Tilfluktsrom, eller bomberom som vi kalte de da jeg gikk på ungdomsskolen er noe jeg ikke har tenkt så mye på på flere tiår. I det minste ikke før Russland invaderte Ukraina i februar 2022.
Det har vel vært mer et minne om tiden med den kalde krigen enn noe jeg har forholdt meg til etter at jeg ble voksen.

Denne uken ble tilfluktsrom plutselig noe jeg måtte forholde meg til igjen. En sak med tittel Offentlige tilfluktsrom – vedlikehold for å tilfredsstille krav i forskrift dukket opp på sakslista til dagens kommunestyremøte.

Jeg skummet saken. Forslaget til vedtak som var blitt enstemmig vedtatt i Formannskapet var i tråd med Kommunedirektørens forslag. For å sette offentlig tilfluktsrom i kommunalt eie i forskriftsmessig stand skal det settes av en budsjettramme på 250 000 kroner i 2025 og
1 250 000 kroner i 2026.   
Jeg hadde ingen betenkeligheter med å sette av 1,5 millioner de neste to årene på å sette tilfluktsrommene våre i forsvarlig stand, og var klar til å hoppe videre til neste sak på sakslista.

Ved nøyere gjennomlesing sammen med de andre i Rødt var det imidlertid noe som skurret. For summen som trengs for å sette de tilfluktsrommene kommunen eier i forskriftsmessig stand er ikke 1,5 millioner, men derimot 15,5 millioner. Saksfremlegget sa altså bare noe om hvordan vi skulle finansiere i underkant av 10% av hva det var estimert at det ville koste å ruste opp og få samtlige av tilfluktsrommene kommunen eier i forskriftsmessig stand. Det finner jeg bekymringsverdig.

Så i dagens kommunestyremøte gikk jeg på talerstolen for å prøve å få en plan på hvordan vi skal finansiere de resterende 90% av pengene som trengs.

Å forsøke å få flertall for å bevilge 15 millioner allerede til neste år fant jeg vanskelig. Opprusting og vedlikehold går av driftsbudsjettet, og det er i grunn knapt nok som det er.  Skulle jeg få salen med meg måtte jeg nok dele opp summen over flere år. Men ikke for mange år. Slik verdensbildet er, føler jeg at det haster litt.  Jeg tenkte litt på å dele det opp på 2027 og 2028 og, men siden saksfremlegget ikke sa noe om hva som skulle på plass, hvor de store kostnadene kom var det vanskelig for ikke å si umulig for meg å si noe om hva som ville være fornuftige summer å sette av i 2026, 2027 og eventuelt 2028.
Her måtte jeg tenke litt smart.

Her følger innlegget jeg holdt på kommunestyrets talerstol:
Ordfører kommunestyre.
På mandag var jeg så heldig å sammen med eldrerådet få være med på den nasjonale Kick-off på Egenberedskapsuka. Den var her på Gledeshuset. Justis- og Beredskapsminister Emilie Enger Mehl var her sammen med Direktør fra Direktoratet for Samfunssikkerhet og beredskap.

Perioden myndighetene ønsker at vi skal være beredt til å klare oss ved en krise er hevet fra 3 dager til en uke.
Man behøver ikke å reflektere så veldig lenge før man forstår hvorfor. 3 dager, det er Hans. En uke det er Putin.

I aftenposten i helgen leste jeg en artikkel. Bruno Kahl er Tysklands spionsjef. Han tror russiske styrker blir i stand til å angripe et Nato-land eller flere før 2030. Og han er ikke bare redd for at de er i stand til å angripe Nato-land. Han tror Putin vil gjøre det og.
I enda større grad enn det Putin misliker Nato sin tilstedeværelse i Europa misliker han Amerikanske militære og amerikansk etterretning nær de områdene han mener tilhører det Sovjetunionen som mange tror han ønsker å gjenskape.

På Eggemoen ligger en amerikansk lyttestasjon som mange er redd for at står på lista over installasjoner Putin kan tenke seg å ønske og ødelegge.

Det hjelper lite med egenberedskap hvis samfunnet rundt, som kommunen, ikke tar sitt beredskapsansvar på alvor når verdensbildet er slik det er i dag.

