kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Jeg var ikke overbevist om at dette var en god ide’ da jeg dro av sted i morges. Jeg mener slippe denne kjerringa løs på folk tidlig om morgenen. Jeg som pleide å grynte surt hvis folk ønsket meg God morgen! med en alt for munter stemme når jeg ankom vaktrommet på røntgen på morgenen, og som mang en gan har hevdet hardnakket at ordene God og Morgen absolutt ikke hørte sammen.
Jeg som en gang nærmest klikket i vinkel fordi en leder langt oppe i systemet kom for sent til et møte klokka 8,00 fordi det var så utfordrende kjøreforhold fra Konnerud til Drammen sentrum. Det er en kjøretur på litt over 7 km. Selv hadde jeg kjørt 77km på minst like utfordrende kjøreforhold for å nå det møtet, og jeg hadde rukket frem i tide. Jeg hadde nemlig beregnet at jeg trengte litt lengre tid når været var som det var.
Nå skulle jeg stå smilende på rutebilstasjonen og dele ut valgkamp-brosjyrer til folk som hastet til og fra busser for å nå jobb.

Jeg stakk innom Circle K på veien ned. Litt kaffe og ei bacon-pølse. Standard-frokost når jeg skulle på viktige møter i Drammen litt tidlig på morgenen. Hun som sto i disken der spurte om jeg var medlem i kundeklubben. Det var jeg ikke. Jeg hater slike kundeklubber. Så spurte hun om jeg ville bli medlem i denne klubben, da ville pølsa bli rimeligere. Jeg takket høflig nei til det. Er du sikker? var hennes neste spørsmål. Jeg kjente at irritasjonen virkelig begynte å stige. Jeg hadde lyst til å svare Se til hel**** å gi meg den forb*** pølsa. Jeg driter i den forb**** kundeklubben din!!! Men jeg klarte å beherske meg. Dama bak disken gjorde bare jobben sin. Likevel tror jeg tonen var litt mer enn bisk da jeg nok en gang svarte at jeg ikke ville bli medlem i denne kundeklubben.
Samtidig tenkte jeg at Hva har jeg på stand å gjøre i dette humøret? Det kunne jo hende jeg møtte på noen som ikke var bare begeistret for Rødt sin politikk.

Vi var to som møtte opp til morgenutdeling. Folk var stort sett hyggelige. Ikke minst fordi hun jeg sto sammen med hadde med hjemmbakte røde-stjernekjeks. Tror kanskje vi delte ut flere kjeks enn flyveblad – og det var svært få som var våkne nok eller hadde tid nok til å snakke politikk. Passet meg i grunn bra, for jeg var ikke helt klar for de store politiske diskusjonene.

Budskapet i flyvebladet vi delte ut tror jeg derimot gikk hjem for de som tok seg tid til å lese mens de sto og ventet på bussen.

Noen tror at de på toppen skaper alle verdiene, men hvem får samfunnet til å gå rundt? Det er arbeidsfolk som bygger hus og veier, kjører buss, tog og trailer. Som står i klasserommet og i sandkassa. Som lager maten vår og tømmer søpla. Som jobber nattskift i fabrikker og sykehus.

Sitat Marie Sneve Martinussen.
leder i Rødt.

Arbeidsfolk er de virkelig verdiskaperne. 
Helt vanlige familier har dårligere råd enn for ti år siden. For mange blir fattige av å bli syke eller gamle. Stortingsflertallet vil øke pensjonsalderen. Høyresida vil ha mer løsarbeid og kutte i sykelønna. Rødt vil heller ha et samfunn med stolthet over arbeid og respekt for sykdom.

Vi driver frem faktiske forandringer mot Forskjells-Norge og er i front i kampen for innleieforbud, ny sliter-pensjon og økte minsteytelser.
Årets valg handler om å gjøre Rødt så store og sterke at vi kan sette vanlige folks interesser i førersete og Sylvi Listhaug på sidelinja.
For folk flest fortjener å sitte igjen med mer. Mer penger, mer makt og mer fremtidstro.

