Etter deilig frokost på hotellet på Oppdal var det på tide å dra videre. De opprinnelige planene om Nordlandsbanen var lagt litt på is, men Eldste Sønn hadde lyst til å se Thamshavnbanen. Det er en toglinje som i sin tid gikk fra Orkanger til Løkken verk. Det var jo bare en drøy times kjøring unna så vi dro avsted.
Det Eldste Sønn ikke vet om norsk jernbanedrift er ikke verdt å vite. Det er ikke få veteranbaner og annet togrelatert steder vi har besøkt opp gjennom årene. Det var ikke noe tog på veteranbanen i dag, bare i helgene. Men Thamshavnbanen hadde en egen avdeling på industrimuseet på Løkken Verk, og det falt i smak.
Jeg likte nok enda bedre industrimuseumsdelen. Industrihistorie, og atbeidslivshistorie er liksom litt mer mitt interessefelt.
Gamle Gubben Grå og Eldste Sønn var og med på en omvisning i gruvene før vi dro videre.
Mens Gubben og Eldste Sønn var inne i gruvene søkte jeg for å finne ut hva vi skulle gjøre etterpå.
Vi kjørte inn til Orkanger og stoppet på Little Norway. Det er en stavkirke-kopi som ble laget i Orkanger og brukt som den Norske Paviljongen under Verdensutstillingen i Chicago i 1893. Senere ble den flyttet til Little Norway, en farm i Wisconsin i USA hvor den var en del av et friluftsmuseum og en severdighet. Det gikk ikke så bra med turistatrakdjonen etter 2000 års skiftet. Og stavkirken og turistattraksjonen ble stengt i 2012. Etterhvert begynte eieren å selge ut antikviteter fra kirken, og selve kirken ble lagt ut for salg.
Barnebarna til treskjæreren fra Orkdal som dekorerte stavkirke-kopien var et par år senere i Wiscounsin og fikk lov å komme inn i den stengte stavkirken. De begynte etterhvert å leke med tanken på å få stavkirken hjem. Enda mer fart i tankene ble det da de fikk greie på at investorer fra Taiwan hadde levert inn bud på kirken. Med støtte fra kommunen og andre lokale investorer klarte de å kjøpe kirken. Dem ble demontert av norske dugnadsfolk og kom tilbake til Orkanger i 2015 etter å ha vært i USA i 123 år. Kirken sto ferdig gjenreist i september 2017.
Litt stilig med en bygning som er laget i Norge, flyttet til USA, og etter 123 år i statene på nytt tatt turen over Atlanteren og gjenreist på stedet den opprinnelig ble laget.
Vi bestemte oss for å gjøre litt research og finne et rimelig overnattingssted og litt kult. Og vi fant akkurat det jeg ønsket!
I Buvika i Melhus fant vi Strsndheimen som lå nydelig til ved en lang sandstrand. Og ikke nok med det, vi fikk akkurat det “rommet” jeg hadde håpet på! Her skal vi sove i natt!
Nå har vi spist middag. Pølser og lompe som vi kokte på felleskjøkkenet. Mørket har senket seg. Regnet trommer mot lavoduken, men vi fyrer i ovnen og koser oss i skinnet fra stearinlys og lykter. Strøm er det så elektroniske duppeditter blir ladet. Det er redd opp med dyner og tepper. Vi kommer nok ikke til å fryse, men det kan bli en spennende natt vi kommer til å huske en stund..
I går startet Gamle Gubben Grå, Eldste Sønn og jeg vår ferietur.
Planen var å starte tidlig. Planen var å dra til Trondheim den første dagen. Kjøre bil, ta gode stopp og kose oss på tur.
Vi startet hjemmefra klokka litt over 9. Da hadde Gamle Gubben Grå og jeg alt hatt vår første kra…. samtale om det å stå opp om morgenen…
Vi dro for å hente Eldste Sønn. Plutselig svinger Gamle Gubben Grå ned mot “vekta på Follum”. DET er ikke veien til leiligheten til Eldste Sønn. Skal vi begynne med “Gyldne omveier” så tidlig? Jeg klikker i vinkel! Nei, Gamle Gubben Grå skulle bare et ærend på veien…. Kjerringa ble ikke noe blidere.
Eldste Sønn sto klar. Med ralarhatt og den samme flotte militærgrønne jakka som sin far. (Sukk)
Så dro vi til Datteren for å levere Charlie Chihuahua. Hun hadde sovnet mens hun ventet på oss, så det tok litt tid..Men endelig klokka 10.18 forlot vi Datteren og kunne sette nesa mot Trondheim.
Jeg hadde fått den ideen at jeg ville vi skulle reise over Valdresflya. Det er så kjedelig å kjøre E6, og mye vakrere over Valdresflya, dog en smule lenger. Jeg pleier å få det som jeg vil, så det ble Valdresflya. Og jeg kungjorde ingen stopp før vi har kjørt i 2 timer. Dvs 12.18.
