kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

En liten kommentar til en flertallsbeslutning som jeg er uenig i. En spissformulering som viser hva jeg syns er dumt i vedtaket og kommentarfeltet på Origo flommer over av sympati fra hvermansen og sinte, ja nesten hatske milelange kommentarer fra flertallskammeratene. (Possisjonspartiene i kommunen) Både ordfører og andre belærer meg og kommenterer  med navns nevnelse.

Jeg blir nesten rørt. Tenk at disse viktige personene er engstelige for meg og mine meninger. Jeg sitter ikke i kommunestyret, er kun 2.vara i ei liste som kun har tre representanter.  Jeg skjønner det ikke. I daag ble jeg beskyldt for å drive valgkamp. Valgkamp? Det er 3 og et halvt år til neste kommunevalg. Jeg er en partiløs representant på ei liste som ikke stiller ved stortingsvalg. Det er kanskje i tidligste laget med valgkamp.

Er de engstelige for at jeg skal avsløre hvor mange håpløse diskusjoner som dukker opp under eventuelt på de politiske møtene jeg er i.? (Sitter i en hovedkomite) Jeg er skremt over nivået på mye… Men det er vi som velger politikerne. Flertallet vil ha dem. De ville ikke ha meg. Jeg var nummer to på lista vår, men havnet på en fjerde plass. Velgerne har talt.

Er langt borte i drømmeland da klokka ringer. Kikker håpefullt bort på Gamle Gubben Grå. Kanskje han står opp og får ungene på skolen i dag?  Å nei, ingen tegn til liv der i gården…eller jo liv er det jo. Langtrukne snorelyder fyller rommet. Jeg er syk og tett i hodet og feber,orker ikke bruke krefter på å vekke han – og jeg må jo alikevell opp å ringe jobben og si at jeg er syk i dag og.  Tung sombly kommer jeg meg opp og får ringt jobben.

Så er det å få opp to stykker tennåringsgutter. Banker på døra til eldstemann. Han spretter opp og er raskt i klærne. Roper opp loftstrappa til yngstemann. Får et trøtt Mmmm? til svar.Men snart har også han svart at han er våken. (Tror det ikke før jeg får se det…) Men undrenes tid er ikke forbi. Yngste sønn kommer ned og går på badet før eldste mann har gått på bussen. Eldste mann løper avgårde til bussen, så blir det stille igjenn. Klokka tikker. Nå går bussen til yngste mann, men jeg har ennå ikke hørt at han er klar. “Hva driver du med?” roper jeg. Bussen går nå? “Herregud, har jeg ikke lov å pakke sekken heller?” hormonsint og trøtt tennåring høres oppgitt ut. Så må vi kjøre i dag og….

Snart sitter vi i bilen.  “Du husker at du skal til presten i dag?” Konfirmasjonsundervisningen  må minnes på. Presten ringte i går og sa at han ikke hadde vært der siden før jul.  Oppgitt og sur tennåring ser på meg. “Kunne du ikke sagt det før? Jeg har ikke med den mappa?” U-sving og så er vi på vei hjemover. “Vi sa det i går. Presten ringte Pappa da han hentet deg da du ikke rakk bussen…” prøver jeg… 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

Endelig er gutt levert på skolen, og heldigvis før skolen ringer inn. Kjenner hodet dunker og kaldsvetter i feberen, men tar en kjapp tur innom Kivi og kjøper ostebriks, mer te og litt godt pålegg + alt det andre som sto på handlelista. Så hjem igjenn.

Gamle Gubben Grå sover fremdeles. Det er Valentinsdag, så jeg serverer han kaffe på sengen, ostebriks og et skolebrød. Så frokost og avis på meg før jeg lander på sofaen under pleddet. Deilig. Sovner igjenn.

4 timer senere våkner jeg ør i hodet. Huset er tomt. Gamle Gubben Grå er nok ute med hunden. Jeg koker meg en kopp te og krabber tilbake under pleddet. Slumrer litt. Ser på hybelkaninene som danser over gulvet.  Fryser. Peisen har slukket. Jeg tenner opp i peisen, og kryper på ny under pleddet. Sovner igjenn, er så sliten, trøtt, varm og tett i hodet…..

