I ettermiddag, sånn mens vi satt og spiste kylling ved 18.00 tiden lanserte jeg nok ett sprøtt innfall for Gamle Gubben Grå og tennåringssønnene. “Hvem vil være med å gå til Kolsåstoppen?” Gamle Gubben Grå hylte “Ja” med en gang. (Lurer på om det var ironisk ment eller om han ikke hørte hva jeg sa.) Men et ja er et ja..Tenåringssønnene var mer skeptiske. Men med list og lempe klarte jeg å overtale eldste mann. Yngstemann, som nok er den klokeste, var det kav umulig å overtale.

Ideen var å kjøre til parkeringen øverst i Toppåsveien og gå den ene kilometeren opp til Søndre Kolsåstoppen.  Det skulle være en kilometer med en stigning på 210 meter, altså en tur til å få ordentlig fart på blodpumpa.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Men på toppen av Toppåsveien fant vi ingen parkeringsplass. Bare en bom, en haug med parkering forbudt skilt og gårdsplassene ti Bærumfiffen + en hel haug ulovlig parkerte biler. Siden jeg jo er så øovlydig turde jeg ikke ta sjansen på å parkere. Hva skulle jeg finne på nå? Ganle Gubben Grå foreslo å kjøre hjem. Vi hadde jo fått oss en biltur. Men vår fibente venn bak i bagasjen virket uenig. Jeg er jo ikke tapt bak en vogn, og etter litt søking på mobilen og kart appen fant jeg ut at vi kunne gå opp fra Åsbråten.

Hvor langt det var fra toppen av Åsbråtveien og opp til Kolsåstoppen viste vi lite om, men en kilometer eller tre fra eller til spiller liten rolle for Gamle-Gubben-Grå, eldste tennåringssønn, hunden og meg. Så vi la lystelig i vei. Klokka var snart 20.00. Kanskje vi kunne nyte solnedgangen fra toppen?  Det gikk bratt oppover gjennom Kolsåstoppen naturreservat eller hva dette vernete området heter.Stia var til tider ufremkommelig og det ble noen knall og fall på meg. (Tror jeg skal ligge på ryggen i natt..) og etterhvert ble vi enige om å ta en annen vei hjem. Det må da gå en bedre sti til dette turmålet.

Turen opp tok tid, og jeg kan ikke si at humøret var på topp hele tiden, men rundt klokka 22.00 nådde vi Nordre Kolsåstopp, også kallt Varden. Været var ikke topp så utsikten kunne nok vært bedre en dag i klarvær, men vi fikk skrevet oss inn i boka ved varden før vi begynte nedstigningen.

Den veien vi gikk opp var for bratt, glatt og kronglete. Det begynte å bli mørkt, så vi bestemte oss for å følge en sti som gikk ned på andre siden av kollen.  Denne stien var mindre bratt, men ikke så veldig mer fremkommelig og veldig våt. Men vi så lys i det fjerne og vandret trøstig i vei. Rundt midnatt kom vi ned til folk. Vi var kommet til Øvre Toppenhaug.

På ny ble kartdelen og navigator på mobilen brukt flittig for å finne tilbake til bilen.Frem til Gamle Ringeriksvei, så til venstre. 1.1 km rett frem og så inn Lommedalsveien..Så langt så good, men da vi kom til Gamle Ringeriksvei tok batteriet på mobilen kvelden. Vel neste punkt var lommedalsveien og litt tyning av batteriet fikk vist meg at en gangvei fra Gamle Ringeriksvei gikk ned til Lommedalsveien og optimistisk, men litt slitne vandret vi videre. Vi kom ned på Lommedalsveien like ovenfor Bærumsverksskole. Nå ble diskusjonen stor. Skulle vi gå oppover eller nedover? Sterk tvil, slitne ben og ei klokke som hadde passert midnatt gjorde at vi valgte det eneste riktige. Vi ringte etter drosje.

