På tide å pusse på de fete bilene, lufte dressen og finne frem gallakjolen. Snart er det tid for VIXEN Awards 2022!
27. januar er dagen vi alle setter av i kalenderen og satser på at det blir tidenes bloggtreff. Hver blogger her fra bloggblokka som vandrer opp den røde løperen den dagen er en seier for oss alle. Nå har vi muligheten til å vise at blogg har en fremtid. Vise at vi faktisk har påvirkningskraft!

Men da må vi gjøre en innsats denne uka. For det er nå frem til klokka 23.59 søndag 20. november at publikum, altså vi og alle følgerne våre kan nominere kandidater til de forskjellige kategoriene som det skal deles ut priser i den siste helga i januar.
I fjor leser jeg at det var hele 30.000 nominasjoner, så konkurransen er hard. Dere vet Tik.Tok stjerner, Instagram profiler og podkastere i tillegg til kremen av influensere, altså vi som er tro mot bloggkonseptet og ønsker å  løfte det tilbake  i alles bevissthet. Vise at selv om rosabloggerne har forlatt plattformen ja så er det veldig mange påvirkere tilbake.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Her kan du gå inn og nominere dine favoritter i de forskjellige kategoriene. Jeg vet om mange her fra bloggblokka som kan gi fjorårets vinnere hard konkurranse. Årets influencer: Interiør, bolig og uterom. Jeg har en par kandidater der men mener prisen helt klart bør gå til Vibbedille Finnes det et mer lekent og inspirerende uterom enn inngangspartiet hennes? Et inngangsparti som ungene i området går omveier for å få med seg? Hennes glade figurer tryllet frem av plastperler har flydd land og strand rundt, og det er garantert flere enn meg som har noen eksemplarer i sitt interiør. Et forbilde for oss alle, både som inspirasjonskilde og gledesspreder.

Årets influenser mat ble i fjor Emilie Nereng, og selv om det er ei jente fra Hønefoss tror jeg det finnes vel så mange gode kandidater her på blogg.no. Det er jo haugevis av matbloggere her inne, bare å velge og vrake. Toms matprat, Mat fra bunnen og Mors middag er tre av dem, men det er mange som har skrevet og inspirert mye innen temaet det siste året. Her er det mange å ta av. Vi har jo knapt skrevet om noe annet enn mat det siste året.

Årets influenser Livsstil mener jeg bør gå til Solliv. Jeg vet ikke om Solliv ser på seg selv som en livsstilsblogger, men for meg er det det hun er. Hun går til jobben hver dag, selv om det er over en times tur hver vei. Går lange turer sommer som vinter. Elsker å bade. Koser seg med middager ute på søndager. Er flink til å ta seg småturer rundt om kring. Ja. kort sagt en livsstil man kan lære mye av og som sikkert inspirerer flere enn meg.

Innen kategorien Reise og friluftsliv er det ikke tvil om at det er Margrethe med bloggen Ut i friluft som har influert og inspirert meg mest. Hun har “skylda” for at jeg dette året har fått oppleve så vel Bøkeskogen i Larvik, en fantastisk solnedgang i Horten og en tur til Hokksund foruten mange turer ute i skogen her i nærområdet. Helene Myhre som vant i fjor har jeg ikke hørt om engang.

Årets Gullpenn bør slik jeg ser det gå til en som behersker det skrevne ord. Også her er det mange gode kandidater. Men jeg tror jeg lander ned på at den bør gå til Vivian få om noen klarer vel å skildre hverdagen sin på en slik måte at hun lokker frem både smil, latter og tårer hos oss lesere.

Årets stjerneskudd må være Allan Han har blogget litt over ett år, og allerede vært nummer to på bloggtopplista. Imponerende! Hans lene penn og uhøytidelige stil har fått frem smilet og ettertanken hos meg flere ganger. Ja, en influenser som virkelig fortjener en pris.

