Finnes det noe mer erke-norskt enn søndagstur? Jeg tror ikke det.
I dag ville ikke Gamle Gubben Grå være med på søndagstur mef hundene. Han var verken ferdig med papiravisene fra lørdag eller frokosten sin da jeg begynte å mase om tur. Så hundene og jeg dro alene.
Vi dro til en plass ved Randselva hvor jeg ikke har vært på noen år. Forandringer hadde skjedd. Det var blitt ryddet en del. Var mer åpent og mindre kratt, og det var satt opp en gapahuk. Mulig mest i bruk av fiskere.
Nå vet jeg et sted jeg kan invitere med meg Gamle Gubben Grå en dag han er litt mer lysten på å være med på tur.
Sukk, stønn, akk o ve. For tredje gang denne uka skal jeg sitte her å reflektere over den samme gamle ukemenyen. Smørdampa grønnkål og skinnstekt hyse, hvor spennende er det? Hvor mange refleksjoner klarer ei kjerring å trykke ut av seg om kjøttkaker? Beklager, men selv denne kjerringa har sine begrensninger.
Så i dag lar jeg ukemeny være ukemeny og velger å skrive om noe helt annet. Om uttalelsen til Rød Ungdom lederen for eksempel. Det er ikke til å stikke under en stol at den fikk meg til å sette morgenteen i halsen i går morges. Det å kalle Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Nicolai Tangen for terrorister var så drøyt at jeg lurer på hva som er Amrit Kaur sin egentlige plan. Å være med å bygge et parti, eller å rive det fra hverandre?
Nå har Amrit Kaur slettet videoen og beklaget uttalelsene sine. Lagt seg flat som det heter i politikken. Mulig det var et resultat av ungdommelig dumskap.
Det triste er at skaden alt er skjedd. Det er ikke bare Rød Ungdom lederen som må stå ansvarlig for disse uttalelsene. Det må alle vi som er med i Rødt, og det kommer vi til å måtte i uker, måneder ja sikkert langt inn i neste års valgkamp.
Jeg liker å stå på stand på torget, møte velgere og de som absolutt ikke stemmer på Rødt ansikt til ansikt. Diskutere politikk med de som ønsker det. Forklare hva vi mener for de som lurer og prøve å få engstelige folk til å forstå at Rødt har endra seg en del fra Akp-ml tida. At vi er et seriøst parti med seriøse løsninger på samfunnsutfordringene.
I går var jeg glad for at jeg ikke skulle stå på stand. At jeg ikke måtte stå der å få voksen-kjeft av opprørte folk fordi en ungdomspolitiker har slengt ut av seg en påstand jeg overhode ikke står inne for. En påstand jeg tvert i mot tar direkte avstand fra. Å kalle Støre, Stoltenberg og Tangen for terrorister er ikke bare dumt det er direkte kunnskapsløst.
Terrorisme er bruk av vold mot sivile for å skape frykt og dermed påvirke politikk. Terrorisme er derfor en politisk strategi som kombinerer vold og kommunikasjon. Å skremme befolkningen og påvirke regjeringer er vel så viktig som å påføre skade.
Ingen av de tre herrene har brukt vold mot sivile på Gaza for å skape frykt. De har ikke forsøkt i særlig grad å påvirke Israel til å stoppe folkemordet. De har vært heller utydelige i sin kommunikasjon.
Den berettigede kritikken man retter mot de tre er ikke kritikk av hva de har gjort, men mer en kritikk av hva de ikke har gjort. Man kritiserer de for unnfallenhet, for ikke å gjøre noe – i det minste ikke gjøre nok.
Det er ikke terrorisme, det er feighet.
Disse søylene – og alle de andre – som står på Utøya-kaia er vitnesbyrd om terrorisme. Der ble ungdomspolitikere som Amrit Kaur skutt og drept ene og alene fordi de var på en leir for ungdomspolitikere i nettopp Arbeiderpartiet. Partiet Støre og Stoltenberg tilhører. Det begynner å bli noen år siden 2011. Amrit Kaur var bare et barn i 2011, likevel vil jeg anta at hun har fått med seg hva som skjedde på Utøya for 13 år siden.
