Studieteknikk?????

Studieteknikk??? Skal jeg, ei kjerring på 58 år som forlot skolebenken en gang i forrige århundre, sitte her og belære mine lesere om studieteknikk???
Jeg sukker høyt og fyller tekoppen til randen. Jeg som hadde gledet meg til å skrive om Harald Hårfagre og hans sønner Ja, ja, Det innlegget får komme siden. Nå er det studieteknikk som gjelder.

Jeg husker vi hadde et dørgende kjedelig fag på barne- eller ungdomsskolen som het studieteknikk. Jeg forsto aldri vitsen med det faget, og jeg var en flink elev med planer om å studere.

Her er min erfaring at hver og en har ulike preferanser for hvilken læringsform en har mest utbytte av, og hver og en har sine individuelle måter å lære på.

Sitatet over er hentet fra Allans innlegg. Jeg gjesper høyt når jeg leser det. Når Allan, kongen av fjas og tull forklarer en ting på en så pedagogisk og omstendig måte, ja da skjønner alle at studieteknikk er et dørgende kjedelig tema for spesielt interesserte.
Det det egentlig står der når vi kutter vekk ord som preferanser og læringsform er at folk lærer på forskjellig vis.

Etter å ha slått fast at folk lærer på forskjellig vis, fortsetter Allan med å forklare leserne hvordan han leser for å huske en tekst. Dette gjøres på en slik pedagogisk måte at det på meg virker som om han mener det er fasiten for hvordan andre og bør studere.
Men hvis hver og en har ulike preferanser for hvilken læringsform en har mest utbytte av, hvilken interesse har da leseren av å vite hvordan Allan lærer?

Det er som sagt år og dag siden jeg studerte. Men jeg er politiker. Sitter blant annet i kommunestyret, Det betyr at jeg må lese bunker med sakspapirer, og helst både forstå og huske det jeg har lest.  Ikke for å skryte, men jeg er relativt god på å lese en tekst, dra ut det essensielle og også huske hva jeg har lest. Jeg tror det er en egenskap man har og ikke nødvendigvis en teknikk man kan lære seg.

Allan skriver noe veldig klokt. Han skriver:

så må en være forberedt på at det kan være kjedelig å lære seg noe og huske noe.
Men det er ikke farlig om ting er kjedelig.

Jeg er enig i at det ikke er farlig om ting er kjedelig.  Jeg tror det er noe mange trenger å minne seg på i dagens samfunn. Det er helt greit at noe er kjedelig. Vi må til og med forvente at noe av det vi må gjøre er kjedelig. Som å vaske gulv eller bære ut søpla. Ikke rasende morsomt, men det må gjøres.

Når du skal velge hvilke fag du skal studere er det smart å velge et fag du har interesse for å lære, og ikke et fag du finner dørgende kjedelig. Så velg fag og studieretning ut fra hva du har interesse for uavhengig av hvilke fag venninnen din har tenkt å studere eller at de hjemme alltid har drømt om at du skal bli advokat.  Og du har du valgt feil, og finner ut at dette var ikke faget for meg, ja så er det lov å velge på nytt.
Nå er vi i august. Studieåret har så vidt begynt. Gi faget en sjanse før du gir opp. Ting er gjerne litt kjedelig til man kommer inn i det.

Så kommer Allan trekkende med en psykolog. og hans 5 punkter for hvordan man skal studere.
Vel, jeg kan si med en gang at de punktene er ikke noe for meg. Sånn virker ikke jeg.

Sett opp en kalender, med timeplan for dagene som gjenstår før eksamen. Fordel pensumsidene på antall dager.

Sånn fungerte ikke jeg som student, selv om det i teorien høres fornuftig ut.
Jeg er et skippertaksmenneske som ble mer og mer motivert for å sitte å lese jo nærmere eksamen jeg kom.  Likte følelsen av å sitte i bobla og bare konsentrere meg om det ene faget i hele dager (og delvis netter). Da hadde jeg det friskt under huden når eksamnesdagen kom.
Men jeg leste aldri siste kvelden eller siste natta. Tok kvelden og la vekk eksamensbøkene sånn 15-16 tida kvelden før og dro på kino eller ut og spise sammen med venner som ikke studerte. Få tankene over på noe helt annet.

Hold forelesninger for en tom stol etter endt studieøkt.

Med mindre jeg skal opp til muntlig eksamen har jeg ingen grunn til å stå og predike for å høre min egen stemme. Husker ikke noe bedre av den grunn. Men hvis jeg har hatt en god foreleser kan jeg på eksamen plutselig høre hans stemme i hode forklare det jeg sitter og leter etter ordene for å forklare.

Det siste punktet til psykologen over å lage et stort kart over pensum med en haug med firkanter ville jeg aldri kaste bort tid og krefter på. Det ville bare bli rot og frustrasjon og helt bortkastet tid.

Veien til kunnskap er nok forskjellig for hver og en for oss. Min skippertakslesing er ikke mer feil eller mer riktig enn psykologens avanserte skjema med firkanter.  En hver må finne sin måte. Det tror jeg man heller finner ved å prøve og feile enn ved å lese blogginnlegg og sjekke youtube.