Vi sto der til klokka nærmet seg 8.00. Eller 7.45 for å være nøyaktig. En times innsats for å få frem litt politisk budskap og dele ut kjeks. Da vi skulle til å kjøre, vi satt alt klare i bilene våre, dukket tredje Rødt-medlem opp.
En time for sent. Hun stilte seg uforstående til at vi hevdet at vi var ferdige. Hadde vi ikke blitt enige om kvart på sju?
Jo, men nå var klokka kvart på 8.
Det var nok ikke bare jeg som var trøtt, for hun hadde tenkt kvat på sju =7.45 og skrevet 7.45 på telefonen sin.
Jeg smilte, den feilen har jeg gjort en gang og. Fort gjort.

Jeg inviterte med meg sist ankomne på en kaffekopp, så hun ikke hadde stått opp og dratt til byen for ingen nytte. Koselig å skravle litt og.

God morgen!!…… Eller i det minste morgen. Hvor god den er er jeg mer usikker på.
Jeg er tidlig oppe i dag, og det er lenge siden jeg har vært noe morgenmenneske. Hvis jeg noen gang har vært det. Joda, jeg står gjerne opp tidlig, men la meg våkne langsomt. Få være i fred i bobla mi med tekopp og tastatur og slippe å se på klokka. I dag skal jeg være morgenfrisk og våken og komme meg ut døra litt over klokka 06. (Gjesp).
Hvorfor?
Jo et hvert parti med respekt for seg selv har selvsagt noe man kaller morgenutdeling som en del av sin valgkamp. Og i dag er det Rødt Ringerike sin tur.

Jeg er så tidlig oppe at ikke en gang Allan har rukket å poste sine morgenbetraktninger. Litt synd siden det er han som er på plassen over meg på topplista i dag. Jeg må derfor reflektere over gårsdagens innlegg. Og i går var det, som vi alle vet Blåmandag!.

Nå klager ikke Allan så veldig over blåmandagen i går. Det er bare ei kort arbeidsuke som venter. Dessuten er det snart juni. Som vi alle vet betyr det for folk i skoleverket en par, tre uker med ekskursjoner, idrettsdager, skogdager og alle slags avslutninger før de går inn i en par, tre måneders sommerferie. Allan arbeider i skoleverket.

Jeg derimot kan selvsagt klage og syte og surke og klynke og jamre. Og det høylytt og. Jeg sto opp klokka 04.40. (Var redd for å forsove meg) og er nå, klokka 05.30 snart klar(?) for å hoppe i dusjen. få kjerringa så presentabel som mulig, og komme meg ut døra med et smil om leppene, morgenfrisk og sprudlende.

Gudene skal vite at jeg ikke føler meg sprudlende. At jeg liksom ikke er frisk, rask og klar til å møte morgentrøtte mennesker med et smil, mens jeg snakker entusiastisk og varmt om Rødt sin fantastiske politikk.
Hvorfor skulle noen være interessert i politikk så tidlig på morgenen?

Nei, på med de røde klærne, smilet og det gode humøret. Her er det ikke plass for noen blåtirsdag. 

Skal vi dra på torget og spise iskrem? spurte jeg Gamle Gubben Grå  i formiddag. Jeg var ferdig med hundelufting og gulvvask, og syntes jeg fortjente belønning. Gamle Gubben Grå var ikke vanskelig å be, og snart satt vi i bilen på vei mot sentrum.

Da vi kjørte over bybrua pekte jeg på de mørke skyene som dannet seg over samfunnshuset. Det blir snart regn. sa jeg. Gamle Gubben Grå nikket. Da vi sto og ventet på grønt lys ved Kirkegata et par minutter senere spurte han meg hvorfor jeg hadde måtte nevne det med regnet. De første dråpene traff da frontruta.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg kan gjøre mye rart, men jeg sitter ikke på torget og spiser is i øs pøs regnvær.
Så da ble det is på senteret. Vi får ta is på torget en annen gang.