Vi må heller ikke glemme Bunny.  Han fortjener helt klart prisen Årets sterke mening. Eller meninger i flertall når det kommer til Bunny. Ingen blogger har fått meg til å telle til ti mens det ryker og damper av hodet mitt så mange ganger som Bunny.  Det er flere som får frem både fnys og sinne, men ingen av dem er så aktive eller så flinke med språket som det Bunny er. Så selv om hans sterke meninger har provosert meg mange ganger har de jo og inspirert meg til å kaste meg over tastaturet. Og skrive og formulere seg det kan denne irriterende fyren. Fredrik Solvang som fikk prisen i fjor er ansatt i statskanalen for å provosere. Bunny er en ekte influenser og en langt mer verdig vinner.

Den siste jeg vil nevne og som jeg selvsagt og kommer til å nominere er i kategorien Folkets favoritt. Hvem tror dere jeg tenker på da? For meg må det være Aud Marit.  Jeg vet hun har stjålet en plass i hjerte til flere enn meg. Det forteller lesertallene hennes meg.

Nå har jeg fortalt litt om hvem jeg nominerer til disse gjeve prisene. Gå inn og nominer dine favoritter du og da vel!
Og du, om jeg forsøker å la det virke som om jeg er beskjeden på egne vegne er det selvsagt bare falsk beskjedenhet. Selvsagt håper jeg at du går inn og nominerer meg til en pris. Jeg vet om mange kategorier hvor også min blogg hadde passet inn. Kjerringa og Gamle Gubben Grå vandrende på rød løper! Det hadde vært noe dere.

I helgen var det ikke noe jeg hadde hatt mer lyst til enn å dra til Bergen og delta på ALS markeringen til Vivian.  Det var planen min, penger var satt av og vi gledet oss til tur både Gamle Gubben Grå og jeg,
Så ble det ikke slik.

Jeg har lest blogginnleggene til Vivian og Vibbedille for å få med meg mest mulig av arrangementet i Bergen som jeg så gjerne ville ha deltatt på. Ja, jeg har til og med lest Bunny sine innlegg for å få med meg mest mulig av noe jeg så inderlig skulle ønske at jeg var en del av. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt til Gamle Gubben Grå at vi skulle ha vært i Bergen denne helga.  Det er ikke få.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg har med glede konstatert at det ser ut som om det var et vellykket arrangement. At det var godt oppmøte, og at til og med værgudene var på Vivian sin side. Det har virkelig gledet meg å se. Og enda mer har det irritert meg at jeg ikke var der og opplevde dette selv. At jeg endelig fikk møte Vivian og Vibbedille som vi jo har pratet om før.

Unnskyldningene jeg har gitt på blogg for hvorfor vi ikke tok turen over fjellet kan nok ha fremstått som dårlige bortforklaringer. Som om jeg bare er ei som har det i kjeften. Jeg har verken skyldt på alvorlig sykdom eller dødsfall. Bare hevdet at jeg har dårlig råd. Og som alle vet er økonomi bare snakk om prioriteringer.

Nei ingen er alvorlig syke, og ingen er døde eller døende.
Men om noen hadde vært det er det ikke sikkert at jeg hadde delt det på blogg. Jeg deler mye om livet mitt og en del om Gamle Gubben Grå, men jeg deler ikke alt om livet til alle rundt meg.  Det kan være hundre gode grunner til hvorfor jeg prioriterte å være på denne siden av fjellene denne helgen som jeg aldri ville dele på blogg.

Gjør det meg til en løgner? Til en en ikke kan stole på? Jeg håper ikke det.
Penger og økonomi var noe av det som gjorde at vi prioriterte annerledes enn jeg planla. Det lå også andre ting bak de prioriteringene. Forhold som gjorde at planer ble endret i siste liten.

