Snubla over noe spennende…..

På vei til Bjørkelangen fra Blaker skanse så vi et nytt kringleskilt vi hadde lyst til å undersøke. Det sto Urskog fort.  Vi drøye det til vi hadde vært på Bjørkelangen Vi skulle jo gå tur…. men på hjemveien svingte Gamle Gubben Grå bilen oppover grusveien,gjennom noen gårder og oppover i skogen til vi kom til en parkeringsplass og veien sluttet.

Og til dere som er i de områder, nøl ikke med å ta turen opp hit. Sjelden har jeg blitt mer overrasket over hva vi fant ved å ta veien innom en for oss ukjent attraksjon.

Først litt historie.

Urskog fort er et lite og godt kamuflert sperrefort fra 1903. Det fikk en viktig forhandlingsrolle ved unionsoppløsningen i 1905. Mye av fortet ble ødelagt og delvis gjenfylt i 1906. Likevel kan en  få en god  formening om hvordan fortet så ut. Deler av området er gravd opp og satt i stand, så besøkende kan se noen av kanonstillingene, gangene og skyttegravene. Jeg ble virkelig imponert over det arbeidet som har blitt nedlagt her. Her er det noen ildsjeler som virkelig har stått på!

Urskog fort var en av fire grensefestninger som ble bygget før unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Urskog og Ørje fort var nye festninger mens de gamle festningene ved Kongsvinger og Fredriksten ble modernisert.

Etter 1895 startet en opprustningsperiode i Norge, opprustningen ble begrunnet med at det var et ledd i ønsket om å styrke unionsforsvaret. Grensefestningene skulle styrke unionsforsvaret mot en felles fiende fra sør-øst, men naturligvis kunne de også brukes ved en svensk innmarsj.

Poenget med fortets beliggenhet var å sperre hovedveiene mot Christiania. Ved Lierfoss i Urskog, dagens Aurskog, møttes tre mindre veier fra svenskegrensen. I tillegg passerte den smalsporede Urskog-Hølandsbanen forbi Lierfoss og lettet både troppe- og materielltransport.

Venstrerepresentanten Georg Stang ble forsvarsminister i 1900 og ble grensefestningenes “far”.  Stang hadde sittet i befestningskommisjonen som hadde utredet ny forsvarsmodell for Østlandet, den såkalte “Glommalinjen”.   Han fikk overbevist sine moderate partikollegaer, regjeringen og tilslutt Stortinget om at vi trengte grensefestninger mot Sverige

Urskog fort var befestet med fire 10,5 festningskanoner med en rekkevidde på 6-7 km. I tillegg var det to mitraljøser.

Den politiske spenningen økte igjen mellom unionspartene våren 1905. Det resulterte i 7. juni-vedtaket som i praksis opphevet unionen fra norsk side ved å avsette kong Oscar II. Tross den skarpe politikken ble det gjennomført få militære sikkerhetstiltak. Det ble i stedet innledet forhandlinger om betingelsene for at Sverige skulle godta en oppløsning av unionsfellesskapet.

Det var først i september 1905 at militære virkemidler ble tatt i bruk. Bakgrunnen for norsk uro var at svenskene holdt repetisjonsøvelser ved grensen og forlenget sommerens øvelser til september. Det var dermed store svenske militære styrker rett ved grensen. Den 13. september foretok Norge derfor en delvis mobilisering. Urskog fort ble bemannet med krigsbesetning.

Forhandlingslinjen og diplomatiet seiret,og allerede 18. september ble både norske og svenske tropper trukket tilbake fra grensen. Den 23. september aksepterte nordmennene med statsminister Chr. Michelsen i spissen, de svenske vilkårene for at unionen skulle bli opphevet.

Et av vilkårene i det såkalte Karlstadforliket var at de nye grensefestningene måtte rives. De gamle historiske festningsverkene ved Kongsvinger og Fredriksten fikk etter harde forhandlinger likevel bestå.

Rivingen av de nye festningene ble oppfattet som unødvendig av noen grupper og diskusjonen gikk høylytt en kort tid. Men protestene var forholdsvis få og førte ikke frem.