Jeg tror og det har noe med innstilling. Hvis du setter deg ned med pensumsbøkene og tenker Dette er kjedelig, dette er grusomt, dette er uoverkommelig. Ja da blir det fort kjedelig, grusomt og uoverkommelig.
Vær heller litt nysgjerrig. Mikrobiologi, kan det være interessant da? Mikrobiologi var det faget jeg virkelig syntes var kjedelig da jeg studerte for å bli radiograf. Lese om hva som skjedde inne i cellene. Ting man ikke kan se med røntgenbilder, kun i mikroskop. Men også det faget har noe interessant kunnskap å gi, såpass at jeg fikk en god karakter på faget jeg virkelig ikke forsto så mye av og hadde minimal interesse av. Jeg tipper det kom av at det fra pensum som festet seg i hjernebarken var det mest essensielle.

Nei, nå skal ikke kjerringa sitte her å skrive mer om studieteknikk. Jeg tror motivasjon er viktigere enn teknikk. Så studer det du finner interessant, og ikke det andre mener du skal studere. Da havner du kanskje i  en jobb og et yrke du trives med, og slipper å se på starten på enhver ny arbeidsuke som en skikkelig blåmandag.

De har da hatt litt tid….

Slike engasjerte mennesker som meg får gjerne noen spesielle saker som de liksom dukker litt mer i enn andre saker, bruker mer engasjement på og kanskje ofte blir forbundet med i etterkant.
Jeg tror mange av de som var foretakstillitsvalgte sammen med meg i Vestre Viken, samt en del av de som satt i ledelsen tenker litt på meg når det blir snakk om parkering på sykehus. Spesielt parkering for ansatte. Så ubeskjeden mener jeg at jeg har lov til å være.

Så det er kanskje ikke rart at det kommer noen oppgitte grynt fra meg når jeg hører at styret i Vestre Viken nå skal ta stilling til hvor de ansatte skal parkere bilene sine når det nye sykehuset i Dammen åpner om ett års tid.
Det mener jeg bestemt at det styret tok stilling til allerede mens jeg satt i styret, og jeg var styremedlem i perioden 2013-2015, altså for ti år siden.

Av styrepapirene til styremøte som var 10. juni i år ser jeg at de vurderer å bygge eget parkeringshus. De venter på de endelige beregningene både på kostnader, kapasitet og fremtidige behov for så vel parkering som tomteområder for en mulig utviding av sykehuset.
Mulig det blir å gni det litt inn, men i de opprinnelige planene for det sykehuset var det parkeringshuset med.
Det ble fjernet…. nå må jeg søke i hukommelse så vel som gamle sakspapirer …..  antakelig etter at Helse Sør-Øst 6. juli 2015 vedtok at den økonomiske rammen for sykehuset skulle kuttes fra 10 milliarder til 8 milliarder.

Da man i 2015, og merk dere at dette ble besluttet etter at jeg gikk ut av styre, vedtok å ikke bygge det parkeringshuset likevel så hadde man vel noen tanker om hvor de ansatte som trengte bil for å få hverdagslogistikken til å gå opp skulle hensette bilen? Man hadde vel en plan?  Og ja, jeg husker planen og jeg. Man skulle leie parkeringsplasser i et privat parkeringshus.

I styrepaprene fra juni i år står det at man har funnet ut at det å leie parkeringsplasser i et parkeringshus noen andre eier ble langt dyrere enn å bygge eget parkeringshus. Hvorfor undersøkte man ikke det i 2015? Eller har prisene på parkeringsplassene i det parkeringshuset steget når eieren fant ut at sykehuset belaget seg på deres tjenester for å løse parkeringsbehovet til ansatte som skal på jobb?

De kuttet altså en del av investeringskostnadene i 2015 ved blant annet å kutte ut et parkeringshus. Det var ikke det eneste kuttet. Totalt ble det kuttet to milliarder. Sykehuset som var planlagt å koste 10 milliarder måtte bygges for 8 milliarder. Nå i 2024 viser det seg at sluttsummen ligger opp til å bli 14 milliarder + eventuelt prisen av et parkeringshus.

Altså 4 milliarder mer enn det man hadde budsjettert med før man måtte kutte. Og da var parkeringshus medregnet. Jada, jeg forstår forskjellen på 2015-kroner og 2023-kroner som den summen på 14 milliarder er i. Det er 6 milliarder over rammen man ble pålagt å forholde seg til i 2015. Det er en langt større budsjettsprekk enn det man kan bortforklare med prisstigning. Den har vært på 33, 4 % i perioden og tilsier at sykehuset burde ha kostet rundt 10,7 milliarder.

At det blir budsjettsprekk på sånne prosjekter forundrer meg ikke. Det er som forventet. Det som forundrer meg, og som er grunnen til at jeg tar til tastaturet, er at de fra 2015 til i dag ikke har klart å løse parkeringsutfordringen. Vi var flere som tok opp den problemstillingen allerede da. Og ha, jeg husker at ett av svarene da som nå var grønn omstilling.  Mange av de ansatte ved Drammen sykehus bor ikke i gangavstand fra Brakerøya der sykehuset bygges. De bor i Asker, Svelvik, Modum, Kongsberg, Hønefoss….. Da er det kanskje ikke så realistisk med sykkel hjem fra nattevakt en iskald januarmorgen eller at man rekker siste buss til Kløftefoss etter kveldsvakt. Det er veldig mange ansatte på sykehus som ikke har en 9-16 jobb.

