Hva var det for noe mer det sto i den Sinnsrobønnen?  Jo det var noe om å glede seg over ett øyeblikk om gangen. Jeg tror det må være der hemmeligheten ligger. Hvordan jeg kan finne sinnsro. Være fornøyd hvis jeg klarer å finne roen et øyeblikk eller to. Være glad for de sekundene og minuttene med ro jeg klarer å finne.

Gamle Gubben Grå hadde med boller da han returnerte til bilen. Han er ikke helt bak mål Gubben. Så kunne vi fortsette kjøreturen til skogs uten at kjerringa eksploderte.

Annonsørinnhold

De fineste sommerkjolene du kupper på salg nå

Innen vi parkerte der vi skulle starte å gå hadde jeg to ubesvarte anrop på telefonen. Jeg ringte opp igjen for å finne ut hva de ville. Skulle jeg finne sinnsro er det umulig å gå å lure på ubesvarte telefoner. Det er litt urovekkende når både faren og søsteren min har ringt i løpet av få minutter. Det er vel ikke noe galt med noen? Så god som jeg er på katastrofetenking for tiden så var det umulig å finne sinnsro før jeg fikk snakket med de.

Heldigvis var det ikke noe galt. De var bare litt selslapssyke eller ville vise omsorg begge to. De ba meg på kaffe. Jeg lovet å ta en tur til Høvdingen etterpå i dag, og takket høflig nei til å besøke søsteren min i dag. Hun forstår.

Så kunne vi nyte skogens ro. Vandre rundt i vakker natur. Forsøke å senke skuldrene. Finne roen, sinnsroen.

Vi rastet ved et tjern. Det ble ikke noe bad, hadde ikke tenkt på badetøy da vi dro av sted. Greit nok. Kjenner ikke bunnen her ved dette tjernet. Så litt sånn myraktig ut.

Andemor og to andungen kom svømmende for å hilse på. Lurte vel på om vi hadde noe snadder-mat til dem. Charlie Chihuahua ønsket dem velkommen, eller mulig han bare var stor, farlig vakthund. De svømte videre da de fikk øye på han.

Et par timer var vi på skauen. Skuldrene senket seg en del, men jeg klarte ikke helt å finne denne sinnsroen jeg leter etter. Måtte jo komme meg hjemover om ikke alt for lenge så jeg rakk ut til Høvdingen som sitter og venter.

Da vi kom til bilen igjen og sjekket telefonen var det et nytt ubesvart anrop. Jeg har telefonen på lydløs når jeg liksom desperat søker etter litt ro og fred. Det var fra en i Rødt. Vel, det kan umulig stå om livet. Å ringe opp igjen til han tar jeg når jeg har tid.

Så bar det hjem. Var bare en tur innom Drømmehuset for å skifte sko og tisse før jeg dro videre til Høvdingen.

Nå er klokka snart 19. Jeg har vært hos Høvdingen, handlet litt for han og hjulpet han med et par ting. Det er greit med litt hjelp når en nærmer seg 94 år. Kaffekopp og en prat ble det og tid til. Søsteren min kom litt før jeg skulle dra. Så da hadde han fremdeles besøk når jeg dro.  Godt det og  Dagene kan bli litt lange

Nå skal jeg bare en kjapp tur innom matbutikken før jeg reiser hjem. Gamle Gubben Grå har forhåpentligvis middagen klar om ikke så lenge. Og så, så kan jeg synke ned i kurvstolen og se om jeg finner et par øyeblikk til med sinnsro før det blir natt.

Og han i Rødt? Jada, jeg har ringt han og.

Sinnsro, skrev jeg så kjekt om i morges.  Det begynner å demre for meg hvorfor jeg har så vanskelig for å finne den. Det har ikke bare med å gjøre at denne syndige verden er slik den er,
og ikke slik jeg ønsker at den skulle være. Nei det er nok flere forhold som spiller inn.

Akkurat nå for eksempel er jeg nærmere eksplosjon enn sinnsro. Jeg befinner meg sammen med to masete hunder i en bil på en parkeringsplass.  Vi skulle til skogs. Håpet mitt er å finne den før nevnte sinnsroen der. Gamle Gubben Grå stoppet på denne parkeringsplassen utenfor Kiwi og forlot meg med to masete hunder i en varm bil.  Vel, det bidro ikke til sinnsro. Nå håper jeg inderlig han kjøper noe til kaffen vi har med i sekken, og ikke bare røyk….

Gud, gi meg sinnsro til å godta de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan, og forstand til å se forskjellen.