For å oppfylle betingelsene i Karlstadforliket ble fortet demolert, dvs. gjort ubrukelig som festningsverk, våren 1906. Det var bare kasernen og en kommandantbolig som fikk stå igjen.

Dette er kasernen slik den ser ut i dag.

Urskog fort fikk en heller ubetydelig rolle som festningsverk i norsk militærhistorie. Det var som forhandlingskort ved Karlstadforhandlingene at fortet fikk betydning.

Som utfartssted og kulturminne har det en betydning for lokalbefolkningen i Aurskog.  Og etter utgravninger og aktive mennesker som forsøker å bevare å vise hvordan fortet var dengang for over 100 år siden er det vel verdt et besøk også for folk som kommer utenfra. Og det er et område som kan besøkes når du har tid. Ingen”åpningstider” eller inngangspenger.

Se på bildene, og finn ut om det kanskje er verdt et besøk også for deg.

Kjerringa går til filmen….

Min utfordring i dag er å få laget en valgkampvideo som noen har bedt meg om.  Altså få noen til å filme meg mens jeg kommer med en velvalgt valgappell.  Jeg som hater å bli fotografert er ikke mer positiv til å bli filmet, men merkelig nok overskygger problemet med å finne et habilt menneske med kamera problemet med hva jeg skal si, hvordan jeg skal føre meg og hvor jeg skal gjøre av hendene.

Jeg kjenner at dette stresser meg. Filmen må leveres i dag, og jeg har ennå ikke funnet kameramannen ( eller kvinnen da).
I tillegg er det jobb. Må til Drammen i noen møter som tillitsvalgt, og da skal jeg samtidig hente noen valgkampløpesedler.

Og hva har jeg brukt morgenen til?
Jo sitte her å å prøve å knotte ned noe fornuftig  og sjekke hvert kvarter om bloggtopplista har blitt oppdatert.
Snakk om meningsløst tidsfordriv!

Men nå må jeg starte dagen! Komme i gang!  Og vet dere hva? I dag starter jeg dagen med noe så ufornuftig som en liten strekk på sofaen.  Kjenner jeg trenger det. Har sovet dårlig i natt.

 

 

Stille fra meg i dag….

Kvelden har nesten gått over i natt.  Det har i grunn vært en lang dag, og snart venter senga.
Har væt på tillitsvalgtskontoret. Gått gjennom mail, forberedt møter og liksom satt meg selv i jobbmodus igjen. Hverdagen begynner å vende tilbake.

Etter noen timer på kontoret dro jeg til Oslo.  Et jobbintervju ventet. Kjerring må jo finne på noe nytt å drive med. Kroppen holder ikke til radiografarbeid. 30 år holdt.
Sånn passe fornøyd med egen innsats på intervjuet.  Blir spennende å se om jeg kommer gjennom første nåløye og blir innkalt til andre runde med intervju. De sa de ville ha annengangs intervju av noen av kandidatene.  Krysser fingre og tær for jeg er virkelig motivert for jobben.

Det ble kveld før jeg var hjemme igjen. Etter å ha gått en tur i skogen med Charlie Chihuahua ble det en liten hvil på sofaen med beinet høyt mens jeg ventet på at Gamle Gubben Grå skulle bli ferdig med middagen.

Nå er jeg god og mett og god og trett. Tipper jeg sovner omtrent før hodet treffer puta.

 

 

 

Jeg sliter nå….

Jeg sliter litt nå. Det er begrenset hvor mange innlegg selv jeg klarer å skrive om at bloggtoppen ikke er oppdatert.

Topplisten viser det totale antall sidevisninger siste døgn. Kilde: Google Analytics.

Dette er en direkte løgn!  Topplisten viser det totale antall sidevisninger slik den var en gang i starten av forrige uke.

Av de 20 øverste, de som får innleggene sine rullende øverst er det kun 10 (altså halvparten) som har kommet med noe nytt siste døgnet. Ja Julia Nyland på 19. plass har ikke kommet med noe nytt siden en gang i forrige måned!  Altså er topplista til blogg.no blitt en ren vits.