Første stopp ble Bagn. Og, nei kjære leser. Det tar ikke to timer å kjøre til Bagn. Men Gamle Gubben Grå måtte ha kaffe….
Neste stopp ble Leira. DA hadde Vi kjørt 2 timer og klokka hadde passert 12.18. Gamle Gubben Grå fikk kjøpt med seg en lokal øl, og jeg fikk kjøpt en utrolig fin topp på salg. En må jo unne seg litt når en er på ferie…
Det er utrolig flott over Valdresflya. Vi tok ett fotostopp og strakk litt på beina. Noen måtte tisse….
Så ble det lunsj ved Lemmonsjøen og litt rådslaging. Skulle vi satse på å komme til Trondheim i løpet av dagen, eller stoppe før. Vi ble enige om å stoppe rundt kl 18 – 19. Trondheim kom ikke til å flytte på seg.
Så vi kom oss over Dovre og tok kvelden da vi kom til Oppdal. Fikk oss et rom for natten, fikk litt mat i magen og rakk partilederdebatten på TV.
Reklame klikkbare linker til produkter relatert til fjell og Oppdal…
OK, jeg vet at vi straks er halvveis i august, men kan Sophie Elise øverst på bloggtoppen for tredje dag på rad først nå avsløre sine planer for måneden – ja så kan jeg på 86. plass gjøre det samme.
Jeg vil og si at et er velig hyggelig å kommunisere med dere lesere i kommentarfeltet om dagen, ja bortsett fra du som sender meg den samme spam-melinga 2 ganger om dagen.
Jeg har ikke tenkt å kontakte noen klinikk for å fryse ne egg, og for å være ærlig med dere forstår jeg ikke hvorfor Sophie Elise skal det heller. Hun er ung og kan få barn i maaaange år ennå (helt naturlig – uten hjelp av klinikk)
Jeg trodde dette tilbudet var forbeholdt unge kvinner med alvorlige sykdommer for å sikre at de kan få barn senere. Da Bioteknologirådet drøftet spørsmålet om lagring av ubefruktede egg skulle tillates for alle kvinner i 2014 mente flertallet at det ikke skulle tillates.
Men alt kan selvsagtkjøpes forpenger. I artikkelen fra Bioteknologirådet fra 2014 finner jeg at man i Sverige kan få tatt ut egg til den nette sum av 30.000 kroner, og at lagring av egg deretter koster 5.000 kroner i året. .
I likhet med Sophie Elise kan jeg ta grep for å forbedre kostholdet mitt ytterligere. Jeg håper at jeg snart får time på Lærings- og mestringssenteret for å lære mer om å leve med Diabetes. Da får jeg sikkert også noen kostholdstriks. Mulig det ikke blir i august, men … Jeg har i det minste klart å kutte ut cola, og det er virkelig en forbedring av kostholdet mitt.
Søvnmønsteret mitt er helt ok. Gamle Gubben Grå fnyste litt i sted. Vi er på ferie, og jeg sto opp klokka 05.30. Ringte for å sjekke at Yngste Sønn som er hjemme har kommet seg opp klokka 06.00, og satt og blogget da Gubben våknet til live rundt 06.30. Han har nå tusla ut for dagens første røyk. Mulig det gjør han litt mindre amper…. (Jeg har overhode ikke vekket han, men han syntes vist det var forstyrrende at jeg skrudde på lyset, dro fra gardinene og snakket i telefonen her inne på hotellrommet….)
Jeg bør og begynne å skrive mer. Leserinnlegg og delta i nettdebatter. Ja, også selvsagt bloggen.
Kanskje begynner jeg og på boka jeg lenge har fundert på. (Men når ferien er over og hverdagen begynner rekker jeg sikkert ikke halvparten av alt jeg ønsker…)
Gjøre litt strukturelle endringer i AS et mitt.
(Nå har ikke jeg noe AS, men det hørtes så kult ut når Sophie Elise skrev det.)
Jeg hadde jo egentlig tenkt å trene hver dag akkurat som Sophie Elise hadde tenkt. Hun synes det virker urealistisk når matvanene ikke er de beste og hun sover for mye. Ja, vi har alle våre unsyldninger. Min er at jeg rett og slett ikke orker – eller gidder. (Unnskyld Halden, læreren min på barneskolen som forsøkte å lære meg at de tikke er noe som heter gidder ikke)
Begynne oppussingen av gjesterommet. Det har jeg tenkt på lenge. Det hadde vært gøy å komme i gang med (Eller bli ferdig med gangen eller gjestetoalettet eller hytta..)
Gjesterommet vårt skal ikke bli Yoga / meditasjonsrom. Bare nevner det hvis noen lurte…
Sophie Elise skal til Arendal på Arendalsuka. DET skulle jeg også gjerne ha vært. Så partilederdebatten derfra i går… Det er i Arendal det skjer i disse dager. Men jeg sitter i tåkeheimen på Oppdal …
Om jeg skal ha noen flere fotoshoot er jeg usikker på. Vi får se.
