kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Kjerringa har lenge drømt om å bli skikkelig kjerring. Sånn kjerring med takke. En steketakke der hun kan trylle frem lefser, lomper, flatbrød og medisterkaker. Jeg tror i det minste en kan steke medisterkaker på takke. Mener jeg har lest det et sted.
Men i de godt over tretti årene kjerringa har vært kjerring har det aldri ligget en steketakke under juletreet, og å kjøpe den selv i julestria har liksom aldri vært et alternativ. Det er da så mye annet å bruke pegene på.

Annonsørinnhold

100 gode julegavetips til han som (tror han) har alt

I heftet Julemat fra Coop Mega fant Kjerringa derimot en oppskrift hun straks trykket til sitt hjerte. Flatbrød i krumkakejern. Genialt synes Kjerringa! Flotte hjemmebakte flatbrød med mønster i ren nasjonalromantisk stil. Ja, det var så Kjerringa formelig så Kjerringpoengene komme dalende ned fra himmelen. Krumkakejern har kjerringa hatt i mange år.

Gamle Gubben Grå tenkte som Gubben ofte gjør at mulig det smarteste er å fordufte. Det kan ofte være smart når Kjerringa gir seg i kast med noe hun ikke helt har prøvd før. Det er noe med Kjerringa og matlaging og spesielt bakst. Det har det liksom med aldri å gå helt etter planen. Så når Kjerringa startet Kenwooden tok han med seg motorsaga og dro i vedskogen. Vi kommer til å trenge ved neste vinter og.

Å blande deigen gikk greit. Kjerringa hadde alt alle ingrediensene i hus – nesten.

500g rugmel
1/4 ts bakepulver
1/2ts salt
3,5 dl vann
1 ts nøytral olje.

Altså hun hadde alle ingrediensene i Drømmehuset, men det rugmelet hun hadde var grovt, sammalt rugmel. Muligens ikke helt det som var tiltenkt i oppskriften. Men rugmel er rugmel, tenkte kjerringa og satte i gang.

Da kjerringa leste overskriften på oppskrifta om flatbrød i krumkakejern tenkte hun seg en deig som var mer som en røre. Du vet, en liten øse i jernet, klemme sammen og vente litt og ut kommer de lekreste flatbrød helt uten kjevling.

Så vel var det ikke.

Deigen skulle kjevles ut, og man skulle skjære ut sirkler av deigen på størrelse med krumkakejernet.
Kjerringa har aldri vært så glad i å kjevle. Det er litt som støvsuging og gulvvask. Repeterende bevegelser som blir kjedelig i lengden.
Men drømmen om romantiske flatbrød med rosemalings-motiv gjorde at Kjerringa satte i gang med kjevling med friskt mot. Kjevle har hun og, hvis noen var i tvil.

Deigen var ikke helt samarbeidsvillig. Den var vanskelig å få tynn nok. Flatbrød skal være tynne. Hun så for seg stabelen med Ideal flatbrød fra barndommens besøk hos Bestefaren i Ringelia.
Når den endelig var tynn nok var det å finne en asjett i passe størrelse som kunne brukes til mal, og kaketrinsa.

Skuffene på kjøkkenet ble endevendt både en og to ganger, men kaketrinsa var ikke å finne.
Derimot fant hun to pizzaskjærere. De to redskapene ligner hverandre til forveksling. Bortsett fra de bølgene. Må da funke helt greit. Den lange tynne stekespaden som Gamle Gubben Grå med sin kokke-utdanning har et fancy navn på fant hun og.

Den tynne deigleiven hun hadde kjevlet ut lot tross brukbart verktøy seg ikke løsne fra kjøkkenbenken i et helt stykke.
Egentlig lot den seg ikke løsne fra benkeplata i noen annen form enn noe som minnet om grøt eller leire.
Det kom noen gloser som ikke passer seg på trykk før kjerringa samlet alt sammen til en deig igjen og gikk på med mer mel på benken og ny utkjevling.
Eller før hun startet på den prosessen tok hun en liten bit deig, klappet den flat og prøvestekte. Ga seg selv et husmorpoeng for “prøvesteking”: Det er slikt Kjerringa sjelden tar seg tid til.