Av de 20 neste, plass 21 til 40, er det kun 9 som har skrevet noe siste døgn.  Stina på plass nummer 27 har ikke skrevet noe siden i februar. Det er et halvt år siden det.

Nå håper jeg at blogg.no rydder opp – og det i løpet av dagen!

 

Skal jeg ta kampen mot Google?

Det er Google som har skylda for at bloggtoppen ikke har vært oppdatert den siste uka.  Noen mener at lille Blogg.no sikkert ikke er førsteprioritet for det store internadjonale Google-konsernet.

Det finner jeg meg faktisk ikke i! Om ikke Blogg.no er høyt oppe på prioriteringslista burde jeg være det, det er vel få som googler mer enn meg.  Og den manglende oppdateringen av bloggtoppen har virkelig irritert meg.

Googles eksistenserklæring helt fra det ble grunnlagt har vært «å organisere verdens informasjon og gjøre det universalt tilgjengelig og nyttig». Vel, på punktet om “å gjøre informasjon tilgjengelig” har de svikta litt den siste uka. Jeg ber ikke om mye. Jeg ber bare om at dere lever opp til deres egen eksistenserklæring. Det kan da ikke være for mye forlangt? Så la bloggtoppen være oppdatert når jeg logger meg inn i morgen, ok?

Selskapets uoffisielle motto er «Dont be evil» (norsk: ikke vær ond) og de siste dagene dagene synes jeg Google har vært onde. Jeg mener det er da direkte ondskap å ikke oppdatere lista!

For et selskap med 139.995 ansatte og en markedsverdi på 1370.000.000.000 dollar burde det da være mulig å oppdatere ei skarve bloggtoppliste når alle data ligger der. Om ikke datamaskinene deres klarer det så burde minst en av de 139.995 ansatte klare å sette opp en liste med tall etter størrelse på tallene. Det er jo ikke mer enn  det jeg ber om.

Har du bestemt deg?

Denne uka begynner valgkampen for alvor for meg. De neste fem ukene vil jeg bruke utrolig mye tid på politikk, valg og valgkamp.

Jeg må få laget en valgkampvideo innen torsdag. Det er i over i morgen forsøker jeg å minne meg selv om. Litt stress for “min vanlige kameramann” har ikke tid. (Nei jeg snakker ikke om Gamle Gubben Grå.)

På lørdag er det stand på torget. Det stresser meg ikke. Det å stå på stand er kjempegøy! Jeg kommer til å bære helt i mitt ess.

Men du. Nok valgkamp-prat. Ville egentlig bare minne om at det er mulig å forhåndsstemme allerede fra i dag. Kjekt med alt som er unnagjort!

Flere ting fra auksjonen.

Da vi var på auksjon på lørdag kjøpte jeg en “lott” med ting av tre. Det vil si en eske med en del ting i. Litt sånn lykkepose. Man vet ikke helt hva man får. Man har kanskje sett noe i den esken man har lyst på og byr mest på den tingen, men må ta ned resten av innholdet i esken med på kjøpet. I denne auksjonen skulle man tømme et helt hus, og da er det greit og lage noen sånne lotter for at ikke auksjonen skal vare i mange dager.

I denne lotten jeg kjøpte med forskjellige tre-ting var disse tådsnellene i tre. To små garnvinner til å skru fast på bordet, og to jeg antar stammer fra en rokk. Også en sånn trepinne man bruker når man vever. Er det smetteepinne det heter? Googler og finner ut at det heter ryestikke.  Hadde vært kjekt å ha på et fremtidig hobbyrom, men kanskje den drømmen om hobbyrom ligger litt vel langt frem i tid? Vel jeg skal nok finne en smart bruk. De er jo ordentlige dekorative selv om de ikke er helt hele alle sammen. En kan jeg kanskje bruke til å ha blomsterhyssing på ute på plantebordet på terrassen?

Det som fanget min interesse var trugene på bildet over. De vil gjøre seg godt på veggen på trammen på hytta.

