med sin kommentar om budsjettinndekning og at vi i Rødt har andre og flere penger enn andre til rådighet som vi er vant med å høre når vi ønsker å bruke ressursene på en annen måte fortet jeg meg med å si at den budsjettmessige inndekningen leverte vi i Rødt forslag på allerede i desember. Rødt sitt budsjettforslag ga minst 9 millioner mer til helse, og omsorg enn det budsjettforslaget som fikk flertall. Og ja, vi hadde de samme rammene å forholde oss Det er således ikke snakk om «andre eller flere penger» Det er snakk om politiske prioriteringer.

 

 

Rødt stemte mot forslaget til vedtak.
Vi ser ikke noen grunn til at kriteriene skal endres, og mener kriteriene vedtatt i 2022 fremdeles bør være de rådende kriteriene.
Vi ønsket ikke at tilbudet innbyggerne får besluttes på grunnlag av juss og ikke på grunnlag av reelle behov.

Vi mener og at firkantede og rigide regler for tildeling av tjenester fort kan komme i konflikt med pasient- og bruker lovens bestemmelser om medvirkning.
I formålet for loven står det §1.1 for de som er mer opptatt av juss enn av medisin. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd.
Videre slår lovverket fast at Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient eller bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten eller brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8.

Jeg sa ikke at kriteriene som lå til grunn i saksfremlegget er i strid med lovverket. Det vil være snakk om juridisk tolkning i enkeltsaker. For de som er opptatt av merkevarebygging og omdømme betyr det at den rette brukeren med de rette pårørende fort kan lage en sak i media om tilbud i strid med lovverket.

Vi i Rødt er opptatt av at vi skal ha gode og trygge tjenester for alle. Ikke bare de som skriker høyt i avisen, de som har pårørende som skriker for dem eller de som har økonomi til å kjøpe seg tilleggstjenester av private tilbydere.

Og som det sto i saksfremlegget tildelingspraksisen utvikles innenfor de til enhver tid gjeldende ressursrammer. Det tjenesten trenger er ikke endrede kriterier, men endrede rammer. Det er det opp til oss politikere å bevilge å prioritere våre ressurser slik at helse- og omsorgstjenestene får de rammene de trenger.

Vi var i mindretall som stemte i mot forslaget til de nye kriteriene. Det var bare oss i Rødt og MDG som gjorde det.
Høyrerepresentanten som er leder i Hovedutvalget tok sågar replikk på innlegget mitt og kalte det jeg sa for Strutsepolitikk. Jeg er litt usikker på hvem av oss som er den største strutsen. men det holdt jeg meg for god til å påpeke.

Det som derimot var litt positivt var at Arbeiderpartiet gikk langt i å love økte ressurser til helse- og omsorgssektoren ved neste korsvei, Det samme gjorde i grunn Frp, om mulig litt vagere signaler.

 

Fine blogginnlegg en kan lese i mai…..

Når man har arbeidet litt i hagen, marsjert taktfast i 1. mai tog eller bare ønsker å sløve i solen er det fint å slappe av med å lese et blogginnlegg eller tre.
Allan kommer med mange gode forslag på bloggen sin over blogginnlegg folk bør lese. Og det er ikke så mye i veien med Allan sine forslag. Det er gode blogginnlegg en toppblogger som en gang har vært nummer to på bloggtoppen verdig. De har kvaliteter til å leses både en og flere ganger. Kanskje med noen dager i mellom hvis en skal lese de flere ganger. Så gode at en behøver å repetere de til en kan de utenat er ikke nødvendig,
Men, og det er selvsagt et men. De er alle skrevet av Allan. Skal man få med seg mangfoldet inne på blogg bør en jo klikke seg inn på langt flere blogger enn bare det fjaset som Allan kommer med.

Ta det flotte diktet Valg   som Mette Josteinsdatter har skrevet. Det kryper under huden din, får deg til å tenke. For vi har vel alle vært der at vi en gang valgte å gå – snu ryggen til noe eller noen.

Eller hva med å bli med Cathrine Ruth på tur til Femørefortet  ett eller annet sted i Sverige. Eller Skriveglad bestemor sin tur til Hyllestad? Kanskje blir du inspirert til å gå på tur selv. Er du mer på overnattingsturer i villmarken enn enkle dagsturer er det kanskje innlegget 17 timers skogsmagi av Frilufts Heidi du skal kose deg med.