Prøvestekingen ble så vellykket at kjerringa gjøv på med friskt mot.

Og ja, det ble flatbrød på et vis. Ikke sirlige, stilige rundinger, de har noen revner og avbrekk. Men de kan serveres attåt rakfisken eller annen tradisjonskost. Gjør seg greit på et instagram bilde av et juleforokost-bord.
Så lenge Kjerringa er den eneste i Drømmehuset som i det hele tatt spiser flatbrød gjør det ikke så mye at det er stein-hardt.

Lykken kan ikke kjøpes for penger. Jeg er så hjertens enig. Du kan helt klart oppleve lykke selv med en slunken lommebok.

Likevel lar jeg meg provosere når radioen melder at Nicolai Tangen, dere vet sjefen for oljefondet, bruker akkurat denne setningen. Lykken kan ikke kjøpes for penger.  

Det er klart at lykken ikke kan kjøpes for penger. Men mens matkøene øker og folk lurer på om de i det hele tatt har råd til den forestående julefeiringa kan det virke litt provoserende at en fyr med 6,9 millioner i lønn snakker om at lykken ikke kan kjøpes for penger.

For selv om man ikke kan kjøpe seg lykke, kan penger gjøre at man slipper å bekymre seg for hvordan man skal komme gjennom hverdagen. Med penger kan man slippe å gå sulten. Slippe å spare på strømmen så mye at en fryser.
Nei, man kan ikke kjøpe lykkelig, men penger ville gitt noen et enklere liv – og på den måten ville de kanskje bli lykkeligere?

Jeg er jo enig med fyren, men det provoserer at det er akkurat han som bruker det uttrykket.
På meg virker det som om de som har mest helt har mistet evnen til å sette seg inn i situasjonen til de som har minst. Det skremmer meg. For jeg tror ikke vi klarer å løse fattigdomskrisa før vi har en felles opplevelse av problemet. Før vi blir motivert til å løfte i flokk.
Det er ikke mangel på rikdom i dette landet, vi trenger bare en litt annen fordeling.

I dag er det lørdag. Til og med 1.lørdag i advent. Det er lov å kose seg litt. Man må ikke fylle dagene frem mot jul med barer stress og mas. Man må ta seg tid til å nyte førjulstida med slike ting som hører denne tiden til. Som Nisse-latte.
Det er på Espresso House du finner denne godsaken, men de har sikkert lignende varianter andre steder. Minst en gang før jul unner jeg meg en slik. Det er kaffe-latte med en stor topp med kremfløte overstrødd med litt kanel. Både lukter og smaker himmelsk.

Så når Gamle Gubben Grå og jeg har fått Drømmehuset sånn noenlunde i vater denne lørdagen venter det som vanlig en tur til byen. Og i dag blir det Nisse-latte.

Det er ikke bare  adventskalender for voksne her i Drømmehuset i år. For vi hadde jo fått denne gaven fra Datteren som vi hadde fått beskjed om at skulle bidra til minste julestress, selv om den i følge merkelappen ikke skulle inneholde valium.

Og nei, det var ikke valium i pakka. Det var……

Te-Kalender!!!! Akkurat slik jeg har ønsket meg i mange år.   Gjett om vi skal kose oss i førjulstida!

Dagens tepose var “Gingerbread-tea”. Det blir vel noe sånt som pepperkake-te. Jeg kjenner julestemningen brer seg i kjerringa av både smak og duft. Jeg gleder meg til 24 gode morgenstunder med god te.

God morgen, kjære leser. Velkommen til årets adventskalender fra Gamle Gubben Grå og Kjerringa. De neste dagene skal vi ta dere med på vår adventstid og våre forberedelser til jul. Og i dag skal det handle om adventskalender.

Da vi var barn var adventskalendere forbeholdt barn.  De inneholdt sjokolade, en liten plastfigur, eller et bilde og et bibel-vers.  Jepp. Jeg har hatt bibelvers som adventskalender.