Sitatet over er starten av Sinnsrobønnen skrevet av Reinhold Niebuhr.
Det er antakelig den forstanden det skorter på i mitt tilfelle. Forstanden til å se og godta at det finnes ting jeg ikke kan forandre. Akseptere at selv om jeg prøver så hardt jeg bare kan er det ting det er umulig å forandre.
Det er vel noe av det innlegget til Mette handler om. Ordene går i det minste rett hjem hos meg.

Annonsørinnhold

De fineste sommerkjolene du kupper på salg nå

At å akseptere ikke er det samme som å resignere. At det ikke er et nederlag å godta at det finnes ting jeg ikke kan få gjort noe med. Kanskje og å akseptere at det ikke er opp til meg å få andre til å ta valg jeg ikke kan ta for dem. At jeg ikke kan styre hvilke valg de tar. At det ikke er et nederlag for meg hvis de i mine øyne velger feil. At det ikke er fordi jeg feilet i min evne til å påvirke.

Samtidig. Skal jeg la folk bare resignere når det er ting de kan gjøre for å bedre sin egen situasjon?
Skal jeg bare akseptere at mennesker tar feil valg, kanskje fordi de har gitt opp, Er det ikke da min oppgave å sette mot i de, få de til å ta tak, ta de riktige valgene?

Hvem er jeg til å bestemme hva som er de riktige valgene? Kanskje det som føles riktig for meg ikke er riktig for den andre? Godta at det er ting jeg ikke kan forandre, at det ikke er opp til meg å forandre.

Sinnsro. Hvordan skal jeg klare å oppnå det når jeg ikke får ro lenge nok til å finne den sinnsroen?
Det er alltid noe eller noen som krever min oppmerksomhet. Om ikke annet så min egen dårlige samvittighet. For det er alltid noe jeg klarer å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke gjør i stedet for å sitte der og lete etter sinnsro.
Klær må vaskes, hunder må luftes, plen må klippes, foreldre besøkes, gjerde må males, og burde vi egentlig ikke dra på hytta en tur?

Hjelp meg å leve én dag om gangen, glede meg over ett øyeblikk om gangen,
og å akseptere besværligheter som en vei til fred.

Slik fortsettere Sinnsrobønnen til Niebuhr. På ny dukker ordet akseptere opp. Kanskje jeg bare må akseptere at å få ro et øyeblikk om gangen er alt jeg kan forvente? Jeg føler at jeg trenger litt mer enn det. Kjappe løsninger og Sinnsro på 1-2-3 er liksom ikke meg.

Det har vært et par heftige uker. Det er mye som må bearbeides for tiden. Jeg trenger mer enn et øyeblikk eller tre for å bearbeide alt. Sortere tanker. Akseptere.  

Hjelp meg å ta, slik som Jesus gjorde, denne syndige verden slik den er,
og ikke slik jeg ønsker at den skulle være.

Jeg fortsetter Sinnsrobønnen, og rister lett på hodet. Det er vel derfor jeg ikke kan forvente sinnsro. Det skal litt til før jeg aksepterer at verden er slik den er og ikke slik jeg ønsker den skal være.

Uten mat og drikke duger helten ikke, har jeg hørt. Nå er jeg vel ikke noen helt, men det var utrolig godt med mat. Jeg er et frokost-menneske. Minst like viktig som tekoppen om morgenen er brødskiva. Men I dag ble jeg sittende å irritere meg over forsida på blogg.no og havna litt bak skjemaet. Så da droppa jeg brødskiva. Tenkte at jeg kunne kjøpe ei baconpølse på bensinstasjon i Vikersund. Akkurat som i gamle dager.

I bilen kom jeg på at denne personen jeg er sjåfør for skulle møte i Drammen fastende. Ikke en gang kaffekoppen i dag morges skulle vedkommende få ta.  Jeg ville være en elendig støtte hvis jeg da satt i bilen ved siden av hen og koste meg med baconpølse. Så da ankom jeg Drammen fastende jeg og.

Annonsørinnhold

Sommersalg: Nå gjør du de beste kuppene

Nå har jeg fått meg mat, og det var utrolig godt. Sitter i kaffeen i vestibylen på Drammen sykehus hvis noen lurte. Har hørt jeg har en stalker her i byen. En som visstnok skal vite alt om meg. Hvem alle vennene mine er, hvem jeg omgås og hvor de kommer fra i denne store vide verden. Fint at noen bruker tid og krefter på å bakgrunnssjekke omgangskretsen min. Jeg gidder ikke en gang lese bloggen til vedkommende.