Er det fotball som er din lidenskap, og du kanskje er trønder i tillegg. Eller i det minste ikke bergenser. Så kanskje du vil kose deg med å lese Froden sin skildring av kampen mellom Levanger og Brann  slik Froden opplevde det foran TV-skjermen.

På Zhuo sin blogg kan du lese om en Legoutstilling  hun har vært på i Kristiansand. Hvis du er virkelig interesert i Lego, eller bare liker litt kul kunst kommer utstillingen “Art of the Brick” til Hadeland Glassverk om halvannen uke.

Det finnes så utrolig mange flotte blogginnlegg skrevet av mange helt unike bloggere. Hver med sin stil, sin penn og sine interessefelt.  Det er lite med selvopptatte tenåringer for tiden.  Blogg er og så mye mer enn matoppskrifter og folk som mest ønsker å hisse til debatt slik man noen ganger kan få inntrykk av.
Blogg kan underholde og inspirere på mange forskjellige åter, og jeg er nesten overbevist om at alle vil klare å finne minst en blogg som snakker akkurat til dem.  Let litt rundt inne på blogg.no så finner du garantert noe som faller i smak.

Og helt til slutt. Vil du lese en virkelig god blogg. En blogg som snart vil trone helt øverst på lista. Ja da klikker du deg selvsagt inn på denne bloggen her.

Gøy når bloggen blir lest

Her om dagen dumpet det en mail ned i innboksen. Det var fra en journalist i Norges største nettsted for sykkel, landevei.no. Han jobbet med en artikkel om veien til Gyrihaugen som forsvaret brukte 75 millioner på å anlegge før de ombestemte seg og ikke trengte veien likevel. Jeg skrev om saken i fjor sommer i innlegget De dype skoger.

Han hadde litt få bilder til artikkelen sin  og spurte om å få bruke bildet av gravemaskinen som han hadde funnet på bloggen min.

Jeg lot han få bruke det, men skrev at jeg ønsket å bli kreditert.  Nå ser jeg at artikkelen er publisert på nettsiden. Om bildet er med i artikkelen, og om jeg er kreditert aner jeg ikke. Jeg har overhode ingen planer om å tegne et abonnement på et nettsted for sykkel.

Likevel. Det er gøy å bli sett, og litt gøy at andre vil bruke bildene mine.

En flott markering.

Dagen går mot kveld, og jeg har landa i kurvstolen på trammen. For en fantastisk dag det har vært! Sommeren kom til Ringerike på selveste 1. mai, og jeg har svinsa rundt i rød sommerkjole og kost meg gjennom dagen. Eller, det var kanskje ikke direkte svinsing på slutten. Rygg og bein var for slitne til det.

Første post på dagens program var bekransing ved bautaen i Nordre park. Flott tale av Leif Roar Vesetrud. Flere kjente i parken som jeg fikk en liten prat med før Larsen, en veteran i arbeiderbevegelsen på Ringerike, beordret meg med på LO-huset for en kaffekopp.

Hyggelig samtale over kaffekoppen med denne veteranen som har mye kunskap å dele, og noen forsterka ideer jeg ikke deler. Til denne kaffekoppen beordret Larsen også en tidligere ordfører vi traff på veien. Han var ikke vond å be. De to karene, begge over 80 delte mye visdom om hvordan k8mmunen burde styres, og hvor mye bedre alt hadde vært før. Da de satt ved roret. Milde innsigelser fra meg og andre i rommet ble glatt overhørt. Jeg elsker egentlig å høre på “gamlekara”, selv om hukommelsen har blitt litt selektiv med årene.

Rakk en tur hjemom Drømmehuset for å hente Rødt sine paroler før jeg dro på lunsj med Rødt.

Flinke folk hadde laget deilig fiskesuppe som ble servert med brød, appeller og underholdning og ganske mye politisk prat. Koselig selskap i gode venners lag. Glad for alle som kom, og vi har plass til fler.