Det jeg derimot er sikker på er at her skal det ikke filmes noen youtube scener, og jeg skal heller ikke bli stekt på Sentrum Scene, eller dra på høstlanseringen til TV2.
Jeg skal heller ikke ta piercing eller noen cover-up tatovering (Har ikke tatovert noen R eller annen bokstav på rumpa) eller spille inn noe TV program.
Tviler på at jeg skal være gjest i God Morgen Norge, men tar de kontakt, kan jeg alltids vurdere det.
Tviler og på at jeg blir spesielt bedre på egenpleie, men jeg pakka ned ansiktsmaske da vi dro i går. Vi er jo på hotellferie så vi får se.
Nå må jeg bare finne noe å reklamere for som kan gi meg klikk og derved litt penger., så er jeg en ordentlig toppblogger…. Skiferbrikker, bilde av dame i fjellet og masse flott utstyr for turer i fjellet. Må jo ha fjell som tema nå som jeg er på Oppdal. Lua var fin, men sikkert for liten for meg. Ordentlig tur-klær som jakka og buksa fra Bergans står høyt på ønskelista. Boblevesten var kjempekul. T-skjorta hadde passet til de andre fjell-klærne. Hjelmen ja den var jo… sekk bør en ha. Likte fargene i fleecesettet og forkle er kjent å ha
Sophie Elise troner fremdeles på bloggtoppen. Hun var et øyeblikk eller tre engstelig for at private bilder av henne var spredd. Jeg er på 70. plass og deler private bilder av at jeg krabber rundt i søla og andre mindre flatterende bilder av meg selv på bloggen min.
Jeg har litt problemer med å forstå hvorfor et menneske som lever av å markedsføre bilder av seg selv på nett er engstelig for at bilder av henne er spredd. Hallo. Det er jo det hun lever av!
Nå skal jeg ikke gjøre meg dummere enn jeg er. Jeg vet at noen tar veldig private bilder av hverandre. Bilder hvor man er langt mindre påkledd enn når man reklamerer for det nyeste undertøyet fra Nelly. Men jeg trodde at slike bilder bare ble tatt av- eller sendt til mennesker man hadde 100% tillit til. I det minste hvis man er i en så utsatt stilling som Sophie Elise.
Jeg forstår og at det kan bli tatt bilder hvor en ikke viser seg fra sitt beste. En uheldig vinkel eller en uheldig setting. Men er ikke det litt av greia når man velger å være en offentlig person?
Ta bildet i dette blogginnlegget som eksempel. Bildet er tatt av en journalist i Ring Blad. Jeg virkelig hater det bildet! Det er tatt i 2013. Vi i Solidaritetslista ønsket å sette fokus på noe innen eldreomsorgen og jeg ble bedt om å møte denne journalisten på byens omsorgssenter. Dette var like etter at jeg hadde ødelagt kneet, og jeg møtte derfor opp til intervju med krykker. Journalisten ville først ha et bilde av meg med krykker stående i en tom sykehjemskorridor, men jeg mente det ville gi feil fokus. Folk ville fokusere på krykkene og kanskje tro at jeg var blitt beboer på sykehjemmet lenge før jeg fyllte 50. Å stå i den samme korridoren uten krykkene kom heller ikke på tale. Jeg skulle ikke belaste det opererte beinet. Å ha meg stående på et bein i korridoren ville vel og se litt merkelig ut.
Journalisten så seg rundt og ba meg sette meg på noen stoler i gangen. Jeg hater å bli tatt bilde av. Ville bare ha fotoseansen unnagjort så raskt som mulig, og lystrer uten å studere omgivelsene så nøye. Så begynte fotografen slik fotografer gjør. “Løft haka! Snu deg litt mer mot høyre! Hold hånda opp her! Smil!” Jeg hater det! Lystrer blindt, føler meg unaturlig og vil bare at det skal ta slutt.
Dagen etter kunne jeg studere bilde i lokalavisa. Ei litt sliten kjerring sittende i en korridor på omsorgssenteret blant rulatorer og gåstoler og med hånda med et godt grep om håndtaket på nærmeste rullestol. Jeg følte meg 20 år eldre med en gang.
Jeg hater det bildet, og avisa likte det så godt at de benyttet det til å illustrere flere saker i avisen de neste åra. Leserinnlegg fra meg, eller redaksjonelle saker hvor jeg eller Solidaritetslista ble nevnt.
Jeg mener ikke å forsvare folk som deler private bilder av andre. Det er i følge norsk lov ulovlig. Jeg tenker bare at når man har valgt å leve et så profilert liv som det for eksempel Sophie Elise har valgt, ja da bør det ikke komme som en overraskelse at det svirrer en del bilder rundt på nett.
Fredag kvel dro Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn på hytta. Jeg nektet å være med. Reise på hytta klokka 20 om kvelden. Framme til leggetid og det var meldt styrtregn hele helga. Niks. Njet! Jeg og Charlie Chihuahua ble hjemme.
