Mulig det er totalt politisk ukorrekt, men i kveld gleder jeg meg med Trond Giske. Jeg koser meg med en kaffekopp og følger utmeldinger og folk som i protest trekker seg fra lista. Hvis Trond Giske får første plassen vil ikke jeg være 9. vara. Og hva så? Hvem bryr seg egentlig om hvem som er nummer 9 på ei stortingsliste fra Trøndelag Arbeiderparti? De får jo inn to, maks tre representanter. Og det er vel heller ikke spesielt sannsynlig at Jonas og gjengen sitter med regjeringsmakt etter stortingsvalget neste høst? Synd men sant.
Jeg tror det kan være bra for Arbeiderpartiet å få Trond Giske inn igjen i den rikspolitiske manesjen. Det gjør jo ikke så mye om det finnes en i Arbeiderpartiets stortingsgruppe som har kontakt med grasrota og fremdeles husker hva sosialistisk politikk er. Det har vært lite med det fra Arbeiderpartiet sentralt i det siste.
Her er hva jeg tror kommer til å skje. Arbeiderpartiet gjør ett av sine dårligste valg på svært lenge høsten 2025. Det betyr bye-bye for Jonas som partileder og statsministerkandidat. Antakelig på Landsmøte 2026. Antakelig er Jonas klok nok til å se at det kommer til å skje, og trekke seg før noen ber han gå. Han får sikkert en eller annen internasjonal toppjobb han rømmer til med æren i behold.
Så blir det et bikjeslagsmål uten like opp mot det landsmøte om hvem som skal overta tronen. Brenna, Vestre, Hadjik… alle vil nok være med i den kampen. Så tipper jeg det endelige slaget kommer til å stå mellom Tonje Brenna og Trond Giske. Da er det bare å kjøpe pop-corn å følge godt med. Giske vinner til slutt. Mulig blir han ikke partileder, men “bare” statsministerkandidat. Så ved valget 2029 blir Trond Giske statsminister, og vi får en regjering som vil føre sosialistisk politikk.
Husk du leste denne politiske analysen først på bloggen Kjerringtanker. Det er heller ikke første gang jeg kommer med denne spådommen. Den kom kjerringa med også i februar 2024.
Det er langt fra ferdig pynta juletre i Drømmehuset. Men så viser da kalenderen fremdeles november. I min barndom ble ikke juletreet pyntet før på formiddagen julaften. Det er ikke så mange år siden jeg motvillig gikk med på å pynte juletreet på Lille Julaften.
Jeg har holdt på tradisjonene om å starte smått med adventsstjerne og adventsstake første søndag i advent, og så tatt julepynten de aller siste dagene før jul. Så har jeg holdt på gamle tradisjoner og latt tre og julepynt være oppe til tjuende dag jul, altså 13. januar.
De siste årene har jeg følt at jeg l stor grad feirer jul etter at de fleste andre for lengst er ferdig med det. 13. januar har de fleste andre for lengst kastet ut juletre og pakket ned julepynten, De er for lengst i stand med å få frem pastell-farger i interiøret og gjøre alt klart til våren. (Som for øvrig ikke kommer før om tre til fire måneder.)
I år har jeg bestemt meg for i større grad å feire jul samtidig som alle andre. Ikke slik at juletreet blir pynta i november, men kanskje siste uka før jul? Nissene på peisen kan og få komme opp av baljer og esker før Lille Julaften. Jeg skal tenke at det er jul i hele desember, ikke spare all feiringen til en hektisk uke mellom julaften og nyttårsaften.
Mitt svar på helgeutfordingen til Ut i friluft denne helgen, lys. Dette er et arkivbilde tatt på ei strand ikke så langt herfra. Det er tatt i øyeblikket mellom lys og mørke, rett før sola går ned. Sola speiler seg i isen som fremdeles ligger på fjorden. Jeg tipper det er tatt i mars en gang.
Når jeg klikker meg inn på det siste innlegget på den bloggen som ligger over meg på lista denne morgenen, en av disse evinnelige ukemeny-bloggene, lyser ordet Medisterkaker mot meg. Medisterkaker eller kjøttkaker som vi sa i barndomshjemmet ja det har jeg faktisk noen tanker om.
