Søndag morgen. Huset fullt av folk, men bare jeg og hundene som har stått opp. Deilig. Jeg burde sikkert gått stille rundt og ryddet vekk glass som står på salongbordet etter i går, ryddet vekk aviser og pc fra spisebordet og stått på med å lage frokostbord til de andre står opp. Skikkelig søndagsfrokost.

Jeg gjør ikke det. Jeg sitter her med tekopp og tastatur og tenker, dette er mitt lille fristed. Etter noen litt vel travle dager har jeg i dag ikke noe på programmet, og det siste jeg har tenkt å bruke denne dagen på er å varte opp andre. I det minste ikke før de er våkne.

Katrine Stenhjem som er bloggeren som inspirerer til dette frokost-pratet skriver i sitt blogginnlegg at hun gjerne spiser dagens første måltid sånn ved 12-13 tiden. Slik er det med noen av de som sover i Drømmehuset og, så hvorfor skal jeg styre med å lage frokost klokka 8 om morgenen, hvis ingen har lyst på den før om en 4-5 timer?

Når jeg leser Katrine Stenhjems innlegg lurer jeg og litt på hva jeg skulle laget hvis jeg skulle stresset med å lage trendy og moderne søndagsfrokost. Vi har jo besøk av Datteren, et ungt og urbant menneske bosatt i selveste Hovedstaden.
Mulig det ikke holder å sette brødkurven på bordet, finne frem kaviartuba, salamipakka og en boks brelett. Det er jo sånn frokosten pleier å være her i Drømmehuset.

Katrine Stenhjem foreslår Chiapudding med smak av gulrotkake, Halloumi chaffles, eller Mandel og nøttemel grøt.
Det virker litt kjedelig å servere brødskive med kaviar eller salami.
Ok, det er søndag. Jeg har halvstekte ciabarta til søndagsfrokosten klare. Kanskje jeg kan koke noen egg. Chiapudding kan jeg droppe, har ikke ingrediensene og den skulle vel helst vært laget i går kveld. Halloumi har jeg heller ikke, men jeg kan jo steike vafler. Kan jo og selvsagt koke mandelmelgrøt. Jeg vet at jeg har mandlemel.

Jeg føler egentlig ikke for å begynne å styre med vaffelrøre og -jern.  Jeg kan koke grøt, men vil den bli spist?

Yngste Sønn har stått opp. Han slenger seg ned ved bordet med en kopp kaffe, et par pølsebrød og noen lomper. Avslutter måltidet sitt med et par biter sjokolade.
Jeg spør om han har lyst på mandelmelgrøt. Han kverulerer litt rundt temaet mandelmelgrøt, ville nok muligens ha spist det, men vet ikke om har har tid. Han har en avtale om en times tid, og har jo alt stappet i seg en slags frokost.

Gamle Gubben Grå kommer og tuslende, finner seg en kaffekopp og tusler videre bort til sofaen.
Jeg spør om han har lyst til at jeg skal lage mandelmelgrøt. Han rister bare på hodet.

Datteren har jeg ikke sett noe til ennå, men hun har aldri likt grøt før. Tviler på at mandelmelgrøt er et unntak, samme om det er trendy.

Nei, det får holde med ciabatta og det pålegget vi har i skapet. Jeg kan kanskje koke et par egg i tillegg. Det blir mer enn bra nok søndagsfrokost.  Det viktigste er jo tekoppen.