I går morges sendte Gamle Gubben Grå et bilde. Ovnen var montert, uten at “Ovn-mannen” har gitt oss beskjed. Gledelig overraskelse! Gleder meg til å komme på hytta, fyre opp i ovnen, nyte varmen og ta noen fine interiørbilder. Gamle Gubben Grå er flink til så mangt, men er liksom ikke en guru på interiørstyling før han tar bilder.
Litt senere på dagen dukket dette bildet opp. Yngste Sønn, blikkenslagerlærlingen i et taktekkerfirma, i gang på å fikse noen beslag på taket som Gamle Gubben Grå ikke helt hadde fått til. Flott å sitte hjemme og kontrollere at arbeidet blir utført 😊
Det gikk ikke mange minuttene før dette bildet dukket opp. Nytt lokk på brønn. Dette blir bra. Tommel opp ble sendt tilbake.
I kveldinga avsluttet de arbeidsdagen med å sende meg dette bildet. Pumpa montert på brønn. Slutt på å ligge med overkroppen halvveis ned i brønn og øse vann med ei øse. Flinke mannfolk jeg har.
Og Gamle Gubben Grå er blitt en ekte blogg-ektemann. Sender bilder så kjerringa kan skrive blogginnlegg om hytteoppussing selv om hun befinner seg mange mil fra hytta.
Ja nå har ikke vi i Rødt Ringerike helt kommet oss ut på gater og torg ennå. Men valgkampen er like fult i gang. Kanskje når vi flere velgere på sosiale medier og med leserinnlegg enn ved å banke dører og stå på stand. Selv om det å stå på stand også hører med. Banke dører derimot tror jeg har lite for seg.
På fredag hadde jeg mitt første leserinnlegg på trykk i papirutgaven av lokalavisen denne valgkampen. Det blir nok flere. Jeg gjorde narr av at Høyres ordførerkandidat hadde problemer med valgomaten fordi Høyres politikk er på kollisjonskurs med velgerne.
Allerede kvelden i forveien, da innlegget dukket opp i nettavisen til lokalavisen fikk jeg første tilbakemelding på at leserinnlegget mitt ble likt. Det var en som har sympatisert med Høyre, jeg tror og han har vært medlem men som på grunn av en lokal sak ikke lengre føler seg hjemme i det partiet. Koselig når folk sender deg meldinger og viser at de liker det du skriver.
Fredag morgen fikk jeg nummer to av hyggelige tilbakemeldinger. Det var fra en som nok deler mitt politiske ståsted, men som ikke er en fremtredende politiker. Mer en støttespiller enn en som ønsker å stå i fremste rekke. Hyggelig med positiv tilbakemelding fra han. Det betyr utrolig mye for meg.
Men den tilbakemeldingen som gledet meg mest kom utpå ettermiddagen. Det var Høvdingen som ringte. Og selvsagtringte han for noe helt annet.
Men i løpet av samtalen sa han med latter i stemmen. “Du må slutte og hisse på deg disse politikerne”. Høvdingen har aldri vært noe spesielt begeistret, mer negativ til mitt politiske engasjement. Han deler langt fra mitt politiske syn, men jeg tror det er engasjementet mer enn synspunktene han misliker. Altså han er nok ganske uenig i mitt politiske syn, men det er greit at vi ser ulikt på det. Jeg svarte at “Litt moro må jo jeg ha og..” Joa, han forsto det. Men det var feil parti jeg hisset på meg, mente han. Og så kom en lang tirade over noe han hadde irritert seg over som en rikspolitiker fra et annet parti hadde uttalt. Jeg ga han rett i at det heller ikke var den klokeste uttalelsen, og sa at kanskje tok jeg det partiet fatt en annen gang.
Valgkampen er i gang. Vi går noen gøyale uker i møte.
Sophie Elise er tilbake på toppen av blogglista. Hun har stor spørsmålsrunde så dere kjenner meg. Jeg åner bare spørsmålene og skriver mine svar.
Hvor tror du karrieren din er om 8 år? Er du like relevant eller føler du det tar slutt snart?
Om 8 år er jeg 61 år. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg tror jeg fremdeles er turnusradiograf og tillitsvalgt. Det har vært målet mitt og arbeide til jeg blir 67. De siste årene har jeg tenkt at det får holde om jeg henger med til jeg blir 62. Nå har jeg vært langtidssykemeldt to år på rad. Vært ute av turnus i halvannet år. Så selv om jeg ønsker og håper, tror jeg ikke at jeg er turnusradiograf om 8 år. Men jeg håper jeg fremdeles er i arbeid.
Om jeg er tillitsvalgt avhenger av arbeidssituasjonen min. Jeg har ikke lyst til å gi meg. Jeg brenner fremdeles for vervet, men kanskje er det snart på tide å slippe nye krefter til.? Vi får se.