Kostnadsestimatet er på totalt 15,5 millioner kroner for at alle tilfluktsrom som Ringerike kommune eier skal være i forskriftsmessig stand.
Vedtaket fra Formannskapet som er det samme som kommunedirektørens forslag til vedtak er
For å sette offentlig tilfluktsrom i kommunalt eie i forskriftsmessig stand skal det settes av en budsjettramme på 250 000 kroner i 2025 og
1 250 000 kroner i 2026.
Altså 1.5 millioner, som er i underkant av 10 prosent av hva vi trenger.

Begrunnelsen for det er
Kommunen må gjøre prioriteringer i bruk av ressurser, og det har ikke kommet klare føringer fra sentralt hold om at kommunen må ruste opp og sette i stand sine tilfluktsrom. Derfor vil kommunedirektøren anbefale en nøktern tilnærming. At det på nåværende tidspunkt kun iverksettes tiltak på de offentlig tilgjengelige tilfluktsrommene som kommunen eier, og at de private tilfluktsrommene som for eksempel ved våre skoler og institusjoner får vi ta ved en senere anledning.

Rødt synes dette er en tilnærming som vitner om at kommunen ikke er sitt samfunnsansvar bevisst. Kommunen har et grunnleggende ansvar for å beskytte befolkningen. Da må vi og finne de midlene som skal til for å sette våre tilfluktsrom i forskriftsmessig stand.
Dette er bakgrunnen for at vi i Rødt ønsker å få en plan på hvor raskt det er rimelig å anta at vi kan sette samtlige av de tilfluktsrommene vi eier i forskriftsmessig stand.  

Vårt forslag til tilleggspunkt  var at vi ga Kommunedirektøren å lage en plan om hvor raskt det ville være mulig å få alle tilfluktsrommet kommunen eier i forskriftsmessig stand, og at kommunestyret fikk den planen til behandling i løpet av første halvår av 2025.

Jeg var litt spent når vi gikk til votering. Hvor mange ville støtte Rødt sitt forslag? Vi er et lite opposisjonsparti. Vi er ikke bortskjemt med å få flertall for våre forslag. Spesielt ikke når vi først fremmer de i kommunestyret, og ikke allerede i et hovedutvalg eller i formannskapet sånn at synspunktet vårt har modnet litt hos de andre partiene.

Desto mer gledelig var det derfor å konstatere at vi faktisk fikk flertall for forslaget!!
Ikke minst fordi dette er en sak, som når jeg leste den skikkelig, ble viktig for meg. Vi kan ikke ta lett på beredskap i en urolig verden.

I dag skulle jeg ønske at jeg hadde bedre tid til å sitte her og knotte på PCn, for Aud Marit på plassen foran meg på bloggtopplista tar opp en viktig ting i sitt siste innlegg.
Noen ser seg nødt til å sitte å fryse i hjemmene sine i disse dager. Dette skyldes ikke mangel på kraft i Norge. Dette skyldes ikke naturkatastrofer eller uforutsette hendelser. Det skyldes rett og slett politikken til han som gikk på valg på at Nå er det vanlige folks tur.

Det gjør meg eitrande sinna.
Men nå må jeg hoppe i dusjen. Jeg har en avtale i Hønefoss klokka 8.30, og etter det baler det bare på seg. Regner ikke å være hjemme igjen for ved 20 tiden i kveld.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Her sitter jeg, kjerring 58, en onsdag i oktober og leser meg opp på temaet kjernekraft.  Kall det gjerne hjemmelekse. I en av sakene som skal opp til behandling i morgendagens kommunestyre står det at
Ordfører har tatt initiativ til et arbeid for  å øke kompetansen og kunnskapen rundt kjernekraft
som energikilde.

Jeg er litt usikker på hvem det er som ordføreren ønsker å øke kompetansen til. I det minste til den delen av befolkningen som er ferdig med grunnskolen. Frem til du er ferdig med ungdomsskolen har kommunen et ansvar for å øke kompetansen din og gi deg kunnskap.
Etter det er jeg usikker på om det er en kommunal oppgave å holde kommunens befolkning oppdatert på den teknologiske utviklingen innen moderne kraftproduksjon.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Er dette en av kommunens kjerneoppgaver? Å belære innbyggerne om kjernekraft, mener jeg.
Ordføreren og Høyre pleier å være opptatt av å holde kostnadene nede, og droppe det meste som ikke er lovpålagte kjerneoppgaver.