Annonsørinnhold

Sexy julegavetips: 20 gaver du ikke legger under treet 💋

Nå virker det som om mennesker i alle aldre må ha adventskalender, og det holder ikke med en sjokoladekalender fra Europris til 29.90. Nei, det skal være eksklusiv lakris, te, parfyme eller sokker fra Happy-socks. De dyreste kalenderne koster godt over 1.000 kr. Litt mye å bruke på en adventskalender i våre øyne.
Så i stedet for å kjøpe oss en dyr kalender, mekka vi vår egen etter en ide fra en av de mange interiørbladene jeg har dratt hjem gjennom tidene. (Var forresten og hentet meg tre store poser med blader her på søndag. De ble gitt bort på Finn, og gir meg utrolig mye kos – og mange gode ideer.)

Dere vet Kjerringa er litt svak for det herskapelige når hun skal innrede, så dette ble en adventskalender av det litt herskapelige slaget. Perfekt for Drømmehuset.

Vi fant frem et brett, en karaffel og 24 små glass av ulik type. Eller ikke 24 ulike da, men noen av hvert slag. At jeg liker å finne skatter på loppemarked og bruktbutikker kom godt med.
Får du lyst til å herme så tenk at hvis du går etter de glassene på bruktbutikken som det ikke er så mange av, bare em. to eller tre, er de ofte langt rimeligere enn der bruktbutikken har fått inn 6 eller flere like glass. Og her er forskjellen liksom litt av vitsen. Selvsagt går det bra med 24 like glass og hvis du alt har det stående i skapet. Eller som jeg, 24 av litt hummer og kanari fra skapet.

Så limte jeg klistremerke-tall på glassene. Fra 1 til 24.  Slike du får kjøpt i hobbybutikker eller på Nille, lekebutikker, bokhandlere etc. Jeg hadde noen i “gull” liggende i hobbysakene og brukte de.

På karaffelen fylte vi opp med blåbærlikøren Gamle Gubben Grå har laget i høst, av selvplukkede bær.

Så hver kveld i advent skal vi nå dele et lite glass eksklusiv blåbær-likør. Mer elegant adventskalender enn dette skal man lete lenge etter, og den laget vi av ting vi allerede hadde i huset.

Av innlegget Friskt ute i går kan en kanskje få det inntrykket av at denne kjerringa syter og bærer seg over  å være ute bare fordi det er noen minusgrader. Det gjør jeg ikke. Det kan fort bli både 10 og 20 kuldegrader og mer til her jeg bor. Det jeg protesterte på var at noen mente det var deilig! 

I går var det ingen blå himmel, og ingen høstfarger. Bildet over er tatt sånn ca en kilometer fra der jeg fotograferte treet på tirsdag. Dette er tatt dagen etter. Etter at høst er blitt vinter. Og ja, kjerringa er ute på tur selv om snøen laver ned.
Det var ikke så kaldt på onsdag. Snø betyr skyer, og da er det gjerne mildere enn når det er klarvær på denne tiden av året.

Annonsørinnhold

Sexy julegavetips: 20 gaver du ikke legger under treet 💋

I det minste inne i skogen. På de åpne jordene kjente man snoen og snøen som føyka rundt oss.
men vi var ute på tur for det.

Det går mot desember og førjulstid. Jeg kan godt ha snø på denne tiden av året, og så kan det heller bli en tidlig vår. Helst i januar.

Noen ganger kommer motløsheten sigende som tåke. Den fyller deg  og alt blir grått. Grått og trist. Det er som om hver pore fylles av håpløshet, motløshet.
Det er lett å føle på den motløsheten. 2 år med pandemi ble avløst av kriger og dyrtid. Jula står for døra, og den tiden som liksom skal være den beste i året blir kanskje enda tristere for den som allerede sliter. En ting til som man ikke klarer å leve opp til.