Taxi kom ganske raskt, og Gamle-Gubben-Grå ble sendt avgårde i drosja for å hente bilen. Men drosjesjåføren var snill. Han forbarmet seg over oss alle og tok og med meg, tennåringssønn og vår firbente venn opp til bilen. Etter litt inkjøp av Cola på en døgnåpen bensinstasjon kunne vi sette nesa hjemmover. Enige om at dette var enda en tur vi kom til å huske, 

Jeg forsøker å være en seriøs politikker, opptre seriøst og erbødig, og da jeg var på talerstolen i kommunestyret for første gang i dag husket jeg å starte innlegget med “Herr Ordfører” som  seg hør og bør. derimot glemte jeg og påpeke at ordføreren som bruker konsekvent etternavn på alle representantene brukte bare for- og mellomnavn på meg.  Synd. Det hadde vært litt gøy å hovere litt der.

Men selv om det erseriøs jeg ønsker å fremstå som, kan jeg ikke noe for at min litt helsprøe hjerne enkelte ganger får litt sprøe infall og asossiasjoner, så og i dag.

Det var under saken om nye regler for Søndre torg og gågateområdet at tankene mine tok en liten tankeflukt. Saken gjaldt blandt annet stabburet til Lions dvs førstepremien til Lions stabburslotteri. Det er selvsagt ikke plass til stabburet lenger. Vi er blitt så urbane i Hønefoss, må vite. Vel, stabburet har aldri plaget meg og det er mangt og meget på det torget jeg vil ha fjerna først … meen ingen stor sak.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg lekte litt med å holde en flammende forsvarstale for stabburet, men i ferd med å  bli tvangsoverflytta til Senterpartiet lot jeg det være. Det får holde at jeg er ekstremt distriktvennlig.  Det var da en fra AP og de andre samarbeidspartene snakket varmt og ivrig om at man jo måtte utvide serveringsstedene rundt torget sin adgang til å ha uteservering at tanken slo meg…  Et stabbur har vi ikke plass til, men uteservering, det skal vi ha mer plass til.  Nå serveres det nok en del ute-kaffe-latte på torget om sommeren, men når jeg tenker på uteservering og varme sommerdager er det ofte annet drikke jeg tenker på enn varm kaffe… 

Det hadde vært gøy å gått på talerstolen og holdt en flammende forsvarstale for dette stakkars stabburet og avsluttet innlegget med ut med “Ut med stabburet, inn med alkoholen!”.  Mon tro om jeg hadde fått eteget oppslag i Ring Blad da?

En hvit normann fra Norge er  avslørt i å ha deltatt på terrortrening sammen med Al Quaida.  Pressen og politikerne er sjokkert. Det kan ikke være sant.

Merkelig. Det er ikke lengre enn 4 dager siden vi avsluttet en 10 ukers terror rettsak i Norge. Hvis jeg ikke husker helt feil var den tiltalte en hvit normann fra Norge.  Åja – nå husker jeg. Han var syk. Paranoid Svhisofreni og psykopatisk. Ellers ville han ikke ha gjort noe slikt. Ikke en hvit normann fra Norge. En muslim, med aner fra Irak, Iran eller Afganistan ja. Men ikke en hvit nordmann fra Norge.

Hvor naiv går det ann å bli?

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Vi må slutte å tro at slikt skjer ikke her. Slik er ikke hvite norske nordmenn fra Norge. Vi må slutte å være naive. Det sitter mange frustrerte mennesker rundt omkring å leter etter meningen med livet. De er ikke usosiale utskudd, ensomme ulver eller psykisk syke gærninger. De er hvite nordmenn som gutten i nabohuset eller jenta i kassa på Rimi. De kan bli tiltrukket av radikaliserende grupper fordi de er spenningssøkende ungdom som vil oppleve noe spennende. De kan være tiltrukket av ideologien og lete etter en sak å sloss for. De kan være opprørske til det etablerte samfunnet, uenig i politikken som føres og suns Unge Høyre liksom blir litt for tamt ( Eller Rød ungdom for den saks skyld.)

La oss ikke være så naive at vi blir sjokkert. La oss ikke være så naive at vi forsøker å unnskylde, bortforklare og sykeliggjøre denne personen også.