Ordføreren startet sin opplysningskampanje i Formannskapet i mai. Da var Jonas Kristiansen Nøland, førsteamanuesis i energiforming ved NTNU i Formannskapet og snakket om  Kjernekraftens rolle i et fornybart energisystem.
Inspirasjonen til å lokke førsteamanuesisen til Ringerike antar jeg Ordføreren og resten av Høyre sin gruppe i formannskapet fikk da de var på Blått energiforum i mars. Der hadde samme førsteamanuesis et liknende foredrag.

Nå skal vi i kommunestyret ta stilling til om Kommunedirektøren skal gå i dialog med Ringerikskraft AS for å starte en utredning om kjernekraft som energikilde i Ringerike kommune. 

Vi i Rødt har og vært på konferanse og hørt om kraftpolitikk. Det var høsten 2022. Vi ligger litt i forkant av Høyre.
Vi kom og tilbake veldig inspirert etter å ha hørt spesielt et foredrag som var holdt av Boye Ullmann.
Vi diskuterte aldri å få Boye Ullmann til Formannskapet for å forelese for politikerne der, selv om ideen sånn nå i etterkant kan more meg. Men vi inviterte Boye Ullmann til Hønefoss på et åpent møte hvor vi inviterte alle medlemmene og alle andre som ville komme og få opplysning om kraftpolitikk. Vi både leide møtesal av Metodisktkirken og serverte kaffe og kaker – og ja, det kom en del folk, selv om jeg ikke tror det var så mange fra Formannskapet som var der.

I likhet med Høyre har Rødt også sin Kraftplan Den ble lansert med at Rødts leder Marie Sneve Martiniussen og Rødts enerkipolitikse talsperson Sofie Marhaug tok med seg VG en tur til Ringerike og møtte meg og en annen lokal Rødt politiker. De ville ha bilder utenfor en såkalt kryptovaluta-fabrikk for å snakke om at det ikke er sant at vi har eller kommer til å få kraftmangel i Norge. Ikke hvis vi bruker kraften fornuftig. Ikke sløser den bort på kraftkrevende krypto-mining, elektrifisering av sokkelen og av Melkøya samt stor-salg av kraft til Europa via de nye kraftkablene.
(Nå var den kryptofabrikken vi lot oss fotografere utenfor for engst lagt ned, men pytt, pytt . Det var ikke vi i Rødt Ringerike som hadde bestemt tid og sted, det kom sentralt fra.)

Kraftbehovet framover avhenger av konkrete, politiske veivalg. Jeg kjøper ikke helt at vi i fremtiden har et så stort og umettelig energibehov.

Kjernekraft er en utslippsfri kraftkilde, som ikke er tatt i bruk i strømforsyningen i Norge. Dette skyldes blant annet at konsekvensene om ulykken først skulle være ute er dramatiske, at det fortsatt ikke finnes en permanent løsning på avfallsproblemer, og at Norge har hatt god tilgang på regulerbar vannkraft.

Rødt er mot å satse på kjernekraft i Norge, men støtter å forske videre på ny kjernekraftteknologi basert på thorium, som kanskje kan være en del av framtidas energimiks.

Det kan se ut som om Ordføreren er litt foran sin tid når han allerede nå vil starte utredning om Kjernekraftverk er noe for Ringerike nettopp fordi kjernekraftverk basert på bruk av thorium fremdeles ligger så langt frem i tid at kunnskapen Ordføreren ønsker å få ikke ligger hos administrasjonen eller hos Ringerikskraft, men noe selv de fremste forskerne på feltet ser har noen utfordringer igjen å løse før man kan ta de konklusjonene ordføreren ber om i sin utredning.

Så nei, vi skal ikke kaste bort kraftverkets tid og ressurser på en slik utredning,

Det forventes, muligens mest av meg selv, at jeg skal sitte her og reflektere over temaet fiskekaker. Jeg vet ikke hvor mange dypsindige og kloke tanker du får av opp-kvernet fisk tilsatt mel, melk, løk, egg eller hva man nå velger å blande fisken med for å få fiskefarse. jeg finner ikke temaet så veldig inspirerende.