Det er i grunn ikke noe nytt at denne kjerringa har tenkt, heller ikke at jeg deler mine tanker på blogg. Bloggen min heter Kjerringtanker, så det burde være ganske opplagt at det foregår litt tankevirksomhet hos denne kjerringa.
Tankene som jeg tenker å dele med dere lesere nå går på dette med blogg og blogging. Vi må jo skape litt liv og røre her inne. Eller ikke bare her inne. Vi må og nå litt mer ut. Ut utenfor bloggblokka.  Skal ikke denne plattformen dø helt ut må vi, alle vi som ønsker at denne plattformen ikke bare skal bestå men vokse tilbake mot tidligere storhetstid.
Vi som blogger i dag er da en mye mer spennende og sammensatt gruppe mennesker enn da alle blogget kun om dagens out-fit og neste neseoperasjon. Selvsagt kan vi og våre ganske så hverdagslige liv være interessant for annonsører. Det er vel hverdagsmenneskene produsenter og selgere vil henvende seg til?

Allan drev og kåret Månedens blogger for mai sånn halvveis i måneden. Det irriterte jeg meg over, og denne irritasjonen satte i gang denne tankeprosessen. For Månedens blogger er egentlig et konsept som burde engasjere, noe å strekke seg mot. Slik Gryxen gjør i januar.
Men da bør man ha inntrykket av at kåringen er noe mer enn ren loddtrekning (unnskyld Allan.) Det jeg mener er at det er noe man kan strekke seg mot, noe man kan prøve å oppnå (hvis man vil). Da bør det og være noen kriterier som er kjent, og som på en måte enten kan måles, eller i det minste begrunnes på en måte de fleste kan si seg enig i.  Og skulle en kåring skape debatt, ja så er jo det bra og. Debatt skapes av engasjement og engasjement er bra.

Det er en snau uke igjen av mai. Jeg tenkte at mai liksom bli en slags test. Hvilken blogg har påvirket flest til å handling denne måneden? Hvem blir månedens påvirker? Da mener jeg ikke handling i betydningen shopping. Så antall støvsugere eller hårfønere solgt med diverse rabatt-koder er ikke det jeg er ute etter, selv om det og er en handling.
Jeg mener mer sånn handling som når Allan fikk meg til å reise på Circle K og kjøpe hamburger til frokost.
Nå tror jeg ikke det var så mange andre enn meg som ble påvirket av de innleggene. Det å klare å påvirke en person er jo bra, men kanskje ikke nok til å bli kåret som månedens blogger.

I mitt hode er Ut i friluft en blogger som ligger godt an til å få prisen. Med sine  helgeutfordringer skaper hun engasjement på blogg. Hun påvirker mange av oss til å lete i arkivbilder eller gå på fotojakt etter det rette motivet.  Det blir skrevet titalls innlegg hver helg som svar på hennes utfordringer. Hun skaper engasjement og fremmer blogging.

Men jeg leser ikke alle blogger eller alle blogginnlegg. Hvem har tid til slikt? Det kan hende det finnes en blogger som har påvirket flere til handling enn Margrethe og bloggen hennes. Kommenter da gjerne under dette innlegget og frem din kandidat.
Det er og en uke igjen på å bli den som påvirker mest. Kast deg med i konkurransen og se om du kan klare å lage et blogginnlegg som påvirker flere til en eller annen form for handling.
Hvis du synes en uke er litt kort tid å gjøre det på, så er det snart ny måned og god tid til å legge en plan for hva du kan påvirke folk til i juni.

På lørdag hadde vi Minestronesuppe til middag. Laget fra bunnen av av meg. Jeg klarte til og med å huske å fotografere før jeg katet meg over maten slik at jeg kan ha et matinnlegg liggende på vent til en av disse evinnelige matbloggene ligger på plassen over meg på topplista. Det er jeg glad for i dag.

Oppskriften på Minestronesuppa fant jeg i Hytteliv 9/17. Der er den servert med grønnkål-chips. Den chipsen droppa jeg. Har forsøkt å lage det før, og det ble ingen suksess her i huset.

Jeg begynte med å finhakke en løk og 2 fedd hvitløk. Så skrelte jeg en gulrot og skar den i små biter, skar en stilk stangselleri i skiver og en bit sideflesk i terninger.

Løk og hvitløk ble frest blanke i olje i ca 5 minutter på middels varme. Så tok jeg i grønnsakene og flesket og lot det surre ytterligere fem minutter.