Det som har skjedd og skjer på Gaza er grusomt. Vi er mange som ønsker at folkemordet skal ta slutt, at det skulle ha tatt slutt for lenge siden. At verdenssamfunnet må reagere. At unnfallenheten til norske så vel som internasjonale ledere er provoserende.
Vi er mange som har lyst til å skrike høyt og vekke dem til handling. Folkemordet må ta slutt – NÅ!!
Vi er mange som ønsker å ansvarliggjøre verdens ledere for at de ikke tar de grep de har mulighet til å ta for å få slutt på folkemordet.
Jeg er altså enig med Kaur i saken hun ønsket å få fokus på.
Det er bare at virkemiddelet ble så feil – og faktisk virker mot sin hensikt,
For hvem er folk sinte og opprørte over nå? Det er ikke Støre, Tangen og Stoltenberg. Folk er ikke sinte på ledere som passivt sitter og ser på at folkemord skjer. Folk er sinte på Rød Ungdom, på Rødt, på meg og alle oss andre som fronter Rødt sin politikk på storting, i fylkesting, kommunestyrer eller ute på stand på torget. Vi kommer til å måtte forklare at Kaur sine uttalelser ikke er uttrykk for Rødt sin politikk i uker, måneder ja sikkert i flere år. Vi kommer til å nok en gang trekke pusten og forsøke å forklare hva Rødt sin politikk er mens vi blir æreskjelt av den vanlige mann i gata.
Vi kommer til å måtte ta så mange dumme, unødvendige diskusjoner om hva terrorisme er når vi heller vil snakke om strømpriser og mangelen på sykehjemsplasser.
Det har kommet signaler på at flere i Rødt vurderer å melde seg ut av partiet. Jeg håper de revurderer det, Rødt står for akkurat den samme politikken som vi gjorde for et år siden. Som vi gikk til valg på sist høst. En uttalelse fra den nye lederen i Rød Ungdom endrer ikke på det.
Jeg håper Amrit Kaur og Rød Ungdom vil være med å styrke partiet og få frem politikken vår. Ikke å rive partiet fra hverandre og ødelegge det. Vær gjerne kritiske til partiledelsen og mer radikale enn moderpartiet. Det skal gjerne et ungdomsparti være. Men en god huskeregel er alltid å sjekke at hjernen er tilkoblet før man uttaler seg offentlig. Det er ofte lurt å la de gode formuleringene du har tenkt ut mens du er litt høy på deg selv etter en tur i glattcella få en ekstra runde i hjernevinningene før du trykker publiser.
(Det siste rådet er kun basert på teoretisk synsing. Denne kjerringa har aldri hatt noe opphold på glattcelle.)
Plassen på mange av våre kirkegårder og gravlunder begynner å fylles. Om 25–30 år vil det ifølge SSB dø 20.000 flere i året enn det gjør i dag. Problemet er altså økende.
En grav har som regel en fredningstid på 20 år. Det kan etter to tiår søkes om å fortsette gravfestet, eller man kan slette graven. Jeg synes det ville være trist hvis graver som regel ble sletter etter 20 år. Ikke bare av hensyn til de pårørende, men og av historiske og kulturhistoriske hensyn. Når jeg er på kirkegårder liker jeg å gå og lese på gamle gravstener. De rommer ofte mye historie. Her hviler Gaardbruker Johan Andersen og hustru Anna født Ruud…. for eksempel. Eller du kan se at mange i en familie har dødd i løpet av få dager, og undres over hva som skjedde.
Flere og flere velger urnegrav og bisettelse i stedet for kistegrav og begravelse. Det letter problemet med plassmangel noe, da urnegraver er mindre enn kistegraver. Men på sikt vil nok heller ikke dette være nok til å løse utfordringene.
Det blir samtidig færre som begraves i familiegraver. Man bor ikke lenger alltid på samme sted som der foreldre, besteforeldre og oldeforeldre hadde sitt liv og virke.