I dag startet dagen ikke helt bra. Som sikkert mange andre har oppdaget har topplista forsvunnet fra forsiden på blogg.no.  Hvordan skal jeg få startet dagen når jeg ikke vet om Tom har over 11.000 sidevisninger i går, om Bunny eller Vibbedille ligger som nummer to på bloggtopplista, om Allan ligger over eller under meg på de samme lista og ikke minst hvor mange sidevisninger jeg hadde siste døgn og hvem som ligger over meg på bloggtopplista?

OK jeg har fått med meg at google analytics skulle slutte å virke fra 1. juli. Har fått mange mailer og beskjeder om det, har sånn halvveis forsøkt å konfigurere den nye greia – uten hell og egentlig gitt litt f… Eller tenkt at Yngste Sønn skulle få hjelpe meg med det, en gang. (Tror faktisk jeg har klart å fikse det som gjensto nå, men er litt usikker.)
MEN jeg trodde jo dette mest ville påvirke meg og min statistikk, altså hva jeg kunne lese ut av statistikken min, som hvor mange som leste hvilke innlegg, tid av døgnet det er trafikk, og at det sitter en fyr i Nord Korea og leser bloggen min. Sånne ting som jeg kunne se i “gamle dager” og som jeg har savnet litt, men ikke nok til å ta grep.
Jeg hadde aldri i min ringeste fantasi kunne ha forestilt meg at det skulle ramme topplista til blogg.no. At vi fra i dag bare skulle få se de siste innleggene som er blitt publisert, og ikke kunne trykke oss inn på de bloggene vi pleier å følge ved hjelp av navn og bilde.
Det er jo litt av kosen der med tekoppen om morgenen. Ikke å søke opp hver enkelt på nett.
At blogg.no driftes av en eier som ikke er interessert i at folk skal bruke nettsiden er i dag bevist en gang for alle, med mindre dette ikke blir rettet opp i raskt.

Annonsørinnhold

Sommersalg: Nå gjør du de beste kuppene

Vel. Nå har jeg fått tekoppen min og fått ut litt frustrasjon.
Bloggtoppen er liksom ikke det viktige i livet. Jeg skal snart ta en kjapp tur med hundene før jeg setter nesa mot Drammen for andre gang på en uke. (Nesten som i gode gamle dager.) Men nei, det er ikke jobb eller møter som drar meg til Drammen nå for tiden. Jeg er sjåfør og støttespiller for noen som er til utredning for tiden, og på vår lange liste over prøver og spesialister står Drammen for tur i dag igjen.

To hunder og jeg var på tur i tett furuskog i formiddag. Ja, man ser bare Kidd på bildet, men Charlie Chihuahua er ikke langt unna. Han er en litt merkelig hund, og foretrekker å gå bak oss når vi er på tur.

Det er flott og grønt i skogen nå. Blåbæra begynner å bli moden. Sopp så jeg ikke noe av, men det er tidlig i sesongen. Soppen dukker nok opp etter hvert..

Jeg har tenkt på det lenge. Jeg burde komme meg til frisøren snart. Håret begynner å bli litt langt både i nakken og ved ørene. Ja på toppen og.  Det har liksom blitt litt nedprioritert, har liksom hatt andre ting å tenke på.
Gamle Gubben Grå burde og hatt en klipp. Ikke det at jeg har noe i mot menn med langt hår, det er perioden midt i mellom kort og langt. Den som ser litt sånn ustelt ut jeg ikke liker.

Forresten kan jeg ikke tenke meg at Gamle Gubben Grå sparer til langt hår. Han er liksom ikke helt typen, selv om han har en fyldig manke som kunne gjort seg i en hestehale.  I motsetning til mitt tynne, pistrete hår som helt klart gjør seg best med kort nakke og kort ved øra.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

I Hønefoss finnes det ikke mindre enn 27 frisørsalonger, så det burde vært fint mulig å få seg en frisørtime. Muligens og en drop-in time.

Frisørsalonger og bilforetninger, det er Hønefoss i et nøtteskall.
Jeg husker da bankfilialen i Hønengata la ned for en del år siden. Man har jo ikke behov for bankfilialer når ingen går i banken lengre. Alle har jo sin egen bank på telefon i lomma og tømmer kontoen, betaler regninger og søker om lån uten å sette sine bein i et banklokale.  Lurer i grunn på hvor mange arbeidsledige bankfunksjonærer det har blitt de siste tiåra, og hvorfor bankfunksjonærer og finansnæringa. som jo burde være en truet næring med truede arbeidsplasser fremdeles er lønnsvinnerne med større lønnsvekst enn mange andre.
Nok om det. Da bankfilialen la ned kunne lokalavisa meldte at her skulle det komme noe nytt og spennende og så kom det nok en bilbutikk…. (sukk).