En ambulansearbeider på jobb kjører fort i dårlig sikt. Han kjører så fort han bare tør i de vanskelige forholdene. Jobben hans er å bringe syke passienter raskest frem til kvalifisert hjelp. Denne passienten trenger hjelp av ekspertisen i Oslo raskt.  Så går det galt. Han kjører i fjellveggen. Passienten dør, kollegaene blir skadet og ambulansen blir pinneved.

I ettertid blir det tatt ut tiltale. Politiet mener han har opptrådt uaktsomt. Han har kjørt alt for fort under de vanskelige forholdene. Det må føles tungt. Her gjør han jobben sin. Forsøker alt han kan og kjøre passienten raskest mulig til Oslo. Forsøker alt han kan og gjøre det han er ansatt for – å redde passientenes liv.

Etter et halvt år kommer saken opp for retten. Et halvt år som sikkert har vært tøff for ambulansearbeideren.  Kjørte han virkelig for fort? Tåka var så tett. Fjellveggen kom så brått. Men var det en ulykke, en tragisk hendelse, eller var det hans feil.?

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Så på rettssakens siste dag er ikke veivesenet  så sikkre lengre. De kunne ikke fastslå hvor fort ambulansen hadde kjørt. Skråsikkerheten de hadde for ett halvt år siden er borte. Aktoratet har ingen annen mulighet De må trekke saken.

– Vi har bygget saken på at det var for høy hastighet i tykk tåke. Hastighetstallene vi har lagt til grunn bygger på vegvesen og ambulansegruppa sin vurdering. Vårt inntrykk har hele tiden vært at farten lå i øvre sjikt, opp mot 100 km/t. Når det viser seg at det er gjort feil i oppmålingene, kan ikke vi legge disse tallene til grunn. Det er ikke tilstrekkelig bevist at han har kjørt så fort. Vi kan ikke si at han har opptrådt uaktsomt, sier Omholt

Det er flott at ambulansearbeideren ikke blir dømt for å gjøre jobben sin.

Det er en skandale at man bygger en tiltale på beregninger som ikke er entydige. En skandale at man gir ett menneske den merbelastning det må være å bli stillt for retten for nettopp å ha gjort jobben sin. når bevisene ikke er sterke nok til  å holde i retten.



En deilig lat søndag.

Gamle Gubben Grå og tenåringsguttene er på hytta til svigers  sammen med hele klanen fra Ullevål Hagenisseby. Tante fra Amerika og to søskenbarn fra owe there er også der. Så de har sikkert en hyggelig helg med båtkjøring, kajakkpadling og familiekos.  Søskenbarna har aldri tilbrragt et døgn sammen før, og Gamle Gubben Grå, foreldrene hans og begge søsknene har vel ikke tilbragt så lang tid sammenhengende sammen siden Amerikabryluppet i 2003. Håper de koser seg masse, samler gode minner og forhåpentligvis tar noen bilder.

Jeg har nattevaktshelg og har tilbragt store deler av denne dagen i horisontalt leie bare avbrutt av en hyggelig telefonsamtale med datteren.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Ute er det regn med uttrygt for sol, og for litt siden plasket det ned som om himmeln skulle være åpen Hunden ligger i kroken ved kjøleskapet og venter på første tordensmellen. >Tror det må litt dunder-og-brak vær før vi kan få ordentlig sommer. 

En person bruker flere år på å planlegge terroraksjoner. Han klarer å produsere en bombe. Plassere den i regjeringskvartalet og sprenge deler av kvartalet til pinneved. Uten å bli tatt. Iskaldt fortsetter han sin grusomme plan. Setter seg i bilen og kjører i 45 minutter til Utøya hvor han skyter ned og dreper ca 70 uskyldige ungdommer og skader langt flere fysisk og psykisk. Men han er syk og kan ikke dømmes til fengsel.

En ambulansesjåfør forsøker å redde liv. Setter seg bak rattet og kjører alt det han klarer i håp om å nå frem til Oslo i tide til å redde passientens liv. I tett tåke og med våt veibane går det galt. Han kjører i fjellveggen.  Han rissikerer straff. Han kan dømmes

Forstå det den som kan

I dag har jeg FRI: Det skal bli godt. Gamle Gubben Grå har og fri. Tennåringsguttene har sin første feriedag i dag. Dette skal bli en deilig dag…tenkte jeg.