Mors kjøttkaker har jeg hørt er slik utflytta voksne barn gjerne lengter etter. Du vet, ingen kan lage kjøttkaker og annen tradisjonsmat akkurat slik som mor lager det, Jeg tror ingen av våre barn har det på den måten. Det virker mer som de blir litt betenkt hvis de hører at det er jeg som skal lage middagen når de har tenkt seg hjem. Mulig de heller burde ta turen hjem en annen dag.
Fars kjøttkaker derimot… Eller for å være helt nøyaktig, Gamle Gubben Grås medisterkaker. Da får i det minste Datteren stjerner i øynene og jul i tankene. At han absolutt ikke gjør noe annet med de medisterkakene enn å steike opp en stor boks farse kjøpt på Coop, betyr ingenting. Det skal være medisterkaker formet, stekt og kokt av faren deres for at det skal bli jul. Her holder det ikke med ferdigkjøpte medisterkaker, samme hvor kort-reiste eller fulle av kjøtt de er.
Så når Gamle Gubben Grå sto og stekte medisterkaker her om dagen var jeg ikke sen om å sende snap til Datteren. Måtte fortelle at det ble medisterkaker slik de skulle være til jul. Svaret kom raskt: Da kommer jeg innom med en gaffel.
Godt å se at de og har noen tradisjoner de og forbinder med meg. For nystekte medisterkaker på gaffel er en tradisjon jeg har med fra mitt barndomshjem.
Jeg vokste jo opp på gård med dyr. En stund før jul leverte vi kjøtt til “hakka”, slakterbutikken, som de kvernet opp og lagde medisterfarse og medisterpølser av. Når så farsen og pølsene kom hjem sto Mamma og stekte og kokte opp kjøttkakene og ga de rå medisterpølsene et oppkok før de ble pakket i poser og lagt i fryseren. Vi barna fikk nystekte medisterkaker og prøvesmaking av medisterpølse servert på gaffel. Gode barndomsminner, og tradisjonen med medisterkake på gaffel har jeg videreført til mine barn. Den medisterkake-stekende Gamle Gubben Grå var i følge Datteren ikke like glad i den tradisjonen. I det minste ikke hvis hun og gaffelen hennes stakk av med for mange av medisterkakene.
Det var ingen unger som koste seg med medisterkaker på gaffel i år, men jeg fikk snoket til meg hele tre stykker. Tradisjoner er viktig. Og du hvor godt det er med helt fersk og varm medisterkake på gaffel.
Hvorfor skyndte jeg meg ikke i dag morges og fikk gjort ærendene mine før Gamle Gubben Grå skulle ha bilen? Jeg angrer på det nå. Ut å kjøre på blakke-fredagen som jeg og har hørt kalles bulke-fredagen, og det i mørke og regn, underkjølt regn.
Meteorologisk institutt har meldt gult fare-varsel for glatt føre, og radioen har gjentatt det hver halve time for å være sikker på at jeg får det med meg.
De meldingene blåser 90% av andre bilister i Jeg er blant de 10% som sitter stiv av skrekk og forventer å skli av veien hver gang jeg er borti bremsepedalen eller kommer til en sving.
Jeg strakk ut hånda etter telefon i sted for å ringe Gamle Gubben Grå å be han kjøpe med det nødvendigste. Samtidig hørte jeg at han kom inn ytterdøra. Sukk.
Heldigvis skulle jeg bare en tur ned på Kiwi. Er der nå, ferdig med å handle. Så er det bare å snirklete seg hjem igjen. Sukk. Jeg blir sånn “Kjerring med hatt” bak rattet så fort jeg tror det er glatt.
Tekopp og tastatur. Denne kjerringa har god tid til sitte å reflektere over smått og stort. Temaet for refleksjonen settes av det siste innlegget som er publisert på bloggen over meg på bloggtopplista. I dag skal jeg reflektere over kylling med grønnsaker og blomkålris.
Jeg sukker litt oppgitt. Hvem er vel egentlig interessert i å lese hva denne kjerringa måtte mene om blomkålris? Antakelig ikke de som liker å leke at blomkål er ris, og de som ikke føler behov for å smuldre opp blomkålen til korn bryr seg sikkert ikke stort om temaet de heller. Det finnes da langt mer interessante og viktige ting å bruke tankevirksomheten sin på.
En mann i 50 åra har blitt dømt til 20 års fengsel for 215 seksuelle overgrep og krenkende adferd mot barn. Det er i alt 250 barn blant ofrene. Overgrepene foregikk via den nå nedlagte chatte-tjenesten Omegle. Ifølge dommen er de fornærmede barna i saken mellom 6 og 14 år.