Tok så i 1ss tomatpure, oregano, 1 laurbærblad, 1 liter kyllingkraft, 2 dl tørr hvitvin, 500g plommetomater skåret i to og en skalk parmesan og lot suppa syde under lokk i 40 minutter.

Så tilsatte jeg 2 dl pasta, lot det få den koketiden det skulle ha i følge pakka med pasta, og tok så i en boks avrente  bønner. Lot bønnene og få noen minutter i gryta før jeg serverte,

Suppa var god og mettende og falt i smak hos de andre her i Drømmehuset.

I dag har det regnet nesten  hele dag. Vi har hatt en lat søndag hjemme i Drømmehuset. Ladet batteriene og gledet os over regnet. Gledet oss over at plen, grønnsakshage og skogen har fått en skikkelig rotbløyte. Det har ikke plaskregnet, men regnet stille og pent slik at jorda klarer å trekke til seg vannet. Det er bra.

Yr lover at sola kommer tilbake. At sommeren ikke er over. Jeg håper det stemmer. Jeg er ikke klar for høst riktig ennå. I
I går fikk jeg tilsendt bilder av nysnø på snap. Det var heller ikke nødvendig, men jeg håper de koste seg de som var i snøværet oppe i Valdres. Jeg gikk i sommerkjole i går, i ren trass. I dag er det joggebukse og golfjakke også på meg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Golfjakke! Ingen sier vel golfjakke lenger. Det hete cardigan i våre dager. Vel, navnet skjemmer ingen. Den varmer i det minste.

Er livet ditt så kjedelig at du må skrive om andre, spør Mosa i en kommentar til innlegget På fylla før kirketid… Jeg reflekterer litt over spørsmålet.

Er livet mitt kjedelig? Tja, denne regnfulle søndagen har vært relativt rolig. Kanskje vil mange kalle den kjedelig. Livet mitt er nok og betydrlig kjedeligere etter at jeg sluttet å arbeide på sykehuset. Likevel, jeg vil ikke si at jeg har et kjedelig liv. Hadde jeg synes det så hadde jeg gjott mitt for å gjøre det mindre kjedelig.

Når det er sagt tror jeg bloggen ville bli relativt kjedelig hvis jeg bare skulle skrive om meg selv og livet mitt. Hvis alt fokus skulle være på meg, meg, meg. Så interessant er ikke livet mitt.

Denne bloggen heter Kjærringtanker. Da burde det være relativt innlysende for de fleste at bloggen handler om tankene til ei kjerring. Beklager, så egoistisk er jeg ikke at jeg kun tenker på meg selv.

Om folk vil lese mine skriverier og tanker får de velge selv.

Vi bloggere, influensere, påvirkere har et ansvar, har jeg hørt. Et ansvar så vi ikke påvirker mennesker på en negativ måte. At vi ikke leder følgerne våre rett ut i fortapelse eller annen elendighet. Det ansvaret synes jeg Allan bør tenke godt over når han velger å oppfordre til inntak av brennevin tidlig en søndag morgen.

Jeg er innimellom lett å lede av denne Allan-fyren. Jeg har dura av gårde til Circle K for å kjøpe burger til frokost, og delt bilder av kaviarbrødskiva mi på sosiale medier, men jeg begir meg ikke på svenskehandel mens Gamle gubben grå varmer frokostrundstykkene.  Så nei, Allan. Det blir verken brännvinsill eller annen alkohol til søndagsfrokosten her i Drømmehuset.

Etter hva jeg klarer å google meg frem til er det ikke mye brennevin i silda til Abba som Allan viser frem i sitt innlegg, så han kan like godt stoppe med den hikkinga med en gang.
Skal man ha ekte brännvinssill får man heller besøke denne lenken her.

Den lenken fant jeg mye mer interessant. En gård som brenner sitt eget brennevin høres ut som noe jeg kunne fått med meg Gamle Gubben Grå på. Kanskje ikke før frokost, men han ville ikke være vond å be.
Jeg søker litt mer informasjon om stedet. Ser at det går et damplokomotiv rett ved gården. Da kunne jeg nok og få lurt med meg Eldste Sønn på tur. Men jeg er mer usikker på om stedet fremdeles eksisterer. Jeg finner ikke noen nye oppdateringer eller arrangement de siste to årene. Hjemmesiden har ingen nye arrangement siden 2020.
Så jeg må nok undersøke litt mer før jeg setter kursen i retning Uppsala.