Nye løsninger vil etter hvert tvinge seg frem. En løsning er urnegraver uten gravminne. Jeg tror det heter det. En sten, eller annen form for støtte med en universal tekst som Hvil i fred. og et blomsterbed, mulighet for å sette fra seg en blomsterbukett eller tenne et lys. Og så er urner gravd ned rundt. Man vet ikke hvor mange eller hvem. Vi har noen av våre kjære i en slik gravlund. Det var deres ønske. Jeg synes det er kaldt og upersonlig. Jeg føler for å ha et gravsted med navn, fødsels- og dødsdato. Urnegrav går greit. Gamle Gubben Grå har tatt den samtalen for mange år siden. Jeg vil ha bisettelse, han begravelse. Det respekteres.
Foto: Håvard J. Russnes
I 2021 ble loven endret. Det er ikke lenger noe krav om at en urne skal være dekket av jord. Det åpner muligheten for nye gravskikker. Dette leste jeg i en artikkel her om dagen. Notodden har fått landets første urnevegg. den dere ser på bildet over. Dette var en så flott løsning og et stilrent og flott monument som viste de avdøde den respekt jeg mener de fortjener. Her er det og plass til inskripsjon av navn og dato på plata foran hver urnegrav. En god løsning etter mitt syn. De etterlatte behøver ikke å stå krumbøyd å stelle et blomsterbed, men kan sitte på en krakk med navnet til den avdøde i forkant, minnes og finne roen.
Nå følger flere kommuner etter. Bergen har klar en urnevegg i løpet av året. Oslo gjenåpner et urnehus. Det er også godkjent en urnevegg i Tønsberg.
Kommunene ser store besparelser i både penger og areal. Notodden sin urnevegg ble bygget for halvannen million kroner. Der vil det bli plass til minst 400 døde – fordelt på bare rundt 20 kvadratmeter.
Sagt på en annen måte: På et areal som rommer fire kistegraver, kan det nå gravlegges minst 100 ganger flere. Kostnaden pr. grav blir kuttet kraftig.
En løsning som er rimeligere for kommunen, som løser utfordringene med plassmangel og som fremdeles evner å behandle de avdøde med den respekt de fortjener, som lokalpolitiker ser jeg at dette er en løsning jeg vil fremme når behovet melder seg ved våre kirkegårder. Jeg vet det begynner å bli litt fullt på et par. Dette synes jeg virkelig var en god løsning.
Ja, så god er den at jeg straks viste bildet av urenveggen til Gamle Gubben Grå og fortalte at hvis en slik urnevegg ble reist på Hønefoss kirkegård var det et gravsted for meg. Jeg skrev og til Håvard Russnes, kirkevergen på Notodden, og spurte om lov til å bruke bildet hans på bloggen min, noe jeg fikk lov til. Slik jeg ser det var dette en utrolig god løsning på et økende problem.
Sommeren, i det minste våren, har kommet til Drømmehuset og det gjør kjerringa automatisk i mye bedre humør. Med bedre humør kommer lysten til å finne på aktiviteter som kan gi virkelig gode blogginnlegg og kanskje og inspirere.
Jeg kommer ikke bare til å farte rundt, selvsagt ikke. Da ville denne kjerringa bli sliten og begynne å klage og syte. Men lysten til å finne på noe innimellom hagearbeid og rolige dager i Drømmehuset vil komme. Da er det ikke godt å vite hva denne kjerringa kan finne på.
Noen ting er alt på programmet. Jeg kommer til å skrive om 17. mai. Ja, jeg tenker dere er spente på hva denne kjerringa gjør på selveste nasjonaldagen. Er det bunad og hornmusikk? Er det bobler i glasset? Eller er det turbukse og fjelltopp? Den som besøker bloggen vil finne svaret.
Noe annet som kanskje noen vil finne interessant er at det nærmer seg det ekstraordinære landsmøtet til Rødt. Der skal denne kjerringa være delegat. Det gir leserne mine muligheten til å være med in i landsmøtesalen og få innblikk i hva som skjer der. Planlegges det væpna revolusjon? Omtaler man gutteklubben Jens, Jonas og Nicolai som terrorister? Eller skal man rett og slett bare velge ny leder, nestleder og foreta noen suppleringer i sentralstyret?
Vil det gå fredelig for seg, eller vil noen marsjere sure ut fra møtet?
Som dere forstår, det er mye å glede seg til i ukene som kommer inne hos denne kjerringa. Så fortsett å stikke innom kjerringbloggen. Kjerringa er med der ting skjer og beslutninger fattes.
