Høyt opp over inngangen til koret i Kaupanger stavkirke heter et epitafium, altså en minneplate, over Gjøde Pedersen. Høyt hevet over altertavle, Gud og Jesus hadde altså denne Pedersen besluttet at det skulle henge et epitafium over han. Det må si litt om hvordan han så på seg selv, et syn guiden trodde få av hans samtidige sambygdninger delte. De hadde sågar forsøkt å drepe han – med hjelp av en leiemorder! Slike historier gjør meg nysgjerrig.

Gjøde Pedersen var født I Danmark rundt 1580.  Han var med i Kalmarkrigen i 1611-1613. En krig mellom Danmark-Norge og Sverige.  Der deserterte han, gikk over til svenskene.  Fortalte svenskene hvordan de kunne lure de Dansk-Norske styrkene. Når han så fikk de med på planen deserterte han igjen. Gikk tilbake til de Dansk-norske styrkene og upanga sine svenske venner.  En langt fra  hederlig og ærlig mann som kanskje ikke helt fortjente plassen der høyre oppe på kirkevergen. Men dette er bare begynnelsen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Gjøde Pederssøn er – så langt det er kjent – trolig den verste danskefuten som har styrt i Sogn og Fjordane. Med knep, svindel og rå makt slo han under seg store eiendommer og andre verdier. Flere av nabogården til godset tok han i pant når eierne ikke kunne betale skattene og avgiftene han påla de.

Bønder i Sogn ble etter hvert så sinte på den vrange futen at de i1610 sendte en mann,  Laurits Christensen til København for å klage på Gjøde Pederssen.

I 1611 ble han sett under tiltale både for svindel og underslag mot kongen og bønder i Sogn, og dessuten for eit drap på tyskeren Herman Bolt i Bergen i 1609.

Da rettssaka startet ble han og tiltalt for enda et mord.  I 1607 skulle han ha fekta med en pistol da han var på besøk hos godseieren Jon Anderssøn Teiste i Kroken i Luster. Skuddet gikk av, og tiltalen ville ha det til at Teiste ble truffet  av noen hagl slik at han seinere døde. På toppen av det hele ble hsn og anklaget for “horeri”.

Gjøde Pedersen skjønte at dette ikke kom til å gå hans vei, så han stakk av fra Kaupanger, gods, kone og hele skattefutembede.  Gjøde Pedersen var tydelig ikke en type som  sto opp for sine handlinger og tok straffen som en mann.

Vel Gjøde Pedersen var som sunket i jorden og ble fradømt alt han eide, samt futembede.

I 1627 dukker Gjøde Pedersen plutselig opp i Kaupanger igjen. Hvor han har vært de 16 årene vet man ikke, men  en av historiene går på at han deserterte fra Danmark-Norge og gikk inn på Sveriges side i Kalmarkrigen som startet i 1611. Og historien sier og at han i løpet av krigen deserterte og gikk tilbake til de Dansk-Norske styrkene og anga sine svenske venner.

Vel Kalmarkrigen var over i 2013 så han har noen år og gjøre rede for, ikke minst ovenfor kona. Sporløst forsvunnet i 16 år og så bare dukke opp som fra intet og skylde på en krig som var over for 15 år siden.

Det er ikke bare kona han eventuelt klarer å blidgjøre. Han klarer og det kunststykke å få full frifinnelse for lovbruddene sine, og attpå til oppreising: Han hevda blant annet at Teiste døde av sjukdom, og både mordanklagene frå Kroken og i Bergen kom han seg unna uten dom og straff.

Ja han fikk til og med tilbake embede som fut i Kaupanger.  Han fikk og tilbake all eiendom han var   fradømt. Så holdt han fram med å samle seg jord som om intet skulle ha skjedd.

Men mye av jordegodset skaffet Gjøde seg på uærleg vis. Han utnytta bygdefolk nærmast som trælar og fekk fiendar over alt. I 1638 fikk noen av bønder en  leiemordar til å skyte den forhatte futen.

Men Gjøde overlevde, og leiemordaren Tollef Kolbeinsen ble halshugget som straff. De tre bøndene som hadde leid han, Jørgen Pedersen, Olav Bottolvsen og Lars Skaksen ble dømt til lenker  og tvangsarbeid på Bremerholm festning ved København på livstid.

I 1639 året etter drapsforsøket fra leiemorderen flyttet Gjøde Pederssøn frå Kaupanger nok en gang. Men denne gangen kom han tilbake litt senere. Nå ble de gamle drapssakene på nytt reist mot han, men han slapp fri for straff denne gangen òg.

Flere ganger gav den futen som var anklaget for å være morder, bedrager og desertør gaver til kirke i Kaupanger: I 1609 ga han tre vakre lysestakar til kirken og i 1634 ny altartavle. Denne ble sidan flytta til Jostedalen kirke, der den fremdeles står.

Selv har han sikra seg et «evig» minne i stavkirken i Kaupanger med et digert epitafium med seg og familien. For virkelig å understreke hva slags  mann  han mente han var, hengte han opp bildet over korbuen – en æresplass der det på den tida var vanlig å henge et krusifiks med Kristus på korset.

Litt av en type eller hva?