Skal jeg være tro mot mitt eget konsept så skal jeg i dag for fjerde dag på rad sitte her med tekopp og tastatur og skrive om en ukemeny. Og som ikke det er nok, så skal jeg for tredje dag på rad sitte og lire av meg noen mer eller mindre fornuftig om det samme ukemeyinnlegget. Det er en grense for hva selv jeg kan mene om kålruletter og gresskar-taco.
Et blikk på min private statistikk tilsier at det heller ikke er mat leserne ønsker fra meg, for sidevisningstallene mine har gått en vei, og det er ikke oppover.
Nei, jeg gir ikke blogg.no, matbloggere eller fb skylda når tallene for antall sidevisninger er synkende for denne kjerring-bloggen. Jeg tror det ene og alene skyldes at kjerringa leverer et for dårlig produkt. Selvsagt og at blogg som form er nede i en liten bølgedal, men det er det nok oss som blogger som må klare å snu. Det tror jeg vi gjør best ved å legge oss i selen og legge en liten innsats i det vi publiserer.
Det burde være et tankekors for flere enn meg at den bloggen som ligger der på topp er en blogg som ikke har publisert noe nytt på over en måned, og som heller ikke har noen intensjon om å gjøre det.
Jeg har nødvendigvis ikke som mål og trone øverst på bloggtoppen, selv om det hadde vært gøy å oppleve det for en dag eller to. (Og helst før Allan) Det viktigste for meg er at noen leser det jeg skriver.
Jeg tror ikke nødvendigvis at det er hva man skriver om som bestemmer om man får lesere eller ikke. For meg har det ikke vært noen suksess å skrive om mat, Tom derimot behøver ikke poste et eneste innlegg den siste måneden likevel er hans matblogg på topp.
Jeg tror det er hvordan du utformer teksten, bildene du bruker og at du er ekte.
Høres kanskje rart ut at jeg skriver at man bør være ekte på blogg. Men det tror jeg faktisk har vært viktig for konseptet helt siden tidenes blogg-morgen. Man må gi litt av seg selv. Behøver slett ikke være privat eller utlevere mer enn det man føler naturlig. Men man bør skrive om noe man virkelig er opptatt av.
Om det er turer i skogen, kaker man baker, samfunnsspørsmål eller strikking er uvesentlig men formidlingslysten bør skinne gjennom. Man bør få inntrykk av at dette er noe som bloggeren virkelig har lyst til å formidle. Om det så bare er at vedkommende har vannet blomsterpottene sine.
Hvorfor jeg skriver dette akkurat i dag? Tja, det er de tankene som rører seg i kjerring-hue her jeg sitter med tekoppen. Om jeg nå gjør som jeg prediker? Nja, dette er vel kanskje ikke et innlegg som bringer meg til himmels. Kanskje burde jeg holdt meg unna tastaturet til jeg virkelig hadde ånden over meg, men jeg liker nå å starte dagen med å sitte å reflektere over noe med tekopp og tastatur.
Fårikål og fylte pannekaker hadde jeg svært lite mer å reflektere over.
Ja, du er trofast mot konseptet ditt om å skrive et innlegg angående bloggeren over deg på lista. Jeg fikk en gang inspirasjon av deg og gjorde det samme ei stund, men ga opp ganske fort, for de samme dukka opp igjen og jeg klarte ikke mer. Men imponert over deg, for du fortsetter og fortsetter, og det funker faktisk. Bare kjør på videre, du. Men skjønner selvsagt at det blir slitsomt å finne på noe å skrive om alle matbloggene som har en tendens til å havne i nærheten av deg😅
Takk. I det minste når det blir det samme innlegget for tredje dag på rad.
En blogg må være ekte og det må gi meg noe!
Og jeg vil gjerne innunder huden på bloggeren. Da følger jeg vedkommende på livets reise.
Matblogger er kjekke å google og det samme er bokblogger!
En blogger må kunne by på seg selv uten å være privat! Og følge veien sin og tema hånd i hanske!
Jeg leser ikke blogger som kjeder meg!
Jeg tror og på det med ektehet, at bloggeren gir noe av seg selv. Slik at bloggeren fremtrer som en person.
Jeg leser heller ikke blogger som kjeder meg, har mye annet enn blogglesing å fylle tiden min med.
Siden jeg bare leser, styrer jeg som regel unna matbloggere. Søker heller på nettet etter en oppskrift og mye dukker opp.Tom har mange gode oppskrifter. Skjønner at du blir lei at det samme dukker opp. Men ta den under deg på lista om det skjer igjen.
Eller så har vel disse innleggene med litt lett frustrasjon også en misjon…
Veldig mange er opptatt av mat og håndarbeid. Så det hjelper litt det også, men det er klart det handler om hvordan det gjøres også 🙂 Jeg kan ikke blogge om mat, jeg bryr meg jo katta om å lage mat. Men mange slår opp på matblogger og Instagram for å finne gode tips osv 🙂 Men å blogge, vi må blogge om det som rører seg i oss ja, det er helt klart 🙂
Selvsagt finnes det mange flinke matbloggere.
Ja, vi må blogge om det som opptar oss, eller det vi føler for.