I noen av fiskekakene som selges i butikkene er det kun 52 prosent fisk, som for øvrig er langt å foretrekke enn butikkenes fiskepudding. Den fiskepuddingen med minst fisk har kun 29% fisk.
Det er den fiskepuddingen som ligger i kjøleskapet i Drømmehuset for tiden, og som jeg bruker som pålegg. I tillegg med at jeg deler litt med hundene. Charlie Chihuahua er helt vill etter fiskepudding.

Jeg har ikke noe i mot fisk, og helt klart ikke noe i mot kaker. Ikke fiskekaker heller for den saks skyld. Men jeg synes det er andre saker som er mer interessante å bruke hjernen på. Kanskje mer interessant å både skrive og lese om.

I morgen er det kommunestyremøte. Det betyr at det er en del andre saker enn fiskekaker som surrer rundt i hodet mitt. Kjernekraft, tilfluktsrom og Kefasbygget, for eksempel.

Når jeg skrev den siste setningen slo det meg at jeg plutselig føler meg hensatt til ungdomstiden og den kalde krigen. Ja, kanskje ikke med tanken på Kefasbygget akkurat, selv om det er et kjedelig betong-bygg som ville glidd ubemerket inn i et hvert østblokk-land på den tiden.
Jeg tenkte mer på kjernekraft og tilfluktsrom.

Tilfluktsrom som trenger omfattende oppgradering og oppussing, egenberedskapsuke og en amerikansk lyttestasjon på andre siden av skogen her ved Drømmehuset et par kilometer i luftlinje unna. Pluss på med en litt ustabil Putin som har lyst til å angripe NATO eller aller mest USA sine installasjoner i Europa, Pluss på med en ordfører som fabler om å bygge kjernekraftanlegg.
Det føles liksom litt å kaste bort tiden min å sitte her å reflektere over fiskekaker.

Så nå tar jeg meg ei brødskive med (fiske)pudding nesten uten fisk og fyller dagen min med noe helt annet enn fiskekaker.

Da jeg var på Frivillighetens hus i går kom en av kvinnene fra Sanitetsforeningen bort til meg med en pamflett og en pin med en rød knapp på. Jeg tok selvsagt i mot det hun delte ut, og studerte pamfletten. Hva symboliserer det å sette en rød knapp på jakkeslaget?

Sanitetskvinner over hele landet markerer den internasjonale 16-dagerskampanjen mot vold mot kvinner med oppstart 25. november som er den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner.
I perioden er det ulike markeringer med blant annet utdeling av Røde knapper på stands. Dette er en del av alliansen Rød knapp – Stopp vold mot kvinner sitt arbeid mot vold vold mot kvinner.

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

Knappen er symbolet på alliansens arbeid. Fargen er valgt fordi rødt signaliserer stopp, og er samtidig kjærlighetens farge.
De fire knapphullene representerer områder der det er hull som må tettes; Rettigheter, hjelpetilbud, forebygging og forskning.

Foruten Sanitetskvinne er Den norske kirke, Islamsk råd, Vake, Krisesentersekretariatet, Reform (Ressurssenter for menn), Nok.Norge og JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) medlemmer av alliansen.

Så nå bærer selvsagt røde Brit en rød knapp på jakkeslaget for å vise min støtte til Rød knapp alliansens arbeid. Dette er en viktig sak.

Fra en rolig morgen med tekopp og tastatur og all verdens tid i det ene øyeblikket til å stresse gjennom dusj og sakspapirer det neste, for så å ende opp ansikt til ansikt med en vassekte minister under to timer senere. Så raskt endret dagen min seg i går. Jeg liker det, hvis ikke for mange dager blir slike, men det tok litt tid før jeg landet i går kveld.
Kanskje litt dumt at det var akkurat denne uka som fikk en slik pang-start, for denne uka er i grunn i travleste laget fra før med mange avtaler. I dag er det forhåpentligvis ingen avtaler før møtet i Rødt klokka 18.00. God tid til tekopp og tastatur.

