Jeg får ikke sove….

Klokka har passert 02.30 og om noen timer skal jeg opp og på jobb.  Burde helt klart ligget inne på soverommet og snorket om kapp med Gamle Gubben Grå, men jeg får ikke sove.

En av grunnene kan selvsagt være at jeg sov et par timer på sofaen i ettermiddag. Så etter jobb, nødvendig husarbeid og deilig middag laget av min flinke, store sønn, intok jeg horisontalen og sovna.

Krøp til køys litt over 23.00 men klarte ikke sovne. Tankene svirret i hodet, Så da det begynte å øsregne rundt 01.30 og tankene begynte å svirre rundt mine nymalte skapdører som sto ute på terassen klarte jeg ikke ligge rolig lener. Jeeg måtte ut og “redde” skapdørene under tak.

Stille nattetimer er fin tid å sortere tanker forran PCn. Det har vært en arbeidsom periode. Kjenner at jeg er sliten nå. Ordentlig sliten.Lønnsforhandlingene tappet meg for krefter. Det er alltid slitsomt, men når du får et oppgjør du er fornøyd med, føler man at det er verdt slitet. I år ble vi ikke fornøyd. Et resultat under 4 % er for dårlig. Det lå langt under det målet jeg mente var realistisk. Gjorde jeg som forhandlingsleder en dårlig jobb? Var det noe jeg kunne ha gjort anderledes slik at medlemmene hadde fått en bedre lønnsutvikling og sluppet å bli det jeg poppulært kaller Norges dårligst betalte radiografer?

Hjemme har det vært for lite tid til husarbeid. Syns jeg vasker og rydder, rydder og vasker,alt i en uendelig runddans. Gamle Gubben Grå og to tennåringssønner bidrar selvsagt, men jeg skulle ønske de gjorde litt uten at jeg måtte mase.  Er lei av å være kjeftesmella som bare kommer hjem og maser, maser, maser. Jeg har lyst til å gjøre morsomme ting sammen med mann og barn. Ikke bare kjefte, mase og krangle.  Det skal bli godt med ferie. Bare to uker igenn til vi reiser til Toscana. Pitigliano her kommer vi!.Da skal vi kose oss, få tilbake overskuddet og ikke krangle og kjefte. Er jeg optimist nå?

Hus og hage er full av arbeidsoppgaver.Noen jeg bør gjøre snart. Rydde soverommet ordentlig og fått satt inn de nye klesskapene som står i garasjen. De har stått der lenge nok nå. Garasjen burde helt klart også vært ryddet. Det hadde vært kjekkt å få plass til i det minste en av bilene i den. Tennåringssønnene sine rom burde sikkert også vært ryddet, noe jeg forventer at de er store nok til å gjøre selv, men som helt klart ikke blir gjort uten en hel masse masing. Jeg må få ryddet biblioteket sortert bøkene og fått bokhaugene vekk fra kjellerstua. Gamle Gubben Grå må rydde barhjørnet slik at det blir et koselig  ellement i kjellerstua og ikke som nå, en samlingsplass for rot som mest minner om restebordet på et loppemarked. Alle kjellerbodene burde vært ryddet slik at hobbyrommet vi hadde planer om kan bli en realitet og kjellerboden blir preget av ting som står sirlig på plass i ryddige hyller. (Optimist). Vaskerommet må vi bli ferdige med å pusse opp også.

Dette var må tingene. I tillegg har jeg lyst til å gjøre loftstua om til en retrostue, Isolere loftet og sette panelplater slik at loftet blir omgjort fra roteloft til skrivestue. eller kontor om du vill. Jeg har og lyst til å pusse opp gjestedoen, lage tak over terassen og skifte ut plankegjerde med et vakkert stakittgjerde. Damprosjektet krever også litt merarbeid, og staudebedet som er full av skvallerkål, hva søren skal jeg gjøre med det?

Hunden burde ha flere lange turer.

Burde ha bedre tid til mine gamle foreldre.

Burde haatt flere middager med gode venner, vin og løsing av verdensproblemer

.Burde ha….. sovet for lengst. Om noen få timer er det en ny arbeidsdag

 

Ro i sjelen

Tankene virvler rundt i hødet.

tennåringene krangler.

Gamle Gubben Grå er døv og sitter apatisk foran PC skjermen. Hører ikke tennåringene. Ser ikke husarbeidet som bør gjøres.

Der hører jeg en motorsykkel i det fjerne… og ganske riktig.. DER begynner hunden å gjø mens den løper fra vindu til vindu. Den hunden hater motorsykkler.