I det fjerne hører jeg yngste sønn komme hjem fra skolen. Hjem fra kolen? Han skulle jo til presten?!?!!!!! Nei han hadde ikke glemt det, men han hadde valgt å ikke gå dit fordi mobilen hans var uten strøm og da kunne han ikke ringe oss for å bli henta hvis vi skulle ha glemt det.  Mor kryper frem fra pleddet, kler på seg kjører gutt tilbake til kirken. Han sutrer for han får jo ikke ringt oss hvis vi skulle glemme og hente han. Vel gutten min, her har du min telefon, med strøm, men ring faren din når du skal hentes!!!! Jeg er syk,. Da han motvillig går ut av bilen mumler han noe om hvor teit det er å komme for sent…

Hjemme igjenn. Datteren ringer – på hustelefon. “Hvorfor har lillebror telefonen din?” Legger meg på sofaen og prater med datteren. I dag ei fornøyd jente. Bra.  . Gamle Gubben Grå kommer. “Har yngstemann ringt deg?” “Ja. Hvorfor har han telefonen din?” Jeg svarer ikke. Ser på klokken. “Har du hentet han?”  “Nei han ringte nå da jeg parkerte. Skal gjøre det nå”  Synker sammen på sofaen under pleddet, Størte gutt kommer hjem.  Like etterpå er Gamle Gubben Grå, yngste sønn og hund med iskald snute der og. 

 Får tilbake telefon min, og straks starter den å ringe. Tvn bråker, radioen står på, hunden bjeffer og to tennåringer og far diskuterer. Fremmment nummer, sikkert en telefonselger. Svare med en stemme hugget i is. Hater telefonselgere, meningsmålinger og alt annet søppel. Fremmen stemme, nordnorsk dialekt, hører ikke helt hva stemmen sierSkal til å avslutte med en iskald “Ikke-interesert” da jeg plutselig forstår hvem jeg snakker med. Forbundslederen i den arbeidstakerorganisasjonen hvor jeg er tillitsvalgt. Rømmer til en mer rolig plass i huset.

Guttene sitter skjult bak hver sin PC i loftstua. Gamle Gubben Grå har sovnet under pleddet på sofaen. Jeg trekker meg tilbake til TV-stua i kjelleren. Tuller meg inn i et pledd, skrur på TVn og finner frem strikketøyet. Ingen Valentinsgave fra min kjære, montro om han vil lage middag uoppfordret? Hustelefonen ringer igjenn. Lenge. Ingen tar den. Jeg tuller meg ut av pleddet. Tar telefonen. Det er datteren, igjenn. Hun har fått ny jobb. Flinke jenta mi. “Kommer hjemom dere i morgen etter skolen, men kan du kjøre meg på jobb da? “

Nå tar jeg febernedsettende og kryper snart til køys. Det er slitsomt å ligge på sofaen og bare pleie seg selv som venner og kolegaer oppfordrer til på Facebook…

Tett i toppen og varm i kroppen har store deler av dagen blitt tilbragt under et par pledd på sofaen i stua.  Kroppen verker og jeg føler meg bare sliiiiten.”  Duracellkanin med flatt batteri ?” spør Gamle Gubben Grå og serverer varm te før han brer enda et pledd over meg. Til hans store overraskelse svarer jeg knapt.  Jeg har det i grunn godt under pleddet, men jeg burde vært på jobb, burde støvsuget, burde lest sakspapirer burde… så blir øynene tunge og jeg føler at jeg burde sove….

En dag uten at jeg har mått gjøre noe, ikke et klokkeslett jeg har mått forholde meg til,  bare sløve gjennom en hel dag under et pledd på en sofa. Deilig. Når hadde jeg sist en slik dag? Husker ikke. IHunden kommer inn våt i pelsen og snø på snuten. Noen må ha luftet den uten at jeg har sagt det. I det fjerne hører jeg lyden av både vaskemaskin og oppvaskmaskin. Tekoppen blir fyllt opp på ny og plassert på bordet ved siden av meg. Jeg sover litt til. Datteren ringer. Ikke for å kjøres, hentes, bringes men fordi hun har hørt at jeg er syk – redd for at det var ryggen – og full av omsorg.  Sønnen ringer. Rakk ikke bussen. Gamle Gubben Grå spretter opp og henter sønn, helt av seg selv. Når alle er ihus og hunden på ny kommer stikkende med en iskald snute under pleddet – tur igjenn, din heldiggris? kjenner lukten av deilig mat. Gamle Gubben Grå varter opp med thaimiddag, deilig. Orker et par timer med strikketøyet  i armkroken til Gubben forran TVn. Men så frister sofaen og pleddet igjenn.

I 22 år har jeg og Gamle Gubben Grå vært kjerester. 22 år, nesten halve livet….  Vi har elsket hverandre varmt og inderlig – og skreket til hverandre i sinne og frustrasjon..  Vi har vandret hånd i hånd og sendt hverandre varme blikk, vi har gått i sinne fra hverandre og smellt dører.  Stolte og glade har vi sett tre flotte barn vokse opp. Fyllt av sorg og fortvilelse har vi fulgt to små til graven.