Da vi krøp til køys i går kveld etter at jeg hadde kommet hjem fra kveldsvakt hevdet Gamle Gubben Grå at Yngstemann hadde hevdet hardnakket at han skulle på skolen også i dag og ikke hadde ferie ennå. Jeg syns det var merkelig, men tenkte at det var jeg som hadde misforstått. Den gutten går ikke på skolen en ekstra dag frivillig Så da klokka ringte 06.30 var det bare å stå opp. Yngstemann er et murmeldyr uten like og må nesten slepes ut av senga med makt, så her trengs god tid skal man ha håp om å få han ut døra før bussen går.  SMS meldinger fra skolen om alle undervisningsfrie aktiviteter de siste to ukene blir sjekket. Ferieplanen likeså. Jeg tror faktisk fortsatt at gutten har ferie. Da jeg endelig fikk vekket han, så var også han overbevist om det. Hva Gamle Gubben Grå rotet med er vanskelig å si der han fremdeles ligger og snorker.

Klokka har så vidt passert 07.00. Kanskje jeg skulle gå og legge meg igjenn? Å nei, det er ikke tid til det. Eldste sønn skal ut å jobbe i sagbruket til min gamle far. Han skal bli hentet klokka 08.30 – 09.00. Kjenner jeg min far rett vil han dukke opp sånn ca litt over 08.00. Så eldste sønn må opp,. Det går greit. Han er morgenfugl og selvgående og trenger ikke mye hjelp eller mas for å li klar. (Men kanskje sjekke at han husker å ha på seg klær som passer til joe, mat, drikke og sokker  Ikke minst sokker og skikkelige støvler. 08.00 ringer Mamma og sier at Pappa har reist hjemmefra og vil være her i god tid før 08.30.  Pappa kommer, gutt drar og freden og roen senker seg merkelig nok.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Gamle Gubben Grå har merkelig nok og stått opp. Det blir frokost med avisen. Etter en drøy halvtime ringer Mamma – igjenn. Nå har de kommet frem til henne og dratt videre til sagbruket.  Greit det.

Hunden står og tripper urolig ved ytterdøra. Noen må lufte den. Denne noen er nok meg.En times tur med hunden er i grunnen kos i det fine været

Hjem. Litt husarbeid. Få opp Yngstemann.

Dra på Hagesenteret for å kjøpe litt planter Mye plass i bedet som bør fylles med noe annet enn ugress.

Datteren ringer. Samboeren hennes sin bil gikk ikke gjennom EU kontrollemn. Å få den i bra stand vil koste mer enn det bilen er verdt og en sum langt høyere enn det det unge paret har. Ikke har de vel råd til noen ny bruktbil heller. Men de er avhengig av bilen for å komme seg til og fra jobbene sine.  Jeg er avhengig av at de har bil, ellers er det vel jeg som må være privatsjåfør til alle døgnets tider.

Rekker en tur oppom jobben etter hagesenteret. Lese mail. Svare på de mest presserende. Ordne med møteinkalling til et møte til uka. Videresende dårlig lønnsoppgjør og ta ut papirer til møtene i morgen. Flink jente. Klarte det i løpet av halvannen time.

Hjem Ingen middag, men to gutter og Gamle Gubben grå er i full aktivitet i hagen med forefallende arbeid. Jeg laster ut plantene og alle arbeider en stund. Med bare litt krangling innimellom.  Tilslutt blir det middag og.

Yngstemann vil ha far med på sykkeltur. Og kryss i taket, Gamle Gubben Grå lover å bli med bare Yngstemann hjelper han litt først med siste hånd på et hageprosjekt. Avtale.

Nå klokka 23.00 drar de endelig ut på tur. Yngstemann har ventet tålmodig. Gamle Gubben Grå er ikke den som forhaster seg. Ventetiden har blitt brukt til å hjelpe faren sin, men og til å erte bror og ajere med en hyper hund.Jeg har gitt opp å lese sakspapirene til i morgen. Jeg har gitt opp å mase på Gamle Gubben Grå. Jeg konsentrerer meg kun om at hodet ikke skal sprenge.