Gamle- Gubben Grå fortrekker ikke en mine.

Det er som om hodet skal elsplodere.  Ikke skrike nå. Ikke kjefte. Ikke start en krangel.

 

Legger meg på sofaen.

De snille guttene mine har trekkt seg tilbake til rommene sine. Det er leggetid.

Hundensnorker lavt fra kroken.

Den snille mannen min brer pleddet over meg og kommer med en kaffe mocca.

Ah… Livet er ikke så verst alikevell

Foto-søndag

I dag tok vi en tur til Kistefoss, og kameraet var selvsagt med.

“Øyet” måtte jeg jo selvsagt ha bilde av. Ganske fornøyd selv om jeg har sett bedre bilder av det.

Stor torso har jeg alltid hatt sansen for.

Men i dag var det industrimuseumsdelen som fanget min interesse. Foruten historien om en arbeidskamp på begynnelsen av 1930 tallet som var ny historie for meg, var det detaljer i museumsdelen som fanget min og kameraets interesse.

 

Nok en uforglemmelig opplevelse….

I ettermiddag, sånn mens vi satt og spiste kylling ved 18.00 tiden lanserte jeg nok ett sprøtt innfall for Gamle Gubben Grå og tennåringssønnene. “Hvem vil være med å gå til Kolsåstoppen?” Gamle Gubben Grå hylte “Ja” med en gang. (Lurer på om det var ironisk ment eller om han ikke hørte hva jeg sa.) Men et ja er et ja..Tenåringssønnene var mer skeptiske. Men med list og lempe klarte jeg å overtale eldste mann. Yngstemann, som nok er den klokeste, var det kav umulig å overtale.

 

Ideen var å kjøre til parkeringen øverst i Toppåsveien og gå den ene kilometeren opp til Søndre Kolsåstoppen.  Det skulle være en kilometer med en stigning på 210 meter, altså en tur til å få ordentlig fart på blodpumpa.

Men på toppen av Toppåsveien fant vi ingen parkeringsplass. Bare en bom, en haug med parkering forbudt skilt og gårdsplassene ti Bærumfiffen + en hel haug ulovlig parkerte biler. Siden jeg jo er så øovlydig turde jeg ikke ta sjansen på å parkere. Hva skulle jeg finne på nå? Ganle Gubben Grå foreslo å kjøre hjem. Vi hadde jo fått oss en biltur. Men vår fibente venn bak i bagasjen virket uenig. Jeg er jo ikke tapt bak en vogn, og etter litt søking på mobilen og kart appen fant jeg ut at vi kunne gå opp fra Åsbråten.

 

Hvor langt det var fra toppen av Åsbråtveien og opp til Kolsåstoppen viste vi lite om, men en kilometer eller tre fra eller til spiller liten rolle for Gamle-Gubben-Grå, eldste tennåringssønn, hunden og meg. Så vi la lystelig i vei. Klokka var snart 20.00. Kanskje vi kunne nyte solnedgangen fra toppen?  Det gikk bratt oppover gjennom Kolsåstoppen naturreservat eller hva dette vernete området heter.Stia var til tider ufremkommelig og det ble noen knall og fall på meg. (Tror jeg skal ligge på ryggen i natt..) og etterhvert ble vi enige om å ta en annen vei hjem. Det må da gå en bedre sti til dette turmålet.

Turen opp tok tid, og jeg kan ikke si at humøret var på topp hele tiden, men rundt klokka 22.00 nådde vi Nordre Kolsåstopp, også kallt Varden. Været var ikke topp så utsikten kunne nok vært bedre en dag i klarvær, men vi fikk skrevet oss inn i boka ved varden før vi begynte nedstigningen.

Den veien vi gikk opp var for bratt, glatt og kronglete. Det begynte å bli mørkt, så vi bestemte oss for å følge en sti som gikk ned på andre siden av kollen.  Denne stien var mindre bratt, men ikke så veldig mer fremkommelig og veldig våt. Men vi så lys i det fjerne og vandret trøstig i vei. Rundt midnatt kom vi ned til folk. Vi var kommet til Øvre Toppenhaug.