Vi prioriterte vekk en kjæreste-tur vi lenge hadde sett frem til.
Jeg prioriterte vekk å møte to flotte kvinner jeg beundrer og lenge har gledet meg til å møte.
Noen ganger er det riktig å prioritere vekk det en selv har lyst til fordi man finner det viktigere å stille opp for noen som trenger det.
Jeg tror noen satte pris på at vi prioriterte slik vi gjorde.

Det har vært en lang helg og en lang dag. Det skal bli godt å finne senga.

Jeg leste denne notisen i gårsdagens Aftenposten. Plutselig forsto jeg sammenhengen. Gamle Gubben Grå må ha lest denne annonsen i 1972. Som 9 åring syntes han nok denne mannen så både tøff og mandig ut.  Olabukse og flanellskjorte ble raskt ført opp på ønskelista , og etterhvert innfridd fra foreldre eller Tante Astrid. Og siden har det vært antrekket hans.

Jeg viser han notisen og lurer på om det er slik det henger sammen. Han ler  og svarer at han nok ikke hadde noen Lewis bukse i 72. Det fikk han først i 1980 når han kom i læra og kunne kjøpe buksene for egne penger. Vel  han nektet i det minste ikke for at han har gått i flanellskjorter de siste 50 åra. Snakk om å kjøre gjennomført stil gjennom hele livet.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Hvem er du egentlig? Hvem er du helt der inne? Inne bak maskene og alle rollene vi alle bærer.  Hvis du skulle beskrive deg selv hva ville du skrive da?

Jeg begynner alltid omtrent slik: Jeg er en kvinne på 56 år….
Er det at jeg er kvinne min viktigste egenskap, siden jeg nevner det først?
Hvis dette er en presentasjon av meg som politiker eller jobbsøker burde kjønn være relativt uvesentlig. Det kan bidra til å rette opp kjønnsballansen eller virke diskvalifiserende.  I politikken har man i mange sammenhenger kjønnskvotering. I Rødt heter det seg at minst 50% på lister etc skal være kvinner. I Arberiderpartiet skal annenhver på lista være kvinne.  Sikkert noen slike regler i flere partier og. Man kjønnskvoterer kvinner inn i styrer, og da er det jo viktig å vite om kandidaten er kvinne eller mann.
Det å nevne at jeg er kvinne tillegger meg enkelte egenskaper, men er man alltid sikker på at de stemmer?

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Så var det alderen da.
Den forteller litt mer, slik jeg ser det. Den forteller at jeg har vandret rundt her på jorden en stund. At jeg har samlet meg litt livserfaring. Hva slags livserfaring sier den imidlertid lite om. Om jeg har møtt mye motgang eller om jeg egentlig har surfet gjennom livet uten å støte på så mye motgang.
Men alderen definerer ikke hvem jeg er som menneske. Jeg er ikke så ulik den personen jeg var i fjor eller for 10 eller 30 år siden. Jeg tror heller ikke jeg  vil være en helt annen person til neste år eller om 20 år. Ikke sånn innerst inne.

Neste punkt i oppramsingen pleier å være yrkestittel. Jo flottere yrkestittel, jo mer vellykket man fremstår, jo tidligere i oppramsingen, presentasjonen, kommer yrkestittel. Er man utenfor yrkeslivet forsøker man å unngå det punktet i stillhet, eller man kommer med en liten hvit løgn. Nevner sin siste stilling eller hva man er utdannet som.
Men sier stilling og tittel egentlig så mye om hvem man er? Han en lege eller en advokat lavere eller høyere moral enn en butikkansatt på Kiwi , en bussjåfør eller en prest?

Jeg er gift og har tre voksne barn….  
Slik pleier jeg ofte å fortsette. De to døde barna blir sjeldnere og sjeldnere nevnt, og i det minste ikke i en slik formell presentasjon. Men kanskje har det å måtte følge barnet sitt til graven ikke bare en, men to ganger før man fyller førti preget meg mer enn mye annet i livet?