Så var det tid for tog. Vi i Rødt Ringerike hadde tre paroler. Hønefoss for innbyggerne, ikke utbyggerne. Støre nå må du høre, strøm for 35 øre. og Bevar Hønefoss sykehjem. Den siste parolen var det jeg dom bar.  Det var og flere fra Rødt som gikk under mange av parolene som omhandlet situasjonen i Palestina.

Før toget tiltrakk jeg meg oppmerksomheten til lokalavisa som gjorde et intervju om 1. mai. Kan det ha noe med at jeg muligens lyste litt opp i en knall rød kjole?  På morgenen var jeg for trøtt til å la meg intervju, men i ettermiddag sa jeg ja. Ikke minst fordi flere fra Rødt hørte forespørselen, og mente helt klart at jeg burde snakke med avisa.

Toget gikk til Søndre Torg hvor det var appeller og taler samt mer korpsmusikk.

Mye engasjement for Palestina, men og Kurdistan og Ukraina. Samt fokus på usikre tider, økte forskjeller og klassekamp. Eller arbeidslivspolitikk som kanskje er en mer dekkende betegnelse.

Så var det å labbe tilbake til bilen og komme seg hjem. Jeg har hatt en hvil i kurvstolen på trammen. Nå blir det straks middag. Skal ikke gjøre så mye mer etter det, bare ta den siste finpussen på argumenter og innlegg før morgendagens kommunestyremøte.

 

12 ting jeg skal gjøre 1. mai.

Gratulerer med dagen!! I dag er det arbeidernes internasjonale kampdag.   Allan har et innlegg som han har kalt 12 ting jeg skal gjøre i mai. Mai er en fin måned. Det er masse som skal skje, i morgen 2. mai er det kommunestyremøte, 3. mai har Gamle Gubben Grå bursdag, så er det Kristi Himmelfart i neste uke, 17. mai, pinse, et par bursdager, masse hagearbeid, landsmøte i Rødt, nok et kommunestyremøte… osv, osv Ja, mai er så full av ting som skal deltas på og gjøres at jeg ville ha problemer med å prioritere kun 12 ting å ramse opp. Jeg vil derfor ha et innlegg om 12 ting jeg skal gjøre i dag 1. mai – så får vi komme tilbake til resten av måneden etter hvert.

1. Allan startet sitt innlegg med “Kom mai du skjønne milde.” Så da tenkte jeg at jeg skulle starte mitt med “Internasjonalen”. Ikke en 1. mai uten at man spiller, og synger “Internasjonalen!”  Opp, alle jordens bundne trelle, opp, I som sulten knuget har!…..  

2. Spise frokost på LO-huset.  I år har jeg vært med i første-mai-komiteen her i kommunen, og er bedt med på frokost på LO-huset.

3. Være til stede ved markeringen ved minnesmerket i Nordre Park over de som falt under andre verdenskrig. Der vil det bli tale, bekransing og korpsmusikk.

4. Gratulere kjentfolk jeg møter med dagen.  Det er slik man gjør 1. mai. For mange betyr denne dagen veldig mye. For meg mer og mer. Husk det, du so velger å ikke markerer dagen. Ha litt respekt for de som gjør det. Det går an å si “Gratulerer med dagen!” til naboen hvis du ser han heiser flagget og drar av sted i ført dress, selv om du velger å klippe hekken og ta en øl på terrassen.

5. Det er flere minnesmerker som skal få krans. Så jeg skal og en tur til Haug hvor det skal være bekransning av De falne sovjetiske soldaters gravsted. Det var en fangeleir der under krigen med russiske krigsfanger som nazistene hadde tatt til fange. Tidligere år var Russlands ambassade representert ved dette arrangementet, men etter at Russland invaderte  Ukraina i februar 2022 ønsker vi ikke deres tilstedeværelse på arrangementet. I stedet kommer en tidligere ordfører her i kommunen til å holde talen der. Kolbjørn Kværum var ordfører i Ringerike fra 1991 til 2007. Han er en av landets lengstsittende ordførere med 16 år i ordførerstolen. Nå er han 81 år gammel, og har vel ikke vært aktiv i politikken siden han ga seg som ordfører.  Det skal bli gøy med et gjensyn med gamle-ordføreren.