Jeg ønsker at vi skal bruke desember til å bringe lys inn i våre egne liv, og i andres.
Det skal ikke så mye til Et smil og en hyggelig kommentar kan endre dagen.  Å bli sett gjør godt. Å bli inkludert i fellesskapet, i varmen. Om det så bare er et smil og et nikk fra sidemannen på bussen.
La ikke desember fylles av så mye stress og mas at vi glemmer å se hverandre, se våre medmennesker.

Annonsørinnhold

100 gode julegavetips til han som (tror han) har alt

Mørke er aldri så svart at det ikke er plass til en stjerne.
Livet er aldri så svart at det ikke er plass til et lite lyspunkt.
Så du som sliter i mørket og håpløsheten, se etter stjernene. Etter disse små lysene. De er kanskje ikke nok til å lyse opp mørke, men de er sterke nok til å tenne et ørlite håp.
Hvis du vil.

Så la oss bruke desember til å være små lys for hverandre. Være stjerner som skinner.
Og for deg som ikke orker å skinne, forsøk å se stjernene som skinner på din vei. De små lyspunktene som forsøker å gjøre veien din litt lysere, selv om den fremdeles er svart.

Du vet du har et valg.
Du kan velge å lukke øynene for de små lyspunktene som finnes. Bøye nakken og se ned i den mørke, svarte asfalten. La deg omslutte av mørke.
Du kan lete etter mer mørke, eller du kan lete etter de små lyspunktene. Lete etter stjernene.

.

I går leste jeg et blogginnlegg som virkelig gjorde inntrykk på meg. Sånn på ordentlig. Det var dette innlegget fra Bloggeren Fotavtrykk. Hun skriver at hun er veldig, veldig sliten.

Jeg er sliten av systemet (som ikke virker), av samfunnet. Jeg er sliten av politikk. Av penger. Jeg er sliten av symbolikk og fasader. Av at alt skal virke så flott og perfekt utad, men så er det slett ikke dèt. Jeg blir ekstremt sliten av at noen som har mye fra før får enda mer, og de som har lite får enda mindre.
Mest av alt blir jeg sliten av grønnvasking og alle som bruker “det grønne skifte” og klimakrise til sin fordel. Fordi det er penger og profitt som kommer først. Mennesker blir lurt av griske folk som vil ha mer penger i kassa, og berømmelse, heller enn å faktisk bry seg om natur og miljø.

Annonsørinnhold

Festsesongen er i gang: Slik blir du festens mest glamorøse

Jeg er ingen stor miljøverner. Kunne helt klart gjort mer. Likevel er det noe gjenkjennbart i det Fotavtrykk skriver. Det å være så engasjert i en sak brenne for noe med et ekte engasjement. Og så, tross iherdig innsats, ikke føle at det hjelper i det hele tatt. At samme hvor mye du forsøker så hjelper det ingen ting. Jeg har en gang i tiden forklart det som å ta løpefart å skalle hodet i murveggen gang på gang.
Man blir sliten av slikt. Sliten og utbrent. I tillegg får man hodepine.

I likhet med Fotavtrykk blir jeg lei, eller kanskje mer sint, av alle som bruker “det grønne skifte” eller “bærekraftig” for å trumfe gjennom sitt syn i saker, når det de brenner for overhode ikke har noe med miljø å gjøre. Men bare hvordan man kan oppnå mest mulig fortjeneste. Nyeste eksempel. En arbeidsgiver ønsker å mangedoble parkeringsavgiften for de ansatte for å bidra til grønn mobilitet, mens det se i virkeligheten ønsker er å la de ansatte ta av egen lomme å dekke deler av underskuddet i bedriften.

Jeg er absolutt ingen miljøaktivist. Ikke er jeg opptatt av symbolpolitikk heller. Som båndtvang for katter eller størrelsen på soft-is. Men skog og natur betyr mye for meg. Jeg må en tur ut i skogen med ujevne mellomrom.

Jeg har fulgt bloggen Fotavtrykk en stund, og jeg synes hun har en pragmatisk innstilling til det å bevare naturen. På bloggen sin forteller hun om seg selv og sitt syn:

Jeg er slett ikke stereotypisk, jeg tror miljø og klima er kompleks og sammensatt. Jeg er f.eks ikke for vindmøller, og jeg tror heller ikke at det er elbiler og veganisme som skal redde oss fra klimakrisen.