I morgen blir det en lang fredelig arbeidsdag

Full av engasjement og pågangsmot kaster jeg meg over en oppgave gang på gang.

Lønnsforhandlinger koster mye energi. Regneark og tallkolonner. Utforming av krav. Hva kan vi få til? Hva er utopisk? Time etter time sitter jeg øyd over PCen. Argumenter må finpusses. Fakta sjekkes og tall dobbeltsjekkes. Men det er gøy.

Politikk. Jeg vil gjerne ha et godt Ringerike å bo i. For alle. Jeg jobber for en sak jeg tror på. Er med å starte en politisk listesammarbeid. Utarbeider program. Står på stand. Adrenalinet bruser. Det er gøy.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Lønnsforhandlinger mot en arbeidsgiver som ikke er villig til å høre argumenter. Som ikke møter forberedt til forhandlingsmøtene men bare messer det samme tallet om og om igjenn som en LP plate med hakk…… Jeg vil protestere, stå på barikadene sloss, men det er ingen vits sier de som bestemmer.

Politikk Vi inbyr alle listekandidater, alle medlemmer, til møte. 4 av 33 møter. De samme gamle. Ingen melder avbud – ikke engang styremedlem Engasjemntet er borte. Vi må gjøre noe, sier vi 4. Skrive leserinnlegg, stå på barikadene, sloss for det vi tror på.  Ja alle er enige. En slår med knyttet hånd og sier vi går i diskusjon med ordføreren i alt han uttaler offentlig. Vi… men ikke forslagsstilleren, han har ikke tid? lyst? energi? noen andre… Hvem?

Sliten og frustrert og kanskje litt dessilusjonert sitter jeg bøyd over PC en i natt.

Medlemsmøte i vårt lille listesamareid. Av 33 listekandidater møtte 4 stykker. De samme gamle 4.

Vi renner for en sak vi tror på. Vi ønsker å gjøre en forskjell. Vi ønsker at kommunen vår skal være et godt sted å bo for alle. Vi tror på de sosialistiske verdier. Vi er lei blårussen og blårusspolitikken. Men vi er så aleine.

Hva skal vi gjøre for å skape mer engasjement? Vel kanskje vi ør gå i oss selv.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

“Vi bør gå i strupen på ordføreren og kritisere alt han mener. Være uenig i alle hans uttalelser” sa en. “Fint,” sa jeg. “Da gjør du det.” Men å nei, han var ikke så flink til å skrive, han hadde ikke så lett for det, men hvis noen andre skrev kunne han støtte. 

Å der er vi ved problemets kjærne. Vi forventer at noen andre skal gjøre.. Vi ønsker ikke å bli stillt krav til… Hvorfor skal vi forvente mer av andre enn vi forventer av oss selv?

En skulle gå hjem og skrive leserinnlegg, og jeg får ta et tak i nettdebatten. De andre får site i en krok å være misfornøyd og klage over alle de som ikke gidder å gjøre noe….

Min yngste sønn, en kjekk kar på snart femten somre er en helt annen type enn meg,  Gamle Gubben Grå og storebror.  Han er en sporty action-freak. Sykkel, kajakkpadling, slalom og fjellklatring er ting han gjerne vil drive med.  Gamle Gubben grå og jeg har alltid vært av den mer rolige typen. Vår store lidenskap er litteratur…

Som mor som gjerne vil legge opp til aktiviteter som ungdommene liker kommer raskt til kort når det gjelder denne sportye friluftsfyren.  Det er ikke det at jeg ikke kan løsrive meg fra bøkene og bevege meg ut. Jeg er utrolig glad i friluftsliv. Rusle på stille skogstier, bade i et skogstjern, fotografere natur og planteliv

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Det er denne action-biten jeg ikke fikser. Ei middelaldrende kjerring på over 100 kg er liksom ikke den ideelle actionhelt… 