Hvem er du innerst inne? Bak alle maskene vi bærer og uten alle merkelappene vi selv og andre setter på oss?
Hvem er du?
Tenk nøye etter!

Jeg er sterk!
Det sier jeg som en av de viktigste evnene min, eller evne blir kanskje feil. Men likevel mener jeg styrke er noe av det som definerer meg som menneske.
Nei jeg kan ikke skryte på meg rekorder verken i markløft eller benkepress.
Men jeg er god til å møte motgang, møte motgang uten å la meg knekke.
Det sier kanskje mer om meg som menneske enn at jeg er født med innover-tiss.

Jeg er robust!
Robust er et moteord for tiden. Alt skal være robust, fra psykisk helse til organisasjoner.  Men jeg har vært robust lenge før det ble et moteord. For meg betyr det å være robust å være solid, kraftig bygget. Tåle en støyt.
Og til tross for at jeg har en kropp med en del plager og utfordringer mener jeg at jeg er robust. Jeg står stødig når det stormer. Mulig jeg er nede på kne i de verste kastene, men jeg reiser meg alltid igjen.

Men dette sier kanskje mer om hva jeg er enn hvem jeg er.

Hva og hvem glir lett inn i hverandre her. Hvem vi er preges vel i stor grad av hva vi har opplevd i livet. Det er jo hva vi har gjort i livet som gjør oss til de menneskene vi er.

Nei jeg tenker ikke på CV en din. Tenker ikke på hvilke skoler du har gått på, hvilke eksamener du har avlagt og hvilke stillinger du har innehatt. Ja det sier mye om hva livet ditt har bestått av og noe om hvem du er.

Livets CV sier mer.
Livets harde skole. De pleier å ha gått på den alle de som idiotærklerer alle politikere og resten av verden i kommentarfeltene.
Og nei, jeg spør ikke etter eksamensresultatene dine  fra Livets harde skole.
Det er ikke noen konkurranse i hvem som har hatt den jævligste barndommen eller møtt de største utfordringene i levet.
Å grave seg ned i alt som har vært trist og vanskelig er ikke den riktige veien å gå hvis en vil definere seg selv som menneske.

Det jeg vil du skal tenke på når du prøver å beskrive hvem du er innerst inne er hvilke verdier har du?
Jeg har en relativt godt utviklet rettferdighetssans.
Og så er jeg ærlig. Noen ganger muligens litt for ærlig. Snakker litt vel mye rett fra levra,  Brit uten filter.
Innerst inne er jeg og snill.

Jeg konkluderer med at jeg er en snill, robust person som ikke er så lett å stoppe, men som sakte og rolig går på.
Litt sånn som Rulle i Byggmester Bob. Du vet, en snill dampveivals.

Hvem er du – innerst inne?

I dag har det vært et fantastisk vær! Sol fra blå himmel og 16 grader. Og dette kaller de november! Man kan helt klart ikke bruke en slik dag på og rydde og vaske. Jeg mener, det kan fort gå flere måneder før vi får en ny slik dag med slike temperaturer. Det er klart vi måtte ut.

Jeg foreslo for Gamle Gubben Grå at vi skulle bytte bort kaffe-latte på kafé med kaffe på termos og litt frisk luft. Han var ikke vond å be. “Men jeg orker ikke lang skogstur og utfordrende terreng,” sa jeg. “Liten tur i urbant strøk er liksom  tingen i dag.”  Gubben nikket og var enig.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vet ikke helt hvor det gikk feil, men nå 6 timer senere ligger jeg som et slakt på sofaen med et bein som verker som besatt. Skrittelleren sier at jeg har gått over 9 km og terrenget var til tider så ujevnt at Gamle Gubben Grå måtte gimeg en hjelpende hånd. Jeg er også litt usikker på om folk flest vil kalle Kaggefossen i indre Sysle for urbant strøk…..

Men du for en flott dag vi har hatt! Og som dere ser av bildet; jeg fant nok en hengebru!