6. Paroler og litt annet utstyr må fraktes ned til Hønefoss skole. Rødt sine paroler til toget ble levert her i Drømmehuset i går. Han som hadde de i sin forvaring kommer ikke i dag. Så da er det mitt ansvar å få de ned til byen til toget skal starte.

7. Spise fiskesuppe. Vi i Rødt Ringerike og noen fra Rødt Jevnaker samles til lunsj før toget. Det skal serveres hjemmelaget fiskesuppe. Vi hadde styremøte i går hjemme hos en av  de som har laget suppa. De kote suppe i forkant av møtet. Det luktet helt nydelig. Gleder meg til god suppe og hyggelig samvær.

8. Holde en liten tale. Som leder av Rødt Ringerike bør jeg vel si noen ord på denne lunsjen. Jeg tror det forventes av meg. Talen er sånn noenlunde klar i hodet men jeg må og finne tid til å….

9. ….skrive den talen jeg viser til i punkt 8.

10. Gå i 1. mai tog. Og ja, denne parolen er med i toget i år og. Jeg vet den provoserer noen. I år er derfor teksten på en stor parole som synes ekstra godt.

11. Høre på taler og appeller på torget. Det skal være ungdomsappell / Maria Vollmerhaus Digre fra AUF, Internasjonal appell v/ Aram Azari fra Kurdiske Kulturforening og hovedtale v/ Jonas Bals som er rådgiver i LO.

12. Avslutte dagen med middag hjemme i Drømmehuset, og hvis været blir som lovet, et glass rødvin i kurvstole på trammen sammen med Gamle Gubben Grå.

Lag deg en fin 1. mai du og, samme hvordan du har tenkt å bruke den. Jeg anbefaler alle å prøve å få med seg en liten brok av feiringen. Kjenne på stemningen. Om ikke annet, gled deg over alle de vaiende flaggene.

GRATULERER MED DAGEN!

 

Jeg har fått meg ny mann

Der må være skjebnen. Ment to be, er det ikke det en sier? Da øynene våre møttes der i den overfylte butikken var det gjort. Jeg falt ved første blikk.

Jeg var overhode ikke på leiting etter en ny mann. Tro meg, Gamle Gubben Grå holder i massevis. Ja noen ganger føles det som om det er mer enn nok. Så en ny mann var det siste jeg hadde tanker om.

Likevel… Da jeg gikk fra forretningen kunne jeg ikke glemme han. Resten av dagen spøkte han i tankene mine, og da jeg gikk forbi forretningen igjen noen timer senere gikk jeg resolutt inn.

Han var der fremdeles. Så jeg tok han rett og slett med hjem. Eller kjøpte han da, rett skal være rett. Man kan ikke bare ta mannfolk med seg under armen og vandre av gårde.

Men se på han da! Er han ikke fin? Mannen på maleriet jeg kjøpte på bruktbutikker til Blå Kors.

 

Samme gamle ukemeny…

Gjesp! I dag sov jeg merkelig nok helt til 7.30! Jeg som vanligvis våkner 05.52 hver morgen. Det gjorde godt. Var litt sliten da jeg krøp til køys i går kveld.

Kjenner at jeg fremdeles er litt trøtt her jeg sitter og gjesper og skal forsøke å komme med noen kloke betraktninger over en ukemeny. Som om ikke den oppgaven er vanskelig nok så er det den samme ukemenyen som jeg satt og reflekterte over i går. Det eneste som fanget min interesse da var en ost. Og siden jeg tok for meg den osten godt i går har jeg i grunn ikke så mye mer å si om denne menyen. Lenge siden jeg fant smørdampa grønnkål inspirerende.

 

Å reise kollektivt….

I dag skulle både Gamle Gubben Grå og jeg ned til byen i hvert vårt ærend, og siden bilen var på verksted måtte vi ta bussen. Det er ikke ofte vi kjører kollektivt her i byen, så jeg startet med å sjekke rutetabellen.
Jeg skulle være i byen klokka 13, Gamle Gubben Grå klokka 13.20. For å rekke det måtte vi ta buss herfra klokka 10.52. Det er tross alt en 15 minutters busstur herfra til sentrum.