 

På ny ble kartdelen og navigator på mobilen brukt flittig for å finne tilbake til bilen.Frem til Gamle Ringeriksvei, så til venstre. 1.1 km rett frem og så inn Lommedalsveien..Så langt så good, men da vi kom til Gamle Ringeriksvei tok batteriet på mobilen kvelden. Vel neste punkt var lommedalsveien og litt tyning av batteriet fikk vist meg at en gangvei fra Gamle Ringeriksvei gikk ned til Lommedalsveien og optimistisk, men litt slitne vandret vi videre. Vi kom ned på Lommedalsveien like ovenfor Bærumsverksskole. Nå ble diskusjonen stor. Skulle vi gå oppover eller nedover? Sterk tvil, slitne ben og ei klokke som hadde passert midnatt gjorde at vi valgte det eneste riktige. Vi ringte etter drosje.

Taxi kom ganske raskt, og Gamle-Gubben-Grå ble sendt avgårde i drosja for å hente bilen. Men drosjesjåføren var snill. Han forbarmet seg over oss alle og tok og med meg, tennåringssønn og vår firbente venn opp til bilen. Etter litt inkjøp av Cola på en døgnåpen bensinstasjon kunne vi sette nesa hjemmover. Enige om at dette var enda en tur vi kom til å huske, 

 

 

 

 

 

 

Vekk med stabburet og inn med Kaffe-latte og øl…..

Jeg forsøker å være en seriøs politikker, opptre seriøst og erbødig, og da jeg var på talerstolen i kommunestyret for første gang i dag husket jeg å starte innlegget med “Herr Ordfører” som  seg hør og bør. derimot glemte jeg og påpeke at ordføreren som bruker konsekvent etternavn på alle representantene brukte bare for- og mellomnavn på meg.  Synd. Det hadde vært litt gøy å hovere litt der.

Men selv om det erseriøs jeg ønsker å fremstå som, kan jeg ikke noe for at min litt helsprøe hjerne enkelte ganger får litt sprøe infall og asossiasjoner, så og i dag.

Det var under saken om nye regler for Søndre torg og gågateområdet at tankene mine tok en liten tankeflukt. Saken gjaldt blandt annet stabburet til Lions dvs førstepremien til Lions stabburslotteri. Det er selvsagt ikke plass til stabburet lenger. Vi er blitt så urbane i Hønefoss, må vite. Vel, stabburet har aldri plaget meg og det er mangt og meget på det torget jeg vil ha fjerna først … meen ingen stor sak.

Jeg lekte litt med å holde en flammende forsvarstale for stabburet, men i ferd med å  bli tvangsoverflytta til Senterpartiet lot jeg det være. Det får holde at jeg er ekstremt distriktvennlig.  Det var da en fra AP og de andre samarbeidspartene snakket varmt og ivrig om at man jo måtte utvide serveringsstedene rundt torget sin adgang til å ha uteservering at tanken slo meg…  Et stabbur har vi ikke plass til, men uteservering, det skal vi ha mer plass til.  Nå serveres det nok en del ute-kaffe-latte på torget om sommeren, men når jeg tenker på uteservering og varme sommerdager er det ofte annet drikke jeg tenker på enn varm kaffe… 

Det hadde vært gøy å gått på talerstolen og holdt en flammende forsvarstale for dette stakkars stabburet og avsluttet innlegget med ut med “Ut med stabburet, inn med alkoholen!”.  Mon tro om jeg hadde fått eteget oppslag i Ring Blad da?

 

 

Det kan ikke være sant…..

En hvit normann fra Norge er  avslørt i å ha deltatt på terrortrening sammen med Al Quaida.  Pressen og politikerne er sjokkert. Det kan ikke være sant.

Merkelig. Det er ikke lengre enn 4 dager siden vi avsluttet en 10 ukers terror rettsak i Norge. Hvis jeg ikke husker helt feil var den tiltalte en hvit normann fra Norge.  Åja – nå husker jeg. Han var syk. Paranoid Svhisofreni og psykopatisk. Ellers ville han ikke ha gjort noe slikt. Ikke en hvit normann fra Norge. En muslim, med aner fra Irak, Iran eller Afganistan ja. Men ikke en hvit nordmann fra Norge.

Hvor naiv går det ann å bli?

Vi må slutte å tro at slikt skjer ikke her. Slik er ikke hvite norske nordmenn fra Norge. Vi må slutte å være naive. Det sitter mange frustrerte mennesker rundt omkring å leter etter meningen med livet. De er ikke usosiale utskudd, ensomme ulver eller psykisk syke gærninger. De er hvite nordmenn som gutten i nabohuset eller jenta i kassa på Rimi. De kan bli tiltrukket av radikaliserende grupper fordi de er spenningssøkende ungdom som vil oppleve noe spennende. De kan være tiltrukket av ideologien og lete etter en sak å sloss for. De kan være opprørske til det etablerte samfunnet, uenig i politikken som føres og suns Unge Høyre liksom blir litt for tamt ( Eller Rød ungdom for den saks skyld.)