Nesten 10 år har gått siden man satte en sterk over det planlagte parkeringshuset. Fremdeles sitter man og klør seg i hodet og lurer på hvor man skal gjøre av bilene til de ansatte. Sånt får liksom blodtrykket til å stige litt i denne kjerringa fremdeles.

 

Lobbyist den ene dagen, stortingspolitiker den neste…

Det å skulle møte som vararepresentant på stortinget kanskje dagen etter at hun har vandret rundt i vandrehallen som lobbyist for å påvirke nettopp stortingsrepresentantene ser ikke May Britt Lagesen fra Arbeiderpartiet som noe problem.

Hun hadde fast plass på stortinget frem til Kjerkol måtte gå av som helseminister, og ville ha tilbake stortingsplassen sin. Som første vararepresentant forsvant jo lønna hun hadde fått den tiden hun hadde sittet på tinget. Hvilken stilling hun hadde før hun fikk plass på Stortinget og da muliges har permisjon fra er jeg usikker på. Den siste “ordentlige jobben” jeg fant på henne er at hun var enhetsleder for en bolig for funksjonshemmede da hun ble varaordfører i Steinkjer i 2011. Mest sannsynlig har hun for det meste arbeidet med politikk siden da.

Fra 1. august har hun derimot fått seg ny jobb. Hun er ansatt som seniorrådgiver for samfunn, politikk og kommunikasjon i PR-byrået Geelmuyden Kiese. Det vil si at jobben hennes går ut på å påvirke sine stortingskollegaer. For så kanskje å måtte møte på stortinget og være med å avgjøre sakene dagen, uka, eller måneden etter.

I pressemeldingen Geelmuyden Kiese har sendt ut står det at Lagesen er ansatt nettopp på grunn av sin politiske erfaring. De vil bygge et sterkt lag innenfor poltikk og samfunn som det heter i pressemeldingen.

Jonas Gahr Støre som er leder i Arbeiderpartiet har tidligere hevdet at det byr han i mot når tidligere kollegaer fra Stortinget markedsfører sin politiske erfaring og selger den til PR-byråer.
Når May Britt Lagesen får spørsmål om hvem hun har bedt om lov før hun takket ja til stillingen, svarer hun Heldigvis er det slik i Norge at vi velger våre yrkesveier og karrierevalg selv. En smule arrogant svar, spør du meg. (Men hun spør nok ikke meg om hva jeg måtte mene verken om svar på spørsmål fra VG journalister eller yrkesvalg.)
På oppfølgingsspørsmålet fra journalisten om hun har informert partiledelsen i Arbeiderpartiet om at hun har takket ja til stillingen svarer hun minst like arrogant Nei. Det er ikke vanlig å informere partilederen om hvilke jobber man takker ja til. Jeg er jo ikke ansatt i AP. Og engasjementet som støttespiller, partimedlem og kommunestyremedlem i Steinkjer vil jo selvsagt fortsette. 

Jeg mener ikke ar hvert eneste medlem skal informere partiledelse hver gang de skifter stilling. Men synes likevel at det er litt rart at hun ikke ser at når en så sentral politiker får som arbeidsoppgave å påvirke politikere, så er det naturlig å informere partiledelsen om det.

Lagesen sier at hun hvis hun møter på Stortinget vil hun selvsagt stemme i tråd med Arbeiderpartiets gruppe. Det skjønner jeg og. Alt annet ville være direkte merkelig. Men hvor aktiv er un i debatten på gruppemøtene der gruppene beslutter hva de skal stemme? Det sier hun ikke noe om, og det er der jobben gjøres. Når politikerne møter i salen har de stort sett bestemt seg. Så hvem møter på gruppemøte? Stortingsrepresentanten valgt av folket, eller PR-rådgiveren betalt av kunden?

Jeg har forstått at hvis Lagesen skal møte på stortinget skal hun levere liste over de kunder hun jobber med til Arbeiderpartiets gruppestyre og medlemmer av den komiteen hun møter i. Det har hun en avtale med PR-byrået på. Bare at hun skal levere liste, ikke at hun skal erklære seg inhabil hvis hun ser at det kan være kryssende interessefelt.

Så lobbyist den ene dagen, stortingsrepresentant den neste – og kommunestyrerepresentant om kvelden i mellom er ikke noe problem for May Britt Lagesen. Meg er gitt all makt i himmel og på jord var det en som sa en gang. Det virker som Lagesen tenker  de samme baner, og finner ingen grunn til verken å reflektere over samrøre eller informere andre. Skremmende spør du meg.

 

kommunestyrerepresentant om kvelden

Minner dukket opp….

Facebook er ubarmhjertige der. De tar og minner deg på ting du kanskje helst vil glemme eller fortrenge. Du vet når denne meldingen dukker opp Brit, vi tror du vil se tilbake på dette minnet… Selvsagt klikker man.