Akkurat nå er livet rolig og bra. Klokka har passert 6.30. Yngste Sønn har for lengst dratt på jobb.  Gamle Gubben Grå tusler rundt i pysj med kaffekoppen, og hundene har ikke begynt å mase om tur riktig ennå. Det er fremdeles mørkt ute.

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Jeg har allerede tatt opp mat fra fryseren som jeg skal lage til middag. En rest gryterett og ei pakke kjøttdeig. Klapper meg selv på skulderen for at jeg har vært flink og liksom ligger litt foran skjemaet. Middag i boks før klokka 7 om morgenen.

Men nok mat, det var absolutt ikke det jeg skulle reflektere over i dag. Det var om de små øyeblikkene vi alle har hver dag, men som vi kanskje ikke er så flinke til å legge merke til. Som å sitte her med tekopp og tastatur og langsomt se natta bli dag.

I går kveld, etter møter og alt som bare plutselig fylte dagen gikk jeg tur med hundene nede i byen. Sola gikk ned i vest og himmelen ble rød. Vinterlysene som kommunen kaller alle “julelysene” nede i sentrum ble tent.
Jeg tok ingen bilder, mobilen lå til lading hjemme i Drømmehuset. Den var helt tom for strøm i løpet av dagen som startet litt for brått. Først irriterte jeg meg over den manglede mobilen. Fr det var så mange fine motiv som dukket opp. Vinterlysene kom godt til sin rett også mot løvfellende trær og oktober-skumring. Men så kom jeg til at det var godt å ikke stresse med å fotografere og. Bare gå rundt og nyte uten å tenke på kameravinkel.

Likevel. Mobilen er nok med når jeg snart begir meg ut på dagens første luftetur med hundene. Det gir meg ro i sjela å tusle rundt med hunder og kamera. Trenger slike øyeblikk denne uka. Lade batteriene mellom slagene, for jeg vet den er travel.
Man lader batterier på langt flere måter enn å ligge på sofaen. Rusletur med kamera og hunder gir meg slik lading.

Tekopp og tastatur før tur med hunder og kamera. Dagen starter bra.

I går hadde jeg en lengre samtale med Datteren på telefon. Det er alltid hyggelig å skravle med henne, og telefonsamtalene blir ofte ganske lange. Spesielt nå som vi ikke ser hverandre så ofte. Hun bor jo i Oslo.

Datteren er både snill og omsorgsfull og vil sin gamle mor alt godt. Hun kunne fortelle at hun hadde fri lille julaften, og at hun derfor ville ankomme Drømmehuset relativt tidlig på lille julaften, så da kan jeg ordne opp så alt dere har igjen å gjøre til jul blir gjort uten at du stresser deg halvt i hjel lille julaften og til langt på natt. Vi har hatt noen lille julaftener som har vært litt vel stressende. Ofte har jeg blitt ferdig med alt jeg mener skal gjøres først når det lysner av dag julaften morgen.
I fjor var det juletreet  som liksom ødela stemningen lille julaften. I 2020 var det kjøleskapet.  og sånn kunne jeg fortsatt.
En dønn sliten mamma som blir omgjort til ildsprutende drage ved juletider. Eller i innspurten på julestresset da. Jeg vet at jeg stresser litt vel mye med å skape “den perfekte jula” og at det stresset mitt bidrar til at jula ikke blir perfekt. Ikke for meg, og ikke for de andre.
Datteren ville ta fra meg det stresset ved å fortelle meg allerede nå i oktober at hun ville dukke opp som en skinnende hvit tornado på lille julaften og fikse jula for sin aldrende og stressa mamma. Jeg forstår at det er utrolig godt ment, og jeg ble glad for omtanken.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Samtidig tenkte jeg i mitt stille sinn at Niks, kjære Datter. I år når du kommer hjem på juleferie så skal alt være klart til late juledager. Huset skal skinne i sin fineste juleskrud, og selv juletreet skal være pyntet.  Den ildsprutende dragen skal ikke være her denne jula, ikke den utslitte mammaen som griner av utmattelse når noe ikke blir helt perfekt heller.
Vi skal fylle de dagene du er hjemme med julekos og ikke julestress.

Så samtalen var motiverende. I år skal denne kjerringa bli ferdig til jul en gang den 22. desember. I år skal jeg vise ungene at jeg klarer en lille julaften uten å sprute verken ild eller tårer.