La oss ikke være så naive at vi blir sjokkert. La oss ikke være så naive at vi forsøker å unnskylde, bortforklare og sykeliggjøre denne personen også.

 

Rettsskandale!!!

En ambulansearbeider på jobb kjører fort i dårlig sikt. Han kjører så fort han bare tør i de vanskelige forholdene. Jobben hans er å bringe syke passienter raskest frem til kvalifisert hjelp. Denne passienten trenger hjelp av ekspertisen i Oslo raskt.  Så går det galt. Han kjører i fjellveggen. Passienten dør, kollegaene blir skadet og ambulansen blir pinneved.

I ettertid blir det tatt ut tiltale. Politiet mener han har opptrådt uaktsomt. Han har kjørt alt for fort under de vanskelige forholdene. Det må føles tungt. Her gjør han jobben sin. Forsøker alt han kan og kjøre passienten raskest mulig til Oslo. Forsøker alt han kan og gjøre det han er ansatt for – å redde passientenes liv.

Etter et halvt år kommer saken opp for retten. Et halvt år som sikkert har vært tøff for ambulansearbeideren.  Kjørte han virkelig for fort? Tåka var så tett. Fjellveggen kom så brått. Men var det en ulykke, en tragisk hendelse, eller var det hans feil.?

Så på rettssakens siste dag er ikke veivesenet  så sikkre lengre. De kunne ikke fastslå hvor fort ambulansen hadde kjørt. Skråsikkerheten de hadde for ett halvt år siden er borte. Aktoratet har ingen annen mulighet De må trekke saken.

– Vi har bygget saken på at det var for høy hastighet i tykk tåke. Hastighetstallene vi har lagt til grunn bygger på vegvesen og ambulansegruppa sin vurdering. Vårt inntrykk har hele tiden vært at farten lå i øvre sjikt, opp mot 100 km/t. Når det viser seg at det er gjort feil i oppmålingene, kan ikke vi legge disse tallene til grunn. Det er ikke tilstrekkelig bevist at han har kjørt så fort. Vi kan ikke si at han har opptrådt uaktsomt, sier Omholt

Det er flott at ambulansearbeideren ikke blir dømt for å gjøre jobben sin.

Det er en skandale at man bygger en tiltale på beregninger som ikke er entydige. En skandale at man gir ett menneske den merbelastning det må være å bli stillt for retten for nettopp å ha gjort jobben sin. når bevisene ikke er sterke nok til  å holde i retten.



 

 

 

Stille Søndag

En deilig lat søndag.

Gamle Gubben Grå og tenåringsguttene er på hytta til svigers  sammen med hele klanen fra Ullevål Hagenisseby. Tante fra Amerika og to søskenbarn fra owe there er også der. Så de har sikkert en hyggelig helg med båtkjøring, kajakkpadling og familiekos.  Søskenbarna har aldri tilbrragt et døgn sammen før, og Gamle Gubben Grå, foreldrene hans og begge søsknene har vel ikke tilbragt så lang tid sammenhengende sammen siden Amerikabryluppet i 2003. Håper de koser seg masse, samler gode minner og forhåpentligvis tar noen bilder.

Jeg har nattevaktshelg og har tilbragt store deler av denne dagen i horisontalt leie bare avbrutt av en hyggelig telefonsamtale med datteren.

Ute er det regn med uttrygt for sol, og for litt siden plasket det ned som om himmeln skulle være åpen Hunden ligger i kroken ved kjøleskapet og venter på første tordensmellen. >Tror det må litt dunder-og-brak vær før vi kan få ordentlig sommer. 

 

Juss er merkelige greier….

En person bruker flere år på å planlegge terroraksjoner. Han klarer å produsere en bombe. Plassere den i regjeringskvartalet og sprenge deler av kvartalet til pinneved. Uten å bli tatt. Iskaldt fortsetter han sin grusomme plan. Setter seg i bilen og kjører i 45 minutter til Utøya hvor han skyter ned og dreper ca 70 uskyldige ungdommer og skader langt flere fysisk og psykisk. Men han er syk og kan ikke dømmes til fengsel.