Så jeg klikket inn på minner, og de tøt ut av skjermen.25 år siden jeg begynte på sykehuset, 23 år siden jeg begynte på sykehuset, 19 år siden jeg begynte….  Tipper dere skjønner greia. I dag er det 34 år siden jeg begynte på sykehuset – og 2 år og 7 måneder siden jeg måtte forlate arbeidsplassen som var en viktig del av hverdagen så vel som identiteten min. Klart slike påminnelser vekker noen tanker.

Savnet etter jobben og livet jeg elsket er der fremdeles. Samtidig klarer jeg å innse at den arbeidshverdagen hadde ikke kroppen min klart.  Det samlebåndsprinsippet som dagens bildediagnostiske avdelinger ledes etter har ikke rom for kjerringer med slitne kropper i arbeidsstokken. Noen ganger får ting jeg hører meg til å lure om de har tid til å ha mennesker med slitne kropper i porteføljen og.

Porteføljen er et ord jeg plukket opp at en kommunalsjef brukte om brukerne, og pasientene hun hadde ansvaret for. Jeg regner da med at bildediagnostiske avdelinger også har sin pasient portefølje. Det er der jeg lurer på om de har tid til mennesker med slitne kropper, altså som pasienter. Eller om slitne, gamle eller syke pasienter sinker produksjonen.

Dette er ikke ment som kritikk verken av radiografer eller ledere. Mer en kritikk av hvordan sykehusene er organisert.

Jeg skal ikke begynne å gnåle om NPM (New Public Management) og foretaks-tankegangen nå. Det var minner som var tema. Og jeg har mange gode minner fra et langt og engasjerende arbeidsliv på sykehuset. Det er de gode minnene og de gode historiene jeg tar med meg videre.

 

Tesla og arbeidskamp.

Det blir litt politikk fra denne kjerringa om dagen, men det kan kanskje være like interessant som matoppskrifter og støvsugere. I det minste når jeg skriver om det, mat altså. Har aldri vært noen god matskribent.
Om jeg er god til å skrive om politikk får andre bedømme, jeg er i det minste opptatt av og interessert i samfunnet rundt meg og derved politikk. Man skriver som regel best om temaer som virkelig opptar en, enten det er turer i skog og mark, mat eller samfunnsspørsmål.

Jørn Eggum som er leder av Fellersforbundet var på Rødt-dagene for blant annet å snakke om Tesla eierens direkte motvilje mot å snakke med sine ansatte. En arbeidsgiver som prøver å innføre de amerikanske modellene for arbeidsliv i Europa og Norden.

I innlegget Pengegaloppen skrev jeg at arbeidslivet er organisert annerledes i USA enn i Norge og Norden. Mens norske og nordiske arbeidsgivere ser nytten av å ha et godt og tett dialog med sine ansatte og deres organisasjoner er det en helt annen kultur i USA. Arbeidsgivere og bedriftseiere er enerådende og ord som tariffavtaler, drøftinger og forhandlinger er mest å regne som fy-ord. I dette innlegget kommer jeg mer inn på hva man i arbeidslivspolitikk mener om den amerikanske modellen og hvilke utslag den kan gi.

Norge er det landet i Europa som har nest flest Tesla-verksteder. Bare i Tyskland finnes det flere. Policyen til de amerikanske lederne er at det ikke skal inngås tariffavtaler. Dette får de lokale lederne beskjed om. Eller kanskje mer ordre enn beskjed. Det er en del av firma-policyen.

Tesla, som har revolusjonert elbilmarkedet, har klart å unngå tariffavtaler for sine rundt 127.000 ansatte rundt om i verden.  Administrerende direktør Elon Musk har vært tydelig i sin motstand mot fagforeninger.

I Sverige har IF Metall pratet med Tesla siden 2018 for å få til en tariffavtale uten å lykkes. Derfor mente man høsten 2023 at det var på tide å foreta seg noe.

Den 27. oktober gikk derfor IF Metall organiserte ved Teslas verksteder i Sverige til streik  Nå 7 måneder senere er de fremdeles i streik. Streiken er den lengste i Sverige siden 1940-tallet. Rundt 130 arbeidere, eller én tredjedel av de ansatte ved TM Swedens sju verksteder, streiker. Ean Musk er en prinsippfast mann. Har han bestemt seg for at han ikke ønsker å snakke eller samarbeide med sine ansatte, og da forblir det slik

Tesla flyr nå inn mekanikere fra sine verksteder blant annet i Finland, Danmark og Norge for å erstatte de streikende svenske mekanikerne.

Fire svenske havner har fra starten av november vært blokkert for lossing av Tesla-biler, etter en sympatiaksjon fra Svenska Transportarbetarförbundet (Transport). Etter hvert ble aksjonen utvidet til å gjelde samtlige svenske havner.

Fellesforbundet i Norge sympatiserer med de organiserte i Sverige og kom med sitt boikottvarsel i desember. Med mindre Tesla kom til enighet med det svenske fagforbundet IF Metall innen 20. desember i fjor, ville forbundet iverksette sympatiaksjoner. Det ønsket Tesla som kjent ikke.  Så dermed har ingen havnearbeidere i Norge tatt imot en Tesla for videre transport til Sverige siden desember i fjor. Hensikten med boikotten er å ramme transport av biler til det svenske markedet.

