På vei til Bjørkelangen fra Blaker skanse så vi et nytt kringleskilt vi hadde lyst til å undersøke. Det sto Urskog fort.  Vi drøye det til vi hadde vært på Bjørkelangen Vi skulle jo gå tur…. men på hjemveien svingte Gamle Gubben Grå bilen oppover grusveien,gjennom noen gårder og oppover i skogen til vi kom til en parkeringsplass og veien sluttet.

Og til dere som er i de områder, nøl ikke med å ta turen opp hit. Sjelden har jeg blitt mer overrasket over hva vi fant ved å ta veien innom en for oss ukjent attraksjon.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Først litt historie.

Urskog fort er et lite og godt kamuflert sperrefort fra 1903. Det fikk en viktig forhandlingsrolle ved unionsoppløsningen i 1905. Mye av fortet ble ødelagt og delvis gjenfylt i 1906. Likevel kan en  få en god  formening om hvordan fortet så ut. Deler av området er gravd opp og satt i stand, så besøkende kan se noen av kanonstillingene, gangene og skyttegravene. Jeg ble virkelig imponert over det arbeidet som har blitt nedlagt her. Her er det noen ildsjeler som virkelig har stått på!

Urskog fort var en av fire grensefestninger som ble bygget før unionsoppløsningen med Sverige i 1905. Urskog og Ørje fort var nye festninger mens de gamle festningene ved Kongsvinger og Fredriksten ble modernisert.

Etter 1895 startet en opprustningsperiode i Norge, opprustningen ble begrunnet med at det var et ledd i ønsket om å styrke unionsforsvaret. Grensefestningene skulle styrke unionsforsvaret mot en felles fiende fra sør-øst, men naturligvis kunne de også brukes ved en svensk innmarsj.

Poenget med fortets beliggenhet var å sperre hovedveiene mot Christiania. Ved Lierfoss i Urskog, dagens Aurskog, møttes tre mindre veier fra svenskegrensen. I tillegg passerte den smalsporede Urskog-Hølandsbanen forbi Lierfoss og lettet både troppe- og materielltransport.

Venstrerepresentanten Georg Stang ble forsvarsminister i 1900 og ble grensefestningenes “far”.  Stang hadde sittet i befestningskommisjonen som hadde utredet ny forsvarsmodell for Østlandet, den såkalte “Glommalinjen”.   Han fikk overbevist sine moderate partikollegaer, regjeringen og tilslutt Stortinget om at vi trengte grensefestninger mot Sverige

Urskog fort var befestet med fire 10,5 festningskanoner med en rekkevidde på 6-7 km. I tillegg var det to mitraljøser.

Den politiske spenningen økte igjen mellom unionspartene våren 1905. Det resulterte i 7. juni-vedtaket som i praksis opphevet unionen fra norsk side ved å avsette kong Oscar II. Tross den skarpe politikken ble det gjennomført få militære sikkerhetstiltak. Det ble i stedet innledet forhandlinger om betingelsene for at Sverige skulle godta en oppløsning av unionsfellesskapet.

Det var først i september 1905 at militære virkemidler ble tatt i bruk. Bakgrunnen for norsk uro var at svenskene holdt repetisjonsøvelser ved grensen og forlenget sommerens øvelser til september. Det var dermed store svenske militære styrker rett ved grensen. Den 13. september foretok Norge derfor en delvis mobilisering. Urskog fort ble bemannet med krigsbesetning.

Forhandlingslinjen og diplomatiet seiret,og allerede 18. september ble både norske og svenske tropper trukket tilbake fra grensen. Den 23. september aksepterte nordmennene med statsminister Chr. Michelsen i spissen, de svenske vilkårene for at unionen skulle bli opphevet.

Et av vilkårene i det såkalte Karlstadforliket var at de nye grensefestningene måtte rives. De gamle historiske festningsverkene ved Kongsvinger og Fredriksten fikk etter harde forhandlinger likevel bestå.

Rivingen av de nye festningene ble oppfattet som unødvendig av noen grupper og diskusjonen gikk høylytt en kort tid. Men protestene var forholdsvis få og førte ikke frem.

For å oppfylle betingelsene i Karlstadforliket ble fortet demolert, dvs. gjort ubrukelig som festningsverk, våren 1906. Det var bare kasernen og en kommandantbolig som fikk stå igjen.

Dette er kasernen slik den ser ut i dag.

Urskog fort fikk en heller ubetydelig rolle som festningsverk i norsk militærhistorie. Det var som forhandlingskort ved Karlstadforhandlingene at fortet fikk betydning.

Som utfartssted og kulturminne har det en betydning for lokalbefolkningen i Aurskog.  Og etter utgravninger og aktive mennesker som forsøker å bevare å vise hvordan fortet var dengang for over 100 år siden er det vel verdt et besøk også for folk som kommer utenfra. Og det er et område som kan besøkes når du har tid. Ingen”åpningstider” eller inngangspenger.

Se på bildene, og finn ut om det kanskje er verdt et besøk også for deg.