En ambulansesjåfør forsøker å redde liv. Setter seg bak rattet og kjører alt det han klarer i håp om å nå frem til Oslo i tide til å redde passientens liv. I tett tåke og med våt veibane går det galt. Han kjører i fjellveggen.  Han rissikerer straff. Han kan dømmes

Forstå det den som kan

En hærlig fridag…

I dag har jeg FRI: Det skal bli godt. Gamle Gubben Grå har og fri. Tennåringsguttene har sin første feriedag i dag. Dette skal bli en deilig dag…tenkte jeg.

Da vi krøp til køys i går kveld etter at jeg hadde kommet hjem fra kveldsvakt hevdet Gamle Gubben Grå at Yngstemann hadde hevdet hardnakket at han skulle på skolen også i dag og ikke hadde ferie ennå. Jeg syns det var merkelig, men tenkte at det var jeg som hadde misforstått. Den gutten går ikke på skolen en ekstra dag frivillig Så da klokka ringte 06.30 var det bare å stå opp. Yngstemann er et murmeldyr uten like og må nesten slepes ut av senga med makt, så her trengs god tid skal man ha håp om å få han ut døra før bussen går.  SMS meldinger fra skolen om alle undervisningsfrie aktiviteter de siste to ukene blir sjekket. Ferieplanen likeså. Jeg tror faktisk fortsatt at gutten har ferie. Da jeg endelig fikk vekket han, så var også han overbevist om det. Hva Gamle Gubben Grå rotet med er vanskelig å si der han fremdeles ligger og snorker.

Klokka har så vidt passert 07.00. Kanskje jeg skulle gå og legge meg igjenn? Å nei, det er ikke tid til det. Eldste sønn skal ut å jobbe i sagbruket til min gamle far. Han skal bli hentet klokka 08.30 – 09.00. Kjenner jeg min far rett vil han dukke opp sånn ca litt over 08.00. Så eldste sønn må opp,. Det går greit. Han er morgenfugl og selvgående og trenger ikke mye hjelp eller mas for å li klar. (Men kanskje sjekke at han husker å ha på seg klær som passer til joe, mat, drikke og sokker  Ikke minst sokker og skikkelige støvler. 08.00 ringer Mamma og sier at Pappa har reist hjemmefra og vil være her i god tid før 08.30.  Pappa kommer, gutt drar og freden og roen senker seg merkelig nok.

Gamle Gubben Grå har merkelig nok og stått opp. Det blir frokost med avisen. Etter en drøy halvtime ringer Mamma – igjenn. Nå har de kommet frem til henne og dratt videre til sagbruket.  Greit det.

Hunden står og tripper urolig ved ytterdøra. Noen må lufte den. Denne noen er nok meg.En times tur med hunden er i grunnen kos i det fine været

Hjem. Litt husarbeid. Få opp Yngstemann.

Dra på Hagesenteret for å kjøpe litt planter Mye plass i bedet som bør fylles med noe annet enn ugress.

Datteren ringer. Samboeren hennes sin bil gikk ikke gjennom EU kontrollemn. Å få den i bra stand vil koste mer enn det bilen er verdt og en sum langt høyere enn det det unge paret har. Ikke har de vel råd til noen ny bruktbil heller. Men de er avhengig av bilen for å komme seg til og fra jobbene sine.  Jeg er avhengig av at de har bil, ellers er det vel jeg som må være privatsjåfør til alle døgnets tider.

Rekker en tur oppom jobben etter hagesenteret. Lese mail. Svare på de mest presserende. Ordne med møteinkalling til et møte til uka. Videresende dårlig lønnsoppgjør og ta ut papirer til møtene i morgen. Flink jente. Klarte det i løpet av halvannen time.

Hjem Ingen middag, men to gutter og Gamle Gubben grå er i full aktivitet i hagen med forefallende arbeid. Jeg laster ut plantene og alle arbeider en stund. Med bare litt krangling innimellom.  Tilslutt blir det middag og.

Yngstemann vil ha far med på sykkeltur. Og kryss i taket, Gamle Gubben Grå lover å bli med bare Yngstemann hjelper han litt først med siste hånd på et hageprosjekt. Avtale.

Nå klokka 23.00 drar de endelig ut på tur. Yngstemann har ventet tålmodig. Gamle Gubben Grå er ikke den som forhaster seg. Ventetiden har blitt brukt til å hjelpe faren sin, men og til å erte bror og ajere med en hyper hund.Jeg har gitt opp å lese sakspapirene til i morgen. Jeg har gitt opp å mase på Gamle Gubben Grå. Jeg konsentrerer meg kun om at hodet ikke skal sprenge.

I morgen blir det en lang fredelig arbeidsdag