Saken ble oppdaget fordi et foreldrepar oppdaget at deres 12 år gamle datter hadde fått vippset 1.000 kr fra en for dem ukjent mann. Når de begynte å stille spørsmål forklarte jenta at hun og en venninne hadde fått pengene fordi de hadde koblet seg til Omegle for å chatte med nye mennesker fra hele verden. Sånt er jo spennende for 12 år gamle jenter. En av de de to jentene traff på var denne mannen i 50-åra ansatt ved en skole i Nordland. Ved å tilby jentene penger hadde mannen fått dem til å vise de nakne kroppene sine på video.
Politiet ble koblet inn. Deres etterforskning avdekket 215 overgrep og krenkende handlinger mot barn. Han skal ha fått barna til å utføre seksuelle handlinger mot seg selv og andre barn. Dette innebærer 20 tilfeller av grov voldtekt av barn under 10 år, 11 tilfeller av medvirkning til grov voldtekt av barn under 10 år, 14 tilfeller av forsøk på medvirkning til grov voldtekt av barn under 10 år, 94 tilfeller av voldtekt av barn under 14 år, 12 tilfeller av medvirkning til voldtekt av barn under 14 år, 7 tilfeller av forsøk på voldtekt av barn under 14 år, 17 tilfeller av forsøk på medvirkning til voldtekt av barn under 14 år, 18 tilfeller av seksuell omgang med barn under 16 år, 2 tilfeller av medvirkning til seksuell omgang med barn under 16 år, 20 tilfeller av seksuelt krenkende adferd mot barn under 16 år, 1 tilfelle av produksjon og oppbevaring av fremstillinger som seksualiserer barn. Det er folk som driver med langt verre ting på nett enn å skrive blogg.
Han gjorde selvsagt opptak av video-chattene med barna. Totalt er det snakk om 447 egenproduserte videoer med en spilletid på 48 timer og 39 minutter. Hvis de nektet å gjennomføre det han ba de om truet han med å publisere videoene
. – Du blir en hit på YouTube, skal mannen ha skrevet til ei 12 år gammel jente etter at hun nektet å gjøre som han sa.
Jeg kjenner at saken virkelig gjør meg skikkelig forbanna. Jeg finer knapt ord.
Mannen har tilstått overgrepene. Sikkert smart siden politiet jo sitter på omfattende bevismateriale. Fordi han har tilstått får han ett års strafferabatt. Fra 21 år til 20. Aktor la ned påstand om 20 års forvaring med en minstetid på 13 år. Aktor la også ned påstand om inndragning av PC, telefon og en harddisk. Aktor mener at samfunnet trenger beskyttelse fra tiltalte i lang tid, de tenker at han om 20 år fortsatt kan begå de forbrytelsene som han har begått i perioden før han ble arrestert, De viser til at de sakkyndige har konkludert med at den tiltalte mannen i 50-årene er pedofil. Aktor er bekymret for at han vil kunne fortsette sin virksomhet straks han kommer ut og får tilgang til internett igjen.
Selv nekter denne skolemannen for at han er seksuelt tiltrukket av barn, altså pedofil.
– Jeg vet det er veldig vanskelig å tro på, med tanke med det som har skjedd. Men jeg påstår at jeg ikke er det. Jeg kunne aldri tenkt meg til å gjøre noe sånt. Og jeg har heller aldri gjort det i det vanlige livet, sa mannen da han forklarte seg for retten.
Hva er det denne gamle grisen ikke har forstått? Alle de 215 overgrepene han nå er dømt for skjedde i det virkelige liv. Det var virkelige barn som kledde av seg på hans oppfordring. Virkelige barn som voldtok søsken eller kamerater fordi han truet eller lokket de til det. Hvis han ikke foretok disse 215 overgrepene fordi det tilfredsstilte han seksuelt Hvorfor gjorde han det da? Ren sadisme?
Jeg blir virkelig provosert når jeg leser rettens kjennelse. Snakk om alderisme! Altså fordommer mot, en aldersgruppe. For mannen ble ikke idømt sikring slik aktor ba om. Retten begrunner dette med at tiltaltes alder vil om 20 år være høy. Hans helsesituasjon på det tidspunktet er vanskelig å vite noe om. Det samme gjelder tiltaltes motivasjon for, og evne til, seksuell aktivitet på dette tidspunkt Det er også et moment i vurderingen at tiltaltes overgrep utelukkende har skjedd på internett. Den fremtidige utviklingen av internett og utvikling av elektroniske hindringer for at voksne skal komme i kontakt med barn på nettet, er i dag vanskelig for retten å forutse.