Hm, kanskje Allan klarte å påvirke meg aldri så lite likevel. Her sitter jeg plutselig og halvveis planlegger en tur til Sverige…..

Er det noe vi har mer enn nok av i år så er det tomatplanter. Gamle Gubben Grå har sådd frø, og da kan det jo fort bli litt mange planter. Spesielt hvis man sår flere slag. Utvalget på bildet over er vel ca halvparten av de tomatplantene vi har.

Selvsagt gøy når vi, eller Gamle Gubben Grå da, lykkes. Det er mange år han har sådd tomat-frø, og så har hverdagen tatt oss. Plantene har blitt glemt en dag eller tre for lenge – og jeg har kjøpt nye tomatplanter til han i bursdagsgave i mai. Men i år har vi altså mer enn nok av egenproduserte tomatplanter.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Likevel. Da vi var på plante-marked i dag var det nettopp tomatplanter Gamle Gubben Grå kjøpte. Han hadde lyst på gule plommetomater. De hadde både gule og oransje plommetomater. Siden han ikke klarte å bestemme seg for hvilken av de han ville ha, ble begge med hjem. De var utsolgt for chocolate-tomater, ellers hadde også de blitt med hjem.

Nå håper jeg på en riktig solrik, men og noe fuktig sommer slik at jeg virkelig kan fråtse i tomater utover sensommeren.

Og til dere som nå har tenkt å begynne å mase om drivhuset i garasjen. Jeg har kontroll på det og. Jeg har leid inn hage-service til å berede grunnen. Drivhuset er forhåpentligvis oppe i god tid før neste sesong.

Du kjenner typen. De som alltid synes de er viktigere og har dårligere tid enn andre. De som alltid bør komme først, og helst bukkes og skrapes litt for. Slike mennesker får alltid frem det verste i meg.

I går sto jeg ikke kø i kassa på matbutikken. Køa var litt lang, mange ute på helgehandel og han i kassa var ny. Jeg har ikke det minste ikke sett han der før. I tillegg er det ikke alltid bare de enkleste kundene som velger betjent kasse.  Jeg fikk ikke helt med meg problemstillingen men ei et stykke før meg hadde en lang diskusjon med han i kassa om en stor haug brune bananer. Neste kunde telte mynter både lenge og vel. Tredje mann svarte klart og tydelig nei på spørsmålet om han skulle ha pose, etterpå brukte han kjeft fordi ekspeditøren ikke skjønte at han trengte pose..

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Temperaturen bakover i køa begynte å stige. Det var som sagt fredag. Folk ville ha helg. Da det endelig ble min tur og varene mine for lengst var plassert på båndet brøytet en mann seg forbi meg. Han viste at han bare hadde et par varer, og signaliserte med all tydelighet at jeg burde slippe han foran meg. Jeg hadde absolutt ikke full handlevogn. Alt fikk plass i ett bærenett, men ok da. Det finnes folk som lever trailere liv enn meg. Da vinket han på to andre lengre bak i køa som og hadde et par, tre ting i hendene. De skulle tydeligvis også gå foran meg.

Desverre hadde ikke han som satt i kassa fått med seg dette forsøket på å snike i kassa, eller kanskje han bare overså det glatt. Han hadde begynt å slå inn mine varer, og fyren og gjengen hans måtte pent finne seg i å vente. Da kom det misfornøyde tilrop fra han bak meg mens han veivet med hendene: Tempo, tempo! Jeg snudde meg og så hardt på han uten at det virket å ha noen effekt.

Jeg pakket nef varene mine og bega meg mot bilen. Fyren bak meg og gjengen  hans var ennå ikke ferdig i kassa. Jeg er usikker, men jeg tror de kranglet om pris.

Da jeg kom ut på parkeringsplassen og bort til bilen min så jeg de kom etter. De gikk rett bort til en Audi som sto parkert rett foran inngangen, langt unna alle oppmerkede felt.  Noen folk er då viktige at de tydeligvis mener de kan tillate seg det meste.