Minner meg på at jeg har to hrngebruer igjen på Sokna.Til den ene har det meldt seg en blogger som lokal guide. Det må vi prøve å få til.

Jeg hadde så store planer om å reise til Bergen denne helgen.  Være med i Vivian sin markering for å få sette søkelys på ALS. Vandret i fakkeltog sammen med en mengde flotte folk rundt dette vannet i Bergen. Men sånn ble det ikke.
Jeg skyldte på hundepass, og mye annet i går. Like mye for meg selv.
Egentlig er det snakk om prioriteringer.
For togtur og hotell i Bergen koster litt, og selv om det overhode ikke er synd på meg må jeg prioritere hardere nå som jeg har gått fra lønn til trygd. Kjipt men sant. Da blir det ikke kjærestetur med Gamle Gubben Grå i november. I det minste ikke til Bergen. Det blir nok en tur på kafe senere i dag, og kaffe-latte.
Skulle gjerne vært der. Endelig truffet Vivian, Vibbedille og andre bloggere jeg vet dukker opp i Bergen. Men jeg fikk det ikke til denne gangen.

Det er overhode ikke synd på meg. Jeg har tilbragt de to siste helgene på hotell, og jeg skal ha en ny hotell-helg om fjorten dager.  Det er egentlig litt godt å være hjemme en helg.  “Barnefri” har vi og. Yngste Sønn er på guttetur. Ikke det at det er så mye plunder og jobb med han, men Gamle Gubben Grå og jeg kan jo være teite gamlinger i fred. Svinge oss rundt på kjøkkenet, klappe hverandre på rumpa og synge falskt til sanger på radioen uten at noen himler med øynene.

Det var litt himling og teite foreldre i går. Begge guttene var hjemme til middag. Jeg burde tatt bilde. Reinsdyrmedaljonger og bakte poteter. Men å begynne å fotografere maten når man har to slyngler i 20-åra sittende rundt matbordet… Man blir ikke mindre teit forelder av det. Så jeg lot ikke de få noen billige poeng om mamma-blogger.

De kan komme med så mange billige poeng de vil om denne blogger-mammaen. Sannheten er at denne bloggen skaffer meg mye moro og mange gøyale opplevelser. I går for eksempel. Plutselig fikk jeg en melding som fikk en bra dag til å bli enda bedre. Noen hadde lest et blogginnlegg og likt det de leste.
Når Gamle Gubben Grå kom hjem etter å ha kjørt Eldste Sønn hjem danset jeg rundt på stuegulvet og fortalte henrykt om meldingen. Ikke fordi jeg hadde fått ros og en hyggelig kommentar, det opplever jo vi bloggere hele tiden.  Men fordi jeg nok en gang ser at bloggen kan føre til noe mer enn gode leseropplevelser.
For et par måneder siden kom “Late Brit” inn i livet mitt på grunn av bloggen. Det har gjort både Drømmehuset og samlivet med Gamle Gubben Grå bedre. Mindre husarbeid som må gjøres på lørdager, mindre diskusjoner og ikke minst et renere Drømmehus.
Bloggen har gitt meg nye bekjentskaper og hyggelige overraskelser i hverdagen og ikke minst, penger tjent på blogg ga Drømmehuset nytt rekkverk på terrassen.
Mye moro og gode opplevelser. En arena hvor jeg kan være 100% meg selv.

Skulle gjerne vært i Bergen, men Gamle Gubben Grå skal lage oss en god helg her.  Hjortefilet venter i kjøleskapet. En god Amarone er funnet frem fra kjelleren. Etter litt husarbeid og en tur ut i vakkert høstvær med Charlie Chihuahua blir det en bytur. Kanskje kjøper vi noen julegaver. I det minste blir det garantert kaffe-latte og en god lunsj. Dette blir en bra helg.