Mannen vil om 20 år være i 70-åra. Han har lov til å søke om løslatelse når han har sonet 2/3 av straffen. Det vil si om litt over 13 år. Siden jeg ikke vet eksakt alder på mannen, bare at han er i 50 åra, vil jeg tro han er rundt 70 år om 13 år. Er det en høy alder i Norge i dag? At man ikke kan vite noe om den dømtes helsetilstand 20 år frem i tid vil vel gjelde for alle dømte, uavhengig av alder. Og det nesten mest provoserende. Retten mener at hans “høye” alder vil gjøre at mannen er mindre motivert eller har evnen til å sitte foran en dataskjerm og se på barn voldta hverandre,
Det er som å si at mennesker i 70 åra ikke har interesse for ting som skjer på skjerm. Nei, for du finner aldri en eldre person foran en TV eller en dataskjerm? Det er ikke sånn at straks man har passert pensjonistalderen så er man utelukkende interessert i kamferdrops, Norge rundt og Der ingen skulle tru at nokon kunne bu.
Det virker som om retten har tenkt som overgriperen. Overgrepene har “bare” skjedd på internett. Og siden ingen vet hvordan nettet utvikler seg de neste 20 årene så behøver ikke overgriperen å idømmes sikring. De 215 overgrepene har skjedd. Det er virkelige barn som har blitt lokket og truet til å utføre de. Hvis nettet er så barnesikkert i 2044 som dommerne håper, så kunne man jo løslatt han da. Nå slipper han sikring fordi retten har en veldig optimistisk tro på teknologiens utvikling.
Beklager til de som hadde gledet seg til å lese om blomkålris. Jeg synes bare det var litt lite interessant å reflektere over det temaet i dag. Noen ganger må blogg ta opp langt alvorligere ting enn mat.
Vi politikere vedtar mye rart. Noen ganger er jeg rimelig uenig i det flertallet vedtar. Slik er det å være representant for et mindre opposisjonsparti.
For litt over ett år siden, før forrige komunevalg, bestemte flertallet å kjøpe Kefas bygget. Ordførerens våte drøm er å bygge et nytt rådhus der. Eller et nytt administrasjonsbygg. Når vi i så fall skal ha råd til det vites ikke. Mest sannsynlig ikke før om 15 til 20 år. Vi skal bygge to sykehjem, en brannstasjon og forhåpentligvis et krematorium før den tid. Slikt koster penger. Bare det første av sykehjemmene, det som er under planlegging, har en kostnadsramme på 1,2 milliarder så langt. Alle vet at innen det er ferdig vil det garantert koste 1,5 milliarder, mulig nærmere 2.
I formannskapet her om dagen var det oppe til debatt hva vi skal bruke tomta til mens vi venter på å få råd til å bygge dette nye rådhuset, unnskyld, jeg mener selvsagt administrasjonsbygget. Jeg trodde egentlig vi hadde bestemt det da vi vedtok å kjøpe bygg og tomt. At den skulle brukes til parkeringsplasser og derved skaffe kommunen litt inntekter til vi får råd til å bygge det nye rådhu… administrasjonsbygget. Så enkel er ikke verden. Nå var spørsmålsstillingen parkering eller parkering med en del som kunne romme basket-kurv og litt grønt areal. Flertallet gikk da for et forslag fra Høyre om å få utredet og lage mesteparten av området om til et grønt-areal med basket kurv og andre aktivitetstilbud som hører hjemme på et slikt sted.
Jeg er i og for seg ikke i mot å anlegge en grønn lunge sentralt i byen. Fosseparken, en aktivitetspark for skating og sykkel på andre siden av Kongensgate for denne tomta har vært et stort pluss for byen. Det har skapt et sted ungdommen kan henge, og samtidig holde på med sunne aktiviteter og det blir virkelig brukt. Så ja, på en måte er det en utrolig mer fornuftig måte å bruke tomteområdet på enn bare en kjedelig og grå parkeringsplass. I tillegg ønsker vi mindre biler i sentrum. .
