Hvem er du egentlig? Hvem er du helt der inne? Inne bak maskene og alle rollene vi alle bærer.  Hvis du skulle beskrive deg selv hva ville du skrive da?

Jeg begynner alltid omtrent slik: Jeg er en kvinne på 56 år….
Er det at jeg er kvinne min viktigste egenskap, siden jeg nevner det først?
Hvis dette er en presentasjon av meg som politiker eller jobbsøker burde kjønn være relativt uvesentlig. Det kan bidra til å rette opp kjønnsballansen eller virke diskvalifiserende.  I politikken har man i mange sammenhenger kjønnskvotering. I Rødt heter det seg at minst 50% på lister etc skal være kvinner. I Arberiderpartiet skal annenhver på lista være kvinne.  Sikkert noen slike regler i flere partier og. Man kjønnskvoterer kvinner inn i styrer, og da er det jo viktig å vite om kandidaten er kvinne eller mann.
Det å nevne at jeg er kvinne tillegger meg enkelte egenskaper, men er man alltid sikker på at de stemmer?

Shopping

Sjekk de råeste sportskuppene på Black Friday🔥

Så var det alderen da.
Den forteller litt mer, slik jeg ser det. Den forteller at jeg har vandret rundt her på jorden en stund. At jeg har samlet meg litt livserfaring. Hva slags livserfaring sier den imidlertid lite om. Om jeg har møtt mye motgang eller om jeg egentlig har surfet gjennom livet uten å støte på så mye motgang.
Men alderen definerer ikke hvem jeg er som menneske. Jeg er ikke så ulik den personen jeg var i fjor eller for 10 eller 30 år siden. Jeg tror heller ikke jeg  vil være en helt annen person til neste år eller om 20 år. Ikke sånn innerst inne.

Neste punkt i oppramsingen pleier å være yrkestittel. Jo flottere yrkestittel, jo mer vellykket man fremstår, jo tidligere i oppramsingen, presentasjonen, kommer yrkestittel. Er man utenfor yrkeslivet forsøker man å unngå det punktet i stillhet, eller man kommer med en liten hvit løgn. Nevner sin siste stilling eller hva man er utdannet som.
Men sier stilling og tittel egentlig så mye om hvem man er? Han en lege eller en advokat lavere eller høyere moral enn en butikkansatt på Kiwi , en bussjåfør eller en prest?

Jeg er gift og har tre voksne barn….  
Slik pleier jeg ofte å fortsette. De to døde barna blir sjeldnere og sjeldnere nevnt, og i det minste ikke i en slik formell presentasjon. Men kanskje har det å måtte følge barnet sitt til graven ikke bare en, men to ganger før man fyller førti preget meg mer enn mye annet i livet?

Hvem er du innerst inne? Bak alle maskene vi bærer og uten alle merkelappene vi selv og andre setter på oss?
Hvem er du?
Tenk nøye etter!

Jeg er sterk!
Det sier jeg som en av de viktigste evnene min, eller evne blir kanskje feil. Men likevel mener jeg styrke er noe av det som definerer meg som menneske.
Nei jeg kan ikke skryte på meg rekorder verken i markløft eller benkepress.
Men jeg er god til å møte motgang, møte motgang uten å la meg knekke.
Det sier kanskje mer om meg som menneske enn at jeg er født med innover-tiss.

Jeg er robust!
Robust er et moteord for tiden. Alt skal være robust, fra psykisk helse til organisasjoner.  Men jeg har vært robust lenge før det ble et moteord. For meg betyr det å være robust å være solid, kraftig bygget. Tåle en støyt.
Og til tross for at jeg har en kropp med en del plager og utfordringer mener jeg at jeg er robust. Jeg står stødig når det stormer. Mulig jeg er nede på kne i de verste kastene, men jeg reiser meg alltid igjen.

Men dette sier kanskje mer om hva jeg er enn hvem jeg er.

Hva og hvem glir lett inn i hverandre her. Hvem vi er preges vel i stor grad av hva vi har opplevd i livet. Det er jo hva vi har gjort i livet som gjør oss til de menneskene vi er.

Nei jeg tenker ikke på CV en din. Tenker ikke på hvilke skoler du har gått på, hvilke eksamener du har avlagt og hvilke stillinger du har innehatt. Ja det sier mye om hva livet ditt har bestått av og noe om hvem du er.

Livets CV sier mer.
Livets harde skole. De pleier å ha gått på den alle de som idiotærklerer alle politikere og resten av verden i kommentarfeltene.
Og nei, jeg spør ikke etter eksamensresultatene dine  fra Livets harde skole.
Det er ikke noen konkurranse i hvem som har hatt den jævligste barndommen eller møtt de største utfordringene i levet.
Å grave seg ned i alt som har vært trist og vanskelig er ikke den riktige veien å gå hvis en vil definere seg selv som menneske.

Det jeg vil du skal tenke på når du prøver å beskrive hvem du er innerst inne er hvilke verdier har du?
Jeg har en relativt godt utviklet rettferdighetssans.
Og så er jeg ærlig. Noen ganger muligens litt for ærlig. Snakker litt vel mye rett fra levra,  Brit uten filter.
Innerst inne er jeg og snill.

Jeg konkluderer med at jeg er en snill, robust person som ikke er så lett å stoppe, men som sakte og rolig går på.
Litt sånn som Rulle i Byggmester Bob. Du vet, en snill dampveivals.

Hvem er du – innerst inne?