I dag er tåka borte! Det lover bra. Alt blir bedre hvis sola skinner. Temperaturen er jo nesten sommerlig. I det minste ikke novemberkulde.  Man trenger ikke finne frem vinterklærne riktig ennå.

Til tross for at vinter snø og kulde lar vente på seg begynner tankene på jul å snike seg inn i bevisstheten oftere og oftere. Ikke det at det blir noe julepynting her før første helga i advent. Men i november er det lov til å begynne å bake. En eske med hejmmebakte pepperkakegrisini ligger alt i fryseren. De er det lov å ta av og kose seg med sammen med varm gløgg. Drikking av varm gløgg er også lov fra første november. Flaske med gløggkonsentrat eller hva det nå heter står på brettet på kjøkkenbenken sammen med te og kaffeting.
Kurven under anretningsbordet fylles langsomt og umerkelig opp med julegaver.
Ja og så har jeg begynt så smått å arbeide med juleinnlegg til bloggen. Gamle Gubben Grå og kjerringas julestri. Litt koselig førjulshygge jeg håper kan få dere til å humre litt. Tenker at de dukker opp fra 1. desember. En slags adventskalender.

Shopping

Få timer igjen: Siste sjanse for skjønnhetskupp

Jeg burde jo ha delt bilde av middagen i går, eller helst smaken! Det var virkelig godt!  Men den forsvant relativt fort. Jeg kom ikke hjem før nærmere klokka 20. Hadde vært på et møte på rådhuset. På vei hjem var jeg innom Coop og traff på ungdomsvenninna. Hun jeg hang sammen med i gymnastida og opp til vi ble voksne. Hun som var med på alle ville turer på byen og ferieturer til Hallingmarken. Ja og som fikk meg og ei venninne til til å legge den ene uka vi hadde med sommerferie i 88 til Skjold i indre Troms. V
Vi er fremdeles utrolig gode venner, men det er så alt for sjelden vi tar oss tid til å treffes. Det er stund siden vi måtte snakke sammen i telefonen i flere timer hver kveld og ragget rundt i hennes oransje Lada i helgene. Nå kjørte hun en lekker høyre-blå BMW, og hadde ikke en eneste button med rosa til Arbeiderpartiet.
Nå traff vi tilfeldig på hverandre. Begge hadde tid og det lå en kafe i nabobygget. Så da ble det en kaffekopp og en god prat før jeg  dro hjem. Da går det litt tid. Burde selvsagt tatt bilde av kaffekoppen og, men jeg har jo arkivbilder av kaffekopper.

Men middagen i går ja. Entrecote og potetsalat med salsa verde. Altså en “grønn potetsalat” med masse basilikum olje, eddik, sennep og sukkererter. Utrolig godt! Og ja, vi unnet oss restene av ei rødvinsflaske som sto igjen fra helga. Skikkelig koselig avslutning på dagen.

Vi sitter og teller på knappene. Skal vi ta en roadtrip over fjellet i helga? Vi hadde jo tenkt oss til Bergen. Være med i fakkeltoget til Vivian. Det har vært så mye de siste ukene at jeg liksom ikke har tenkt på denne turen. Har jo vært på hotell de to siste helgene. Har liksom hatt nok med de to turene. Fakkeltog og Bergen var jo ikke før “langt ute i november”.  Plutselig var det langt ute i november og helgen var rett rundt hjørnet.
Vi nevnte det for Yngste Sønn her om dagen. At da måtte han passe Charlie Chihuahua. Men han skulle til Volda denne helga.
Tok så og spurte Datteren om hun kunne passe Charlie, men hun skulle til Beograd.
Eldste Sønn kan ikke ha hund i leiligheten sin. Det vil fort bli bråk med naboer og han orker ikke det.  Han har sagt at han kan flytte hjem til oss i helga for å passe hunden, så vi fant jo hundepass til slutt.  Så da er spørsmålet blir det Bergen? Jeg har veldig lyst.

Fototur over Filefjell høres ikke så verst ut. Selv om jeg ikke skal bombardere blogginnleggene mine med bilder av den grunn. Telte bilder på et blogginnlegg jeg leste i går. Eller leste. Det var vel nesten flere bilder enn ord. Det var 39 bilder.  Det var litt i meste laget spør du meg, men folk er forskjellig.

Andre bloggere ja. Jeg bør vel passe meg vel for å kommentere dem. Eller kanskje er det akkurat det jeg burde. Jeg mener da hadde jeg kanskje steget litt på bloggtopplista. Dagens 17. plass er jeg overhode ikke fornøyd med.
Jeg ser at en av de andre bloggerne mener at statistikken er konstant feil på hennes blogg. At ikke alle klikk blir registrert. Hun har klaget over det over tid. Det jeg lurer på er hvordan hun kan være så sikker på det. For hvis det er slik for henne så kan det jo være slik for flere av oss. Meg for eksempel. Kanskje jeg egentlig troner på bloggtoppen med over 30.000 sidevisninger. At det er statistikken og ikke min evne til å engasjere leserne det er noe galt med.

Nei, nå tror jeg at jeg må slutte å sitte her og blogge. Ellers er jeg redd Gamle Gubben Grå slår hardt i bordet. Han er godt i gang med husarbeidet. Kunngjorde at han snart hadde støvsugd hele første etasje, (eller startet robotstøvsugeren i det minste).
Vi kan jo ikke lage noen gnisninger oss i mellom nå, planen er jo fremdeles å ta en aldri så liten kjærestetur vestover denne helgen.