Jeg har Brakar-appen. Appen du bruker for å kjøre buss i Buskerud. Det hender jeg tar bussen til Oslo. Så jeg kjøpte billetter på forhånd. For å transportere oss to ned til byen betalte jeg den nette sum av 84,- kroner.

Vi var altså i sentrum to timer før vi hadde avtalene våre. Den tiden må jo fylles med noe. Så det ble… Ja, du gjettet riktig. Kaffe-latte.
Etter kaffepausen ruslet jeg bort til rådhuset hvor jeg hadde min avtale.

Gamle Gubben Grå hadde sin avtale på andre siden av byen for der vi bor. Oppe på Hvervenmoen, som det heter. Det er litt stigning opp dit, så han valgte å ta buss. Han har ikke den ønskede appen, og måtte derfor betale den nette sum av 62 kroner for å bli fraktet opp bakken. (Det er litt lenger enn det, da. Bussturen tar i følge rutetabellen 10 minutter.) Han ville ha spart 20 kroner på å installere appen ble han fortalt. Men for Gubben er det sånt han vil holde på med i ro og fred, og ikke mens en bussjåfør står og venter på betaling. (Og så er han litt vrang.)

Etter avtalen skulle han til bilverkstedet og hente bilen. Det ligger på en tredje kant av byen, eller litt utenfor da. Så han valgte buss med overgang til en ny buss. Det kostet og 62 kroner.
Vi har altså kjørt buss for 208,- kr. i dag.

Hadde vi hatt bil hadde vi dratt herfra 12.30. Gamle Gubben Grå sluppet meg av på Rådhuset før han dro til sin avtale. Og ja, om han måtte oppom der verkstedet ligger så hadde vi brukt bensin for rundt 20 kroner på samme runden.
Jeg er ikke alltid sikker på om det lønner seg verken tidsmessig eller økonomisk å kjøre kollektivt.

 

Om ukemenyer, sauer og vindmøller,

Det er grått og vått utenfor Drømmehuset. Jeg sitter med golfjakka på og ullpledd rundt skuldrene og ser surt ut på været. Sola de lovet er utsatt på ubestemt tid. Bilen er på verksted, så Gamle Gubben Grå og jeg må gå eller ta buss til byen. Hvis det går noen busser da. Det er ikke mange av de i denne avkroken rett ved E16 hvor vi bor. Ja vi må til byen. Vi har begge to avtaler der som ikke kan flyttes på. I tillegg må vi hente bilen. Den skal være ferdig i dag. Hente bilen og tømme kontoen. Det er nesten så jeg begynner å skrive om blåmandag. 
Men det skal jeg ikke. I følge konseptet mitt skal jeg sitte her å skrive om noe langt verre. Jeg skal skrive om en ukemeny! Herre. gi meg styrke.

Kjære leser kjenn godt etter. Blir du veldig inspirert til refleksjon av smørdampa grønnkål, skinnstekt hyse og blomkålpure’? Vel det blir ikke denne kjerringa.

Det eneste som vekte litt nysgjerrighet i denne kjerringa i denne ukemenyen var retten Kylling & Pasta med Manchego.
Hva er Manchego?
Jeg måtte google.
Manchego er en ost laget i La Mancha-regionen i Spania av melk fra sauer av Manchega-rasen. Den er  mellom 60 dager og 2 år gammel. Manchego har en fast og kompakt konsistens og en smøraktig tekstur, som ofte inneholder små, ujevnt fordelte luftlommer.

Jeg liker ost. Det er spennende med forskjellige oster, og ikke minst litt om historien bak de. Kjerringa blir straks litt lysere i humøret. Det neste jeg må finne ut av er hvor i Spania denne osten kommer fra. Altså hvor i Spania La Mancha-regionen ligger. Jeg innrømmer ærlig at jeg ikke er videre god i spansk geografi.

La Mancha er et område i Spania sør for Madrid.
Handlingen i den berømte romanen Don Quijote av Miguel de Cervantes foregår i La Mancha, og derfor er området særlig kjent for sine vindmøller. Og da snakker vi om slike gammeldagse vindmøller, ikke moderne vindturbiner.

Tanken på beitende sauer blant gamle vindmøller gjør meg straks i bedre humør. Det skulle altså ikke mer til enn en ost for å bedre humøret til denne kjerringa i dag.