Politisk engasjert er jeg nok fremdeles om 8 år, og jeg håper det er en plass til meg på Rødt sin liste ved kommunevalget også i 2027. Gjerne en plass på lista til Rødt Viken og.
Om jeg fremdeles blogger? Aner ikke. Men jeg tror bloggverden er ganske forandret om 8 år, og at kanskje ikke topplista domineres av mennesker i 20 årene helt uten livserfaring.
Føler du at du får mange blikk når du f.eks bader ved bassenget i syden?
Nå har jeg badet i et basseng i “syden” ved tre anledninger. Vi badet en del i hotellene i Kairo og Aswan da vi var på rundreise i Egypt for 10 år siden. Der hadde Svoger og jeg nesten bassengene for oss selv nesten hele tiden. Ikke mange blikk Svoger er en høflig fyr.
Jeg badet og i et basseng på toppen av hotellet et par timer i et hotell i Roma for en del år siden. Der var det vel og omtrent bare familien til stede. Vi hadde sittet en stund på flyet, det var mange og 30 grader. Vi var mer opptatt av å bade og kjøle oss ned enn å glo på hverandre.
Jeg badet og da vi var i Vence i Frankrike for to år siden. Vi hadde leid hus med basseng. Jeg skal ikke legge under en stol at jeg underholdt familien en del når jeg skulle forsøke å komme meg opp igjen fra bassenget. Det var ingen stige, og jeg måtte heise meg opp etter armene og så komme meg fra liggende, sittendestilling opp i stående stilling. Ikke noe vakkert syn.
Når jeg bader i gjørma har det, håper jeg, bare vært Gamle Gubben Grå som har vært publikum – og bildene hans deler jeg jo her på bloggen….
Har du tatt silikon igjen? Puppene dine ser sykt bra ut! Nei, jeg har aldri tatt silikon i noen som helst kroppsdel. Og hvis du mener at hengepuppene mine ser sykt bra ut anbefaler jeg en tur til nærmeste optiker.
Vil du ha barn?
Jeg har tre barn som er voksne nå og to barn som er døde. Ingen planer om å få flere. Hallo Jeg er 53!!!!
Lar du barna dine spise kjøtt?
Som sagt, barna mine er voksne mennesker. De spiser hva de selv måtte ønske. Og ja, alle spiser kjøtt, heldigvis. Her i huset er vi glade i god mat, enten det er grønnsaker, fisk eller kjøtt – for ikke å snakke om skalldyr. …eller skalldyr tror jeg to av barna mine ikke spiser.
Hva er det sterkeste sitatet du vet om?
Det er i motbakke det går oppover
Hvilken musikk/artist vil du helst ikke innrømme at du hører på, hvorfor?
Jeg hører på utrolig mye musikk mange ville synes det er flaut å høre på. Jeg er liksom ikke den som tilbyr folk å sette på spillelista mi på fest. Der er det alt fra internasjonalen via salmer til klassisk musikk. Og så Åge da…. Åge Aleksandersen Ingen over, ingen ved siden.
Men på spørsmål kan jeg innrømme og stå ved at jeg hører på alt jeg hører på.
Hva er dine favorittserier?
Jeg ser utrolig lite på serier eller TV generelt.
Kan du gi tips til meg som er meget sjalu, hvordan endre tankemønster?
Nei. Det kan jeg ikke.
Jeg tror ikke det finnes noen enkel måte å kurrere sjalusi på.
Jeg er heller ikke så veldig plaget av sjalusi. Hvis Gamle Gubben Grå skulle ønske å innlede et forhold til en annen kvinne, ville jeg vel ikke kunne nekte han det. Jeg vil jo ikke binde han fast. Jeg må bare være så fantastisk at han ønsker å være sammen med meg. Vil han ikke det, så synd for han.
Når det gjelder materielle goder er jeg ikke så opptatt av hva andre har. Jeg har en stil jeg liker – og når det gjelder interiør ser den til tider ganskeeksklusiv eller glamorøs ut. Men jeg skaper min stil av brukt- og loppis-funn. Og masse maling.
Jeg skal innrømme at for fire år siden, når Storesøster seila inn på fast plass i kommunestyretog ikke jeg følte jeg et snev av sjalusi. Jeg unte henne plassen – men skulle så gjerne hatt plass selv og.
Synes du det er greit som et forbilde å fremme sitt politiske ståsted?
Ja!!!! Hvis man ikke kan fremme hva man mener, hva slags forbilde er man da? Politikk er jo så mangt. Det å operere inn og ut silikon, være for eller i ot skjønnhetsindustrien er jo og politikk.
Det å spise eller ikke spise kjøtt er jo og et standpunkt som på mange måter er politisk fundert. Politikk er jo noe med holdninger og prioriteringer i livet. Selvsagt bør en influenser fremmer sitt ståsted. Man kan gjøre det uten å drive partipolitikk. Man behøver ikke si hvilket parti man stemmer. Men å fremme politisk ståsted i aktuelle saker, ja det bør et forbilde kunne gjøre.