Tesla har måttet ta konsekvenser av boikott-trusselen. For å få Teslaene til Sverige, kjøres nå bilene via Tyskland. Tidligere var skipene til Norge og havnene i Fredrikstad, Moss, Oslo og Drammen den foretrukne ruten.Boikotten tvinger dermed verdens største produsent av elbiler ut på veien og en langt mer kostbar frakt med lastebiler. Det er dyrere  for Tesla å frakte elbilene med vogntog fra Tyskland til Sverige enn fra Norge til Sverige,

Sympatistreiken i Norge er ikke den eneste. En tilsvarende boikott skjer også i Sverige og Danmark. I tillegg har mange andre valgt Tesla-arbeidernes side – fra renholderne som har nektet å vaske Teslas lokaler til elektrikerne som verken har bidratt med service eller vedlikehold på selskapets ladestolper.
Flere steder har også postbud sluttet å levere brev og deler til Tesla i Sverige.

På spørsmål til Jørn Eggum om han trodde streiken og boikotten ville føre frem håpet han jo det, men han var redd Ean Musk og Tesla heller ga f*** i det svenske markedet enn å fire på sitt prinsipp om ikke å inngå tariffavtaler.

For meg som er opptatt av ordnede arbeidsforhold og et godt samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakerne og deres organisasjoner er det sjokkerende hvordan noen virksomhetseiere i de store internasjonale selskapene bare kan ture frem.

 

 

Morgendagens toppbloggere

Allan har utfaset bloggskrivingen  nå. Blitt så travel og prominent at han ikke tar seg tid til å skrive fjaset sitt selv. Ikke det at han har invitert bikkja til å skrive for seg slik han har gjort før eller har sluppet til andre gjestebloggere. Nei han følger da med tiden og benytter seg av moderne teknologi.  KI, eller kunstig intelligens er det han har tatt i bruk for å få skrevet sitt daglige fjas mens an selv fordriver tiden med andre sysler.

Jeg reflekterer litt over det at man bruker kunstig intelligens eller intelligens i det hele tatt for å skrive om fjas. Men etter å ha lest hyllesten til fjaset  forstår jeg at fjas er langt viktigere enn det jeg kanskje har sett på det som.  Ikke rart Allan fremdeles ligger et hestehode foran meg på vår kappestrid mot toppen.

Da jeg leste overskriften på innlegget til Allan Et blogginnlegg om fjas fra en gjesteblogger  begynte jeg selvsagt umiddelbart å tenke på hvem jeg skulle få til å være gjesteblogger denne gangen. En trøtt Gamle Gubben Grå som myser over dagens første kaffekopp? Charlie Chihuahua som snorker under skjenken eller Kidd som sover i hundesenga? Tror ingen av de hadde meldt seg frivillig.

Når jeg så forsto at det var brukt intelligens i innlegget til Allan, ble det å la Charlie Chihuahua, Kidd eller Gamle Gubben Grå slippe til fort strøket fra tankene mine. Hundene våre har masse sjarm  og er snille og gode, men spesielt intelligente vil jeg ikke si det alltid virker som de er.
Gamle Gubben Grå er intelligent nok, men ikke sånn klokka 06.45 om morgenen før de første to-tre kaffekoppene.  Det er heller ikke rette tid av døgnet til å mase på Gubben om å være gjesteblogger.

Nei, det måtte selvsagt bli KI-teknologi fra Kjerringa og. Ikke minst fordi jeg hører på radioen at Digitalminister Karianne Tung oppfordrer hver enkelt av oss til å sette seg inn i KI-teknologien og hva den kan bidra med i den enkeltes arbeidshverdag.

Nå ser jeg ikke akkurat på bloggen som en jobb. Det er en hobby jeg driver med fordi jeg liker å skrive. Men likevel spurte jeg chatteroboten inne i PCn min (litt usikker på hva hen heter) om den ville gi meg en kort tekst om kjerringtanker. Etter få sekunder kom denne teksten;

Kjerringtanker svinger som vinden i trærne, fra hverdagslige sysler til livets store spørsmål. De speiler en visdom, tålmodig og stille, en innsikt vunnet gjennom årenes løp.

I kjøkkenets hjerte, ved grytene står hun, med tanker som strekker seg langt utover maten. Hun tenker på livet, på kjærlighet, tap, på små gleder som vokser i hjertets dyp.

Hennes tanker er fylt av erfaring og drømmer, av håp for de unge, og minner om fortid. Som bølger de kommer, de ebber, de strømmer, en kjerrings tanker, et hav av visdom og tid.

Jeg ble ikke så lite imponert. Ja nesten litt rørt. Sånn bortsett fra det der med grytene sugde jeg til meg hvert ord. Utrolig godt skrevet. Langt bedre enn om jeg skulle gjort det selv, og veldig mye raskere.
Ja KI-teknologien kan virkelig revolusjonere bloggbransjen. Vi bloggere kan bare lene oss tilbake i gyngestolen og la ny teknologi overta. Nøye oss til nød å komme opp med et stikkord, eller det går sikkert an å bruke teknologien til det og.