Livet har ikke vært en dans på roser, men et slit for å få økonomien til å strekke til. Hverdagen til å gå opp. Men det har og vært fine stunder. Middager med rødvin og stearinlys etter en slitsom kveldsvakt. Tannpuss under en stjerneklar himmel på fjellet. Den trygge armkroken din forran peisen når Duracellkaninen har gått tom for batterier. Lange samtaler med familie og venner rundt spisebordet.

Mang en gang har jeg hatt lyst til å gi opp. Byttet han inn i en nyere modell. Graset har sett grønnere ut på den andre siden av gjerdet. Men så har han sett på meg, slik bae han kan se på meg. Med det lune snilet som fyller hele ansiktet  og de søte smilerynkene rundt øynene. Jeg har kjent den varme og trygge hånda hans på skulderen min og tenkt på alle gleder og sorger vi har delt. Hvordan han har vært der for meg de gangene livet har vært i oppløsning.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Et livslangt samliv er aldri en dans på roser. Ingen går gjennom livet uten å møte motgang. Det finnes alltid gras som ser grønnere ut på andre siden av et gjerdet. Men kjærlighet er å vite at du har en der som kjenner deg med dine sterke og svake sider, og er glad i deg akkurat slik du er. En som vil stille opp for deg og støtte deg når livet er vondt og vanskelig. En som vet når du trenger en hand på skulderen, en klem eller bare det at noen tar hånden din.

Kjærlighet er alle de små tingene som binder to hjerter sammen, glimtet i øynene. de små berøringene. 

Kjærlighet det er deg og meg.

Snart på tide og benke seg forran TV, n å se på finalen i Melodi GrandPrix. Jeg har ikke fulgt med på delfinalene. Syns det blir litt mye. Mn finalen vil jeg ha med meg. Eldstegutten er storslagen Plumbofan så det er helt klart hvem man skal holde med. Datteren har vært Plumbogal lenge og det er ikke fritt at selv jeg innimellom har nynnet litt på Møkkamann Etter spelemannsprisutdelinga og kulturelitens hat reaksjon, men s Madcom og Kaisers dårlige oppførsel helt ble oversett har jeg fått enda mer sympati for de folkelige gutta fra Svelvik. 

Fredag og lønningsdag. Kjøleskap og matskap er fyllt opp. Vi har spist en deilig middag uten å ha stått på høde i fryseren. Det er rødvin i glasset. Minstemann og Gubben sitter i TV stua og koser seg med film. Eldste sønn på 16 er ute på ungdomsklubb. Datteren med sambo  har jeg snakket med. Alt vell der og -og frifredag på de og.

Har snakka med modern.  Alt vell i barndomshjemmet. Søstern skulle ta helgevasken der og bake kake til morsdagen.  Jeg lovte å vaske neste helg. Sliter med at Mamma ikke klarer alt selv.Hun har vært klippen som har ordna alt for oss, passa unger bakt kaker, og vasket gulv som en flyvende tornado. (Var ikke det Ajax reklamen?) Har ikke problemer med å hjelpe til. Jeg har problemer med å venne meg til tanken.

Fyller rødvinsglasset på nytt. Eldste sønnhjemme. Film snart slutt. Snart leggetid for Gubben og meg. Endelig Freddan….

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

For tredje dag på rad har jeg vært ute og gått tur. I dag i lag med ei fra tjukkasgjengen. Vi gikk samme runden som jeg og hunden hadde på mandag. Men denne dama tok ikke så mange snuse og tissepauser som hunden min, så turen ble unnagjort 20 minutter raskere enn sist.  Tempoet var med andre ord litt raskere – men jeg ble ikke andpusten og klarte godt å snakke mens jeg gikk.

For meg er ikke det en selvfølge. Jeg er i ellendig form. Har i grunn alltid vært det pga en medfødt hjertelidelse, og ingrodd latskap,

Har aldri trent i hele mitt liv. Hater alt som kan smake av organisert trimming og hater at folk ser meg utslitt og pesete. Rart at jeg skulle falle så for dette trimopplegget til Tjukkasgjengen, men jeg virkelig liker konseptet. Ser at det har tatt av litt her i byen og nå. I morgen er det to klokkeslett det er folk ute å går på.  SÅ BRA!!!

Annonsørinnhold

Trendy jakker: Disse får frem vårfølelsen

Fra å ha 7 medlemmer på lørdag er det nå 51 – og selv om jeg ser at noen av de innmeldte er sprekere enn meg, så skal jeg fortsette å være med for dette er lystbetont trening.