Tror du at det alltid vil være en kjærlighet man aldri kommer seg over?
Jeg tror ikke det alltid er en kjærlighet man ikke kommer over. Mange møter jo den store kjærligheten og forblir sammen med han eller hun resten av livet.
Men jeg tror mange av oss har en i vår fortid som har en spesiell plass og som vi på en eller annen måte “aldri kommer helt over” Jeg og.
Da er det ikke sikkert den personen hadde vært så enestående hvis dere fremdeles hadde vært sammen. Kanskje er det bare drømmen om noe som kunne ha vært – uten at man har fasitsvaret på hvordan det hadde blitt.
Hvilke grep tar du for å bedre egen selvtillit?
Nå har jeg rimelig god selvtillit, og hadde den blitt bedre nå hadde jeg fort blitt litt vel selvtilfreds….
Men det har ikke alltid vært slik. Jeg er hun som virkelig ble mobbet og hundset på barne- og ungdomsskolen. Jeg var lite eller snarere ingen ting verdt i andres og egne øyne. “Venneløs, pengeløs ikke særlig pen”
Jeg var heldig. Jeg hadde gode venner som var glad i meg for den jeg var.
Jeg var heldig. Jeg hadde familie som lot meg være den jeg var.
Jeg bestemte meg da jeg flyttet fra Ringerike i ung alder, at jeg ikke skulle forsøke å være noen andre enn den jeg var. Kunne ikke folk akseptere meg slik jeg var, så var det deres problem. Jeg hadde lenge nok strebet p bli som “alle andre” uten å klare det – og uten at det hjalp.
,I Oslo i studietida kom jeg i et miljø med utrolig mange unike mennesker. Vi var en klasse på 14. Vi pleide å si at i klassen vår var det 13 forskjellige mennesker med 13 forskjellige meninger – og ei med 13 meninger som alltid var enig med sistnevnte taler. Det gjorde meg utrolig godt å komme i et slikt miljø. Jeg ble trygg på hvem jeg var.
Samtidig ble jeg kjærest med min beste venn. Vi mente da at vi var tvillingsjeler. Og selv i dag tretti år etter at det ble slutt er det et eget bånd mellom oss når vi treffer på hverandre.
Når det forholdet tok slutt. traff jeg Gamle Gubben Grå. Og Gamle Gubben Grå han tilbad meg – og jeg han. En så utrolig sterk forelskelse en besettelse. Selvsagt gjør det noe med selvtilliten at noen elsker deg så høyt.
Fundamentet ble lagt de årene i Oslo. Jeg ble voksen. Etterpå har jeg bygget på det fundamentet. Jeg satte meg et mål vinteren 1995. Jeg skulle en gang tørre å ta ordet i en stor forsamling Det var snakk om en møtesal med rundt 50 deltakere. Jeg var knall rød og stotret veldig og følte at jeg sa noe utrolig dumt første gangen jeg rakk opp hånden og kom med en kommenter. Men jeg var stolt og, for jeg hadde tort. (Tror ingen andre synes det var så dumt det det jeg sa) Nå tror jeg at jeg kunne entre hvilken talerstol som helst. Med sommerfugler i magen og noen ganger et godt stykke utenfor komfortsonen Men jeg vet at jeg hadde klart det
Man må bare våge å ha troen på seg selv. Så enkelt og så vanskelig.
105.538 barn i Norge vokser opp i familier med inntekt under fattigdomsgrensa. Mange av de har hatt en litt kjip sommer og når skolen nå begynner igjen sliter de kanskje med å finne ut hva de skal skrive om når den obligatoriske stilen “Min sommerferie” dukker opp.
Jeg aner selvsagt ikke hvordan sommerferiene til Maria Erken Høii var. Kanskje hun og slet med stilskriving på skolen. Men jeg vet at når voksenlivet startet i 20 års alderen, startet hun med langt bedre forutsetninger enn klassekameratene fra lavinntektsfamiliene. For når hun pakket opp bursdagsgaven fra sin far på 20 års dagen inneholdt den 130 millioner norske kroner. Litt mer enn jeg pleier å legge i bursdagspotten til mine barn.
Jeg regnet litt på det. Si at hun la pengene i en pengebinge. Da kunne hun gå og hente seg en årslønn på 2.765.957 kroner hvert år frem til pensjonsalderen uten å gjøre noen verdens ting. Kanskje ikke den største motivasjonen for å få seg en utdanning og skaffe seg en jobb.Vi velger ikke våre foreldre. Det gjør ikke barna i lavinntektsfamiliene, og det gjør ikke Maria Høili. Hun kan ikke noe for at hun er født rik.
Det har gått 16 år siden 20 årsdagen. Maria Høili er en voksen trebarnsmor på 36 år.