Disse skoa i flettet gras var og utrolig fine. Stående ved peisen med en mus, eller kanskje rotte, oppe i hver sko.  Nå som jeg er ferdig med å strikke Kvikk-lunsj lua bør det la seg gjøre å strikke et par mus. Jeg må lete frem et mønster. Jeg ser for meg hvordan de skal se ut.

Ei Tvare, eller tvuru som man sier her. Ja de som vet hva dette er da. Det er kanskje ikke så mange som vet det lenger.  Fin å røre i grøten med eller lage kålrot- eller potetstappe. Jeg tror ikke jeg skal ha den i kjøkkenskuffen. Men har ikke helt bestemt meg for hva jeg skal bruke den til.  Jeg har heller ikke bestemt om den skal bli her eller på hytta.

Denne kjeppen her er jeg usikker på hva er til. Men jeg tror jeg har en ide om hva jeg skal bruke den til.

Dette er sånn til å stappe klær ned i en toppmøtet vaskemaskin (for de som husker de) Står innfelt Evalet på håndtaket, og Evalet var et kjent vaskemaskinmerke fra 50- og 60-tallet. Den skal bli hengt opp på veggen på vaskerommet ved siden av et vaskebrett som alt henger der.

For denne lotten, med litt skrot jeg har kasta, betalte jeg og 100 kroner og her kan jeg virkelig la kreativiteten blomstre!

Tror dere bloggtoppen er oppdatert?

Hvis dere trodde bloggtoppen var oppdatert så blir dere like skuffet som meg. Hvor vanskelig kan det være? Tallmateriale ligger jo der. Jeg for eksempel hadde 1.608 sidevisninger i går.

Tenk om de som skal telle opp stemmene etter stortingsvalget om en måned støter på den samme typen datafeil.  De vet hvor mange stemmer hvert enkelt parti får i hver valgkrets (fylke) men de “klarer” ikke regne ut hvem som får plassene på Stortinget fordi det er en server-feil. Så da må man bare la Erna og co regjere en fire års tid til og håpe at det løser seg før stortingsvalget 2025.

Hadde man besluttet noe slikt hadde nok konspirasjonsteoriene haglet, og Erna ville blitt beskyldt for statskupp og valgfusk alt på grunn av en serverfeil.  Jeg tror også valgdeltakelsen hadde gått betydelig ned.  Hva hadde vitsen vært med å stemme i 2025? Det  er sikkert bare en ny “serverfeil”,  eventuelt den samme gamle.

I likhet med at valgdeltakelsen hadde sunket tror jeg bloggleden for mange blir redusert nå som lista ikke blir oppdatert. Kanskje ikke for de som vanligvis ligger høyt oppe.  Sånne som Kokkejævel, Mamma på hjul, Doc og Dask, Ida Wulff og Vibbedille ligger alltid høyt på lista.  Kanskje er det ikke så viktig for dem om de er nummer 5 eller nummer 12, men jeg tror blogglista er minst like viktig for de som ligger på plass nummer 21, 40 eller 41. Da er plassen også oftere avhengig av at man leverer gode innlegg. Man kan ikke serve på berømmelse og en fast stor lerskare som er inne og leser samme hva du skriver.

Jeg skal ikke lansere nye konspirasjonsteorier.  Sånn blir det bare bråk av. Men hvis vi går tilbake til sammenligningen med Stortingsvalget. Tror dere ikke partier som Krf, og Venstre ville vært svært så fornøyd hvis de kunne fortsatt i regjering til tross for at meningsmålingene viser at det er usikkert om de i det hele tatt kommer inn på stortinget?  Selvsagt gir det mer makt, ære og berømmelse å være statsråd i stedet for å jobbe på partikontoret i Rogaland, men det har og en relativt stor innvirkning på hvor mye det ligger i lønningsposen også.
På samme måte gir det mer ære og berømmelse, mer påvirkningsmakt og mer kroner inn på konto hvis du er blant de 20 øverste bloggene og får bloggen din promotert på toppfeltet.

Ved en tenkt “serverfeil” ved valget ville stemmene blitt telt manuelt, og man ville fått riktig vinner, og riktig sammensetning av stortinget.  I løpet av et par dager ville alt være i orden.