Det at hun ser at miljø og klima er kompleks og sammensatt viser at bloggeren har en klok tilnærming til miljø-problematikken og ikke kaster seg på lettvinne løsninger som enten er urealistiske å gjennomføre eller som vil få andre negative konsekvenser for miljøet enn de man prøver å løse. Som med vindmøller. De gir kanskje energi som forurenser mindre enn gasskraftverk og olje, samtidig hakker de i hjel en mengde fugler og ødelegger landskapet.

Jeg synes det er vondt når et menneske som brenner for noe er i ferd med å bli utbrent fordi man føler at man ikke blir hørt, at man ikke når frem.
Så hensikten med dette innlegget er vel å fortelle Fotavtrykk at hun når frem. At selv om det kanskje ikke synes så godt så blir hun hørt. Det gjelder å ikke gi opp. Roma ble ikke bygget på en dag. Det tar og tid å redde naturen og kloden. Man kan ikke forvente en revolusjon men håpe på en evolusjon. En sakte utvikling til noe bedre. Der tror jeg Fotavtrykk har større påvirkningsmakt enn hun kanskje ser akkurat nå. At hennes fornuftige og pragmatiske innstilling når inn, selv om det tar litt tid.
Jeg håper og at mange av mine lesere går inn på bloggen til Fotavtrykket. Det er en blogg som er verdt å lese.
Jeg tror og at noen gode tilbakemeldinger på at det hun skriver er fornuftig, at hun når frem, kunne være bra.
Det er godt å føle seg sett og hørt. Det kan bidra til at et menneske som brenner for en sak ikke brenner helt opp.

Det var en flott dag i går, før det begynte å snø.  Så selvsagt ble det tur med hundene.  Se, bare på bilde for en fantastisk dag det var. Det er ikke alltid november bare er grå og trist. Dette bildet er tatt 28. november på Ringerike.

Men du hvor kaldt det var! Minus 9 beit godt i kinnene, spesielt fordi vi gikk nær en åpen elv og i åpent lende hvor snoen fikk godt tak. Deilig og friskt! skriver Vibbedille om turen hun gikk borte på Stavanger-kanten. Jeg nøyer meg med å si at det var friskt. Synes ikke minus 9 er direkte deilig. Og ja, vi hadde klær på. Vi er gamle speidere begge to, både Gamle Gubben Grå og jeg. Vi kan å kle oss på tur.

Det ble ikke den lengste turen, men er det ikke så at hvert skritt teller?
Vel, man får i det minste naturlig friske roser i kinnene etter en slik tur i kulda.

Et par, tre timer senere begynte det å snø. Lette fine snøfnugg. Det har og snødd i natt. Om det fremdeles gjør det vet jeg ikke. Det er fremdeles mørkt ute. Har ikke gått ut for å undersøke. Er ikke så opptatt av snø.

Jeg tar meg heller en stor kopp te og venter på at det skal lysne, så legger jeg dagens planer etter det. Men det blir nok en tur ut i dag og,, snø eller ikke. Har man hund så må man det.

Et kommentar-innlegg i lokalavisa får meg til å reagere. Innlegget kan du lese i sin helhet her. 
Kommentarskriveren har vært på sjekkeren i sommer. Det svarte ikke helt til forventningene, og hun tar i denne kommentaren et oppgjør med Fuck-boys på førti som bare er ute etter sex, men som gir seg ut for å være interessert i et seriøst og langvarig forhold.

En fuckboy er et begrep som ofte brukes om en gutt eller en mann som ligger rundt. En fyr som forteller deg det du vil høre og sender litt blanda signaler. Inntil han overraskende dumper deg. skriver skribenten. Og ja, jeg forstår at det føles vondt å bli dumpa. Men er det ok at avisen lar ei forsmådd dame få spalteplass for å henge ut en fyr som har dumpa henne?