Hun har som alle andre voksne mennesker et selvstendig ansvar for sine handlinger, for hva hun sier, hva hun skriver og hva hun deler på sosiale medier. Får du kritikk for noen av dine handlinger nytter det ikke å komme drassende med “milliardær-arving-kortet” og tro at det trumfer alt.
Maria er en influenser med mange følgere. Et forbilde for mange. Hun lever jo et liv mange drømmer om. Når hun deler noe i de forskjellige kanalene på sosiale medier når budskapet hennes et stort publikum.
Maria valgte å dele en artikkel fra facebooksiden til den nazistiske organisasjonen Den nordiske motstandsbevegelse. En artikkel som hevdet at en Iman i Egypt har påstått at muslimske menn har lov til å ha sex med sine biologiske døtre. En påstand som ikke har rot i virkeligheten, men som er mange mennesker med rasistiske eller nazistiske holdninger tror på.
Jeg er medlem av et politisk parti mange forbinder med kommunisme. Jeg definerer ikke meg selv som kommunist, men har forståelse for at noen kan kalle meg det. Jeg har et politisk ståsted, og står for det samme hva andre måtte velge å kalle det.
Maria Høili forsvarer og sine holdninger. Hun skriver i en tråd som oppstår i kommentarfeltet under artikkelen hun deler at “muslimer er en rase med hjerne mindre enn en sjimpanse” Noe jeg vil kalle en høyst rasistisk uttalelse.
Det samme gjør Sofia Rana, som kaller Marie Høili for rasist og nazist i et par poster hun deler på sin facebookside,
Saken dukket opp i feeden på min fb konto. Kommentert og delt av mange av mine venner i Rødt og sympatisører. Jeg syntes dette fokuset på at hun var milliardærarving var litt utidig. Påstandene hennes og artikkelen hun hadde delt var jo like usmakelig uansett hvem hun var datter av. Jeg så og for meg en litt bortskjemt jente helt i begynnelsen av 20 årene som kanskje ikke helt forsto hva hun hadde delt. Kommentaren om sjimpanse-hjernen kunne tilsi at det var snakk om en ung og litt umoden person. Jeg fikk litt sånn, “Hugg ikke hodet an henne, hun skjønner ikke hva hun gjør holdning” og tenkte jeg skulle forsvare jentungen.
Så googlet jeg litt. Jeg måtte jo lære meg litt mer om dama som i grunn var ukjent for meg.
Det første jeg fant ut var at det ikke var snakk om en jentunge, men en voksen kvinne på 36 år.
Jeg fant også ut at hun tross sin voksne alder taklet kritikken fra Sofia Rana på en lite voksen måte. I stedet for å gå i dialog eller debatt om du vil med Rana, i stedet for på noen som helst måte forsøke å stille Sofia Rana ansvarlig for sine uttalelser så fikk hun ektemannen til å ta kontakt med ledelsen i Rødt og true med at ekteparet Høili vil anmelde Rana for netthets og ærekrenkelse samtidig som de vil “forfølge” saken hvis ikke Sofie Rana kommer med en offentlig beklagelse.
Hadde det ikke vært en mer voksen og moden handling å ta kontakt med Rana, fortelle henne at hun risikerte anmeldelse og “forfølgelse” hvis hun ikke kom med en offentlig beklagelse. Ville ikke det være en mer voksen handling enn å “sladre” til Rødt ledelsen?
Bare for å ha det på det rene; Hvis noen føler seg støtt over noe jeg skriver her på bloggen, er det jeg som er ansvarlig for det. Ikke Bjørnar Moxnes.
Sofie Rana har ingen planer om å komme med noen beklagelse.
Så nå er vi mange som i likhet med Rana venter spent på en eventuell rettsak.
En man i Moss som i fylla kalte noen ungdommer for “negere” ble ilagt en bot på 5.000 kroner for å ha kommet med hatefulle ytringer,
En kvinne i 70 årene er dømt til bot og betinget fengsel for å ha skrevet “Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk” i et kommentarfelt under en fb innlegg om samfunnsdebattanten Sumaya Ali.
Det er forhåpentligvis ikke slik i Norge at millionærarvinger og influensere kan kommer med hatefulle ytringer og at de som tar til motmæle blir dømt for hets og ærekrenkelse.
Isabell Eriksen er fremdeles på bloggtoppen med innlegget om at hun har farget håret. Det er utrolig hvor interessant den hårfarginga er. Men hu ble fin, det er sant.
Jeg er ikke fin på håret. Jeg har ikke en bad-hear-day, jeg har en bad-hear-life. Og nå er de pistrete hårstråene på toppen av skallen overmoden for litt fornyelse.
Problemet er jo, sånn uten om at lønninga først kommer inn på konto på mandag, at når jeg setter meg i frisørstolen og sier ” Finn på noe tøft” så ser frisøren bare rådvill ut. Hva mener denne kjerringa egentlig? En annen gang utdypet jeg; “Lag en frisyre som matcher personligheten min” . Frisøren mønstret meg et par sekunder og satte i gang. Og hva fikk jeg? Jo verdens mest kjipe kjerringfrisyre. Takk for den! Vurderer virkelig parykk!