Jeg forsøkte meg på en sykkeltur for en del år og kilo siden, dengang den nå utflyttede datteren var sånn 10, 11 år.Vi skulle sykle rundt den fjorden vi odde ved da, en tur på en tre mil kan jeg tenke meg. Dette var vel min første sykkeltur på skal vi tippe fem år. Men optimistisk og glad tråkket jeg i vei på sykkelen min bestemor hadde vunnet på basar og forært til meg da jeg gikk på ungdomsskolen 20 år tidligere.  (Den var pent rukt og fremsto som, om ikke tidsriktig så nesten ny.) De første 15 km gikk forholdsvis greit. Men så tok vi ei god bade og is-pause.  Da vi satt oss på syklene igjenn hadde jeg stivnet helt. Melkesyra  rådet i kroppen og hver meter var vond.  Med tiåringen som heiagjeng klarte jeg å fulføre  nesten.., Noen kilometer hjemmefra møtte vi Gamle Gubben Grå som hverken var så gammel eller så grå dengang i bil – min bil. Jeg tok bilen, og colaflaska han holdt i handa og så måtte han pent sykle sykkelen hjem.

Kajakkpadling har jeg og prøvd. Det er over 20 år siden nå. Sommeren etter at jeg hadde truffet Gamle Guen Grå. Jeg var mer på bunn av sjøen der oppe i Lace District enn jeg var i kajakken.. Men det er for mange kilo siden . Nå hadde jeg vel ikke fått plass i hullet på en kajakk og langt mindre kommet meg ut av den hvis jeg skulle havne opp ned med hodet under vann.

Jeg har også prøvd meg på slalomski EN gang. I en barnebakke på Geilo. Jeg datt hver gang jeg skulle forsøke å ta en sving. Og der satt jeg helt til to sterke svogere kom og dro meg opp igjenn. (Det tok sin tid, fordi de dro meg opp bare en gang for hver tur de kjørte.) Det må ha vært litt av et syn… Etterpå foreslo en av søstrene at de skulle ta meg med i den store bakken, men da sa svogeren min tørt at “Da kommer vi ikke ned igjenn før til våren.” (Dette var tidlig i januar…).Min sportye sønn som har stått på slalomski siden han var seks år har aldri hatt den gleden å se sin mor dumme seg ut på slalomski…

Behøver jeg å forklare at fjellklatring har jeg aldri forsøkt meg på?

Men altså min sportye sønn, Han furtet i hele går fordi vi ikke hadde rukket å være med han å kjøpe kajakk før pinsehelga tok til. Og dermed gikk han i dvale og forsøkte surt å sove seg gjennom helgen. Vi fikk etter mye mas lurt han med på en aldri så liten vannkrig i hagen med søsken og foreldre.  Men stemningen var trykket og gutten var sur.  bedre ble det ikke at min engang så sportye far ringte for å spørre gutten om han hadde fått kjøpt seg kajakk.

I dag hadde jeg bestemt meg for at gutten skulle aktiveres og ha en fin dag. Han hadde sovet ute på utesofaen på terassen i natt, og ble vekket klokka 09.00 med kakao. Selv om det er varmt som bare det nå om dagen, er det kjølig om natta. Klokka 11.00 spurte jeg om han og storebror ville sykkle rebusløp og jeg fikk lurt med meg begge to. (Kryss i taket.)  Mesterhjernen til storebror løste rebusene, jeg sto på hver post med bil og drikkeflasker og lillebror- som ikke er så liten fikk syklet fort og effektivt mellom postene ved hjelp av brorens stedskunskap. Et par tre mil ble nok tilbakelagt og stemningen var god da vi kom hjem etter over tre timers tur.  Etter en times tid hjemme bar det ut igjenn for årets første  bad. Jeg er ei pyse og ei kløne når det gjelder så mangt, men jeg er glad i å bade.

Lykken ble fulkommen da vi kom hjem og Gamle Gubben Grå ble med han og mekket litt på noen bensindrevne fjernstyrte biler.   Nå sitter far og sønner og koser seg med film i kjellerstua. Kanskje er vi litteraturelskende, eldgamle feite eller teite foreldrene ikke så håpkløse alikevell.