Slapp av, det har ikke kommet snø utenfor Drømmehuset. Tvert i mot skinner sola fra blå himmel og yr melder om tosifrede varmegrader i løpet av dagen. Kjerringa er i langt bedre humør enn i går.
Skylda for at Kjerringa har funnet frem bilde av snø har Allan. Den samme Allan har og medvirkning på at humøret til Kjerringa er betraktelig lystigere i dag. Denne o store toppbloggeren har beholdt bakkekontakten og er ikke så himla lettkrenka selv om han en gang har vært nummer to på bloggtoppen, Jeg kan altså skrive dette innlegget uten å veie hvert ord på gullvekt. Så med senkede skuldre, tekoppen ved min side og et lite smil om munnen setter jeg meg ned og reflekterer over det siste innlegget til Allan.
Det innlegget heter Smarte tips til deg som skal kjøre poolrace, og strengt tatt så tror jeg ikke denne kjerringa er i målgruppa Allan først og fremst henvender seg til med dette innlegget.
Jeg mener, hvem ser for seg denne kjerringa omgitt av snø og med slålomski på beina? Bare den ideen er absurd.
Kun en gang har denne kjerringa befunnet seg i en slik scene. I januar år 2000. Det er straks et kvart århundre siden. Kjerringa var både yngre og sprekere da og hadde en kropp helt fri for titan. Og nei, det var likevel ikke en god ide og feste alpinski på kjerringa og frakte henne i toppen av barnebakken i skianlegget på Geilo. Joda hun kom seg velberget ned på et vis, men det tok sin tid og var overhode ikke noe vakkert syn.
Så og bare tenke seg at denne kjerringa skulle sette utfor en bakke med ski på beina og med en diger vanndam i bunnen er så absurd at det nesten blir latterlig. Men det er klart. Skulle jeg befinne meg i en slik situasjon ville jeg nok være takknemlig for alle smarte tips jeg kunne få. Alt for å unngå at turen endte med et besøk hos mine gamle kollegaer og i en seng på hospitalet.
Skulle jeg mot all formodning og all vett og forstand befinne seg i en slik situasjon (Slapp av slekt og venner det kommer aldri til å skje. Det er kun et tankeeksperiment.) så ville jeg nok godt for å bli publikums yndling.
Det blir man i følge Allan ved å ikke ha for stor fart. Det kunne jeg klare utmerket. Mest sannsynlig ville jeg ha ramla et par ganger allerede før jeg var halvveis ned til vannet. Eller satt meg ned da, brukt rompebremsen for å unngå for stor fart. Den gangen på Geilo fikk jeg liksom ikke til å ploge med alpinski. (Kan det ha vært noe galt med skiene jeg hadde fått låne?)
Jeg tror og jeg fort kunne klare å ha bred skiføring når jeg traff vannet. Veldig bred er jeg redd. Sånn nesten en ski i hver ende av bassenget.
Det å lene seg forover tror jeg og ville gå helt automatisk. Eller bakover, godt bakover. Litt usikker på om jeg kom til å tryne eller gå på ryggkulen, men samme hva er jeg sikker på at underholdningsverdien kom til å være stor.
Ikke minst det å se meg komme meg ut av bassenget med ski på beina. Det er jo underholdende nok å se meg reise meg fra gulv eller bakkeplan hvis jeg av en eller annen uforståelig grunn skulle befinne meg der nede.
Takk for tipsene, Allan! Men jeg tror nok ikke jeg trenger dem.
😀 !!!
Nyt dagen i sola 🙂
Det skal jeg.
Jo, men det er akkurat din målgruppe som dette innlegget er myntet på. Er jo ikke så gøy å se masse unge, flinke alpinister gå elegant bortover vannet på ski. Hadde vært mye morsommere å se deg på poolrace:) Jeg gikk til bunns første gang jeg deltok for to år siden, og publikum elsket det, og det hadde jeg også gjort hvis jeg ikke hadde vært meg. Deltok ikke i år, tok ikke sjansen på å risikere hele bloggkarrieren hvis jeg hadde druknet eller slått meg ihjel. Tenk så leit for alle bloggleserne mine som da ikke hadde fått lest alt fjaset mitt. Stakkars dem altså!
Ja, det var bra du ikke deltok i år. Hva hadde bloggverden, eller verden generelt vært uten deg og fjaset ditt?
Joda. Publikumsyndling lunne jeg nok fort bli,og jeg har ingen ting i mot å dumme meg ut. Men niks. Min alpin-karriere tok slutt like raskt som den begynte.