Men. Det er ofte et men. Var ikke hensikten med å kjøpe denne relativt overprisa tomta at vi skulle bygge nytt administrasjonsbygg? Hvis vi opparbeider tomta til et grøntområde med aktiviteter for barn og unge, hvordan kan vi da om 15 til 20 år få bygd noe som helst på tomta? Jeg kan allerede tenke meg hva befolkningen i 2040 vil mene om idiotiske politikere som vil frata barn og unge en park med basketkurv, grøntområde og andre aktivitetstilbud for å bygge nytt rådhus. Det tok jo helt av i fjor da vi vedtok å fjerne en jordvoll på stadion. Enkelte hevdet til og med at den jordvollen var et kulturminne fordi de hadde lekt på den som barn og luftet hunden der som voksen.
Nå regner jeg ikke med at det blir mitt problem. Det er vel mindre trolig jeg er så aktiv i kommunepolitikere når jeg nærmer meg 75 år. Men likevel, ga vi politikere over 17 millioner for en tomt midt i sentrum (mot Rødt sine to stemmer) som man øyensynlig ikke hadde noen konkret plan for hva vi skulle med. Det er de samme politikerne og de samme partiene som nå vil ha park der de I fjor ville ha et stort kontorbygg. Jeg nekter å tro at hvis vi opparbeider et område med grøntarealer slik det står i Høyre sitt forslag at dette området da vil bli sanert og gjort om til administrasjonsbygg om 15-20 år.
Selgeren av det gamle bygget med alle sine feil og mangler lo sikkert hele veien til banken etter at salget gikk i orden. Til og med Høyre har innsett at det der nye rådhuset kanskje ikke var verdens beste ide, og nå prøver de å finne på noe de kan realisere på tomta som innbyggerne vil ha og som ikke koster alt for mye.
Lokalavisas relativt nye redaktør kastet seg inn i debatten i går. Han foreslår rundkjøring på tomta. Om to uker skal saken opp til behandling i kommunestyret. Da får vi se om det blir parkeringsplass, park, rådhus eller rundkjøring.
Jeg har brukt dagen ute hos Høvdingen. Andre har tydeligvis brukt dagen på å google seg selv. Det førte til at jeg fikk en kommentar på et innlegg som jeg postet for noen uker siden. Hvilket innlegg og hvilken kommentar er ikke så nøye. Heller ikke hvem som har kommet med den. Kommentaren var helt grei, altså ikke en anonym tulling som har hamret løs på tastaturet. De jeg pleier å kalle “Kongen av kommentarfeltet”. Så altså verken noe galt med kommentar eller den som kommenterte. Kommentaren ga meg bare noen tanker som jeg vil dele med leserne mine.
Jeg tror vi bloggere kan ha ulike grunner for at vi startet å blogge. Jeg tror og vi har ulike mål med bloggene våre, sånn bortsett fra at vi ønsker at det vi skriver skal bli lest. Kanskje ikke nødvendigvis av tusener, men at noen skal finne innleggene våre interessante eller underholdende.
Bloggen min heter Kjerringtanker. Jeg synes det på en relativt forklarende måte forklarer hva du kan forvente når du klikker deg inn på mine innlegg. De inneholder på en eller annen måte tanker tenkt av ei kjerring.
Jeg sitter sjelden å funderer på hva jeg skal tenke for noen tanker for å få flest mulige klikk på blogg. Mulig jeg vinkler overskrift eller bilde for å lokke lesere, men hensikten med innleggene er stort sett å dele tanker og refleksjoner. Mine tanker og refleksjoner. Det er viktigere for meg enn å spekulere i hvilke temaer eller hva eller hvem jeg bør nevne for å få flere visninger, flere klikk.
Gir jeg noen tyn i ett av mine innlegg er det fordi jeg mener vedkommende fortjener det. Gir jeg noen ros likeså. Jeg har aldri vært spesielt god på smisking, ikke opptatt av det heller. Jeg synes det er dumt når folk tillegger meg hensikter jeg ikke har.
Dette bildet ble tatt for noen fager siden, da var det snev av vinter her rundt Drømmehuset. Siden jeg har som forsett å lete etter det positive og vakre ved vinteren måtte jeg jo ta noen bilder. Julerose på bord med snø er vakkert.
Jeg savner ikke snøen. Og absolutt ikke isen som lå her for noen dager siden. På mandag var jeg nesten på gråten da jeg stolpret meg frem blank is, selv om jeg hadde pigg-støvler på. I går var jeg flere turer ute på gårdsplassen i tøfler. All is er borte, ellers hadde ikke jeg bedrevet slik risikosport. Så hvis dette var vinteren for i år, så hadde jeg vært mer enn fornøyd. Nå har jeg sett snø, nå kan våren komme.