Så har trenden kommet til Norge. Noen aktivister forsøkte å lime seg fast til “Skrik”. De var medlemmer fra den samme pøbelgjengen som tidligere har kastet tomatsuppe på bildet “Solsikker” i et museum I London.

Tre kvinner fra Danmark, Finland og Tyskland er pågrepet, opplyser politiet. De to som utøvde selve aksjonen var student Lena Mair (24) og Kristiina Visakorpi (33), som er post-doc ved NTNU. Den tredje filmet hærverket. Siden de er studenter med relativt høy grad hadde det vært ønskelig med litt større tankeevne. Man oppnår sjelden det man ønsker ved å angripe kunst med suppe eller lim.

Aktivistene tilhører miljøorganisasjonen Stopp oljeletinga som har sitt utspring fra aktivistgruppen Extinction Rebellion.
Jeg har i grunnen stor forståelse for både rebeller og folks trang til å protestere mot ting de er uenig i, men denne aksjonsformen tror jeg ødelegger for saken de kjemper for.  Malerier og museer har ingen ting med oljeleting eller oljeindustrien å gjøre. Demonstrasjoner foran Stortinget eller ved oljeselskap, ja. Munchmuseet, nei. Det vekker mer vrede enn sympati. Det skader saken mer enn det gavner den.

Dette er aksjoner på nivå med miljøorganisasjonen FFF Fuck for forest. Dere husker sikkert de som hadde sex på scenen midt under en konsert på Quart-festivalen i 2004. Litt usikker på hvor mange regnskoger de reddet med det stuntet.

I dag tok jeg med meg Charlie Chihuahua og Gamle Gubben Grå og dro til Sjongslunden for å gå tur. Det var nydelig høstvær og deilig temperatur.  16 varmegrader og sol fra klar himmel er ikke hverdagskost i november.

I Sjongslunden er det slike treningsapparater, og mot lovnad om ikke å fotografere utfordret jeg Gamle Gubben Grå til å forsøke noen av apparatene. Gamle Gubben Grå tok utfordringen og  forsøkte seg på et område apparat. I bevernylonjakke, arbeidsbukse og kamuflasjecaps var han liksom ikke helt kledd for atletiske øvelser, i tillegg går det en del folk forbi, så jeg synes han er tøff som lar seg utfordre. Han imponerte i det minste når han gikk sånn armgang i “stige” høyt oppe i lista. Lot seg ikke gang affisere av at det kom en gjeng relativt unge mennesker bort til apparatene mens han holdt på.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Jeg måtte passe på Charlie Chihuahua og kunne heldigvis ikke prøve noen apparater. Demonstrerte bare så vidt en for Gubben. Har jo som kjent vært på treningsleir. (Siden det ikke er et år siden jeg var ferdig der, mener jeg at jeg kan leve på det fremdeles.)

I løpet av turen unnet vi oss og en kaffepause. Å sitte ute å drikke kaffe-latte i midten av november. Å jeg trenger slike dager!

Skrittelleren sier over 5 km i dag og. Fortsetter det slik kan jeg jo risikere å bli sprek.

I dag er tåka borte! Det lover bra. Alt blir bedre hvis sola skinner. Temperaturen er jo nesten sommerlig. I det minste ikke novemberkulde.  Man trenger ikke finne frem vinterklærne riktig ennå.