I dag er det på nytt et møte i Hovedutvalget for Helse omsorg og velferd.  Jeg er den eneste representanten fra vår liste og med untak av ei jente fra Unge Høyre så er jeg den eneste som ikke har mange  års erfaring i rådhusets korridorer.  Sakspapirene er lest og jeg mener at jeg har satt meg rimelig godt inn i sakene vi skal diskutere.  Helsepolitikk har jeg god greie på. Jeg har arbeidet i helsesektoren de siste 21 åra. Jeg er frikjøpt tillitsvalgt for medlemmer ved 4 sykehus. Jeg har sittet i styret ved det lokale sykehuset. Jeg er vant til å snakke i forsamlinger. Jeg er flink til å få frem hva jeg menr. Jeg er vant til å bli lyttet til når jeg sier noe.

Men i dette utvalget er mine meninger av liten interesse. Gamle gubber ser overbeværende på meg og tiltaler meg som om jeg skulle v’re ung og totalt uten erfaring. Hersketeknikk utøves på intrikate måter. Damene er  med to untak, sure og misstenksomme. I min korte karriere som politiker har jeg følelsen at det er viktigere å hølde på plassene, possisjonene sine enn å få til gode løsninger.Jeg har ligget lavt og prøvd å lære så langt, men jeg tåler ikke å bli utsatt for hersketeknikk. Det får frem det værste i meg.

I dag vil jeg ha svar på hvorfor kommunen har valgt å leie inn et konsulentbyrå til å utrede en sak som egentlig var ferdig utredet.Hvorfor et ferietilbud som i utgangspunktet var tiltenkt barn fra vanskeligstilte familier nå skal gjøres om til et tilbud til de familiene som har best råd. Hvorfor rapportene deres etterlater flere spørsmål enn svar og hvorfor  man ikke ser sammenhenger som  er tydelige for alle som kan tenke lengre enn nesa rekker.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tenk at en tjukkas som meg har vært ute og trent i dag!  Ja, jeg vet at det bryter med imaget mitt, men det var utrolig godt.

Det møtte ikke opp flere tjukkaser så hunden og jeg tok turen alene. Kanskje kommer det flere neste gang. Antallet medlemmr på Facebooksiden øker sakte men sikkert.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

http://www.facebook.com/#!/groups/341238245897134/

Vi, fortsatt jeg og hunden, startet fra Tippen, det mest kjente gatekjøkkenet i Hønefoss og gikk langs elva på den nye gangveien bak krematoriet og over til Petersøya

. I går var det “Kom deg ut dagen” i regi av turistforeningen, og de holdt til på Petersøya så stien rundt øya var godt opptråkka. Ved benken ved elvebredden var det fullt av stokkender. som kom svømmende mot land da de så meg. Neste gang må jeg huske å ta med noe brød til dem.  Vi rundet neset på øya, sa hade til stokkendene som hadde fulgt oss og gikk innover vika mot kirkestua. Krysset vika der det bare er myr og gikk stien oppover mot Søndre park.

Forlot Søndre Park via “Slottet”, speidernes eneste hus i Hønefoss nå etter at de solgte speiderhuset, og siden jeg trente tok jeg meg ikke tur til å mimre for mye over en svunnen speidertid. Tok bakgatene over løkka ned til idrettsplassen.

Gikk inn i skogen igjenn ved det gamle ungdomsherberget. Hva er det der nå mon tro?

Hører skrikene fra AKA arena. Hunden blir redd, Hvorfor skriker de sånn? Godt spørsmål. Vi fortsetter langs elva gjennom Sjongslunden.. Det begynner å bli skumt og litt trolsk stemning.

Kommer ut av sjongslunden på andre sida av stadioen og tar den nye gangveien oppover til byen. Passerer flomsteinen og er snart i sentrum..

En rask spasertur gjennom sentrumsgatene og vi er snart tilbake ved bilen.

En time og 20 minutter gjorde godt og jeg fikk energi noe som trengtes etter tre nattevakter. Hundenløigger nå sliten, fornøyd og litt forvirra forran peisen. Foruten den daglige morgenturen har far hatt han med på ett par timers tur. Han var så vidt kommet inn døra før mor dro han med ut i et par nye timer – og som ikke det var nok tok største gutten han med på en løpetur forran sparken en time etter mors tur.

Hvor er pulsvantene mine? Jeg vet at jeg fikk et par turkise pulsvanter i juleganve av ei niese for et par år siden. Gubben har fyr på peisen, og jeg har Capucino Machiato koppen i umiddelbarnærhet men alikevell fryser jeg her jeg sitter. Er det ikke snart vår?