Klokka 08.02 i dag fikk jeg en SMS.

Hei,

Har du mulighet til å møte i eldrerådet i dag kl 0900?

(Sender deg papirer på mail)

Jeg er vararepresentant til eldrerådet, og det hadde jeg jo mulighet for. Jeg hadde ingen spesielle planer for dagen. Men klokka 9! Da måtte jeg hoppe i dusjen, kle meg ordentlig og komme meg av gårde. Sakspapirer og slikt fikk jeg ikke tid til å studere.

Jeg tok en grundig tannpuss. Gamle Gubben Grå og jeg hadde kost oss med Hvitløkspasta i går. En rett hvor Gamle Gubben Grå hadde brukt ikke mindre enn 12 fedd hvitløk! Vi hadde jo ikke noen planer om å omgås andre enn hverandre i dag, så da tenkte vi det gikk greit.

Det ble litt stress, men jeg var på plass på Frivillighetens hus i god tid før møter startet.
Etter en snau  time av møtet skulle vi bevege oss fra Frivillighetens hus og ned til Gledeshuset fant jeg ut når jeg vel fremme på møterommet studerte møteprogrammet litt nærmere. Der skulle det være Kick-off for Egenberedskapsuka 2024.
Gledeshuset er ei privateid kultur-scene med restaurant og nattklubb som gjerne brukes til større arrangement. Jeg synes det var litt rart at vi skulle dit på en mandag formiddag bare for å sparke i gang egenberedskapsuka i eldrerådet, men jeg tusla nå ned sammen med de andre og regnet med at det ikke bare var eldrerådet som var innbudt.

Den antakelsen fikk jeg rett i. På trappa foran Gledeshuset sto Ordføreren oppstilt med ordførerkjede og det hele sammen med Varaordføreren, Kommunedirektøren og annet fint folk.
Vel vi i eldrerådet tuslet inn, opp i den store salen og fant oss plasser samlet et sted sånn midt oppe i salen.
Det var mange folk samlet i salen. Både folk fra sivilforsvaret, fra kommuneledelsen, noen få politikere og andre jeg ikke helt visste hvem var eller hvorfor de var der. Eller vi var jo der for å sparke i gang Egenberedskapsuka. Såpass hadde jeg forstått.

Det jeg ikke var helt klar over da jeg dro av gårde på møte i eldrerådet på kort varsel i dag morges var at jeg plutselig skulle være med på det nasjonale kick-offet for Egenberedskapsuka arrangert av Direktoratet for sikkerhet og beredskap.
Tematikken var de nye egenberedskapsrådene og hvordan vi som innbyggere er en del av totalberedskapen til Norge.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl og direktøren i Direktoratet for sikkerhet og beredskap deltok.
Emilie Enger Mehl er hun dere ser taler på det øverste bildet.

Hadde jeg visst at jeg skulle delta på et slikt arrangement hadde jeg muligens  ikke putta i meg en haug med hvitløk i går, og kanskje valgt klær med litt mer omhu. (Enda jeg for så vidt var ok kledd i kjole, fløyels-tights og svart blazer).

Det var en interessant time med dette kick-offet. Jeg fikk mye å tenke på og har nok ikke alt som står i brosjyren som i disse dager distribueres til alle husstander.
Jeg blir også litt skremt jeg. Når Direktoratet ser det nødvendig med en så stor kampanje, samt at de i de gamle rådene for egenberedskap sa at man skulle man ha mat, vann og andre nødvendigheter for å klare seg i tre dager. I de oppdaterte rådene er perioden hevet til en uke.

Etter en time på Gledeshuset ruslet vi i flokk og følge opp igjen på Frivillighetens hus. Her hadde mange av de frivillige organisasjonene som holder til i huset stands, og Justis- og beredskapsministeren fikk en omvisning på huset.
Jeg fant tilbake til møterommet vårt, og brukte tiden til vi skulle fortsette møtet vårt til å skumme gjennom det meste av sakslista til dette møtet i eldrerådet, og håpet det ikke lå flere overraskelser på lur.

