Jeg sto og laget meg en kopp te nå i kveld. Det er småkjølig ute og jeg hadde akkurat vært en tur ute med hundene. Jeg kjente at tåka som har ligget tett i hel dag var frosset til is på bordet på trammen, på gelenderet og sikkert på trammen så vel som på asfalten ute på veien. Det er vel ikke annet å vente, vi er midt i november. På tide å tenke på å finne frem piggstøvlene. Men, og dette er en viktig presisering, jeg hadde ikke sagt noe om pigg-støvler eller angst for fall med medfølgende lårhalsbrudd.

Har du fått med deg at det skal være sånn eldrekaffe på Alles kulturhus i morgen? spør Gamle Gubben Grå plutselig. Jeg ser undrende på han. jeg har fått med meg at det er startet eldrekaffe på Alles kulturhus noen ganger i måneden, og ja det var visst på torsdager. Men hvorfor skulle det liksom interessere meg? Jeg er en kvinne i min beste alder, knapt fylt 58. Prøver han å antyde at jeg er gammel? Har jeg ikke sagt relativt tydelig fra at jeg ikke orker sånn fleiping og tull i dag?
Men han mener det visst seriøst. En fra kommunen skal komme og holde foredrag om fremtidens eldreomsorg her i kommunen. Interesserer ikke det deg? spør han.

Selvsagt interesserer morgendagens eldreomsorg i Ringerike meg. Men jeg er ikke interessert i å høre det glansbildet den kommunalt ansatte foredragsholderen kommer til å legge frem.
Men har du ikke lyst til å være der for å ta til motmæle? spør Gamle Gubben Grå.

Nei, det har jeg ikke.
Verken jeg eller kommunen er tjent med at jeg sitter der blant pent kledde eldre mennesker, kaffekopper og rundstykker med servelat og tar å tydeliggjør hva realiteten bak alle de flotte ordene er. At vi mangler sykehjemsplasser i dag, og at vi kommer til å mangle sykehjemsplasser når vi får åpnet det nye sykehjemmet vi ennå ikke har stukket spaden i jorda for å gå i gang med å bygge. At vi trenger ett sykehjem til, som ingen vet helt når vi får råd til å bygge.

At mangelen på institusjonsplasser gjør at du må være enda dårligere før du får en sykehjemsplass, og at også presset på hjemmetjenesten blir så stort at kommunen må være restriktive på hva de innvilger hjelp til. Ikke bare på grunn av økonomi, men og på mangel av ansatte som kan jobbe i hjemmetjenesten. Helsearbeidere vokser ikke på trær.
Og til de som tror løsningen er å privatisere, det finnes ikke et lager med private helsearbeidere som er uvirksomme i dag. Private aktører og de offentlige sloss om de samme personene, de samme varme hendene.

Jeg kan så gjerne ta en kopp kaffe med Gamle Gubben Grå i morgen, men noe besøk på eldrekaffeen blir det ikke. Og ikke er den friserte sannheten i et slikt foredrag interessant heller.
Jeg kan godt plukke fra hverandre formuleringene i et politisk møte. Som representant er det min oppgave å få frem virkeligheten, ikke bare glansbildet. Men å ta et slikt oppgjør på en eldrekaffe er feil sted.

Hva hadde jeg oppnådd med det? En hel haug eldre som går hjem fra en hyggelig sammenkomst og er engstelig for egen fremtid? Da er vitsen med eldrekaffeen også litt borte.  For eldrekaffe og andre lignende tilbud er med på å holde eldre i aktivitet. De kommer seg ut, beveger seg, treffer andre, lager seg gode opplevelser.
Eldrekaffeen motvirker ensomhet. Den bidrar til at de holder seg friskere både psykisk og fysisk lenger. Når kommunens representant så kommer og betrygger de på at de har kontroll og planer for hva som skjer hvis helsa skulle svikte og de skulle trenge hjelp, ja da er det betryggende og er også helsebringende.
Alt dette er med på å gjøre at de eldre holder seg friske lenger, trenger mindre bistand og belaster helse- og omsorgstjenestene mindre. Jeg vil jo ikke ødelegge det.

Jeg håper jo ikke at fremtiden skal bli slik jeg frykter. Jeg håper jo at jeg gjennom mitt politiske arbeid kan være med på å endre den utviklingen. Det er ikke de eldre jeg først og fremst ønsker å åpne øynene til. Det er de som er med på å ta beslutninger.

Så kjære Gubben Grå, vi kan godt ta en kopp kaffe, og jeg kan gjerne snakke om eldrepolitikk på inn- og utpust. Men det er lenge, lenge til jeg har planer om å sette mine ben på eldrekaffeen i Alles kulturhus. (Jeg tror faktisk en må være minst 60 for å være i målgruppen for arrangementet, selv om det nok neppe står noen dørvakt der og spør etter aldersbevis.)
Har du lyst til å se kjerringa di i aksjon får du heller ta en tur på galleriet i rådhuset en dag det er kommunestyremøte. Eller se det på web-TV.