Jeg er i utgangspunktet ikke negativ til ny teknologi. Jeg vet og at KI brukes til mye bra. Tolker røntgenbilder blant annet. Men hvis vi begynner å bruke slik teknologi til å skrive tekster om fjas og kjerringtanker eller hva vi nå vil at teksten vår skal handle om, hva vil da skje med kreativiteten vår? Når man med et par tastetrykk og et stikkord kan få tekster av slik god kvalitet i løpet av sekunder hvorfor skal vi da bruke tid og krefter på å selv tenke ut en tekst? Teknologien gjør det jo både raskere og bedre enn oss.

 

 

En veldig bra lørdag….

God morgen folkens. Dette ser ut til å bli en bra dag.  Sola skinner fra lettskyet himmel. Jeg sitter på et hotellrom med vinduet oppe og hører trikkestøy og sirener utenfor. Snart skal jeg rusle ned å få meg en hotell-frokost, men først starte dagen litt langsomt her på rommet.

Dagen ligger blank foran meg og jeg skal fylle den med lystbetonte ting som gir meg energi. En hel dag hvor jeg bare får nye impulser uten at det forventes at jeg skal bidra.

Rødt har politisk “festival”. En mengde foredrag og paneldebatter man kan velge og vrake i, og god tid til litt politisk preik mellom slagene. Dette blir bra!

Jeg har tenkt å starte dagen med foredraget Tid for tall: Rente-spesial.
Økte renter spiser opp stadig mer av folk månedsbudsjett. Vi spør: Hvem vinner og taper på økte renter? Hvorfor
krangler LO og Norges Bank om renta? Hva bør avgjøre om renta skal opp eller ned?
Et interessant tema, og her har jeg nok noe å lære.

Etter den bolken har jeg avtalt å møte Datteren. Må jo det når jeg er i Hovedstaden. Så da tar jeg meg en pause fra foredrag og politikk.

Etter et par timer sammen med Datteren er jeg litt usikker på hva jeg velger. Enten:
Streik! Og hvordan multinasjonale selskap torpederer den norske modellen.
Hvordan vinne en streik mot verdens rikeste mann? Jørn Eggum innleder om kampen mot Tesla, og vi diskuterer veien videre for fagbevegelsen i møte med multinasjonale
selskaper og fagforeningsknusere.
Eller;
En boligpolitikk for folk, ikke for bolighaier.  
Samtale om boligpolitikk med Tobias Drevland Lund, Anne Rita Andal fra Leieboerforeningen m.fl.  
Foredragene går parallelt så jeg får ikke med meg begge.

Jeg har jo arbeidet mange år som tillitsvalgt og har fagforeningsarbeid som en del av om ikke livsstilen lenger så i det minste er interessen stadig sterk. Så det foredraget om streik tirrer min nysgjerrighet. Jørn Eggum er leder av Fellesforbundet og en av de mektigste i norsk fagbevegelse. Som kjent for mange er ikke Tesla Norge så veldig interessert i at folk skal organisere seg.

Boligpolitikk er brennaktuelt. Det blir vanskeligere og vanskeligere å komme seg inn på boligmarkedet. Flere og flere må leie i stedet for eie bolig. Det er det noen som tjener fett på. Og med skyhøye leieutgifter får man heller ikke spart seg opp egenkapital til å komme inn på boligmarkedet. En ond spiral for de som er unge i dag. Interessant og aktuelt tema.

Jobbe mindre og leve mer?  er et foredrag jeg og har lyst til å få med meg. Skiftende regjeringer mener vi må jobbe mer. Hva om sannheten er at vi kan jobbe mindre? Foredrag med Hege Hellvik og paneldebatt om arbeidstid, velferdsstat og arbeidslinja. Interessant tema. Hege Hellvik er en samfunnsgeograf (?) om å jobbe mindre og leve mer.

Samfunnsgeografi er en gren av geografifaget som studerer forholdet mellom mennesker, sosiale systemer og fysiske strukturer, og hvordan sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske betingelser og prosesser virker inn på menneskers handlinger, hvis det var flere enn meg som lurte.

Litt usikker på hvor lenge jeg blir i Oslo og når jeg føler nok er nok og setter kursen hjemover. Men har og lyst til å få med meg Mimir Kristianson og Sofie Marhaugs foredrag som de har kalt Hjelp, vi skal til Sveits. De to har jo gitt ut bok om flyttebølgen til Sveits som skjøt fart høsten 2022, Om de stakkars rikingene og om Sveits so har blitt de rikes lekeplass.
Jeg tror den sekvensen kan være bra. Så vi får se hvordan kroppen fungerer og om jeg får med meg denne.

Men nå; Hotellfrokost! 

Det er mandag. På tide å ta over dagen!

Det er sommer, det er sol og det er mandag!  Jeg nynner på en lett omskrevet versjon av en gammel slager. Lett nok for meg å synge på en mandag, tenker kanskje du der du sitter på toget på vei til jobb. Jeg som står utenfor arbeidslivet og kan nyte dagene enten de kalles søndag eller mandag.

Tenk etter en gang til. Vil du egentlig bytte? Jeg startet dagen rundt seks, ikke fordi vekkerklokka ringte men fordi kroppen var så stiv og vond at jeg ikke fant en behagelig stilling. Så jeg startet dagen slik jeg alltid gjør. Tusla via badet inn på kjøkkenet og startet dagen med en håndfull piller.
Pillene gjør ikke noe med stivheten eller alle vondtene. De senker blodtrykk og blodsukker. Jeg starter dagen med de fordi det er rutine.