Det er mørkt ute, Selv om det er mildt ute nå lurer en lang grusom vinter rett rundt hjørne. Dagen ble fra gammelt av kalt «fyribod» eller «bustemann» fordi nå kan man når som helst vente snø. Armen verker. Sikkert noen andre kroppsdeler også hvis jeg tar meg tid til å kjenne etter. Allan troner på bloggtoppen og jeg skal sitte her og reflektere over utbenet rådyrstek med sellerirotpurè, sopp & løkblanding, poteter, rørt tyttebær og viltsaus.

Utbenet rådyrstek med sellerirotpurè,sopp & løkblanding, poteter, rørt tyttebær og viltsaus!!!! Hvem søren serverer noe slikt på en helt vanlig mandag? Bare å koke kraften til beina tar 10 timer.
På mandager slenger man en Grandiosa i ovnen mellom man har hentet barn i barnehage og SFO og før man kjører på fotballtrening. Eller man serverer fiskepinner eller lever i fløtesaus. Traus og kjedelig hverdagsmiddag.
Ferdig snakka!

Annonsørinnhold

Stort skosalg: Ecco, Puma, Polo, Tamaris +++ 30-50%

På torsdag er det kommunestyremøte, og jeg bruker søndagskvelden til å lese sakspapirer.  Det er absolutt ikke synd på meg, leg storkoser meg med å pløye gjennom de.

En av sakene, ren rutinesak kommer garantert til å gå enstemmig gjennom uten debatt, leses med stor interesse av meg. Jeg tar meg i å reflektere litt over hvorfor jeg leser denne saken så nøye. Vi kjøpte en eiendom med tilhørende eiendomsselskap i fjor. Nå skal vi oppløse ASet som står som eier fordi det nå er kommunen som eier både bygg og tomteareal. Som dere skjønner, ren formalia-sak, og ingen grunn til å være uenig i at det må gjøres. Så hvorfor får jeg ikke saken ut av hodet og går videre?

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Sikkert fordi det fremdeles provoserer meg at vi kjøpte den eiendommen. Den ble vedtatt kjøpt mot to stemmer, stemmene fra oss to i Rødt.

Tomta ligger sentralt til midt i sentrum, og tanken er at når vi en gang får råd skal vi bygge et stort, flott administrasjonsbygg for kommunen der. Et slags nytt rådhus, selv om det ikke foreligger noen planer om å flytte ut av det rådhuset vi har i dag. Det blir vel mest for å samle de kontorene kommunen leier rundt i andre bygg i kommunen, men bygger vi stort nok, og høyt nok får vi sikkert plass til de funksjonene som er i dagens rådhus der og.

Bygget som står der i dag skal rives. Det var i så dårlig forfatning at vi ikke en gang kunne forlenge leieavtalen med de som leide i bygget, et par kjøreskoler og muligens noen andre firmaer. De ble kastet ut av lokalene sine for ett år siden.
Dere ser bygget på bildet under, murbygget bak rampa til skateren.

Så vi betalte altså 17.750.000 kroner for et tomt hvor vi har planer om å bygge et nytt “rådhus” en eller annen gang i fremtiden.

Før vi kan begynne å tenke på å bygge det “rådhuset” må vi i de aller flestes øyne ha bygd to nye sykehjem, ny brannstasjon og nytt krematorium. Bare det første sykehjemmet som fremdeles bare finnes på tegnebrettet har en foreløpig pris på 1,2 milliarder!
Vi er ikke en rik kommune og har allerede gjeld som langt overstiger driftsbudsjettet.
De som har greie på kommuneøkonomi vet at det ikke er helt heldig.
Så jeg vil anta at vi ikke kan begynne å bygge dette fata-morgana av et rådhus før om ti til femten år.
Hva behovet for store kontorbygg er på den tiden vites ikke. Vi arbeider annerledes i nå enn vi gjorde bare før pandemien. Flere digitale møter og mer hjemmekontor.

Det er så mye annet fornuftig vi kunne brukt de 17 millionene på enn å kjøpe ei tomt som vil bli brukt som parkeringsplass i en ti års tid.

Pust med magen. Det er ikke det saken gjelder denne gangen. Tomta er alt kjøpt og betalt. Vi skal bare vedta å oppløse et aksjeselskap.