Før toget på 1. Mai kom en journalist fra lokalavisa bort til meg for å få noen visdomsord om 1. Mai feiringen, pg i går dukket det nik en gang opp bilde av meg i avisa.
Du kan lese innlegget her hvis du har sånt abonnement på diverse lokalaviser. For en gangs skyld var jeg nesten fornøyd mef bildet.
Det at jeg fremdeles tar til orde for å bevare Hønefoss sykehjem selv om det for lengst er vedtatt revet går ikke upåaktet hen. Det var mange som viste tommelen opp til meg da jeg gikk i toget, og jeg har fått flere tilbakemeldinger i etterkant på at folk er glad for at jeg ikke har gitt opp kampen. Vel, jeg kommer til å sloss for det bygget til det blir revet! Det ser ut det som om kommer til å drøye i tid. Jeg har hørt at de har tenkt å benytte bygningen til å huse bostedsløse også neste vinter hvis behovet skulle være der.
Jeg kan ikke skjønne at vi skal rive et helt greit sykehjem for å bygge et nytt på samme tomt for rundt regna en milliard. Det er verken økonomisk, smart eller bærekraftig.
I går kveld da jeg var i kommunestyremøte fikk jeg telefon fra et ukjent nummer. Da jeg ikke dvarte, forståelig nok, ble det lagt igjen beskjed på svareren. Det var fra en kvinne som var speiderlederen min da jeg gikk i småspeideren tidlig på 1970-tallet. Hun er nok mange og 80 år i dag, og ringte for å takke for at jeg sloss for sykehjemmet hun også svært gjerne vil bevare.
Sånne meldinger gjør meg glad. Det beviser at det jeg gjør har en hensikt. Jeg får ikke alltid gjennomslag for de sakene jeg sloss for, men likevel betyr det at jeg tar kampen noe for folk.
Gamle Gubben Grå, den merkelige, snille mannen denne kjerringa deler hus og hjem med blir eldre og eldre. Ja, det er så Kjerringa både titt og ofte lurer på hvor det er blitt av den mørkhårede unge skjønnheten hun forelska seg i utenfor Bakkehaugen kirke en junidag i 1989. 1989 er ikke så lenge siden, så hvordan kan han ha blitt erstatta av en gråhåret eldre herr?, eller grevling som ungene så kjærlig sier.
De samme ungene hevder med rette at Gubben på mange områder er født gammel, og la seg til gammel-manns-fakter allerede i relativt ung alder. Med årene har det blitt flere og flere av dem.
I dag, i dag er Gamle Gubben Grå blitt virkelig gammel. ja Kjerringa er lettere sjokkert.
For mens Kjerringa er ei ung kjerring som så vidt har passert 50 med en 7-8 år fyller Gamle Gubben Grå hele 61 år i dag.
Livet er merkelig. Her forelsker man seg i en ung, kjekk fyr på 26 og vips etter kun noen få år har han plutselig forandret seg ti en aldrende mann som myser over brillene mens han leser Vi over 60.
Siden Gamle Gubben Grå har bursdag i dag og da kan få bruke dagen til det han vil tasser han fremdeles rundt i pysj enda klokka har passert 11.30. Eller tasser rundt blir litt feil. Han sitter i sofaen i stua med pelspleddet over bena, koser seg med en bok og har kaffekoppen i umiddelbar nærhet.
Jeg derimot har spist frokost, kjørt tur/ retur Sysle. (80 km.), handlet inn mat og napoleonskake (jeg sa at Gamle Gubben Grå har gammelmannsfakter), overrekt gaver, (bok og krydder kjøpt i nettbutikken til Toms matprat.) gått to turer med hundene og har nå satt meg ed for en kjapp lunsj.
Jeg unner Gamle Gubben Grå en rolig dag. Som regel kommanderer jeg han rundt. I dag skal jeg ikke mase i det hele tatt. Han kan få beholde pysjen på i hele dag for min del.
Eller det avhenger muligens litt av hvor han har tenkt å tilbringe dagen. Men siden Gamle Gubben Grå er en mann på over 60 med et sinn på over 80 er det lite trolig at han har tenkt seg ut blant folk i pysj. Han kunne jo ha risikert å bli returnert til nærmeste omsorgssenter. Han blir og like indignert hver gang vi treffer på en ungdom ute i byen med pysjbukse.
