En rektor ved en barneskole i Oslo sendte tirsdag ut en melding til foreldrene. Der skriver han at han har fått rapporter om hendelser der en del av guttene på mellomtrinnet er involvert. Ifølge skolemeldingen drar guttene hjem til jevnaldrende de har noe utestående med, for å «ordne opp». De skal ha utført hærverk og nasking. Enkelte av hendelsene skal være politianmeldt, ifølge meldingen.
Han ber foreldrene snakke med barna sine om meldingen og hva barna gjør når de er med venner. En særlig bekymring er at det er tegn til at eldre ungdommer har en kobling til guttegruppen, og at et par av disse kan være i kriminelle miljøer, ifølge rektoren.
Til Aftenposten, som jeg har funnet opplysningene i, sier rektoren at episodene bare har skjedd på fritiden, men at han føler et ansvar for å fortelle foreldrene om det han har fått vite.
“Jeg håper foreldrene bruker informasjonen fra oss til å snakke med barna og kanskje sjekke ut hva barna gjør på fritiden. Om to måneder er disse elevene ferdig på skolen vår og skal over på ungdomsskolen. Jeg ville informere foreldrene nå, så ting ikke utvikler seg.”
En samvittighetsfull rektor som gjør jobben sin, og litt til. Bryr seg om både skolehverdagen, fritiden og fremtiden til elevene. Det er mange slike flinke skolefolk i norsk skole.
Så håper jeg foreldrene tar den meldingen på alvor. At de setter seg ned med poden og tar den praten. At de ikke har det så travelt at de utsetter praten til helgen, neste uke, sommerferien… Helt til det går i glemmeboken eller bare virker rart å skulke ta opp en melding som er mange måneder gammel.
Jeg håper de ikke tenker at den tar sikkert far når han kjører på trening, eller mor til helgen når poden er hos henne. Og jeg håper de ikke bare klikket vekk meldingen og tenker: Det gjelder ikke mitt barn. Mitt barn er ikke med på slikt.
Det er snakk om unger på mellomtrinnet. Unger som skal over på ungdomsskolen til høsten. Unger på 12-13 år. Unger det ikke er for sent å få på rett kurs hvis de voksne er villige til å tenke tanken på at det kan være deres barn. Være seg bevisst sitt foreldreansvar og tar grep.
Veldig bra at du deler dette viktige budskapet. Mine venner som jobber i skolen forteller at de i økende grad opplever at de blir på en måte “pålagt” et ansvar overfor elevene som ikke har noe med skolen å gjøre. Et ansvar som ER og SKAL være foreldrenes ansvar. Noe av det viktigste er foreldresamtalen med ungene., Vit hvem de vanker med, og ikke minst ha god kontakt med andre foreldre.
Et klassisk eksempel er når de sier at i kveld skal jeg på fest eller noe sånt. Og forelderen sier nei. Jo men… alle andre får lov. Ta en telefon til forelder til disse “alle andre” . og det viser seg ofte at det er slett ikke tilfelle.
Jeg har hørt lærere være temmelig oppgitt over at mange foreldre mener det er lærerne og barnehagelærernes oppgave å oppdra barn og unge. Foreldrene selv har ikke noe ansvar. Men lærerne skal egentlig drive med opplæring ikke å oppdra andres barn.
Nettopp. Her forleden diskuterte vi dette i et hyggelig lag. Kom forskjellige forslag. Ett var å innføre obligatorisk Foreldreskole når barnet fyller tre år. Litt usikker på hvordan det kunne gjennomføres. En god ide` kunne være å avkorte eller frata barnetrygden om ikke minst en av forelder/foresatte fullførte foreldreskolen. 😉
Jeg tror egentlig ikke på tvang, heller ikke i oppdragelse av foreldre.
Men jeg tror det er et tema som må snakkes høyt om. Da vi hadde en liknende diskusjon et sted jeg var var mantraet Oppdra ungen din sjøl! Og noe som var et lite tankekors. Kanskje er det vi i min generasjon som har sviktet. Vi som er foreldre til de som er foreldre i dag. Vi har ikke lært barna våre hvilket ansvar de har som voksne mennesker.
Hun som kom med den uttalelsen var på min alder, så det var ikke ansvarsfraskrivelse eller å dytte skylda over på andre.