Til tross for at vinter snø og kulde lar vente på seg begynner tankene på jul å snike seg inn i bevisstheten oftere og oftere. Ikke det at det blir noe julepynting her før første helga i advent. Men i november er det lov til å begynne å bake. En eske med hejmmebakte pepperkakegrisini ligger alt i fryseren. De er det lov å ta av og kose seg med sammen med varm gløgg. Drikking av varm gløgg er også lov fra første november. Flaske med gløggkonsentrat eller hva det nå heter står på brettet på kjøkkenbenken sammen med te og kaffeting.
Kurven under anretningsbordet fylles langsomt og umerkelig opp med julegaver.
Ja og så har jeg begynt så smått å arbeide med juleinnlegg til bloggen. Gamle Gubben Grå og kjerringas julestri. Litt koselig førjulshygge jeg håper kan få dere til å humre litt. Tenker at de dukker opp fra 1. desember. En slags adventskalender.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Jeg burde jo ha delt bilde av middagen i går, eller helst smaken! Det var virkelig godt!  Men den forsvant relativt fort. Jeg kom ikke hjem før nærmere klokka 20. Hadde vært på et møte på rådhuset. På vei hjem var jeg innom Coop og traff på ungdomsvenninna. Hun jeg hang sammen med i gymnastida og opp til vi ble voksne. Hun som var med på alle ville turer på byen og ferieturer til Hallingmarken. Ja og som fikk meg og ei venninne til til å legge den ene uka vi hadde med sommerferie i 88 til Skjold i indre Troms. V
Vi er fremdeles utrolig gode venner, men det er så alt for sjelden vi tar oss tid til å treffes. Det er stund siden vi måtte snakke sammen i telefonen i flere timer hver kveld og ragget rundt i hennes oransje Lada i helgene. Nå kjørte hun en lekker høyre-blå BMW, og hadde ikke en eneste button med rosa til Arbeiderpartiet.
Nå traff vi tilfeldig på hverandre. Begge hadde tid og det lå en kafe i nabobygget. Så da ble det en kaffekopp og en god prat før jeg  dro hjem. Da går det litt tid. Burde selvsagt tatt bilde av kaffekoppen og, men jeg har jo arkivbilder av kaffekopper.

Men middagen i går ja. Entrecote og potetsalat med salsa verde. Altså en “grønn potetsalat” med masse basilikum olje, eddik, sennep og sukkererter. Utrolig godt! Og ja, vi unnet oss restene av ei rødvinsflaske som sto igjen fra helga. Skikkelig koselig avslutning på dagen.

Vi sitter og teller på knappene. Skal vi ta en roadtrip over fjellet i helga? Vi hadde jo tenkt oss til Bergen. Være med i fakkeltoget til Vivian. Det har vært så mye de siste ukene at jeg liksom ikke har tenkt på denne turen. Har jo vært på hotell de to siste helgene. Har liksom hatt nok med de to turene. Fakkeltog og Bergen var jo ikke før “langt ute i november”.  Plutselig var det langt ute i november og helgen var rett rundt hjørnet.
Vi nevnte det for Yngste Sønn her om dagen. At da måtte han passe Charlie Chihuahua. Men han skulle til Volda denne helga.
Tok så og spurte Datteren om hun kunne passe Charlie, men hun skulle til Beograd.
Eldste Sønn kan ikke ha hund i leiligheten sin. Det vil fort bli bråk med naboer og han orker ikke det.  Han har sagt at han kan flytte hjem til oss i helga for å passe hunden, så vi fant jo hundepass til slutt.  Så da er spørsmålet blir det Bergen? Jeg har veldig lyst.

Fototur over Filefjell høres ikke så verst ut. Selv om jeg ikke skal bombardere blogginnleggene mine med bilder av den grunn. Telte bilder på et blogginnlegg jeg leste i går. Eller leste. Det var vel nesten flere bilder enn ord. Det var 39 bilder.  Det var litt i meste laget spør du meg, men folk er forskjellig.

Andre bloggere ja. Jeg bør vel passe meg vel for å kommentere dem. Eller kanskje er det akkurat det jeg burde. Jeg mener da hadde jeg kanskje steget litt på bloggtopplista. Dagens 17. plass er jeg overhode ikke fornøyd med.
Jeg ser at en av de andre bloggerne mener at statistikken er konstant feil på hennes blogg. At ikke alle klikk blir registrert. Hun har klaget over det over tid. Det jeg lurer på er hvordan hun kan være så sikker på det. For hvis det er slik for henne så kan det jo være slik for flere av oss. Meg for eksempel. Kanskje jeg egentlig troner på bloggtoppen med over 30.000 sidevisninger. At det er statistikken og ikke min evne til å engasjere leserne det er noe galt med.