Jeg unner virkelig Gamle Gubben Grå en rolig dag i sitt eget tempo. Tenk på all den galskapen og moroa denne Kjerringa har dratt han med på siden den junidagen i 89. Det har ikke alltid vært lett å forbli en gammelmodig gammel gubbe når denne kjerringa bobler over av sprøe innfall. Samtidig kan det være kjekt for kjerringa å ha en gubbe med bakkekontakt så hun ikke tar helt av når innfallene bobler som verst.
Vi fins ikke like, men vi utfyller hverandre.
I dag er det altså 61 års dagen til Gamle Gubben Grå, og han skal få være gammel gubbe i fred. Kose seg med bok, kaffe og Napoleonskake. Jeg skal ta meg av alt som skal gjøres, som hundelufting og middagslaging. En dag i året fortjener Gubben å bli skjemt litt bort. Må jo stelle litt pent med han. Jeg har nemlig planer om å beholde han i mange år til. Han er jo min klippe i livet. Ikke bare som forankringspunkt når jeg holder på å lette, men og den som jeg kan søke redning hos når jeg holder på å drukne. Gubben er der i gode og mindre gode dager til Dovre faller. Det lovet han meg allerede en gang i 1989.
🎼Gi meg penger, det er hva jeg trenger
Små og store mynter, tar jeg gjerne mot🎶
Jeg starter dette innlegget med den gode, gamle visa til Prima Vera. I dag skal det nemlig handle om penger og tigging her hos kjerringa. Eller kanskje ikke direkte tigging. Jeg har tenkt å gi noe tilbake for grunkene jeg får. I likhet med Allan er jeg interessert i å komme i kontakt med kommersielle aktører som tenker at denne kjerringa og drnne bloggen er det vi mangler i vår markedsføringsstrategi.
Jeg er nok litt mer selektiv enn Allan. Jeg kan ikke reklamere for hva som helst. Jeg må like produktet jeg skal anbefale. Men det er utrolig mye jeg liker. Kaffe-latte, for eksempel. Så er det noen som har lyst til at Gamle Gubben Grå og Kjerringa skal komme til nettopp deres serveringssted og skamrose etablisementet er det bare å ta kontakt. Det er utrolig hva denne Kjerringa kan få litt av seg for en gratis kaffe-latte eller to, og vanker det noen grunker i tillegg snakker vi om rene lovprisingen.
Hva får du igjen for et slikt samarbeid? Hallo! Jeg er blogger! Mulig ikke det mest trendy sosiale medium for tiden, men så er det kanskje ikke de mest trendy aktørene jeg henvender meg til heller. Mer litt bortgjemte perler som folk ennå ikke helt har oppdaget. Jeg har reist til Halden for å spise terteskjell og til Nevlunghavn for å besøke en interiør- og gavebutikk.
Å inngå et samarbeid med denne kjerringa ruinerer ikke reklamebudsjettet, men kan gjøre leserne mine klar over at bedriften din eksisterer. Og leserne mine er stort sett folk i sin beste alder. Sånn rundt 50+. De er gøad i å farte litt rundt, oppleve ting og har nedbetalt huslån og muligens bobil.
Det behøver slett ikke være steder leserne mine skal oppsøke jeg kan reklamere for. Mange av de er helt råe på nettshopping. Da Datteren skulle inn og kjøpe en te jeg hadde skamrost og hun hadde prøvesmakt var det utsolgt i nettbutikken.
Tekniske duppedingser har jeg og med hell reklamert for. I det minste robotstøvsuger. Det var og et vellykket samarbeid slik jeg ser det.
Et produkt i så måte som jeg svært gjerne vil reklamere for er forbrenningstoalett. Sånne som går på propan eller andre finurlige løsninger for toalett på hytter uten strøm. Beretninger om mine mange farefulle nattlige ekspedisjoner til utedoen langt nede I lia er et yndet tema her på blogg. Mulig de er underholdende, men jeg tror leserne og ville lese med interesse om løsninger som gjør at kjerringa slipper å ende sine dager ihjelfrosset med lårhalsbrudd på vei til do en mørk vinternatt.