Jeg er utrolig dårlig til å forklare frisøren hvordan jeg ønsker det. Og jeg blir like overrasket hver gang over at frisøren ikke er tankeleser, eller helst klarer å finne ut hvordan jeg vil ha håret når jeg i grunn ikke vet det selv.
Det er Storesøster sin skyld. Helt fra jeg var ganske ung var det hun som fiksa håret mitt. Hun er 13 måneder eldre enn meg, og friserte meg lenge før hun begynte på frisørlinja. Hun klipte fjærklipp på meg, du vet sånn kort oppklippet sveis da jeg skulle begynne i 8. klasse. Det var ikke lett til å få pent. Og før hun sa seg fornøyd var håret blitt så kort at jeg ikke trengte å tenke på å klippe det før det var tid for å begynne i 9.
Men stort sett var jeg fornøyd. Og etter at hun begynte på frisørlinja og videre i lære og som ferdig frisør var jeg alltid tøff på håret. Hun prøvde ut mye på meg, og jeg var villig prøvekanin for alle hennes innfall.
Storesøster klipper fremdeles, når hun har tid. Men siden hun har veldig fulle dager, arbeider som Rektor på en Montessoriskole, er lokalpolitiker, har tre barn og to barnebarn og nok av andre ting og fylle tiden med tenker jeg at hun kanskje har nok annet å tenke på om ikke jeg skal forlange at hun klarer å tenke kreativt om hodet mitt.
Kanskje jeg bare skulle finne ei lue og trekke den over hue. Da kan jeg jo finne ei lue som matcher både kjerringa og sinnsstemningen.
Lue. Jeg vokste opp og var ungdom på den tiden ingen gikk med lue (på nød på skitur.) Mamma forlangte lue på, og vi puttet den i sekken så fort vi hadde runda hjørnet på garasjen til naboen og var utenfor synsvidde. Skulle jeg begynne med lue nå? Den eneste lua jeg tror jeg har er Hønelua jeg kjøpte til påskeskirennet og den er liksom litt out-of-season i august.
Godt fornøyd da jeg kastet et blikk på lokalavisa i dag. Jammen hadde jeg klart å få meg et førstesideoppslag. Som alle bloggere vet, skal man nå frem med e budskap gjelder det å ses og høres. Sånn er det i høyeste grad når man skal drive valgkamp.
Anledningen for at jeg ramler inn på førstesida er at Høyres ordførerkandidat her i kommunen hadde et leserinnlegg i lokalavisa på torsdag hvor han var snurt på avisens forsøk på å lage en “valgomat”. Toppkandidatene for alle de politiske partiene har i den anledning blitt bedt om å rangere hvor enig / uenig partiet deres er i forskjellige påstander. Jeg tror de fikk fem alternativer. Du vet, helt enig , delvis enig , aner ikke, delvis uenig, helt uenig…
Dette fant altså han som ønsker å avansere fra varaordfører til ordfører svært vanskelig å svare på. Han mener en slik fremstilling ikke gir rom for lange utredninger og begrunnelser for synspunktene.
Jeg klarte selvsagt ikke dy meg, men måtte skrive et svar. For problemet er ikke at ordførerkandidaten er mindre intelligent eller ikke kjenner programmet til partiet godt nok til å svare. Ordførerkandidaten ønsker selvsagt at flest mulig velgere som tar valgomaten skal bli rådet til å stemme Høyre. Problemet er at i den del saker hvor det har vært stort folkelig engasjement så er Høyre sitt standpunkt på kollisjonskurs med flertallet i befolkningen i kommunen. Som for eksempel ved saken om man skal bevare Hønefoss skole.
Samtidig var Ordførerkandidaten fra Høyre ubetenksom nok til å hevde att avisen i stedet for å lage dumme valgomater burde skrive om viktige temaer som for eksempel at over 600 barn i kommunen vokser opp i familier med inntekter under fattigdomsgrensa. Jeg leste leserinnlegget hans med lupe et par ganger, men fant ikke ut at han kom med noen eksempler på hvordan Høyre ville ta tak iden utfordringen.
Siden en av hovedsakene til Rødt er å bekjempe Forskjells-Norge og vi selvsagt har gode tiltak for å bekjempe barnefattigdom utfordret jeg han på det punktet og. Leserinnlegget kan du lese her
Leserinnlegget dukket opp på nettsiden i går kveld. I mellomtiden har politisk redaktør i lokalavisen hatt et innlegg om saken og Ringerike Høyre valgte (i grunn litt uklokt) å lansere sin egen valgomat på sin egen Fb side. (Gjett hvilket parti du da får tips om at du bør velge) I dag kom leserinnlegget mitt i papirutgaven, men lokalavisen valgte altså å ta å sette en smakebit på forsiden. En bra start på dagen.