Nei, nå tror jeg at jeg må slutte å sitte her og blogge. Ellers er jeg redd Gamle Gubben Grå slår hardt i bordet. Han er godt i gang med husarbeidet. Kunngjorde at han snart hadde støvsugd hele første etasje, (eller startet robotstøvsugeren i det minste).
Vi kan jo ikke lage noen gnisninger oss i mellom nå, planen er jo fremdeles å ta en aldri så liten kjærestetur vestover denne helgen.

Jeg vet utmerket godt at man ikke skal feire jul inne i skuffer og skap, men likevel er det greit å ta en aldri så liten opprydding innimellom.  I dag hadde jeg planer om å ta en liten opprydding i skuffen i annretningsbordet. Egentlig er det det gamle toalettbordet til Gamle Gubben Grå sin oldefar. Du vet sånt med vaskefar  mugge og barbersaker går jeg ut fra. I det minste fortalte Gamle tante Astrid at denne oldefaren pleide å sitte ved dette bordet når han barberte seg.

Vel  nok om det. Det var skuffen jeg skulle rydde. En skuff sentralt plassert i stua hvor det er fort gjort å gjemme vekk ting man ikke helt vet hvor man skal ha. Eller enda kjekkere, bare stikke noe som ligger og slenger ned i skuffen når det ringer litt uventet på døra.

Dessverre var Gamle Gubben Grå hjemme da jeg startet ryddingen. Og tankeløs som jeg noen ganger er, nevnte jeg for han at jeg hadde tenkt å rydde i skuffen. Som jeg har nevnt noen ganger tidligere har Gamle Gubben Grå stor angst for å kaste ting  og om mulig enda større angst for at jeg skal kaste noe. Resultatet var selvsagt at han sto tett ved min side under hele ryddeprosessen.

Her er noe av det jeg fant i skuffen og som i følge Gamle Gubben Grå overhode ikke kan kastes.

8 pakker Räucherkerzchen. Hvis du ikke vet hva dette er så er det små dotter av ett eller annet som du kan legge inne i Räuchermännchen slik at det ser ut som de røyker. Hvis du ikke ble noe klokere av den forklaringen er disse røykende menneskene er tradisjonell tysk julepynt. Små trefigurer som altså tørker og sprer god(?) julelukt. Svigermor er tysk. Vi har selvsagt et slikt røykende tre-menneske blant julepynten, og Svigermor passer på at vi ikke går tom for Räucherkerzchen.  Det er ikke hvert år vi husker på å la trefiguren få seg en røyk og han får maks en røyk i sesongen. I hver pakke er det 15 sånne til å tenne på. Det vil si at vi har nok til 120 omganger med røyk – eller at vi er sikret frem til årlig røyking frem til år 2142. Om du tror vi kunne minimere samlingen? Svaret var helt klart NEI!.
Hvis det er noen av mine lesere som mangler Räucherkerzchen, vær så snill og gi meg beskjed så skal jeg sende en pakke.

Videre var det blant annet 7 peistennere, 5 sneller blomstertråd, 18 fyrstikkesker, 8 kortstokker 3 hele pakket myggspiral og et norskt flagg.
Det meste av det ble under nøye oppsyn fra Gamle Gubben Grå lagt tilbake i skuffen.  (Jeg lurte vekk 4 kortstokker jeg har tenkt å gi til aktivitetssenteret på flyktningmottaket.)

Bare dette lille ryddesjauet av en stakkars skuff var nok til å få opp temperaturen i Drømmehuset.  Ja, det kom både røyk og edder og galle ut av kjerringa når Gamle Gubben Grå forsøkte å lure unna alt fra brukte pusseskinn til briller og annet skrot.