Sukk, stønn, akk o ve. For tredje gang denne uka skal jeg sitte her å reflektere over den samme gamle ukemenyen. Smørdampa grønnkål og skinnstekt hyse, hvor spennende er det? Hvor mange refleksjoner klarer ei kjerring å trykke ut av seg om kjøttkaker? Beklager, men selv denne kjerringa har sine begrensninger.

Så i dag lar jeg ukemeny være ukemeny og velger å skrive om noe helt annet. Om uttalelsen til Rød Ungdom lederen for eksempel. Det er ikke til å stikke under en stol at den fikk meg til å sette morgenteen i halsen i går morges. Det å kalle Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Nicolai Tangen for terrorister var så drøyt at jeg lurer på hva som er Amrit Kaur sin egentlige plan. Å være med å bygge et parti, eller å rive det fra hverandre?

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Nå har Amrit Kaur slettet videoen og beklaget uttalelsene sine. Lagt seg flat som det heter i politikken. Mulig det var et resultat av ungdommelig dumskap.
Det triste er at skaden alt er skjedd.  Det er ikke bare Rød Ungdom lederen som må stå ansvarlig for disse uttalelsene. Det må alle vi som er med i Rødt, og det kommer vi til å måtte i uker, måneder ja sikkert langt inn i neste års valgkamp.

Jeg liker å stå på stand på torget, møte velgere og de som absolutt ikke stemmer på Rødt ansikt til ansikt. Diskutere politikk med de som ønsker det. Forklare hva vi mener for de som lurer og prøve å få engstelige folk til å forstå at Rødt har endra seg en del fra Akp-ml  tida. At vi er et seriøst parti med seriøse løsninger på samfunnsutfordringene.
I går var jeg glad for at jeg ikke skulle stå på stand. At jeg ikke måtte stå der å få voksen-kjeft av opprørte folk fordi en ungdomspolitiker har slengt ut av seg en påstand jeg overhode ikke står inne for. En påstand jeg tvert i mot tar direkte avstand fra. Å kalle Støre, Stoltenberg og Tangen for terrorister er ikke bare dumt det er direkte kunnskapsløst.

Terrorisme er bruk av vold mot sivile for å skape frykt og dermed påvirke politikk. Terrorisme er derfor en politisk strategi som kombinerer vold og kommunikasjon. Å skremme befolkningen og påvirke regjeringer er vel så viktig som å påføre skade.
Ingen av de tre herrene har brukt vold mot sivile på Gaza for å skape frykt.  De har ikke forsøkt i særlig grad å påvirke Israel til å stoppe folkemordet. De har vært heller utydelige i sin kommunikasjon.
Den berettigede kritikken man retter mot de tre er ikke kritikk av hva de har gjort, men mer en kritikk av hva de ikke har gjort. Man kritiserer de for unnfallenhet, for ikke å gjøre noe – i det minste ikke gjøre nok.
Det er ikke terrorisme, det er feighet.

Disse søylene – og alle de andre –  som står på Utøya-kaia er vitnesbyrd om terrorisme. Der ble ungdomspolitikere som Amrit Kaur skutt og drept ene og alene fordi de var på en leir for ungdomspolitikere i nettopp Arbeiderpartiet. Partiet Støre og Stoltenberg tilhører.   Det begynner å bli noen år siden 2011. Amrit Kaur var bare et barn i 2011, likevel vil jeg anta at hun har fått med seg hva som skjedde på Utøya for 13 år siden.

Det som har skjedd og skjer på Gaza er grusomt. Vi er mange som ønsker at folkemordet skal ta slutt, at det skulle ha tatt slutt for lenge siden. At verdenssamfunnet må reagere. At unnfallenheten til norske så vel som internasjonale ledere er provoserende.
Vi er mange som har lyst til å skrike høyt og vekke dem til handling. Folkemordet må ta slutt – NÅ!!
Vi er mange som ønsker å ansvarliggjøre  verdens ledere for at de ikke tar de grep de har mulighet til å ta for å få slutt på folkemordet.
Jeg er altså enig med Kaur i saken hun ønsket å få fokus på.
Det er bare at virkemiddelet ble så feil – og faktisk virker mot sin hensikt,

For hvem er folk sinte og opprørte over nå? Det er ikke Støre, Tangen og Stoltenberg. Folk er ikke sinte på ledere som passivt sitter og ser på at folkemord skjer. Folk er sinte på Rød Ungdom, på Rødt, på meg og alle oss andre som fronter Rødt sin politikk på storting, i fylkesting, kommunestyrer eller ute på stand på torget. Vi kommer til å måtte forklare at Kaur sine uttalelser ikke er uttrykk for Rødt sin politikk i uker, måneder ja sikkert i flere år. Vi kommer til å nok en gang trekke pusten og forsøke å forklare hva Rødt sin politikk er mens vi blir æreskjelt av den vanlige mann i gata.
Vi kommer til å måtte ta så mange dumme, unødvendige diskusjoner om hva terrorisme er når vi heller vil snakke om strømpriser og mangelen på sykehjemsplasser.

Det har kommet signaler på at flere i Rødt vurderer å melde seg ut av partiet. Jeg håper de revurderer det, Rødt står for akkurat den samme politikken som vi gjorde for et år siden. Som vi gikk til valg på sist høst. En uttalelse fra den nye lederen i Rød Ungdom endrer ikke på det.

Jeg håper Amrit Kaur og Rød Ungdom vil være med å styrke partiet og få frem politikken vår. Ikke å rive partiet fra hverandre og ødelegge det. Vær gjerne kritiske til partiledelsen og mer radikale enn moderpartiet. Det skal gjerne et ungdomsparti være. Men en god huskeregel er alltid å sjekke at hjernen er tilkoblet før man uttaler seg offentlig. Det er ofte lurt å la de gode formuleringene du har tenkt ut mens du er litt høy på deg selv etter en tur i glattcella få en ekstra runde i hjernevinningene før du trykker publiser.

(Det siste rådet er kun basert på teoretisk synsing. Denne kjerringa har aldri hatt noe opphold på glattcelle.)