Det er ikke noe gøy å stå utenfor arbeidslivet, snarere tvert imot! Det er trist, veldig trist!!
Men det blir ikke noe mindre trist om jeg sitter her og sukker og stønner over alt som er trist og vanskelig i livet mitt (og det er en del akkurat nå).
Derfor velger jeg å fokusere på det som er positivt. Det er sommer, det er sol og det er mandag. Så er det opp til meg å benytte den på best mulig måte.

Ny arbeidsuke står for tur, enda en, det virker som det aldri tar slutt, og det gjør det kanskje heller ikke, skriver Allan i sitt sedvanlige blåmandag-innlegg. Vel, Allan arbeidsukene tar slutt en eller annen gang. Noen ganger, som for meg, langt fortere enn du egentlig ønsker. For noen brått og brutalt vad at de rett og slett segner om etter å ha arbeidet seg i hjel og for noen en gang langt der fremme når de når pensjonsalderen. Det siste alternativet er kanskje mest å foretrekke.

Ok, så kom Norge på siste plass i ESC, det er trist. Men se litt positivt på det. Israel vant ikke. Ikke fordi Israel ikke hadde en bra sang men fordi da hadde vel store deler av Malmø vært ramponert nå.
ESC 2024 er nå historie. Akkurat som snøen som falt i fjor, eller i vinter.
Jeg sitter ikke her og sutrer over snø som falt i forrige måned eller månedene før den. Jeg synger heller om at det er sol og sommer i dag. (Men bare vent til de første snøbygene kommer i oktober. Da kan det hende jeg sutrer ganske så bra.)

Det er mandag. Det er opp til deg hvordan du vil ta styring på dagen. Hva du vil gjøre den til, selv om du må arbeide deler av den. Sett på litt lystig musikk. Jeg kan foreslå Det er lov å være blid med Jens Book Jenssen, Leva livet og Min dag med Åge Aleksandersen. (Egentlig all musikk med Åge.) Svantes lykkelige dag med Povl Dissing. Eller hva med Loco in Acapulco? Virkelig fengende melodi.

Er du heler som meg som liker å komme i din egen boble med å lese ei bok foreslår jeg Hundreåringen som krabbet ut av vinduet og forsvant. En fornøyelig bok. Jeg hadde og stor glede av å lese Skallebank. for ikke å snakke om Nina Lykke sine bøker.

Drikk kaffen din av et fint krus, og vannet ditt av et stettglass. Sett farge på hverdagen med enkle grep.
La den tørre kneipbrødskiva som har ligget i brødboksen siden før helga få det beste pålegget som er igjen fra søndagsfrokosten. Eller smør et tynt lag pesto under den tørre gulosten. Det skal ikke så mye til for å løfte måltidet. Hva med en liten dusk persille? Ingrid Espelig Hovig brukte jo det hele tiden.

Hvis arbeidshverdagen din er så tung og trist at du bruker tiden til å regne ut hvor mange blåmandager det er i et helt arbeidsliv er det kanskje på tide å se om du er på rett sted. Om det virkelig er denne arbeidsplassen du vil bruke tiden din på.
Jeg hadde en god og fin arbeidsplass. Jeg påstår ikke at jeg gledet meg til hver eneste arbeidsdag, men jeg satt ikke og regnet på hvor grusomt det var. Da jeg måtte forlate arbeidsplassen min for siste gang var det overhode ikke med glede. Fremdeles blir jeg trist og kjenner savnet etter å være en del av den fantastiske arbeidsplassen hvis jeg av en eller annen grunn er innom sykehuset.

Lag deg en fin mandag. Husk det er opp til deg om dagen skal bli en skikkelig blå-mandag eller om du vil farge den i en annen farge.

 

 

 

12 ting jeg skal gjøre 1. mai.

Gratulerer med dagen!! I dag er det arbeidernes internasjonale kampdag.   Allan har et innlegg som han har kalt 12 ting jeg skal gjøre i mai. Mai er en fin måned. Det er masse som skal skje, i morgen 2. mai er det kommunestyremøte, 3. mai har Gamle Gubben Grå bursdag, så er det Kristi Himmelfart i neste uke, 17. mai, pinse, et par bursdager, masse hagearbeid, landsmøte i Rødt, nok et kommunestyremøte… osv, osv Ja, mai er så full av ting som skal deltas på og gjøres at jeg ville ha problemer med å prioritere kun 12 ting å ramse opp. Jeg vil derfor ha et innlegg om 12 ting jeg skal gjøre i dag 1. mai – så får vi komme tilbake til resten av måneden etter hvert.

1. Allan startet sitt innlegg med “Kom mai du skjønne milde.” Så da tenkte jeg at jeg skulle starte mitt med “Internasjonalen”. Ikke en 1. mai uten at man spiller, og synger “Internasjonalen!”  Opp, alle jordens bundne trelle, opp, I som sulten knuget har!…..  

2. Spise frokost på LO-huset.  I år har jeg vært med i første-mai-komiteen her i kommunen, og er bedt med på frokost på LO-huset.

3. Være til stede ved markeringen ved minnesmerket i Nordre Park over de som falt under andre verdenskrig. Der vil det bli tale, bekransing og korpsmusikk.