Annonsørinnhold

Sexy julegavetips: 20 gaver du ikke legger under treet 💋

Og er det bare menn som leker med kvinners følelser på den måten, eller kan det tenkes at det finnes Fuck-fruer og?

At menn i 20-åra oppfører seg på denne måten, kan jeg til en viss grad forstå. De er unge og uerfarne. fortsetter skribenten. Og ja, noen slike opplevelser hører vel ungdomstiden til, for begge kjønn. Og ja, jeg klarer utmerket godt å huske hvor vondt det var å bli dumpa da en var ung. Sikkert like vondt i voksen alder, men burde ikke en voksen kvinne ha erfaring nok til å plastre sine sår og gå videre? Vite at å bli dumpet i begynnelsen av et forhold er ikke verdens undergang. Det finnes flere fisk i havet.

At det finnes Fuck-boys eller rundbrennere på både 30, 40 og 50 burde ikke komme som overraskelse på noen. Og vet du? Jeg tror fremdeles de finnes i begge kjønn.

Jeg har kanskje vært naiv. Jeg har nemlig tenkt at en voksen mann på min alder, med god utdannelse og jobb, som virker smart og oppegående – som attpåtil har barn han tar vare på – vet at det ikke er spesielt greit å manipulere og lure noen. skriver skribenten – og jeg svarer et høyt og rungende JA! For man må være relativt naiv, for ikke å si enkel i topplokket hvis man tror at en mann ikke kan være en rundbrenner bare fordi han har utdannelse, jobb og barn.
Er det ikke lettere å bli blendet av en slik person enn hvis du møtte en fyr i førtiåra som ikke hadde barn, ikke jobb, ikke utdanning og fremdeles bodde hjemme hos Mamma? Jeg tror de sliter langt mer på dating-fronten og nok sjeldnere er rundbrennere. Rett og slett fordi de ikke appellerer til like mange fruer ute på frierier.
De har ikke like mange de kan velge og vrake i.

Den kvinnelige skribenten har altså datet en fyr som virket seriøst. Han var tydelig på at han ønsket noe langsiktig. Og derfor, og antakelig fordi det var noe med personen hun likte så ble det noe mer enn bare den første lunsj-daten. Lange telefonsamtaler og chatter. mannen virket interessert i henne som person. Og hun ble interessert i han.

Men så ble det ikke helt slik hun begynte å drømme om.
Noe skar seg, Og hun er ensom tilbake.

Det er nemlig utrolig ydmykende å bli offer for dette fuckboy-opplegget. Å forstå at du har blitt utsatt for løgner og manipulasjon, og at vedkommende slett ikke var interessert i hjertet ditt, men snarere andre kroppsdeler. Å sitte tilbake med både knust hjerte, følelsen av å ha blitt utnyttet og å ha vært dum, det er rett og slett en ganske kjip greie. Og det verste av alt – hvordan skal man kunne stole på noen neste gang, som kanskje er oppriktig interessert og har gode intensjoner?

Hva som konkret skjedde mellom dem skriver hun ikke noe om. Kanskje var han en drittsekk som aldri tok kontakt etter første ligg. Kanskje var det andre ting som gjorde at han trakk seg vekk. Kanskje fant han ut at det ikke var helt dette han ønsket. Kanskje ble hun litt sånn krampaktig kjærest. Du vet, borrelås typen. Kanskje gikk ting litt for fort.
Det kan være hundre grunner til at et forhold tar slutt før det egentlig har begynt. Hundre andre grunner enn at mannen er en rundbrenner uten tanker og ønsker om noe annet enn å ligge rundt.

Noen ganger kan vi kvinner også kanskje gå litt i oss selv. Det var ikke deg, det var meg. kan ofte være en sunn innfallsvinkel. Jeg ville for mye. Jeg gikk for fort frem. Jeg skremte han vekk.
Eller kanskje var det bare ikke ment to be. Sånt skjer.

Og så tilbake til spørsmålet i overskriften. Er det å være en rundbrenner, det å ønske seg uforpliktende sex noe som bare ligger for menn, eller kan det tenkes at det også finnes Fuck-fruer?