Så kjære leser, har du et produkt du ønsker markedsført av ei rappkjefta kjerring, nøl ikke med å ta kontakt. Jeg reklamerer for alt fra kaffekopper til hyttetoalett.
I dagens kommunestyremøte fikk vi en sak til behandling som fikk det til å grøsse ned over ryggen min. Vi skulle behandle en sak om innstramning av kriteriene for å få helse- og omsorgstjenester.
Når jeg snakker med folk så får jeg ikke følelsen av at de mener at vi i kommunen har vært for slepphendte med tildeling av kommunale helse- og omsorgstjenester. Heller tvert i mot.
Når det står i saksfremlegget at: Dette innebærer blant annet at kriteriene er presisert og konkretisert i forhold til lovverket, samt at de ble blir mer løsrevet fra organisering av tjenestene,betyr det i klartekst at det er jussen og juristene som skal bestemme hvilke helsetjenester den enkelte innbygger skal få. Ikke hjemmesykepleien, fastlegen eller annet helsepersonell.
Det er en endring som Rødt stiller store spørsmål ved hvor fornuftig er.
Vi forstår hvorfor kommuneadministrasjonen ut fra de rådende omstendigheter velger en slik ordning – jusen er klar og firkantet med lite rom for skjønn, følelser eller fornuft.
Saksfremlegget ga oss også svaret på hvordan vi kunne forhindre at tjenestene blir vesentlig forringet. Kriteriene danner det lokale lovverk for tildeling og selve tildelingspraksisen vil utvikles innenfor de til enhver tid gjeldende ressursrammer.
Det er altså opp til kommunestyret og gi helse og omsorgssektoren de ressursene den trenger for å gi gode og trygge tjenester, ikke bare tjenester innen for rammen av lovens definerte minimum.
Før ordføreren eller andre kommer med sin kommentar om budsjettinndekning og at vi i Rødt har andre og flere penger enn andre til rådighet som vi er vant med å høre når vi ønsker å bruke ressursene på en annen måte fortet jeg meg med å si at den budsjettmessige inndekningen leverte vi i Rødt forslag på allerede i desember. Rødt sitt budsjettforslag ga minst 9 millioner mer til helse, og omsorg enn det budsjettforslaget som fikk flertall. Og ja, vi hadde de samme rammene å forholde oss Det er således ikke snakk om «andre eller flere penger» Det er snakk om politiske prioriteringer.
Rødt stemte mot forslaget til vedtak.
Vi ser ikke noen grunn til at kriteriene skal endres, og mener kriteriene vedtatt i 2022 fremdeles bør være de rådende kriteriene.
Vi ønsket ikke at tilbudet innbyggerne får besluttes på grunnlag av juss og ikke på grunnlag av reelle behov.
Vi mener og at firkantede og rigide regler for tildeling av tjenester fort kan komme i konflikt med pasient- og bruker lovens bestemmelser om medvirkning.
I formålet for loven står det §1.1for de som er mer opptatt av juss enn av medisin. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd.
Videre slår lovverket fast at Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient eller bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten eller brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8.
Jeg sa ikke at kriteriene som lå til grunn i saksfremlegget er i strid med lovverket. Det vil være snakk om juridisk tolkning i enkeltsaker. For de som er opptatt av merkevarebygging og omdømme betyr det at den rette brukeren med de rette pårørende fort kan lage en sak i media om tilbud i strid med lovverket.
Vi i Rødt er opptatt av at vi skal ha gode og trygge tjenester for alle. Ikke bare de som skriker høyt i avisen, de som har pårørende som skriker for dem eller de som har økonomi til å kjøpe seg tilleggstjenester av private tilbydere.
Og som det sto i saksfremlegget tildelingspraksisen utvikles innenfor de til enhver tid gjeldende ressursrammer. Det tjenesten trenger er ikke endrede kriterier, men endrede rammer. Det er det opp til oss politikere å bevilge å prioritere våre ressurser slik at helse- og omsorgstjenestene får de rammene de trenger.
Vi var i mindretall som stemte i mot forslaget til de nye kriteriene. Det var bare oss i Rødt og MDG som gjorde det.