Nå tror jeg ikke jeg er så heldig. At dette var vinteren for i år. Men det er ikke meldt mer snø den kommende uka, bare regn på mandag. Regn og fem grader.
Til tross for det fine været har Kidd funnet seg ny yndlingsplass. Det er ikke kurvstolen på trammen lenger. Det er heller på et pledd foran peisen i stua. Noe fotobevis på det har jeg ikke. Prøver jeg på det furter han og går sin vei. Rar fyr, Kidd.
Dagene raser av gårde mot jul. Fremdeles er det senkede skuldre og jeg føler på at jeg er godt i gang og i god rute. Jeg har ikke delt så mye av juleforberedelsene i Drømmehuset så langt. Sparer det til desember hvor jeg har planer om å fylle bloggen min med masse jul. Men her er vi godt i gang med både baking og andre juleforberedelser.
Det er utrolig mye rart folk stapper i munnen når de er litt sultne. Å sjekke om det de spiser har noen som helst med det de tror de spiser, er ikke så nøye. I disse førjulsdager er det relativt mye som får navn som minner oss om den kommende høytiden for å selge kanskje litt ekstra av varene sine. Vi må selvsagt ha julemarsipan og julebrus. Men må vi ha jule-sennep, jule-brunost, jule-yoghurt, jule-kaffe, jule-potetgull, jule-te, jule-sylte. julekake……..? Ja, akkurat julekaker må vi ha, men må vi ha julemarmelade, julesaus, juleskinke, julegrøt?
Her om dagen stappet Allan i seg en såkalt Ribbeburger. Jeg ser for meg situasjonen. En sulten og litt sliten Allan innom matbutikken ett stykke hjemmefra. Mulig var det en blåmandag. Fra fersvaredisken lukter det deilig av nystekt rippe, og på en tavle står det med glade bokstaver skrevet med fargekritt nystekt ribbeburger, kanskje er tavla pyntet ekstra med en påtegnet granbarkvist i det ene hjørnet. Allan lar seg friste, og spiser ribbeburgeren med stor glede. Hva han egentlig spiste er ikke så nøye. Det minnet om jul, og han ble mett og glad.
Hadde han tatt seg tid til å studere varedeklarasjonen på maten han stappet i munnen hadde han sett at den “burgeren” han spiste ikke hadde noe med verken burger eller ribbe å gjøre.
En hamburger, som jo er opphavet til “burger”, består opprinnelig av rent, grovkvernet storfekjøtt. Man lager ikke ribbe av storfekjøtt. Ribbeina og kjøttet rundt på storfe brukes til sprengt oksebryst eller T-bone stek. Selvsagt kan man ta å renskjære ribbena på storfe for kjøtt og kverne opp det til burgerkjøtt, men her kommer vi til punkt to som beviser at det Allan stappet i munnen ikke var en burger.
En burger består som sagt av grovkvernet kjøtt. Allan skriver at hans ribbeburger består av ribbebiter. Altså var kjøttet i denne såkalte burgeren ikke kvernet. Da ville ikke Allan definert det som ribbe-biter. Det at det var ribbe-biter utelukker at det var en burger han spiste. Skulle det være en ribbe-burger burde det være oppvernet kjøtt fra området rundt ribbeina til grisen, da det jo er grisekjøtt, eller svinekjøtt om du vil, som brukes til den retten vi ved juletider forbinder med ribbe. og her kommer jeg til feil nummer tre ved denne såkalte burgeren.
Hvis Allan hadde tatt seg tid til å lese på varedeklarasjonen på papiret han fikk “burgeren” servert i, hadde han sett at det kjøttet han omtaler som “ribbebiter” i virkeligheten var biter av sideflesk. Man kan si at jeg er pirkete nå. Men ribbe og sideflesk er ikke helt det samme.
Nå er ikke Allan alene om å gå på en ribbe-smell. I går når Gamle Gubben Grå hentet meg etter møtet på Rådhuset foreslo jeg en kaffe-latte på Gjestegården. Mest fordi jeg var tissenøden, skravlesjuk og alltid har lyst på latte. Men da vi kom inn på Gjestegården luktet det så deilig av julemat at plutselig satt vi der med hver vår juletallerken i stedet for kaffekopp……