4. Gratulere kjentfolk jeg møter med dagen.  Det er slik man gjør 1. mai. For mange betyr denne dagen veldig mye. For meg mer og mer. Husk det, du so velger å ikke markerer dagen. Ha litt respekt for de som gjør det. Det går an å si “Gratulerer med dagen!” til naboen hvis du ser han heiser flagget og drar av sted i ført dress, selv om du velger å klippe hekken og ta en øl på terrassen.

5. Det er flere minnesmerker som skal få krans. Så jeg skal og en tur til Haug hvor det skal være bekransning av De falne sovjetiske soldaters gravsted. Det var en fangeleir der under krigen med russiske krigsfanger som nazistene hadde tatt til fange. Tidligere år var Russlands ambassade representert ved dette arrangementet, men etter at Russland invaderte  Ukraina i februar 2022 ønsker vi ikke deres tilstedeværelse på arrangementet. I stedet kommer en tidligere ordfører her i kommunen til å holde talen der. Kolbjørn Kværum var ordfører i Ringerike fra 1991 til 2007. Han er en av landets lengstsittende ordførere med 16 år i ordførerstolen. Nå er han 81 år gammel, og har vel ikke vært aktiv i politikken siden han ga seg som ordfører.  Det skal bli gøy med et gjensyn med gamle-ordføreren.

6. Paroler og litt annet utstyr må fraktes ned til Hønefoss skole. Rødt sine paroler til toget ble levert her i Drømmehuset i går. Han som hadde de i sin forvaring kommer ikke i dag. Så da er det mitt ansvar å få de ned til byen til toget skal starte.

7. Spise fiskesuppe. Vi i Rødt Ringerike og noen fra Rødt Jevnaker samles til lunsj før toget. Det skal serveres hjemmelaget fiskesuppe. Vi hadde styremøte i går hjemme hos en av  de som har laget suppa. De kote suppe i forkant av møtet. Det luktet helt nydelig. Gleder meg til god suppe og hyggelig samvær.

8. Holde en liten tale. Som leder av Rødt Ringerike bør jeg vel si noen ord på denne lunsjen. Jeg tror det forventes av meg. Talen er sånn noenlunde klar i hodet men jeg må og finne tid til å….

9. ….skrive den talen jeg viser til i punkt 8.

10. Gå i 1. mai tog. Og ja, denne parolen er med i toget i år og. Jeg vet den provoserer noen. I år er derfor teksten på en stor parole som synes ekstra godt.

11. Høre på taler og appeller på torget. Det skal være ungdomsappell / Maria Vollmerhaus Digre fra AUF, Internasjonal appell v/ Aram Azari fra Kurdiske Kulturforening og hovedtale v/ Jonas Bals som er rådgiver i LO.

12. Avslutte dagen med middag hjemme i Drømmehuset, og hvis været blir som lovet, et glass rødvin i kurvstole på trammen sammen med Gamle Gubben Grå.

Lag deg en fin 1. mai du og, samme hvordan du har tenkt å bruke den. Jeg anbefaler alle å prøve å få med seg en liten brok av feiringen. Kjenne på stemningen. Om ikke annet, gled deg over alle de vaiende flaggene.

GRATULERER MED DAGEN!

 

Nyte dagene.

Jeg synes ikke du skal tenke så mye på at du burde jobbet sa et menneske til meg her om dagen. Ta et glass vin, kos deg og nyt dagene. Det fortjener du.  
Det var hyggelige ord. Sagt av en person som så meg på jobb på slutten jeg var i arbeid. Som så hvor sliten jeg var, og hvordan alt fra gange til holdning ble preget av det i løpet av en arbeidsdag. En person som vet hvordan arbeidsdagen på en travel røntgenavdeling er.
Det betyr langt mer hva slike mennesker som kjenner meg måtte mene enn hva ukjente folk lirer av seg i kommentarfeltet.

Jeg skal nyte de gode dagene. Nyte at jeg har mulighet til å ta hensyn til kroppen min, og også unne den den hvilen den trenger. Jeg vet jo innerst inne at det livet jeg levde og elsket ikke hadde holdt i lengden. Planen min var å jobbe til jeg stupte. Jeg er glad jeg stoppet før det gikk så langt, selv om jeg tror jeg ikke var langt fra det stupet.

“Jobben” min nå er å ta vare på kroppen. Gjøre ting som gjør den godt.  Som turer med hundene og å være fysisk i bevegelse. Gjøre husarbeid og hagearbeid. Høre det knirke i stive ledd og kjenne at muskler som ikke har blitt brukt på en stund har blitt brukt litt mye.
Men og å holde hjernen vital og i gang med å drive med politikk, blogge og reflektere over livet.
Å holde kroppen i gang betyr mer enn å trene muskler og ledd. Hjernen er og en del av kroppen.

Jeg skal prøve å legge den dårlige samvittigheten for at jeg ikke lenger er i arbeid vekk. Se at jeg bidrar i samfunsveven på min måte. Vite at jeg har bidratt mye i mange år.
Nå skal jeg ta vare på meg selv, kroppen min og helsa mi. Sette egne behov først. Jeg har faktisk fortjent det.