Høyrerepresentanten som er leder i Hovedutvalget tok sågar replikk på innlegget mitt og kalte det jeg sa for Strutsepolitikk. Jeg er litt usikker på hvem av oss som er den største strutsen. men det holdt jeg meg for god til å påpeke.
Det som derimot var litt positivt var at Arbeiderpartiet gikk langt i å love økte ressurser til helse- og omsorgssektoren ved neste korsvei, Det samme gjorde i grunn Frp, om mulig litt vagere signaler.
Når man har arbeidet litt i hagen, marsjert taktfast i 1. mai tog eller bare ønsker å sløve i solen er det fint å slappe av med å lese et blogginnlegg eller tre.
Allan kommer med mange gode forslag på bloggen sin over blogginnlegg folk bør lese. Og det er ikke så mye i veien med Allan sine forslag. Det er gode blogginnlegg en toppblogger som en gang har vært nummer to på bloggtoppen verdig. De har kvaliteter til å leses både en og flere ganger. Kanskje med noen dager i mellom hvis en skal lese de flere ganger. Så gode at en behøver å repetere de til en kan de utenat er ikke nødvendig,
Men, og det er selvsagt et men. De er alle skrevet av Allan. Skal man få med seg mangfoldet inne på blogg bør en jo klikke seg inn på langt flere blogger enn bare det fjaset som Allan kommer med.
Ta det flotte diktet Valg som Mette Josteinsdatter har skrevet. Det kryper under huden din, får deg til å tenke. For vi har vel alle vært der at vi en gang valgte å gå – snu ryggen til noe eller noen.
Eller hva med å bli med Cathrine Ruth på tur til Femørefortet ett eller annet sted i Sverige. Eller Skriveglad bestemor sin tur til Hyllestad? Kanskje blir du inspirert til å gå på tur selv. Er du mer på overnattingsturer i villmarken enn enkle dagsturer er det kanskje innlegget 17 timers skogsmagi av Frilufts Heidi du skal kose deg med.
Er det fotball som er din lidenskap, og du kanskje er trønder i tillegg. Eller i det minste ikke bergenser. Så kanskje du vil kose deg med å lese Froden sin skildring av kampen mellom Levanger og Brann slik Froden opplevde det foran TV-skjermen.
På Zhuo sin blogg kan du lese om en Legoutstilling hun har vært på i Kristiansand. Hvis du er virkelig interesert i Lego, eller bare liker litt kul kunst kommer utstillingen “Art of the Brick” til Hadeland Glassverk om halvannen uke.
Det finnes så utrolig mange flotte blogginnlegg skrevet av mange helt unike bloggere. Hver med sin stil, sin penn og sine interessefelt. Det er lite med selvopptatte tenåringer for tiden. Blogg er og så mye mer enn matoppskrifter og folk som mest ønsker å hisse til debatt slik man noen ganger kan få inntrykk av.
Blogg kan underholde og inspirere på mange forskjellige åter, og jeg er nesten overbevist om at alle vil klare å finne minst en blogg som snakker akkurat til dem. Let litt rundt inne på blogg.no så finner du garantert noe som faller i smak.
Og helt til slutt. Vil du lese en virkelig god blogg. En blogg som snart vil trone helt øverst på lista. Ja da klikker du deg selvsagt inn på denne bloggen her.
Her om dagen dumpet det en mail ned i innboksen. Det var fra en journalist i Norges største nettsted for sykkel, landevei.no. Han jobbet med en artikkel om veien til Gyrihaugen som forsvaret brukte 75 millioner på å anlegge før de ombestemte seg og ikke trengte veien likevel. Jeg skrev om saken i fjor sommer i innlegget De dype skoger.
Han hadde litt få bilder til artikkelen sin og spurte om å få bruke bildet av gravemaskinen som han hadde funnet på bloggen min.
Jeg lot han få bruke det, men skrev at jeg ønsket å bli kreditert. Nå ser jeg at artikkelen er publisert på nettsiden. Om bildet er med i artikkelen, og om jeg er kreditert aner jeg ikke. Jeg har overhode ingen planer om å tegne et abonnement på et nettsted for sykkel.
Likevel. Det er gøy å bli sett, og litt gøy at andre vil bruke bildene mine.
