I dagens kommunestyremøte fikk vi en sak til behandling som fikk det til å grøsse ned over ryggen min. Vi skulle behandle en sak om innstramning av kriteriene for å få helse- og omsorgstjenester.
Når jeg snakker med folk så får jeg ikke følelsen av at de mener at vi i kommunen har vært for slepphendte med tildeling av kommunale helse- og omsorgstjenester. Heller tvert i mot.
Når det står i saksfremlegget at: Dette innebærer blant annet at kriteriene er presisert og konkretisert i forhold til lovverket, samt at de ble blir mer løsrevet fra organisering av tjenestene, betyr det i klartekst at det er jussen og juristene som skal bestemme hvilke helsetjenester den enkelte innbygger skal få. Ikke hjemmesykepleien, fastlegen eller annet helsepersonell.
Det er en endring som Rødt stiller store spørsmål ved hvor fornuftig er.
Vi forstår hvorfor kommuneadministrasjonen ut fra de rådende omstendigheter velger en slik ordning – jusen er klar og firkantet med lite rom for skjønn, følelser eller fornuft.
Saksfremlegget ga oss også svaret på hvordan vi kunne forhindre at tjenestene blir vesentlig forringet. Kriteriene danner det lokale lovverk for tildeling og selve tildelingspraksisen vil utvikles innenfor de til enhver tid gjeldende ressursrammer.
Det er altså opp til kommunestyret og gi helse og omsorgssektoren de ressursene den trenger for å gi gode og trygge tjenester, ikke bare tjenester innen for rammen av lovens definerte minimum.
Før ordføreren eller andre kommer med sin kommentar om budsjettinndekning og at vi i Rødt har andre og flere penger enn andre til rådighet som vi er vant med å høre når vi ønsker å bruke ressursene på en annen måte fortet jeg meg med å si at den budsjettmessige inndekningen leverte vi i Rødt forslag på allerede i desember. Rødt sitt budsjettforslag ga minst 9 millioner mer til helse, og omsorg enn det budsjettforslaget som fikk flertall. Og ja, vi hadde de samme rammene å forholde oss Det er således ikke snakk om «andre eller flere penger» Det er snakk om politiske prioriteringer.
Rødt stemte mot forslaget til vedtak.
Vi ser ikke noen grunn til at kriteriene skal endres, og mener kriteriene vedtatt i 2022 fremdeles bør være de rådende kriteriene.
Vi ønsket ikke at tilbudet innbyggerne får besluttes på grunnlag av juss og ikke på grunnlag av reelle behov.
Vi mener og at firkantede og rigide regler for tildeling av tjenester fort kan komme i konflikt med pasient- og bruker lovens bestemmelser om medvirkning.
I formålet for loven står det §1.1 for de som er mer opptatt av juss enn av medisin. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd.
Videre slår lovverket fast at Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient eller bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten eller brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8.
Jeg sa ikke at kriteriene som lå til grunn i saksfremlegget er i strid med lovverket. Det vil være snakk om juridisk tolkning i enkeltsaker. For de som er opptatt av merkevarebygging og omdømme betyr det at den rette brukeren med de rette pårørende fort kan lage en sak i media om tilbud i strid med lovverket.
Vi i Rødt er opptatt av at vi skal ha gode og trygge tjenester for alle. Ikke bare de som skriker høyt i avisen, de som har pårørende som skriker for dem eller de som har økonomi til å kjøpe seg tilleggstjenester av private tilbydere.
Og som det sto i saksfremlegget tildelingspraksisen utvikles innenfor de til enhver tid gjeldende ressursrammer. Det tjenesten trenger er ikke endrede kriterier, men endrede rammer. Det er det opp til oss politikere å bevilge å prioritere våre ressurser slik at helse- og omsorgstjenestene får de rammene de trenger.
Vi var i mindretall som stemte i mot forslaget til de nye kriteriene. Det var bare oss i Rødt og MDG som gjorde det.
Høyrerepresentanten som er leder i Hovedutvalget tok sågar replikk på innlegget mitt og kalte det jeg sa for Strutsepolitikk. Jeg er litt usikker på hvem av oss som er den største strutsen. men det holdt jeg meg for god til å påpeke.
Det som derimot var litt positivt var at Arbeiderpartiet gikk langt i å love økte ressurser til helse- og omsorgssektoren ved neste korsvei, Det samme gjorde i grunn Frp, om mulig litt vagere signaler.