Når det gjelder serverfeilen på blogg.no ville man aldri kunne rette opp listene og fortjenesten enkelte bloggere har hatt denne siste uka.  Man kan aldri si med sikkerhet om noen har klikket seg inn på en blogg av ren interesse eller fordi man har sett bildet fra bloggen for eksempel på topplinja øverst på forsiden.

Jeg håper de snart klarer å rette feilen. Ikke minst på grunn av Blogg.no sin egen troverdighet.

 

 

Vi skulle jo gå tur….

Boka Skinnelangs som Eldste Sønn fikk i fødselsdagsgave er en bok om  turer en kan gå eller sykle i traséene til forlengst nedlagte jernbanestrekninger.  I dag var tanken å utforske noe av den nedlagte delen av Urskog Høland banen Vi dro derfor til Bjørkelangen etter å ha kjørt damptog og kost oss på stasjonsområdet på Sørumsand. Ja, og etter en liten tur oppom Blaker skanse

Vi parkerte ved den nedlagte Bjørkelangen stasjon. Bygningen var den eneste stasjonen ved banen som ble bevart. Alle de andre ble brukt til brannøvelser eller revet på 60-tallet.

Ved vanntårnet måtte vi velge. Skulle vi velge den 30 km lange turen til Skulerud, eller følge traseen til sidesporet som var på en drøy kilometer?  Eldste Sønn valgte sidesporet, noe jeg er glad for. I løpet av dagen har jeg gått fem og en halv kilometer og merker det godt i ankelen. Tror ikke det å satse på en tre mil lang tur hadde vært så lurt.

Mens vi gikk over en bro padlet folk i kajakk under oss. Så ikke feil ut denne fine augustdagen.

Håper Eldste Sønn vil ha oss med på flere turer langs nedlagte spor. Dette er en  turform jeg kan like.  Fra før har vi gått Sperilbanen for noen år siden, og nå har Eldste Sønn ei diger bok full av slike turforslag.

Blaker skanse

Litt av målet med turen til Urskog Høland var å gå en av turene i boka Skinnelangs, så etter at vi var ferdig med tog og stasjon på Sørumsand satte vi kursen mot Bjørkelangen.

På veien kom vi over et skilt hvor det sto “Blaker skanse”. Vel, når Gamle Gubben Grå og jeg er på tur pleier vi å undersøke nesten alle sånne “severdighet-kringler” så vi tok og svingte av veien for å undersøke hva dette var. Og Eldste Sønn, ja han måtte pent bli med.

Blaker skanse er et tidligere forsvarsanlegg.  Det ble anlagt i 1682 som en del av forsvarslinjen langs Glomma mot angrep fra svenskene.

Skansen var i kamp med svenske styrker under den store nordiske krig i 1718.
Kanskje var Gjøde Pedersen her i disse trakter i de årene han var sporløst forsvunnet fra Kaupanger, fabler jeg.  Han var jo dobbelt desertør under den krigen.

Under krigen i 1808 var den inntatt av en svensk avdeling under grev Mörner fra 17. til 19. april. Under retretten fra Blaker skanse gikk Mörner og hans menn rett i et norsk bakhold ved Toverud.

112 svenske livgrenaderer og husarer, seks offiserer og tre underoffiserer ble tatt til fange og ført til Akershus festning. Grev Mörner selv måtte overgi seg til den unge løytnant Gregers Lundh. Mörners egen kommentar var:

 Att jag måste bli fången, trodde jag nog, men det är svårt att skulle lämna sitt värje till en pojke.

 Å fortelle alt om det slaget her blir litt mye. Det må nesten bli et eget innlegg. Men jeg kan forsikre dere at Mörner ble løslatt i 1809.

I dag er skansen et fint sted for en liten rusletur. Spesielt er Artilleribygningen  fra 1740-50 imponerende. Det er en av landets største fredede trebygninger.

Etter turen oppom skansen og en rusletur der dro vi videre til Bjørkelangen.  Du følger oss vel videre på turen?